Tirsdag 17. Oktober 2017 - 20:22  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Helmingsmann

Ektemann som har sameige med kona.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Alle artikler


Viser 626 artikler.
Tusenårsstedet Avaldsnes | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_120)
I år 2000 ble Avaldsnes markert som tusenårssted. Den synlige markeringen var med et spesielt merke på en stein, ei plantet eik og et asketre plantet på Olsok. Disse tre gjenstandene har symbolsk verdi. Det er viktig at de ikke blir glemt.
Artikkelen ble lagt til 15.10.2017
Kontraster: Levende landbruksmiljø og stort motorsportsenter | Skeie - (Referanse: 83_6_106)
I nåtid er jordbruket på garden Skeie truet av planer om store utbygginger. Det gjelder arealer tett opp til beitemark og slåttemark. Gardbrukerne vil ikke selge. Kommunen har påtatt seg å stå som ekspropriant. Dette har skapt stor politisk splittelse i Karmøy.
Artikkelen ble lagt til 11.08.2017
Konflikter mellom jordbruk og etableringer utenfra | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_6_101)
1960-årene på Karmøy var preget av store endringer: Storkommunen Karmøy, utbygging av storindustri (Hydro) og kampen om plassering av flyplass. To flyplassprosjekter førte til lokale motstand. Stikkord er lokalisering av flyplass i et jordbruksmiljø.
Artikkelen ble lagt til 06.08.2017
Familier på «Risdalsbruket» | Skeie - (Referanse: 83_3_301)
Skudenesmannen Torkel Risdal kjøpte i 1721 6 pund av Skeie (hele garden) av stiftamtskriver Severin Svanenhielm. Torkel Risdal’s etterkommere satt med godset i flere generasjoner.
Artikkelen ble lagt til 06.08.2017
Kverner og skog | Skeie - (Referanse: 83_6_105)
Gardbrukerne på Skeie har vært kornprodusenter gjennom generasjoner. På 1800-tallet ble det bygget flere kverner for kornmaling vest i beitemarka.
Artikkelen ble lagt til 30.07.2017
Det gamle klyngetuet på Skeie | Skeie - (Referanse: 83_4_302)
Det er laget kart og en flott modell over det gamle klyngetunet. Utfyllende opplysninger er også samlet om bygninger og eiere siden 1700-tallet.
Artikkelen ble lagt til 27.07.2017
Gardskart fra 1912 | Skeie - (Referanse: 83_2_107)
For over hundre år siden ble det laget eget kart over matrikkelgarden bnr. 8 på Skeie. Det er uvanlig med kart over kun ett bruk. Kartet kan fortelle en spesiell historie.
Artikkelen ble lagt til 09.07.2017
Kart E, omkring Rambaskår | Skeie - (Referanse: 83_2_106)
Vest i havet er Stølavågen. Der hadde skeiebøndene naustområder. I nyere tid er området omkring Rambaskår et aktivt turområde, noe som kan være med å holde stedsnavn vedlike.
Artikkelen ble lagt til 09.07.2017
Kart D, omkring Breiemyr | Skeie - (Referanse: 83_2_105)
Området har vært langt borte fra gardbrukerne på Skeie. Det er flere stedsnavn på myrer. Noen har vært brukt til uttak av torv som brensel.
Artikkelen ble lagt til 09.07.2017
Kart C, omkring Sommarfjellet | Skeie - (Referanse: 83_2_104)
Vest for Sommarfjellet er terrenget etter krigen blitt dominert av tett planteskog. Det kan føre til at det blir vanskelig å bevare en del stedsnavn. Ingen navn tyder på stor aktivitet som beitemark.
Artikkelen ble lagt til 09.07.2017
Kart B, omkring Sletthei | Skeie - (Referanse: 83_2_103)
Området vest for gardsbrukene på Skeie har vært utmarksbeite. Det kan vi også forstå ut fra mange av stedsnavnene. På 1900-tallet ble mange av teigene dyrket av familien Hillesland.
Artikkelen ble lagt til 03.07.2017
Kart A, omkring Skeievegen | Skeie - (Referanse: 83_2_102)
Det er tatt vare på mange stedsnavn omkring det gamle klyngetunet på Skeie. Flere stedsnavn viser til brukere som ikke er kjent i nåtid.
Artikkelen ble lagt til 02.07.2017
Stedsnavn på Skeie: oversiktskart | Skeie - (Referanse: 83_2_101)
Matrikkelgarden 83 Skeie er en stor gard i Karmøy kommune. Den har en avlang form og orientert øst-vest. Det finnes bevart mange stedsnavn, som nå er lokalisert på kart.
Artikkelen ble lagt til 22.06.2017
Jenta med vosse-blod som “emigrerte” frå Iowa til Torvastad | Storasund - (Referanse: 142_7_501)
Denne artikkelen er basert på et avisintervju med Martha S. Storesund i siste del av 1950-tallet. Da var det 60 år siden Martha gikk mot strømmen og valgte Norge fremfor Amerika. Hun sa “Hima i Norge é det så møkje tryggere”.
Artikkelen ble lagt til 25.03.2017
Navnekart fra 1864 og 1950 | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_2_105)
Et gammelt kart fra Avaldsnes prestegard har visstnok ikke vært publisert tidligere. Det er interessant å sammenligne med et nyere kart, som har svært mange stedsnavn.
Artikkelen ble lagt til 25.03.2017
Å vokse opp på Høyevarde | Ringen - (Referanse: 97_5_101)
«Velkommen til Høyevarde, i mine øyne, den flotteste perlen i Karmsundet.» Slik begynte Astrid Djønne-Stuve et foredrag om stedet der hun ble født og vokste opp.
Artikkelen ble lagt til 10.03.2017
Lilleboforeningen i Avaldsnes | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_603)
I 1966 ble det stiftet en støtteforening for psykisk utviklingshemmede barn, ungdom og voksne. Den fikk stor betydning for utvikling av institusjonen Lillebo i Haugesund.
Artikkelen ble lagt til 10.02.2017
Øyene. Kart G | Kvalavåg - (Referanse: 75_2_110)
Matrikkelgarden 75 Kvalavåg har bevart mange navn på øyer, småholmer og skjær. Det er viktig at disse navnene blir tatt vare på, da slike steder etter hvert blir mindre brukt.
Artikkelen ble lagt til 29.01.2017
Misbruk av steds-/gardsnavn | Vormedal - (Referanse: 124_2_201)
Vet ikke folk lengre hvor de bor? Eller er noen navn gjevere enn andre? Det finnes folk som bevist bruker stedsnavn feil, det vet jeg, men det er ikke mange, tror jeg. Eller er det det?
Artikkelen ble lagt til 27.01.2017
Vest. Kart F. | Kvalavåg - (Referanse: 75_2_109)
Delkartene D, E, F og G utgjør den sørlige delen av 75 Kvalavåg. Det er det, og har vært, liten bebyggelse. Men noen stedsnavn forteller om aktivitet i eldre tider, slike som husmannen Stromp-Ola.
Artikkelen ble lagt til 25.01.2017
Martha og Mathias Storesund sin kolonialforretning | Storasund - (Referanse: 142_6_308)
I 1973  skrev Lorentz Storesund (1897-1982) ned litt om foreldrene og deres handelsvirksomhet på Storesund. Dette ble skrevet til Birger Kjetland som skrev bygdeboken for Torvastad. I artikkelen er dette gjengitt slik Lorentz skrev det.
Artikkelen ble lagt til 22.01.2017
Sør. Kart E | Kvalavåg - (Referanse: 75_2_108)
Den sørlige delen av matrikkelgarden 75 Kvalavåg grenser til Ytreland. Landskapet domineres av fjell. Høres ikke Ørnaberget spennende ut?
Artikkelen ble lagt til 22.01.2017
Øst. Kart D | Kvalavåg - (Referanse: 75_2_107)
Den store matrikkelgarden 75 Kvalavåg har fått mange delkart. Kart D er lite og domineres av vatn og fjell. Men navnet Hocking vekker nysgjerrigheten.
Artikkelen ble lagt til 21.01.2017
Sentralt øst. Kart C | Kvalavåg - (Referanse: 75_2_106)
Da matrikkelgarden 75 Kvalavåg har bevart svært mange stedsnavn har den nordøstlige delen (mot Kolstø og Ytreland) fått eget delkart med nummer fra navneliste.
Artikkelen ble lagt til 14.01.2017
Rutebåter i Torvastad gjennom 100 år | BLH Torvastad - (Referanse: 920_6_501)
Organisert og kontinuerlig rutetrafikk har det vært over Karmsundet mellom Torvastad og Haugesund sammenhengende fra 1891 til 1990. De fremsynte menn i gamle Torvastad kommune så nok allerede da Haugesund fikk ladestedrettighet i 1854 at behovet ville melde seg for en båt i rutetrafikk. Det var marked for bondens produkter i byen.
Artikkelen ble lagt til 08.01.2017
Sentrum. Kart B | Kvalavåg - (Referanse: 75_2_105)
Da matrikkelgarden 75 Kvalavåg har bevart svært mange stedsnavn, har den sentrale delen fått eget delkart med plasserte navn. Kartet har målestokk 1:3500.
Artikkelen ble lagt til 31.12.2016
Jobbminner fra kraftlaget og næringslivet | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_6_406)
Dette blir en reise i minner langs Nord-Karmøy sin sjøside. Det er i ytterkanten av mitt 50-årige distriktsarbeid for Karmsund Kraftlag. Strekningen blir fra Høyevarde i Karmsundet til Visnes i vest.
Artikkelen ble lagt til 01.12.2016
Bekker på fastlandet | BLH Torvastad - (Referanse: 920_2_101)
Fra Karmsundet kan vi se utløpet av mange bekker på fastlandssiden. Men hvor kom de fra? Har de noen navn?
