Mandag 27. Juni 2022 - 08:02  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Mark

Vekt og mynteining.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 6_4 Industri og h�ndverk >> Behov for ny fiskerihavn
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Behov for ny fiskerihavn

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_6_403
Skrevet av Aadne Utvik - 06.05.2014

Karm�y Fiskerihavn (ofte kalt bare ”Hus�y”) s�r for Avaldsnes prestegard er en moderne havn med mange industribygg. Det er blitt Haugalandets mest moderne havneomr�de. I f�rste del av 1990-�rene oppsto imidlertid en kamp mellom ulike interessegrupper om hvor Karm�ys fiskerihavner skulle VÃ¥re. Karm�y N�ringsr�d ble en viktig p�driver i arbeidet for � etablere nytt havneomr�de i Karmsundet.

 

Bonden Kjell Netland p� Visnesgarden var styreleder i Karm�y N�ringsr�d i 1993. Han var ogs� leder i Haugaland N�ringsutvikling. I f�rste del av 1990-�rene var han dermed sentralt plassert da den Søkalte ”Fiskerihavnsaken” p�gikk. I fem artikler skal vi bli kjent med det som noen har kalt ”et n�ringslivseventyr”.
Kjell Netland skal her dele noen minner med oss.

Krisetid i fiskerimilj�et
Gjennom arbeidet i Karm�y N�ringsr�det ble jeg kjent med at det i industri- og fiskerimilj�et p� Karm�y omkring 1990 ble diskutert om framtidige steder for etablering av fiskeribedrifter. Det hadde tidligere v�rt 14 fabrikker i distriktet. N� var kun én tilbake. Det var Aakrehavn Sildoljefabrikk A/S.
   Fiskeb�tene ble stadig st�rre. I �krehamn var det blitt vanskelig � komme trygt inn i havna med fart�yene. Bedrifter hadde dermed vansker med � f� tatt imot r�stoff. Havneforholdene var alts� for d�rlige for den moderne fiskefl�ten. Fiskeb�tene vokste p� et vis fra havna.
   Sildoljefabrikkens disponent Tinney Rasmussen m�tte foreta viktige strategiske valg: Legge ned eller flytte.

Et viktig styrem�te
Jeg tok initiativ til et m�te p� Aakrehavn Sildoljefabrikk.
   Det skulle VÃ¥re et styrem�te, der styret �nsket � bli orientert om fiskerin�ringens situasjon og framtidsutsikter. Jeg husker at disponent Tinney Rasmussen vegret seg noe for � ha m�tet. I en telefonsamtale la han ikke skjul p� at det var m�rke skyer i framtida, men han vegret seg alts� for � beskrive dagens situasjon. Med p� m�tet hos Tinney Rasmussen den 12. november 1992 var Truls Gautesen, Arne Liknes, Rolf Pedersen, Esther Rigmor R�the og sekret�ren Olav Munkejord. Harald Hystad og Leif Naley hadde forfall.
   Men det viste seg at Tinney var meget �penhjertelig under m�tet. Han beskrev hvordan de store kraftblokkb�tene hadde problem med � levere fangst, da det var for grunt i havna. Han ville i h�yden kunne drive fabrikken i 2-3 �r til. Tinney mente at hvis kommunen fortsatt �nsket � ha fiskerin�ring p� Karm�y m�tte det bygges ny havn og p� nytt sted. Han kunne selv bidra med 1/3 del av kostnadene. De andre 2/3 delene m�tte skaffes utenfra.
   Styret tok utfordringen og mente at dette m�tte Karm�y N�ringsr�d satse alt p� � f� til.