Artikkelen ble lagt til 23.11.2016
KVEITEVIKJE | Torvastad - (Referanse: 131_6_601)
Kveitevikje er et mindre havneområde vest for Torvastad kirke. Stedet har vært i aktiv bruk i mer enn hundre år. Kveitevikje har også hatt handel.
Artikkelen ble lagt til 02.11.2016
Kulturlandskapet sett fra Olavskirken øst | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_9_115)
Fra det høyeste punktet på Prestegarden er det fritt utsyn østover. Foto av nærområdet viser et lite utsnitt, men kan lede til mer informasjon om et viktig maritimt område.
Artikkelen ble lagt til 18.10.2016
Kulturlandskapet sett fra Olavskirken nord | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_9_114)
Da kirketårnet er det høyeste punktet på 86 Avaldsnes (Prestegarden) blir utsynet fint nordover mot Haugesund. Steder for noen kulturminner kan antydes.
Artikkelen ble lagt til 18.10.2016
Kulturlandskapet sett fra Olavskirken sør | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_9_113)
Kirketårnet er det høyeste punktet på 86 Avaldsnes (Prestegarden). Fra den åpne gluggen mot sør er det tatt to bilder. Dagens bebygde landskap skjuler kulturminner.
Artikkelen ble lagt til 17.10.2016
«Omvendte amerikabrev» | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_503)
Begrepet «amerikabrev» brukes vanligvis om de brev som ble sendt til «gamlelandet» fra utvandrere i USA. Men hva med den posten som ble sendt fra Norge? Hvis slik dokumentasjon finnes, kan den trolig fortelle noe som vanlig historieskrivning ikke formidler.
Artikkelen ble lagt til 06.10.2016
Utvandrere fra Skjølingstad | Skjølingstad - (Referanse: 136_7_501)
Som fra andre gårder på Torvastad er det også flere fra Skjølingstad som har utvandret til Amerika. Noen er oppført i bygdeboken som "til USA", men denne informasjonen mangler for flere. Årsaken kan være at de først giftet seg og flyttet til andre gårder før de utvandret.
Artikkelen ble lagt til 03.10.2016
Pionerer fra Torvastad i Okoboji township | Torvastad - (Referanse: 131_7_501)
Historielaget får hvert år noen henvendelser fra personer i USA som ønsker hjelp til å finne informasjon om sine norske forfedre. I mars 2016 fikk vi forespørsel om Mathias Storsteen som kom fra garden Torvastad.
Artikkelen ble lagt til 30.09.2016
Sentralt vest. Kart A | Kvalavåg - (Referanse: 75_2_104)
Da matrikkelgarden 75 Kvalavåg har bevart svært mange stedsnavn har den nordvestre delen fått eget delkart med plasserte navn.
Artikkelen ble lagt til 30.09.2016
Stedsnavn Kvalavåg | Kvalavåg - (Referanse: 75_2_103)
Det er samlet svært mange navn for bygda Kvalavåg. I sju artikler med kart er stedsnavn notert og plassert for matrikkelgarden 75 Kvalavåg.
Artikkelen ble lagt til 29.09.2016
Ein sundag ulik dei andre | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_422)
Me ungane sparka fotball med tyske soldatar. Men ein sundag skjedde det noko som gjorde at alt endra seg.
Artikkelen ble lagt til 07.09.2016
Både grønne og blå okkupanter | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_421)
Under siste verdenskrig var både grønne og blå okkupanter plassert på sentrale punkter på Nord-Karmøy. De blå tilhørte marinen. Salhus var et viktig sted.
Artikkelen ble lagt til 13.08.2016
Jon, en kald «fisk» | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_420)
En hemmelig våpenkasse ble ekspedert i Salhus under krigen. Jon Nordbø sto for den farefulle hendelsen.
Artikkelen ble lagt til 13.08.2016
Gravhelle for Torfæus | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_408)
I kirkens kor, under korbuen, ligger to steinheller. De er knyttet til graver under golvet. Den største steinhella tilhørte gravkammeret til historieskriveren Tormod Torfæus #86_5_202. Teksten er slitt bort av generasjoners tråkk, men noen figurer er delvis synlige.
Artikkelen ble lagt til 14.07.2016
Et magisk landskap? | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_119)
Den synske Anna Elisabeth har «sett» landskap og tegnet kartskisser over lokaliteter som har en viss likhet med et antatt kulturlandskap på Avaldsnes i sagatid. Noen av hennes bidrag til bygningshistorie på Avaldsnes samsvarer med funn som er gjort med søkevinkelmetoden.
Artikkelen ble lagt til 30.06.2016
Kong Augvalds gravhaug? | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_118)
Søket etter kong Augvalds gravhaug er trolig det mest spektakulære søket som er gjort av Kolbein med søkevinklene. Det gjelder en haug, som kanskje ikke har vært utforsket. Hvis funnet blir bekreftet ved arkeologisk utgravning, så kan dette være den første gravhaugen til Augvalds-ætta. Fra 600-tallet?
Artikkelen ble lagt til 21.06.2016
Tingsted på Kongshaugen? | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_117)
Da Kolbein brukte søkevinklene på Kongshaugens sentrale del fikk han positivt utslag på spørsmålet knyttet til kong Olav Tryggvason. Dette vil nok være skjult kunnskap som rimeligvis vil vekke skepsis. Var det også kongesetets tingsted?
Artikkelen ble lagt til 15.06.2016
Kongsgardshus ved Kongshaugen? | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_116)
Nå er skjulte spor etter bygninger også blitt registrert ved nordre del av Kongshaugen. Men med søkevinkelmetoden. Dette er et sted som trolig ikke har vært utforsket tidligere. Kan bygningene være fra Harald Hårfagres tid? Kartskisse gir stoff, som samsvarer på en interessant måte med det som den synske Anna Elisabeth har tegnet og fortalt.
Artikkelen ble lagt til 09.06.2016
Flere bautasteiner? | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_115)
Kun en stor, gammel bautastein er i dag synlig på Avaldsnes (Dommedagssteinen). En mindre bauta-rest er gjenreist ved kirkens søndre inngang, men trolig på feil sted. Tradisjon og saga forteller om flere bautaer. Men hvor? Søkevinkelene har gitt svar.
Artikkelen ble lagt til 27.05.2016
Den første kirken? | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_113)
Ved det nordøstre hjørnet til Olavskirken er det blitt registrert omrisset av en trebygning med søkevinklene. Det kan ha vært det første kirkebygget på Avaldsnes. Dette stemmer godt med det som den synske Anna Elisabeth hadde «sett».
Artikkelen ble lagt til 22.05.2016
Vikingskipenes havn? | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_114)
Det er påfallende at det er funnet så få arkeologiske spor etter havneanlegg knyttet til Avaldsnes i vikingkongenes tid. Denne artikkelen viser kartskisse og fotografier over oppmålte bryggeanlegg, naustbygninger og innhegning i Billarhålå, sør for Nordvegen Historiesenter. Stedet har visstnok ikke vært undersøkt av arkeologer tidligere.
Artikkelen ble lagt til 14.05.2016
Hvilken «kongsgard»? | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_112)
I juli 2012 gikk det mot slutten for de omfattende arkeologiske utgravningene i området ved det gamle stabburet. Det hadde alltid vært antatt at det var i dette området de største bygningene hadde vært for konger og prester. Straks før utgravningene ble avsluttet ble det gjort overraskende funn med søkevinklene.
Artikkelen ble lagt til 04.05.2016
Lønngang og åttekantet kapell? | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_111)
Omrisset av et skjult «åttekantet kapell» sør for Olavskirken er blitt tegnet inn på kartskisse sammen med en underjordisk gang. Dette er et oppsiktsvekkende resultat gjort med søkevinkler.
Artikkelen ble lagt til 01.05.2016
Det skjulte kongesete | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_110)
Kulturlandskapet på prestegarden, og tidligere kongsgarden på Avaldsnes, kan fortelle mye fascinerende gjennom historisk og arkeologisk forskning. Men mye kunnskap er også blitt glemt. Og mye er kanskje enda skjult under torva. Eller?
Artikkelen ble lagt til 29.04.2016
Utskiftningen i 1870-årene | Utvik - (Referanse: 85_4_201)
Utvik (tidligere skrevet Udvig) var en av de første matrikkelgardene på Nord-Karmøy som fikk gjennomført utskiftning (1872-74). Lokalhistorikere kan finne mye interessant stoff i gamle dokumenter.
Artikkelen ble lagt til 04.02.2016
Dokumentet (3): Skiftegjerdeplan | Utvik - (Referanse: 85_4_204)
Siste del av dokumentet for utskiftningen på Utvik omhandler hvilke eiere av gardsbruk som skulle ha ansvar for å sette opp og vedlikeholde gjerder mellom brukene.
Artikkelen ble lagt til 26.01.2016
Dokumentet (2): Delingsplan | Utvik - (Referanse: 85_4_203)
Den viktigste del av utskiftningen var å utarbeidet en såkalt «delingsplan». Det var et svært tidkrevende arbeid, både for rettens medlemmer og for grunneierne. Det som ble skrevet ned av rettens formann måtte derfor gjøres med stor nøyaktighet.
Artikkelen ble lagt til 24.01.2016
Dokumentet (1): Formalitetene | Utvik - (Referanse: 85_4_202)
Utskiftningen på Utvik er kjent gjennom et 26-siders dokument. Første del beskriver formaliteter. Det viser seg at det er mye lokalhistorisk kunnskap å hente fra et slikt dokument.