Et tilfeldig m�te

Faksimile fra Haugesunds Avis 5. februar 1996. Ved utdelingen ble det blant annet sagt: ”Netland setter stor pris p� samarbeid med journalister og innser at mange saker ikke kan l�ses uten mediafokus, selv om han langt fra er enig i alt som bli sagt og skrevet i mediene. Han er dessuten lagspiller, og pr�ver � se alle saker i en st�rre sammenheng.”
En kveld var jeg p� beSøk hos Harald Hystad. Han var gl�dende interessert i � ta vare p� den siste delen av fiskerimilj�et p� Karm�y. Harald var medeier i bedriften Karm�y Winch. Den kvelden hadde han beSøk av skotten Willie Tait. Han var en av de st�rste fiskeb�trederne i Skottland. Hans rederi Klondyke Fishing Company var kunde hos Karm�y Winch.
   P� den tida l� en nybygd fiskeb�t ved bedriften i Eidsbotn i Kopervik. Vi tre ble enig om � ta en tur ned til sj�en og se p� b�ten. Navnet var ”Vea” og eid av br�drene Vea. Fiskeb�ten var av den mellomstore st�rrelsen av ringnotb�tene. Skipperen Didrik Vea var om bord og viste rundt. P� sp�rsm�l om b�ten kunne g� til havn i �krehamn svarte han at det var vanskelig. Og s� kunne en tenke seg hvilke problemer skippere kunne f� som var ukjente i farvannet. Og tenk hvis de i tillegg hadde enda st�rre fart�yer enn ”Vea”! B�de skipperen og broren Anders f�yde til at om uhellet var ute, kunne rederiet f�r problemer med forsikringen. Da kunne det bli ”kroken p� d�ra” for rederiet.
   Jeg spurte om br�drene ville fortelle dette til pressefolk om de kom om bord. Svaret var ja, og det ble bestemt en dato. Jeg inviterte Haugesunds Avis og Stavanger Aftenblad til ”besiktigelse” p� den nye b�ten. Baktanken min var � f� fram de samme utfordringene som kom fram p� m�tet hos Tinney Rasmussen.
   I m�tet med journalistene gjentok Didrik og Anders Vea det som de hadde sagt til oss tre i forkant. Det ble et vellykket pressebeSøk. Jeg tror at artiklene i de to avisene var nyttige med hensyn p� � p�virke opinionen med fakta.

Et m�te med wienerbr�d
Faksimile fra Haugesunds Avis november 1993 gir en oppsummering om hva som var kjent via pressen om ”Fiskerisaken”. P� bildet er direkt�r Thorbj�rn Hauk�s (Iglo A/S), Kjell Netland (Karm�y N�ringsr�d) og Tor Kyvik (sildeprodusent).
Etter hvert kom det mange negative reaksjoner fra fiskerimilj�et p� Vest-Karm�y. Advokat Olav Munkejord var sekret�r i Karm�y N�ringsr�d og m�tet ble holdt p� hans kontor. Olav hadde kj�pt inn wienerbr�d og skjenket kaffe til noen inviterte gjester. Det var Torkell Torkellsen, kjent handelsmann fra Veav�gen, og Olav Hebnes fra �krehamn Tr�lb�teri. Kontorsjefen p� Tr�lb�teriet var ogs� til stede. Georg Grindhaug var invitert, men han m�tte ikke. Dette var karer som hadde g�tt sterkt ut i pressen og var klart negative til planer om � bygge opp en helt ny fiskerihavn. Ellers var Tinney Rasmussen med p� m�tet sammen med sivilingeni�r Petter J. Rasmussen.
   Tinney innledet til samtale rundt kaffebordet (med wienerbr�d). Jeg husker godt at han sa at de andre kunne f� overta bedriften hans om de hadde bedre tro enn ham p� en framtid i �krehamn. Da sa Torkell at han ”ikkje ville vera med og velta lasset.” Tinney og Petter m�tte g� f�r m�tet var slutt. Da sa Olav Hebnes: ”N� kan me snakka rolegare.”
   Det var kjent i fiskerikretsene p� Karm�y at fabrikker i Egersund hadde tilbudt Tinney Rasmussen 15 millioner kroner om han avviklet bedriften sin. N� syntes kampen ikke lenger � VÃ¥re mellom �krehamn og Hus�y, men mellom Hus�y og Egersund.
   Og n�ringslivsfolk i Haugesund var ogs� blitt engasjert og gikk inn for havneutbygging i Karmsundet.