Artikkelen ble lagt til 23.01.2016
Gruppebilde av HS-karar | BLH Torvastad - (Referanse: 920_9_120)
Eit fotografi frå maidagane 1945 viser mange av «heimefrontkarane» på Nord-Karmøy. I artikkelen #920_7_402 er dei ikkje blitt namngitt. Nå er mange av karane blitt gjenkjent.
Artikkelen ble lagt til 28.11.2015
Torvastad Prestegård | Hovland (Prestegården) - (Referanse: 132_5_301)
Historien til Torvastad prestegård går helt tilbake til middelalderen. Allerede i 1519 hører vi om prestegården på Hovland. Det er ikke utenkelig at dette navnet skriver seg fra et gammelt gudehov. Vi finner også navnet Haugland knyttet til gården.
Artikkelen ble lagt til 20.11.2015
Nils Johannes Olsen utvandret fra Strompevik i Kvalavåg | Kvalavåg - (Referanse: 75_7_501)
Nils Johannes Olsen ble født 23. august 1861 på husmannsplassen Strompevik i Kvalavåg. Foreldrene var Ola Rasmussen, som overtok Strompevik etter foreldrene, og Berta Karine Endresdatter fra Åkra. Han giftet seg i 1882 med Dortea Marie Klerke Sandstrøm fra Tromsø.
Artikkelen ble lagt til 18.11.2015
Veier, stier og tråkk | Hinderåker - (Referanse: 82_6_601)
Ferdselsveier på land, til og fra området Hinderåker – Visnes, ble nok til i farne tider. Her blir beskrevet noen veier, stier og tråkk, som er kjent «i manns minne».
Artikkelen ble lagt til 04.10.2015
«Gamlaståvå» på Moksheim | Moksheim - (Referanse: 147_5_301)
Et gammelt hus på Moksheim var flyttet fra Gloppe. En planskisse og foto forteller om den tradisjonelle hustypen.
Artikkelen ble lagt til 02.10.2015
Nye grenselinjer (4) | Visnes - (Referanse: 79_4_204)
Siste del av utskiftnings-dokumentet for Visnes beskriver de nye grenselinjene for hvert av brukene. Utskriften på 18 sider slutter brått, noe som tyder på at det mangler en eller to sider.
Artikkelen ble lagt til 03.09.2015
Sang til Karmøy | Visnes - (Referanse: 79_7_302)
Knut Vigsnes er kjent for et maleri fra det gamle Visnestunet (1894). Men det finnes også en sang han har skrevet (1913).
Artikkelen ble lagt til 01.09.2015
Utskiftnings-dokumentet (1) | Visnes - (Referanse: 79_4_201)
Prosessen om utskiftning for Visnes (1888-90) ble omfattende og langvarig. Det opprinnelige dokumentet er ikke tilgjengelig, men både teksten til dokumentet og kopi av to kart er bevart.
Artikkelen ble lagt til 31.08.2015
Utskiftningen i hovedtrekk (5) | Visnes - (Referanse: 79_4_101)
Utskiftningen for Visnes fra 1888 til 1890 ble svært omfattende. Dette er noen viktige hovedtrekk fra utskiftningspapirene og endringer etterpå fram til 1930-årene.
Artikkelen ble lagt til 30.08.2015
Delingsplanen (2) | Visnes - (Referanse: 79_4_202)
Mellomste del av utskiftnings-dokumentet for Visnes beskriver de teiger som de enkelt bruk skulle bli tildelt. Brukene har løpenumre.
Artikkelen ble lagt til 30.08.2015
«Udmarken», utskiftningskart 1889 | Visnes - (Referanse: 79_4_302)
Som del av utskiftningsprosessen for Visnes ble det også laget kart. Det fine kartet over utmarka, både sør for «gruvebyen» og på Helganes, ble laget av T. Ildstad. Kartet viser at matrikkelgarden Visnes hadde store beiteområder.
Artikkelen ble lagt til 11.08.2015
«Indmarken», utskiftningskart 1889 | Visnes - (Referanse: 79_4_301)
Som del av utskiftningsprosessen for Visnes ble det også laget kart. Det fine kartet over nordre del av matrikkelgarden ble laget av T. Ildstad. Kartet gir interessant informasjon.
Artikkelen ble lagt til 09.08.2015
Bruk og brukere på Moksheim | Moksheim - (Referanse: 147_6_101)
Det har vært fire bruk på Moksheim, som er blitt drevet som gardsbruk. Brukerne har kunnet føre sine aner helt tilbake til 1600-tallet. 
Artikkelen ble lagt til 10.06.2015
Krigsskadde kirkedører | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_9_106)
Gjennom siste del av 1900-tallet kunne skuddskader på kirketårnets vindfang fortelle om en dramatisk episode fra krigens dager. Nå er de skadde kirkedørene skiftet ut, men et fotografi kan dokumentere lokal krigshistorie.
Artikkelen ble lagt til 07.06.2015
Stedsnavn fra utskiftningen for Visnes (3) | Visnes - (Referanse: 79_4_203)
I utskiftningsdokumentet for Visnes fra 1889-1890 er det nevnt en rekke stedsnavn. Til tross for en danskpreget ortografi er navnene lette å kjenne igjen. De fleste er kjente av eldre visnesbuer.
Artikkelen ble lagt til 04.06.2015
Steinalderbuplasser på Helganes | Visnes - (Referanse: 79_8_201)
På det øde og steinete Helganeset er det funnet buplasser helt tilbake til steinalderen. Arkeologiske utgravinger har blitt utført i samband med at flyplassen har blitt utvidet. 
Artikkelen ble lagt til 04.06.2015
Helganes | Visnes - (Referanse: 79_2_105)
Navnet Helganes er i dag kjent som området for flyplassen – Haugesund lufthavn, Karmøy. Før flyplassen ble anlagt var navnet ”Helganes” helst knyttet til den delen av det store neset som hørte til gardbrukerne på Visnes.
Artikkelen ble lagt til 31.05.2015
Gruveområdet | Visnes - (Referanse: 79_2_103)
På slutten av 1800-tallet skjedde det store forandringer i Visnes. Stor utbygging av gruvedrift skapte på kort tid en liten by kalt Vigsnæs Kobberverk. Dette førte også til at det oppsto mange nye stedsnavn.
Artikkelen ble lagt til 28.05.2015
Visnesgarden | Visnes - (Referanse: 79_2_102)
Dette er den første av fire navnelister med kart for Visnes. Her er stedsnavn som forteller om gardsdrift og havrettet aktivitet. Den første faste bebyggelsen har vært på den østre delen mot Visnessjøen, slik kartet viser.
Artikkelen ble lagt til 25.05.2015
Utmarka | Visnes - (Referanse: 79_2_104)
Mye utmark hører til brukerne på matrikkelgarden Visnes, både i sør og på Helganes. Utmarksområdene grenser i sør og øst til Hinderåker.
Artikkelen ble lagt til 21.05.2015
Stedsnavn for Visnes: Oversikt | Visnes - (Referanse: 79_2_101)
Matrikkelgarden Visnes har hatt svært mange stednavn. Store deler av utmarka i vest er flatet ut som flyplass på Helganes og en del stedsnavn brukes ikke lenger. Og gruvesamfunnet Vigsnes fra 1800-tallet hadde mange spesielle navn som nå er lite kjent.
Artikkelen ble lagt til 14.05.2015
Kalstøfolket sin handledag | Visnes - (Referanse: 79_7_124)
Et minne fra 1930-åra har brent seg fast. Jeg var bare 6-7 år den gang. Den store ”Kalstø-mannen” (trolig Gunnar Palle Viding Toresen f. 1864) og konene fra Kalstø var på handletur i Visnes.
Artikkelen ble lagt til 10.05.2015
Moksheimsskogen | Moksheim - (Referanse: 147_5_101)
Vest for Helgelandsfjellene ser vi plantet barskog. For naturelskere og turgåere anbefales det en tur langs Moksheimsstien i Moksheimsskogen.
Artikkelen ble lagt til 04.05.2015
Lynet som drepte | Norheim - (Referanse: 148_7_101)
En gammel treskosåle fikk mening, da det ble fortalt om hvordan en mann på Norheim ble truffet og drept av lynet i 1918.
Artikkelen ble lagt til 03.05.2015
Sildoljefabrikken | Moksheim - (Referanse: 147_6_401)
I 1916 startet David Tjøsvold opp med sildasalteri på Moksheim. Fra 1922 var det sildoljefabrikk med forskjellige eiere her. Sjøsiden på ”Mjøllageret” var forsynt med teksten MOKSHEIM SILDOLJE OG FODERMELFABRIKK.
Artikkelen ble lagt til 21.04.2015
Noen navn og steder kan fortelle historie | Vårå - (Referanse: 99_2_201)
Vårå er en gammel gard med et gammelt navn. Noen navn og steder kan det være interessant å knytte kommentarer til.
Artikkelen ble lagt til 17.03.2015
Stedsnavn på Vårå | Vårå - (Referanse: 99_2_101)
Vårå eller Vorre ble regnet for en stor gard fra eldre tid. Innmarka ligger inne i Våråvågen mellom Austevik, Meland og Håland. Utmarka strekker seg som en stripe langt vestover til utmarka for Sund og Ytraland.
Artikkelen ble lagt til 13.03.2015
Elisabet-kista | Austevik - (Referanse: 98_5_401)
Ei gammel kiste fra Sørlandet kom til Austevik. På kista sto navn og årstall. Etter nærmere granskning kom det fram mye ny informasjon om slektninger gjennom mange generasjoner og steder.
Artikkelen ble lagt til 08.03.2015
Tønnefabrikk på Litlasund | Litlasund - (Referanse: 141_6_401)
I 2014 stengte 86 år gamle Karluf Gundersen dørene på sin tønnefabrikk på Litlasund. Her var det ordinær produksjon av tønner helt til silda forsvant på 1980-tallet. De siste tiårene produserte Gundersen, på hobbybasis, tønner, halvtønner og stamper som han blant annet solgte under Havnedagene i Haugesund.
Artikkelen ble lagt til 28.02.2015
Kirsten Klausdatter på Moksheim og etterkommere | Moksheim - (Referanse: 147_3_203)
På Moksheim har en slekt bodd sammenhengende i over 300 år, her kalt Mathias-ætta. Farfar til Kirsten Klausdatter var Avaldsnes-presten Kristen Bentsen Skaaning. Navn som Kristen og Mathias har vært brukt i alle generasjoner.
Artikkelen ble lagt til 18.02.2015
Eierforhold på Dale i nåtid | Dale - (Referanse: 137_3_301)
Gjennom 1700- og 1800-tallet ble eierforholdene på Dale preget av etterkommerne etter prestesønnen Klaus Kristensen fra Avaldsnes. På 1900-tallet kom mange nye familier til Dale.
Artikkelen ble lagt til 17.02.2015
Attester for kukopper | Nora Velde - (Referanse: 87_3_401)
I 1843 ble min oldefar, 2 år gammel, innpodet med kukopper. I min mors gjemmer fant vi gamle attester på at slike vaksinasjoner var gjennomført.
Artikkelen ble lagt til 12.02.2015
Klaus på Dale og etterkommere | Dale - (Referanse: 137_3_201)
Klaus Kristensen var sønn til Kristen Bentsen Skaaning og fru Mette på Avaldsnes prestegard. Klaus kjøpte et stort gardsbruk på Dale i Torvastad Gnr 137/1. På Dale og de nærmeste gardene ble det mange etterkommere, også i nåtid.
Artikkelen ble lagt til 28.01.2015
Søren på Velde og etterkommere | Nora Velde - (Referanse: 87_3_201)
Søren Kristensen var sønn til presten Kristen Bentsen Skaaning på Avaldsnes. Søren hadde et stort gardsbruk på Nora Velde bnr 1. Det ble mange etterkommere, også på Velde, fram til nåtid.
Artikkelen ble lagt til 22.01.2015
Maleri fra 1738 | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_9_138)
Det eldste bilde fra Avaldsnes kirke og prestegard ble laget av den danske maler Johannes Rach i 1738. Viser maleriet prestegardstunet fra før brannen i 1698?
Artikkelen ble lagt til 17.01.2015
Presten Skaaning og hans etterkommere | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_3_203)
Kristen Bentsen Skaaning var prest på Avaldsnes i mer enn 40 år. Han ble far til mange barn. Tre sønner ble bofaste på Karmøy og stiftet familier. De tre slektene på Velde, Dale og Moksheim blir beskrevet i egne artikler.
Artikkelen ble lagt til 13.01.2015
Busen Hilmar, og Maria på toppen | Visnes - (Referanse: 79_5_203)
De kom til Vigsnes Kobberverk i 1935 og hadde da lagt mange gruver og anlegg bak seg. Han var opprinnelig fra Skiens-traktene og Maria fra Trøndelag. Tilnavnet «på toppen» hadde de fått fordi deres husvære på verket i alle år hadde vært et loftskott på toppen av en arbeiderbarakke.
Artikkelen ble lagt til 16.12.2014
Smeden i Visnes | Visnes - (Referanse: 79_5_202)
Smeden Hans Larsen, f. 1875, var fra Finnås (Bremnes). Han kom til Visnes i ungdommen, og ble gift der med Olava Katrine fra Kolstø. De fikk sønnene Helmer og Ole, og datteren Lovise Marie. Per Kåre Lande har skrevet om smeden, og kona, slik han husket de.
Artikkelen ble lagt til 25.11.2014
Presteenker på Avaldsnes | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_3_201)
Prester var en yrkesgruppe som kom utenfra og som fremmede til en menighet. På Avaldsnes var det flere prester som ”døde i kallet”. Da satt ofte en enke med barn tilbake. Når en ny prest kom måtte hun og barna flytte. Men hvor hen?
Artikkelen ble lagt til 14.11.2014
Prestefamilier etter reformasjonen | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_3_205)
Prestene på Avaldsnes har satt mange og viktige spor etter seg i bygda. Prestefamiliene kom som fremmede til bygda. Her skal vi få en oversikt over deres livssituasjon. Personopplysningene på 1600- og 1500-tallet er mer sparsomme enn på 1700-tallet.
Artikkelen ble lagt til 11.11.2014
Prestefamiliene Saxe | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_3_204)
En av prestefamiliene på Avaldsnes hadde familienavnet Saxe. Denne familien har mange typiske trekk ved sosial bakgrunn og levevilkår som vi finner igjen hos prestefamilier på 1700-tallet. Denne familiesagaen tas med som illustrasjon.
Artikkelen ble lagt til 28.10.2014
Torfæus om Hjør Josurson og Hjørleiv den kvinnegale | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_207)
I islandske ættesagaer nevnes Hjør to ganger som kongsnavn av Augvaldsætta. Den første kong Hjør er sønn til Josur, sønn til kong Augvald. Hjørs sønn Hjørleiv ble kalt ”den kvinnegale”. I andre skrifter blir han kalt ”den kvinnekjære”. Her forteller Tormod Torfæus om Hjør og Hjørleiv.
Artikkelen ble lagt til 07.09.2014
Torfæus om den mytiske kong Nor | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_206)
Tormod Torfæus har skrevet mange kapitler der sagnkongen Nor er nevnt. Nor skal ha vært tippoldefar til kong Augvald på Avaldsnes. Nor ættet fra jotnen Fornljot, som er nevnt som ættefar til en rekke kongeætter.
Artikkelen ble lagt til 07.09.2014
Om gardsbruk og slekt | Utvik - (Referanse: 85_3_203)
Det har alltid vært viktig for bondefamilier å kunne la slektninger føre bruket videre. Derfor har det også vært viktig å kjenne sin slektstilknytning. Ulike typer brudd i brukerlister har ofte truet bondeslekter. Garden Utvik brukes som eksempel.
Artikkelen ble lagt til 11.06.2014
Stamtre | Utvik - (Referanse: 85_3_411)
Slektsgranskere synliggjør slektssammenhenger på ulike måter. Om navn på forfedrene blir satt inn som del av et tre, kan alle lett fatte utviklingen til en slekt. Her vises et mer profesjonelt og et enkelt, lokalt eksempel.
Artikkelen ble lagt til 09.06.2014
Prosjektet Karmsund Fiskeindustri A/S | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_6_404)
Omkring 1992 oppsto planer om å bygge ut en ny fiskerihavn i Karmsundet. I starten ble det et samarbeid mellom Aakrehavn Sildoljefabrikk A/S og Karmøy Næringsråd. Fra motstand ble kommune og politikere etter hvert medspillere. Fra slutten av 1993 kom sivilingeniør Petter Johan Rasmussen til å bli en sentral aktør i prosessen.
Artikkelen ble lagt til 21.05.2014
Landhandel i ”Barbrohuset” | Spanne - (Referanse: 149_6_301)
I dette huset, som i dag har adresse Stølsbakken 36, hadde Tjærand Milje butikk i kjelleren fra 1947 til 1958. Det var faren, Lars Milje som hadde kjøpt huset av enka Barbro Larsen Spanne som døde rett etter krigen.
Artikkelen ble lagt til 17.05.2014
Himmelseng fra Vikingstad og Dalen | Vikingstad - (Referanse: 130_5_401)
På Vikingstad har det stått ei gammel himmelseng helt fra 1864. Senga har blitt angrepet av mott, men kan bli preparert. Den er nå flyttet fra Vikingstad i Torvastad til Dalen i Avaldsnes. Det var der den ble laget.
Artikkelen ble lagt til 11.05.2014
Behov for ny fiskerihavn | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_6_403)
Karmøy Fiskerihavn (ofte kalt bare ”Husøy”) sør for Avaldsnes prestegard er en moderne havn med mange industribygg. Det er blitt Haugalandets mest moderne havneområde. I første del av 1990-årene oppsto imidlertid en kamp mellom ulike interessegrupper om hvor Karmøys fiskerihavner skulle være. Karmøy Næringsråd ble en viktig pådriver i arbeidet for å etablere nytt havneområde i Karmsundet.
Artikkelen ble lagt til 06.05.2014
Vormedal landhandel/kolonial | Moksheim - (Referanse: 147_6_303)
Fra 1951 til ca 1985 var det flere som drev butikker i et hus på grensen mellom Moksheim og Vormedal. Butikkene lå på Moksheim, men grenset til Vormedal. Derfor navnet.
Artikkelen ble lagt til 06.05.2014
Moksheim Matsenter | Moksheim - (Referanse: 147_6_302)
Ekteparet Martha og Jacob Vika, som var fra Bømlo, hadde to butikker på Moksheim fra 1968 til 1972. De holdt til i de samme lokalene som Nils og Margot Hollekim drev butikk i frem til 1968 (#147_6_301).
Artikkelen ble lagt til 06.05.2014
Hollekims Mat | Moksheim - (Referanse: 147_6_301)
Nils og Margot Lillian Hollekim drev denne butikken fra våren 1964 til høsten 1968. Det var Margot som hadde det daglige ansvaret for butikken sammen med et par damer, men det var Nils som stod som butikkeier.
Artikkelen ble lagt til 06.05.2014
Prosjektbeskrivelse | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_6_405)
Utviklingen av Karmsund Fiskerihavn i Husøyområdet på Karmøy foregikk i 1990-årene. En av de sentrale aktørene var sivilingeniør Petter J. Rasmussen. Hans prosjektbeskrivelse gir en god oversikt over bakgrunnen for dannelsen av et aksjeselskap og planene for framdrift av utbyggingen.