”Skitlukt�” kan dere beholde
Dette var overskriften p� et leserinnlegg i Haugesunds Avis november 1994. Det var Georg Grindhaug i �krehamn som formidlet sterke meninger blant folk p� Vest-Karm�y. Et par korte avsnitt gir en fargerik skildring av holdninger som N�ringsr�det hadde � jobbe i forhold til.
   ”N� syns jeg � h�re medlemmer av det h�ye r�d sukke h�yt, s� h�yt at de kan h�res helt inn i media: ’Vi f�r tilgi dem, for de vet ikke sitt eget beste. Men s� er de jo bare fiskere’. Det er vel ingen som er s� bl��yd og tror at medlemmene av r�det tenker p� fiskernes ve og vel n�r de engasjerer seg s� enormt for � f� fabrikken flyttet. Det er egeninteressen som er drivkraften. Hvis det ikke hadde v�rt det, hadde det i alle fall ikke v�rt snakk om � flytte den til Karmsundet. S� blir det spurt etter alternativ til flytting av fabrikken. Eierne skal VÃ¥re tilbudt 15 millioner kroner hvis fabrikken blir lagt ned. Om det er sant, vet jeg ikke, men det blir hevdet fra h�yeste hold i r�det. N� er det vel ikke kroner og �rer som styrer alt i samfunnet, sj�l om det er de som �nsker det slik. Men siste stortingsvalg viser at den flokken blir stadig mindre, heldigvis.”
   Avslutningen p� Grindhaugs leserinnlegg l�d som en oppfordring: ”Jeg synes at kommunen b�r skj�re gjennom og stanse dette spillet mens leken er god. Det burde allerede ha v�rt gjort f�r nytt�r mens Arbeiderpartiet har ordf�reren.”

En avstemning i kommunestyret
I gjeldende kommuneplan var Vedav�gen, �krehamn og Skudeneshavn bestemt � Våre fiskerihavner. Problemet var at ingen som �nsket n�ringsvirksomhet innen fiskeriene var interessert i � satse i de tradisjonelle havnene.
   Jeg vet ikke p� hvilket tidspunkt navnet ”Hus�y” dukket opp. Fagmilj�et la vekt p� at et nytt havneanlegg m�tte bygges utenom tettbebyggelse. I s� m�te passet Hus�y bra. Til Hus�y-omr�det h�rte ogs� Melandsholmen, Midt�y, H�v�y og noen mindre holmer i Karmsundet �st for Velde og Nyg�rd i Avaldsnes. �yene var ubebodde og l� et stykke fra bebyggelsen, men n�r riksveien, s�r for Avaldsnes prestegard #910_1_301.
   H�sten 1993 var det m�te i Karm�y kommunestyre. Datoen var samme dag som ordf�rer Gunnar Mosbron fylte 50 �r. P� m�tet ble det lagt fram ei lang liste over bedrifter som ville ha Hus�y vurdert som ny fiskerihavn. Det var sildeprodusent Tor Kyvik fra Haugesund som hadde satt i gang innsamlingen av underskriftene blant industrien p� Haugalandet. Jeg husker at bare 6 representanter av 61 gikk inn for at kommunen skulle vurdere etableringen av ny fiskerihavn.
   �ret 1994 s� ut til � bli et travelt �r for meg og andre, som var interessert i utvikling av n�ringslivet. I den videre utviklingen av Hus�yomr�det ble sivilingeni�r Petter Johan Rasmussen sv�rt sentral. Jeg visste at han satt inne med mange viktige dokumenter og hadde mye � fortelle #910_6_404.

Forfatterens kommentar
Sauebonden Kjell Netland er p� Hus�y og benytter anledningen til � gi villsauene sine litt ekstra godt fôr. I bakgrunnen ser vi til venstre det avlange bygget til �krehamn Tr�lb�teri og til h�yre litt av den store industrihallen til Marine Aluminium.
”Karmsund Fiskerihavn er meget sentralt plassert p� norskekysten, omtrent 10 timers gange fra de viktigste fiskefeltene i Nordsj�en s�r for 62 grader N. Det er en av de mest moderne fiskerihavnene i nordsj�bassenget, og ligger sentralt plassert i Karmsundet mellom Haugesund og Kopervik. Havnene er godt skjermet, isfri og har gode, nye og tidsmessige dypvannskaier.” Slik blir havneomr�det presentert p� internett. Disse kaiene er nevnt:
Hus�ykaien, Eksportkaien, Fryserikaien, Pirkaien, Silfas-kai, Felleskai, BIOMAR �stkai/vestkai og Koralfisk �st.
   I april 2014 kan Kjell Netland se ut over det sVÃ¥re industriomr�det og tenke tilbake p� styrem�tet hos Tinney Rasmussen i 1992. Flyttingen fra �krehamn til Karmsundet har v�rt en sammenhengende suksesshistorie. Kjell har i den sammenheng gitt et samfunnsbyggende bidrag han har grunn til � VÃ¥re stolt over.

Andre artikler om samme emnet
#910_6_404 Prosjektet Karmsund Fiskeindustri A/S.
#910_6_405 Prosjektbeskrivelse.
#910_1_301 Kart over Hus�yomr�det.
#79_5_402 Prisbevis.