Artikkelen ble lagt til 02.05.2014
Prisbevis | Visnes - (Referanse: 79_5_402)
Kjell Netland (f. 1941) er bonde på Visnesgarden. Han er blant annet kjent som lokal pioner når det gjelder oppdrett av villsau. Men ennå mer kjenner folk ham som en engasjert deltaker i ulike prosjekter innen næringsliv og kommunikasjon. For det er han blitt satt pris på av ulike aktører innen næringsliv og presse.
Artikkelen ble lagt til 22.04.2014
Brukere på 1500-tallet | Skjølingstad - (Referanse: 136_3_103)
I 1519 er det to brukere på Skjølingstad, Erik og Lambert. De samme brukerne er der i 1521. I 1563 er det tre brukere, Ingebret, Laurits og Tjerand, som alle betaler vanlig leiglendingsskatt på 1 daler. Leiglendingskatten i 1567 er 1 bukkeskinn, 4 geiteskinn, 2 kalveskinn og 3 skilling.
Artikkelen ble lagt til 28.01.2014
Eigarar og brukarar på 1600- og 1700-talet | Skjølingstad - (Referanse: 136_3_201)
Utover på 1600-talet er det jamnt nemnt to eller tre brukarar på garden. Somme er berre kalla husmenn, som Olav i 1617 og Johannes i 1628. Ingebret var brukar frå ca 1603 til 1660. Han var truleg son til Villum A. Skjølingstad som var med ved kongehyllinga av Kristian IV i 1591.
Artikkelen ble lagt til 28.01.2014
Samtunet på Skjølingstad | Skjølingstad - (Referanse: 136_6_101)
De seks familiane budde før utskiftningen i ei husklynge ved vegen ned til Skjølingstadvågen (#136_1_201). Utskiftningskartet frå 1896 syner at dei budde i ein slags landsby. Berre eitt bruk skil seg ut, det seinare bruk 7. Der står husene eit par svingar austover på vegen mot Dale.
Artikkelen ble lagt til 24.01.2014
Vegar på Skjølingstad | Skjølingstad - (Referanse: 136_6_601)
Utskiftningskartet frå 1896 viser at det var veg frå samtunet på Skjølingstad og over til Dale. Ein stor stein var bru over bekken, seinere kom treplankar.
Artikkelen ble lagt til 23.01.2014
Minner fra krigen på Skjølingstad | Skjølingstad - (Referanse: 136_7_401)
Tyske soldater kom ridende nedover vegen mot sjøen. Den vesle jenta Bjørg (f. 1940) sat midt i vegen og leika, men tyskarane svinga flott utenom henne og reid på marka forbi. Slikt gløymer ikkje ein liten unge.
Artikkelen ble lagt til 23.01.2014
Bøneset sildoljefabrikk og salteri | - (Referanse: 146_6_402)
Et brev fra Lorentz Nilssen AS til Leif Vikingstad fra mars 1949 forteller litt om historien til Bøneset sildoljefabrikk og salteri. Hele brevet er gjengitt i artikkelen sammen med vedlegg til brevet, en oversikt over de som deltok i stor- og/eller vårsildfisket i 1949.
Artikkelen ble lagt til 22.01.2014
Jobbetid | Våge - (Referanse: 84_7_101)
”Jobbetid” ble en populær betegnelse for vill spekulasjon med aksjer mot slutten av første verdenskrig. Men noen tjente også svært mye penger på sildehandel. En historie knyttet til Tormod Lindøe gir et interessant tidsbilde.
Artikkelen ble lagt til 22.10.2013
Avaldsnes Komm Electricitetsanlegg | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_6_401)
  Den første utbyggingen av elektrisitet i Avaldsnes og bygdene omkring fins omtalt i noen få publiserte artikler #910_6_402. Denne artikkelen gir mer detaljerte beskrivelser. Det ble en krevende prosess å finne organisatoriske, tekniske og økonomiske løsninger for bygdefolket i 1920-årene.
Artikkelen ble lagt til 20.10.2013
Det gamle tunet på Grønningen | Grønningen - (Referanse: 134_6_102)
Før utskiftningen i 1906 var de fleste husene på Grønningen plassert i et felles tun. Her var det også ulike driftsbygninger. Denne type tun blir kalt for klyngetun eller fellestun. Fellestunet på Grønningen ble oppløst i forbindelse med utskiftningen i 1906. Tunet vises på utskiftingskart fra 1905 (#134_4_301).
Artikkelen ble lagt til 08.10.2013
Den første elektrisiteten | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_6_402)
Utbygging av elektrisk kraft ble en viktig sak i lokalmiljøet gjennom første del av 1900-tallet. I Avaldsnes fantes en tid ”Avaldsnes Elektrisitetsverk”. Den historien har Per Kåre Lande skrevet om #910_6_401. Denne artikkelen gir en utvidet ramme med sitater fra noen aktuelle bøker.
Artikkelen ble lagt til 15.09.2013
Kommunehuset | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_303)
Dette handler om den mest representative bygningen i Avaldsnes gjennom mer enn hundre år. På bildet ser vi huset til venstre ved ”Kjerkeveien” (nå Kong Augvalds veg). Bygningen er nå borte, men husets historie er vel verd å minnes.
Artikkelen ble lagt til 14.09.2013
Himafronten i Torvastad: Krigens omkostninger (10) | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_419)
  I ettertid er det mye det kan reflekteres over etter at ”fredsrusen” hadde lagt seg. HS på Nord-Karmøy ble avviklet sommeren 1945. Vi må være spørrende til om det er slik at ”det er de som vinner en krig som skriver historien”. I denne avsluttende artikkelen blir det derfor stilt noen utfordrende spørsmål som har å gjøre med å skrive okkupasjonshistorie.
Artikkelen ble lagt til 05.09.2013
Himafronten i Avaldsnes: Krigens omkostninger (10) | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_419)
    Under krigen fikk en inntrykk av at enten var du patriot og motstander, eller så var du fiende og sviker. Virkeligheten var vel ikke så enkel. Hos noen grupper satte krigens hendelser spor og sår som aldri forsvant.
Artikkelen ble lagt til 26.08.2013
Himafronten i Avaldsnes: Fredsdagene mai 1945 (8) | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_417)
    Fra 8. mai ”brøt freden løs”. Tyskernes kapitulasjon i Norge var over – og folket var i festrus. Hjemmestyrkene – HS – fra Avaldsnes ble synlige og overtok vaktoppdrag og arrestasjoner. Og det ble ”mottakelser” og fester for ”de som hadde vært ute”.
Artikkelen ble lagt til 18.08.2013
Mannen med Chevroleten | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_407)
En mann på Karmøy eide en fin amerikansk Chevrolet. Den ønsket Hjemmestyrkene å overta i maidagene 1945. Det ble det bråk av, noe folk snakket om i årevis etter krigen. Hendelsene blir her framstilt som scener i en komedie.
Artikkelen ble lagt til 13.08.2013
Himafronten i Torvastad: Fredsdagene mai 1945 (8) | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_417)
    I ettertid husker folk de sterke uttrykk for friheten. Noen pussige hendelser ble husket fra Salhus. Hjemmestyrkene fikk det travelt med vaktoppgaver de første fredsdagene. Ledelsen for HS på Nord-Karmøy fikk uvante oppgaver å løse. Ungdomshuset og Gamleheimen var basen for Hjemmefronten på Nord-Karmøy.
Artikkelen ble lagt til 11.08.2013
”Tysklandsfangene” | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_9_102)
Noen bilder fra fredsdagene i mai 1945 viser de som ble kalt ”Tysklandsfangene”. De kom med buss fra Oslo den 28. mai og fikk en offisiell mottakelse i Haugesund på Festivitetens altan.
Artikkelen ble lagt til 08.08.2013
Hjemmestyrkene i mai 1945 | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_9_120)
  Et svært interessant foto viser 11 menn fra Hjemmestyrkene på Nord-Karmøy i mai 1945 Vi legger merke til et portrettfoto av Adolf Hitler midt i flokken. Hitler-bildet brukte HS-karene som skyteskive! 
Artikkelen ble lagt til 06.08.2013
Himafronten i Torvastad: HS trer fram (7) | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_416)
  Fra søndag 6. mai 1945 begynte HS-karene i Torvastad å forberede seg på å overta politioppgaver på Nord-Karmøy. Kaare W. Stange fikk travle dager framover. Han hadde organisert i det skjulte i en krigssituasjon, men aldri ledet militære avdelinger i frihet. Han fikk fagmilitær støtte fra Haugesund.
Artikkelen ble lagt til 17.07.2013
Himafronten i Avaldsnes: HS trer fram (7) | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_416)
  Fra 1. mai ble det kjent at Adolf Hitler hadde tatt sitt eget liv dagen før. Dagene 5., 6., 7. og 8. mai 1945 ble spesielle for mange. Hva tid skulle Hjemmestyrkene mobilisere? Når kunne det norske flagget bli heist? Ville tyskerne gjøre væpnet motstand på Haugalandet?
Artikkelen ble lagt til 09.07.2013
Utdrag fra styreprotokoller NKS Avaldsnes | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_602)
Her er et utdrag fra styreprotokoller fra Kirkebygdens Sanitetsforening/Avaldsnes Sanitetsforening fra 1923 til 1951. Det mangler protokoll fra starten i 1921. Utdragene gir et innblikk i hvordan folk hadde det på den tiden og hvor viktig Saniteten var.
Artikkelen ble lagt til 23.06.2013
Himafronten i Torvastad: Våpentrening (6) | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_415)
  Motstandsbevegelsen i Torvastad hadde tidlig tatt i mot våpensendinger, men organisert våpentrening begynte først da våpeninstruktøren ”Ola Steine” dukket opp. ”Ola” var dekknavn for haugesunderen Lars Skjold. Han kom fra Kompani Linge i Storbritannia. I siste krigsåret økte faren for å bli avslørt av ulike tyske kontrolltiltak og mulig lokale angivere.
Artikkelen ble lagt til 13.06.2013
Himafronten i Avaldsnes: Våpentrening (6) | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_415)
  En viktig oppgave for motstandsbevegelsen var å forberede seg på å overta vaktoppgaver i en gitt situasjon. Da måtte mannskapene være bevæpnet. Våpen måtte smugles fra England. Og mannskapene måtte lære å bruke våpen. Våpentransport og våpentrening ble dermed en farefull aktivitet for HS-karene i Avaldsnes.
Artikkelen ble lagt til 06.06.2013
Himafronten i Torvastad: Hjemmestyrkene (HS) (5) | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_414)
  Ulike informanter har forskjellige minner om hvordan organiseringen av HS kom i gang i Torvastad. Viktige kontaktpersoner ble Egil Houeland fra byen og Lars Skjold som kom ”vestfra”. Svært få visste at bonden Kaare W. Stange etter hvert ble den sentrale lederen for motstandsbevegelsen på Nord-Karmøy. Ekstra problemer skapte den hemmelighetsfulle ”Lystløgneren”.
Artikkelen ble lagt til 03.06.2013
Himafronten i Avalsnes: Hjemmestyrkene (HS) (5) | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_414)
  Organiseringen av det militære motstandsarbeidet i Avaldsnes mot slutten av krigen ble ledet av 25-åringen Askel Widvey på Matland. Det ble lagt stor vekt på sikkerhet. Ingen innen HS ble heller avslørt i løpet av 1944-45. Det har vært ulike oppfatninger hos informanter om hvordan den første fase i organiseringen forgikk.
Artikkelen ble lagt til 28.05.2013
Himafronten i Torvastad: Farefull hverdag (4) | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_413)
Mye var ulovlig under verdenskrigen. Noen ble bøtelagt og noen satt i fengsel. Men motstandsviljen hos haugalendingene lot seg ikke knekke. Grupper ble organisert i hemmelighet. D-dagen i 1944 fremmet håp om snarlig slutt på krigen. Og så dukket ”Ola” opp i bygda...
Artikkelen ble lagt til 16.05.2013
Kirkemodellen | Nedre Hauge - (Referanse: 127_5_401)
En flott modell av Torvastad kirke ble laget av Sigve Sørvåg. En bekjent av familien Mølstre fikk modellen i gave av hans sønn. Men da personen ikke hadde noen tilhørighet til Torvastad eller kirken, fikk Karl Johan og Gullborg Mølstre overta kirkemodellen. Bak gaven skjuler det seg imidlertid en tragisk historie.
Artikkelen ble lagt til 12.05.2013
MTB-kapteinen | Utvik - (Referanse: 85_5_204)
Alf Kristian Haavik var kaptein på motortorpedobåter (MTB 623 og MTB 715) under den andre verdenskrig. Han krigsinnsats er lite kjent i bygda, til tross for at han 15. januar 1943 ble hedret med Krigskorset med sverd. ”Krigskorset bæres først av alle norske dekorasjoner” står det i leksikon.
Artikkelen ble lagt til 07.05.2013
Foto kan fortelle krigshistorie | Utvik - (Referanse: 85_5_403)
Bildet viser to av ”de som var ute” #85_7_406. Sven Egil Skeie var under verdenskrigen i US Army og hans onkel Alf Kristian Haavik var kaptein på en MTB #85_5_204. Slike karer fortalte ikke mye om krigsopplevelser etter at de var kommet hjem i 1945 #910_7_413. Til dobbeltportrettet er det imidlertid knyttet en spesiell hendelse.
Artikkelen ble lagt til 25.04.2013
Flyfoto over Grønningen fra 1960-tallet | Grønningen - (Referanse: 134_1_202)
Karmøy kommune har digitalisert sin samling med Widerø flyfoto fra 1960-tallet. Nord-Karmøy Historielag har fått lov til å bruke disse som en del av gard- og bygdehistorien. Her er noen flyfoto over Grønningen.
Artikkelen ble lagt til 23.04.2013
”De som var ute” | Utvik - (Referanse: 85_7_406)
På Internett fins mye stoff om andre verdenskrig. Tre menn fra Utvik var nære slektninger og kom fra samme tun. På hver sin måte gjorde de en viktig krigsinnsats, noe som er lite kjent blant folk i Avaldsnes.
Artikkelen ble lagt til 21.04.2013
Himafronten i Avaldsnes: Farefull hverdag (4) | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_413)
Det tok tid før det hemmelige motstandsarbeidet kom i gang igjen i Avaldsnes etter 1943. Vinteren ble ekstra kald over hele Europa. Arrestasjoner skremt folk. Men motstandsvillige karmøybuer begynte å finne hverandre.
Artikkelen ble lagt til 18.04.2013
Himafronten i Torvastad: Milorg (3) | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_412)
Når vi kommer til 1942 gjøres det nye forsøk på å organisere en militær motstandsbevegelse i Torvastad. Det viser seg å bli vanskelig. I Haugesund har folk blitt arrestert og noen fått dødsdommer. Men torvastadbuen ga ikke opp. Begrepet ”Milorg” fikk etter hvert et håndgripelig innhold.
Artikkelen ble lagt til 12.04.2013
Himafronten i Avaldsnes: Milorg (3) | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_412)
Et nytt begrep oppsto i begynnelsen av krigen – ”Milorg”. I 1942 ble det forsøkt å organisere hemmelige undergrunnsgrupper også på Nord-Karmøy. Virksomheten ble avslørt av tyskerne. Arrestasjoner fulgte. Folk ble skremt.
Artikkelen ble lagt til 11.04.2013
Himafronten i Avaldsnes: De som var med i HS (9) | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_418)
Under krigen ble det ikke notert ned navn på de som var med i Hjemmestyrkene (HS). Faren for å bli avslørt var svært stor. Ingenting måtte formidles skriftlig #920_7_418. Men etter 8. mai ble det klarere hvem som hadde tatt sjanser og blitt med i det hemmelige motstandsarbeidet. Innsatsen kunne være av ulik slag.
Artikkelen ble lagt til 01.04.2013
Himafronten i Torvastad: Sivil motstand (2) | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_411)
Etter de første forvirrede aprildagene i 1940 begynte hverdagen med tyske kontrolltiltak. Da gjaldt det å bevare og styrke de nasjonale holdningene. Motkreftene i bygdekulturen viste seg å være sterke i Torvastad.
Artikkelen ble lagt til 20.03.2013
Flyfoto over Grønningen fra 2010 | Grønningen - (Referanse: 134_1_203)
Nyere flyfoto kan hentes fra ulike nettsider. Her er et bilde hentet fra http://kart.gulesider.no/ som viser deler av Grønningen slik det var i 2010.
Artikkelen ble lagt til 20.03.2013
Kopi av utskiftningsdokument fra 1906-1907 | Grønningen - (Referanse: 134_4_201)
Her er kopi av utskiftningsformann T. Ildstad sin forhandlingsprotokoll for utskiftningen på Grønningen i 1906-1907.  Kopi av utskiftningsdokument.For utskiftningskart, se artikkel #134_4_301.
Artikkelen ble lagt til 18.03.2013
Himafronten i Avaldsnes: Sivil motstand (2) | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_411)
Gjennom 1941 gjennomførte den tyske okkupasjonsmakten en rekke kontrolltiltak. Folk ble provosert og protesterte med å vise ulike former ulydighet. Nasjonale holdninger ble aktivisert på mange ulike måter. Begrepet ”hjemmefront” fikk et meningsfullt innhold.
Artikkelen ble lagt til 18.03.2013
Ved minnesmerket 9. april | BLH Torvastad - (Referanse: 920_9_101)
Hver 17. mai blir det lagt ned krans på et minnesmerke ved Torvastad kirke. Minnesmerket handler om den andre verdenskrigen. Et fotografi forteller at minnesteinen også har vært brukt i andre sammenhenger enn på nasjonaldagen.
Artikkelen ble lagt til 01.03.2013
Himafronten i Torvastad: Aprildagene 1940 (1) | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_410)
Dette er første artikkel i en serie om ulike former for sivil og militær motstand i Torvastad under den andre verdenskrigen #920_7_402. Artiklene er lenket sammen med parallelle hendelser i Avaldsnes på samme tid #910_7_402.
Artikkelen ble lagt til 27.02.2013
Himafronten i Avaldsnes: Aprildagene 1940 (1) | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_410)
Dette er første artikkel i en serie om ulike former for sivil og militær motstand i Avaldsnes under den andre verdenskrigen #910_7_402. Artiklene er lenket sammen med parallelle hendelser i Torvastad på samme tid #920_7_402.
Artikkelen ble lagt til 23.02.2013
Fra høne til hane | Nordbø - (Referanse: 144_7_402)
Historier fra krigen, gjengitt av Reidar A. Gabrielsen. Han skriver "min far og Mine (Gunnhild Tommine) på Nordbø fortalte meg historiene som er gjengitt nedenfor".
Artikkelen ble lagt til 21.02.2013
Avaldsnes Sanitetsforening | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_601)
Foreningen ble stiftet den 23. februar 1921 i heimen til Amanda Johannessen på Dalen. Hun ble valgt til foreningens første formann. Navnet var Kirkebygdens Sanitetsforening.  
Artikkelen ble lagt til 20.02.2013
Bruk nr. 2 på Skjølingstad i 1950 åra | Skjølingstad - (Referanse: 136_5_301)
Bilde av gamletunet på bruk nr. 2. Skal være tatt i 1950 åra.
Artikkelen ble lagt til 18.02.2013
Flyfoto over Skjølingstad bnr. 9 | Skjølingstad - (Referanse: 136_1_202)
Flyfoto, muligens fra 1954. Huset på bildet stod på bruk nr. 9, del av bruk nr. 3. Stedet ble kalt Neset. Berget i forgrunnen kalles Gråbjørg. Området nede til venstre tilhører Sæbø, gard nr. 135.
Artikkelen ble lagt til 18.02.2013
Flyfoto over Skjølingstad fra 1954 | Skjølingstad - (Referanse: 136_1_201)
Flyfoto over Skjølingstad, tatt av Telemark Flyselskap høsten 1954. Fremst er bruk nr. 2. I dette området lå samtunet (#136_6_101) før utskiftningen. I bakgrunnen ser vi Dale.
Artikkelen ble lagt til 18.02.2013
Kart over Skjølingstad | Skjølingstad - (Referanse: 136_1_301)
Kartet viser gardene etter utskiftningen på slutten av 1890-årene. Kartet er fra 1990-tallet.
Artikkelen ble lagt til 18.02.2013
Avaldsnes-song | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_7_303)
Avaldsnessangen av Vigleik Rosseland ble trolig første gang sunget i 1950 i samband med 700-års jubiléet for Olavskirken. Innholdet i versene gjenspeiler forfatterens store interesse for historie.
Artikkelen ble lagt til 16.02.2013
Sang om krigsminnesmerket | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_7_302)
Ved 700-års jubiléet for Olavskirken i 1950 ble en sang om minnesmerket framført for første gang. Sangen var skrevet av Odd Aarsand.
Artikkelen ble lagt til 16.02.2013
Krigsminnesmerket | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_410)
Avduking av minnesmerket forgikk i 1950 i samband med 700-års jubiléet for Olavkirken. Minnesmerket har en sentral plass når grunnlovsdagen blir feiret i bygda.
Artikkelen ble lagt til 14.02.2013
Då Storesund-gutane hjelpte ”okkupanten” | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_406)
Mot slutten av krigen var Arne Johan Storesund i opplæring på sykkelverkstaden hjå Olav Skeie på Utvik. Der møtte han ein ung tyskar som ba om hjelp til å rømme.
Artikkelen ble lagt til 02.02.2013
Mineslipp på land i Salhus | Norheim - (Referanse: 148_7_402)
Under krigen ble en mine sluppet på land ved Teppefabrikken. Det gjorde et sterkt inntrykk på en 5-åring (f. 1939).
Artikkelen ble lagt til 27.10.2012
Da Karmsundet ble minelagt for siste gang | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_405)
Den 22.02.1945 befant hangarskipene “HMS Puncher” og “HMS Premiere” seg i Nordsjøen for ”Operation Groundsheet”. Om formiddagen lettet 9 “Fairy Barracuda Mk.III” (fra 821 Squadron) og 8 “Grumman F4F Wildcats” fra ”HMS Puncher” og det samme antall Wildcats fra ”HMS Premier”. Operation Groundsheet var i gang.
Artikkelen ble lagt til 24.10.2012
Fly som styrta og landa | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_403)
To tyske fly landa ufrivillig på isen på Haugavågen og på eit jorde på Ner-Haugo. Men mest dramatisk var det då eit engelsk fly med tri mann styrta i ein låve på Bø.
Artikkelen ble lagt til 21.10.2012
Minner fra en gammel referatbok | Visnes - (Referanse: 79_7_601)
En santalmisjonsforening ble startet i Visnes i 1944. Virksomheten i foreningen er beskrevet i en referatbok.
Artikkelen ble lagt til 15.10.2012
Minelegging og flystyrt i 1945 | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_404)
Den 22. februar 1945 ble to engelske mineleggingsfly skutt ned under tokt over Karmsundet. Et fly ble skutt ned og styrtet i sundet, litt sør for Salhus. Et annet styret i en låve på garden Bø, vest for Salhus.
Artikkelen ble lagt til 10.10.2012
Brødrene Jahnsen utvandret fra Vikingstad | Vikingstad - (Referanse: 130_7_501)
John og Ivar Jahnsen var sønner av Jahn Johnson Grønningen. Jahn var fisker og bodde på Vikingstad. John og Ivar hadde ulike mødre, og det var over 20 års aldersforskjell. De utvandret begge til Amerika, men med 20 års mellomrom.
Artikkelen ble lagt til 24.09.2012
Prolog om krigsseilerne | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_301)
I Håvik krets hadde det vært mange ”krigsseilere”, en betegnelse som blir brukt om sjømenn i utenriks fart under verdenskrigen. Det ble holdt velkomstfest for dem på Håvik bedehus helt på slutten av 1945. I den anledning skrev Rasmus Skeie sin første prolog #910_7_417.
Artikkelen ble lagt til 20.09.2012
Dødsbomben over Bøneset | - (Referanse: 146_7_402)
En skremmende hendelse skjedde på Bøneset 2. oktober i 1941. Da ble Bøneset Sildoljefabrikk truffet av en bombe og to personer ble drept.
Artikkelen ble lagt til 13.09.2012
Russerfangene | - (Referanse: 146_7_401)
Under krigen var det en tid plassert russiske krigsfanger på Bø Teglverk. Det var der hvor industriområdet Bø øst er i dag. En tid var det også russiske krigsfanger på teglverket. De laget fine gjenstander som lokalbefolkningen fikk som takk for mat.
Artikkelen ble lagt til 13.08.2012
En ukjent soldats gravsted | Vikene - (Referanse: 76_7_402)
Vest i Kvalavåg-bygda ble det drept en russisk krigsfange under annen verdenskrig. Han fikk ingen begravelse og navnet er ukjent. Hendelsen var en del av krigens hverdag for kvalavågsbuen.
Artikkelen ble lagt til 25.05.2012
Prosjektilet i kirkedøra | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_411)
Et prosjektil fra et britisk fly ble funnet i en av kirkedørene til Avaldsnes kirke. Det er et synlig bevis på en dramatisk hendelse i annen verdenskrig. Noen prosjektiler er tatt vare på.
Artikkelen ble lagt til 24.05.2012
Luftangrep på kirken | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_7_402)
Etter den siste restaureringen i 1920-åra fikk Avaldsnes kirke et vindfang av tre med kobberbeslag. I tårnet ble det montert svingdører av tre. Både kobberdørene utvendig og en svingdør fikk merker etter kulehull. Årsaken til dette var en meget dramatisk og skremmende hendelse.
Artikkelen ble lagt til 22.04.2012
Kirkekamuflasjen | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_7_401)
Fra sommeren 1943 ble det reist et vernebygg over Avaldsnes kirke. Etter halvannet år ble overbygget ødelagt. Historien bak byggingen var meget spesiell. Resultatet ble trolig den største kamufleringen av et ikke-militært bygg i Norge.
Artikkelen ble lagt til 10.03.2012
Historien om Himafronten i Avaldsnes | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_402)
For første gang er det blitt laget en samlet historie om Hjemmefronten på Nord-Karmøy. I fortellingene vil dialektformen Himafronten bli brukt. Fortellingene for Avaldsnes blir presentert i 10 artikler.
Artikkelen ble lagt til 05.03.2012
Historien om Himafronten i Torvastad | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_402)
For første gang er det blitt laget en samlet historie om Hjemmefronten på Nord-Karmøy. I fortellingene vil dialektformen Himafronten bli brukt. Fortellingene for Torvastad blir presentert i 10 artikler.
Artikkelen ble lagt til 28.02.2012
”Tysklandsfangene” og bygdefolket | Utvik - (Referanse: 85_9_105)
Fem karer fra Avaldsnes satt i tysk fangenskap under andre verdenskrig. De ble fortsatt kalt ”tysklandsfanger” etter at de kom tilbake i mai 1945. Et foto viser hvordan bygdefolket tok i mot dem.
Artikkelen ble lagt til 26.02.2012
Brødrene Korneliussen utvandret tidlig på 1900-tallet | Grønningen - (Referanse: 134_7_505)
Brødrene Lars Magnus (f. 1885) og Hans Kristian Korneliussen (f. 1891) utvandret fra Grønningen til USA tidlig på 1900-tallet. Også deres brødre Knut Andreas (f. 1883) og Kornelius Wegner (f. 1887) var flere turer til USA.
Artikkelen ble lagt til 21.02.2012
Sang om bruforbindelse | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_321)
Sangen nedenfor ble skrevet før Karmsund bru var ferdig. Det var Bertil Svendsen som skrev de 3 versene, etter teksten å dømme i 1952, for brua sto ferdig i 1955. 
Artikkelen ble lagt til 09.02.2012
Norsk-amerikanere fra Håvik-kretsen | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_501)
Svært mange fra Karmøy har reiste til USA eller ”Amerika” gjennom et halvt hundre år. På et fotografi fra 1924 er noen fra Håvik-kretsen blitt navngitt. Det kan knyttes mye lokalhistorie til bilder av utvandrere.
Artikkelen ble lagt til 04.02.2012
Flagget på kirkespiret | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_9_119)
Noen bilder blir husket spesielt, fordi tema gir assosiasjoner til skjellsettende opplevelser. Et spesielt bilde, som er knyttet til en viktige historiske hendelse, er fra fredsdagen 8. mai 1945. Vi ser et norsk flagg på toppen av en kamuflert kirke.
Artikkelen ble lagt til 27.01.2012
Spesielle stedsnavn på Austevik/Vårå | Austevik - (Referanse: 98_2_201)
På Austevik fins ennå minner om navn som kan knyttes til personer. Men hvem var Fredrik, Knut og Tor? Ennå lever noen som vet svaret.
Artikkelen ble lagt til 04.12.2011
Stedsnavn på Austevik/Vårå | Austevik - (Referanse: 98_2_101)
Gardsnavnet Austevik forteller at området ligger øst for en annen gard, dvs den tidligere storgarden ”Vårå”. Fra slutten av 1900-tallet har det vært stor utbygging av industri og boliger på Austevik. Kulturlandskapet er blitt svært forandret.
Artikkelen ble lagt til 22.11.2011
Eigedomstilhøve på Sæbø | Sæbø - (Referanse: 135_3_202)
Sæbø var krungods frå gamalt av. I 1660-61 fekk admiral Ove Gjedde hand om Sæbø, og etter han svigersonen oberst Gjersdorf som er nemnt eigar til 1701. I 1703 eig Nils Ivarson garden, og seinare har han vore i bondeeiga.
Artikkelen ble lagt til 03.09.2011
Sæbø | Sæbø - (Referanse: 135_1_101)
Sæbø tyder garden ved sjøen. Professorane O. Rygh og Magnus Olsen tyder namnet slik at garden kan vera utskilt frå ein eller annan hovudgard, og har av den grunn fått namnet «garden ved sjøen».
Artikkelen ble lagt til 03.09.2011
Visnesvannet før og nå | Visnes - (Referanse: 79_5_101)
Visnesvatnet ligger i dag med et grønt vannspeil og en brun stripe i ”strandsonen”. Hva kan årsaken til dette være? Historien om forurensing av vatnet er nøye knyttet til gruvedriften i Visnes.
Artikkelen ble lagt til 23.05.2011
Norheim Sanitetsforening fra start 1939 til 1950 | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_601)
De fleste har vel lest om hvor og av hvem Norske Kvinners sanitetsforening ble startet. Det var altså den 26.februar i 1896 at Fredrikke Marie Qvam sammen med noen andre driftige damer kom sammen og startet foreningen. 
Artikkelen ble lagt til 28.04.2011
Leika på teglverket | - (Referanse: 146_3_501)
Eg var ein av ungane som hadde Bø Teglverk som tumleplass på 50-tallet. Den gongen var det ikkje barnehagar eller SFO og me gjekk på skule annan kvar dag. Me lurte oss derfor ofta ned på verket, me ongane som budde i nærheten og som hadde ein far som jobba der ...
Artikkelen ble lagt til 19.04.2011
Om Grønhaug: Tolkninger | - (Referanse: 146_8_205)
Grønhaug er kjent som skipsgrav fra 700-tallet, men kan også ha et sekundært gravfunn fra vikingtid. Fornminnet er en av mange gravhauger i Avaldsnes-området, som formidler historie om organiserte riker over flere hundre år.
Artikkelen ble lagt til 30.03.2011
Hummarhandel i eksporthamna ”Presthamn” på Torvastad | Hovland (Prestegården) - (Referanse: 132_6_401)
Det var hollendarar som i siste del av 1600-tallet starta med teinefiske på Vestlandet og henta levande hummar med brønnbåtar.
Artikkelen ble lagt til 23.02.2011
Stedsnavn på garden Vikingstad | Vikingstad - (Referanse: 130_2_102)
Stedsnavn hentet fra bygdebok for Torvastad. Se også #130_2_101.
Artikkelen ble lagt til 26.01.2011
Vikingstad (Vikjingstad) | Vikingstad - (Referanse: 130_1_101)
Vikingstadgarden ligg på eit høgdedrag med fine, flate bruk kringom det gamle tunet «Himigarden». Austanfor den gamle himabøen ligg den djupe dalen som tek til ved Stongavågen og går nordover mot Torvastad, der dei kallar han for Brekkedalen.
Artikkelen ble lagt til 26.01.2011
Et maleri forteller historie | Visnes - (Referanse: 79_5_401)
Visnesgarden og Visnessjøen er skildret på et maleri fra 1894. Maleriet gir anledning å bli kjent med folk som bodde der og hvem som eide husene. Maleren het Knut Vigsnes.
Artikkelen ble lagt til 23.01.2011
Magreta-huset | Grønningen - (Referanse: 134_5_301)
Fra John Wegner Jacobsen (1923-2007) sitt album har vi hentet flere bilder fra Grønningen. Mor til John var fra Grønningen, og hun leide Magreta-huset en periode når far til John var til sjøs. Huset ble revet og brukt til sjøhus.
Artikkelen ble lagt til 18.01.2011
Båtregister | Visnes - (Referanse: 79_6_501)
Per Kåre Lande har funnet et fiskeriregister for Avaldsnes (AS). Det er fra 1922 med båter hvor noen av eierne har postadresse Visnes på Karmøy.
Artikkelen ble lagt til 14.01.2011
Farefull ferd med Tordenskjold | Feøy - (Referanse: 133_7_411)
John Mathias Svendsen (f. 1899) var fisker på Feøy. Han ble legendarisk under krigen som fører av en kutter med navnet Tordenskjold. Han var en av de mange motstandsmenn, som viste stort mot i en farefull tid. I et intervju forteller han en spennende historie mot slutten av krigen.
Artikkelen ble lagt til 14.01.2011
Stedsnavn vest for Vikingstad | Vikingstad - (Referanse: 130_2_101)
Stedsnavnene er hentet fra Årbok for Karmsund 1987-1992, Vikingstadvågen - ei havn på vestsida av Nord-Karmøy av Evy Vikingstad. Se også #131_2_101.
Artikkelen ble lagt til 11.01.2011
Stedsnavn tilknyttet sjøen på garden Torvastad | Torvastad - (Referanse: 131_2_101)
Navn på holmer, skjer og stedsnavn ved sjøen er hentet fra Årbok for Karmsund 1987-1992, Vikingstadvågen - ei havn på vestsida av Nord-Karmøy. Artikkelen i årboka er skrevet av Evy Vikingstad. Se også #130_2_101.
Artikkelen ble lagt til 03.01.2011
Nytt om Storhaug | Gunnarshaug - (Referanse: 143_8_202)
Skipsgraven Storhaug på Gunnarshaug ble landskjent da gravfunnet ble omtalt av Bjørn Myhre og Bente Magnus i første bind av Cappelens store Norges historie fra 1980. Funnet ble tidfestet til 700-tallet, altså før vikingtid. Flere forskere har vært opptatt av Storhaug-skipet og det rike gravgodset.
Artikkelen ble lagt til 19.12.2010
Salhushaugen | Gunnarshaug - (Referanse: 143_8_203)
På Gunnarshaug, i skillet til garden Nordbø, er stedet for en haug som er lite kjent. Den kan likevel kalles en storhaug. Det er ikke funnet noen grav i haugen, men den er blitt viktig i forskningen om 600-tallet og merovingertid. Haugen har hatt en storslått plassering ved den eldgamle ferdselsåren Karmsundet.
Artikkelen ble lagt til 17.12.2010
Om Grønhaug: Funn | - (Referanse: 146_8_203)
Utgravningen av Grønhaug i 1902 ble ledet av konservator Haakon Shetelig ved Bergen Museum. Dermed ble funnmaterialet sikret og dokumentert så bra som det lot seg gjøre for hundre år siden. Dessverre var funnmaterialet sterkt skadet, da graven hadde vært røvet og mye var ødelagt.
Artikkelen ble lagt til 12.12.2010
Om Grønhaug: Dateringer | - (Referanse: 146_8_204)
Det har vært foreslått noe ulike dateringer av gravhaugen Grønhaug og tiden for haugleggingen. Dateringene har vekslet mellom merovingertid (700-tallet) og vikingtid (900-tallet). Dateringer er tolket på grunnlag av dårlig bevarte funn og ulike vitenskaplige metoder.
Artikkelen ble lagt til 07.12.2010
Om Grønhaug: Utgravningen | - (Referanse: 146_8_202)
Året er 1902. Konservator ved Bergen Museum, Haakon Shetelig, besøker en stor gravhaug på Bø. Haugen blir kalt Grønhaug og ligger i krysset riksveien – Torvastadvegen. Shetelig organiserer folk til å grave. Resultatet av graveprosessen ble oppsiktsvekkende…
Artikkelen ble lagt til 30.11.2010
Stedsnavn på Hinderåker | Hinderåker - (Referanse: 82_2_101)
Det er samlet svært mange stedsnavn for Hinderåker. Dette er stedsnavn som er, eller har vært i bruk i bygda. Matrikkelgården rekker i vest også inn mot flyplassen på Helganes.
Artikkelen ble lagt til 16.11.2010
Skipet i fjellet | Røyksund - (Referanse: 122_8_202)
Det er få hellerisninger i Karmøy kommune. En spesiell og vakker ristning viser et skip. Figuren må være hogd inn i fjellet for svært lenge siden – kanskje er den 3000 år gammel. Det er den eneste skipshelleristningen i kommunen.
Artikkelen ble lagt til 15.11.2010
Kaptein John Vedø forteller | Grønningen - (Referanse: 134_5_201)
John Hansen Vedø (1884–1969) vokste opp på Salvøy, men bodde på Grønningen fra ca 1941 til 1969. John var sjømann, og reiste mye før han flyttet til Grønningen. Her er gjengitt et intervju med John Vedø, utført i ca 1965 av Ingolv Ytreland, Haugesunds Avis.
Artikkelen ble lagt til 01.11.2010
Familien Ingebrigt (Engebrit) og Gurine Johannesson | Grønningen - (Referanse: 134_3_301)
Marie var yngste datter av Ingebrigt og Gurine. Marie skrev ned litt fra sin barndom i 1980, da var hun 85 år gammel. Familien bodde på Grønningen fra ca. 1877 til 1903. Hele familien emigrerte til USA.   
Artikkelen ble lagt til 27.10.2010
Hertzbergs tegning av kirken fra vest | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_9_108)
En tegning av kirken på Avaldsnes fra år 1828 har vært svært populært å avbilde, både i bøker, aviser og blader. Man kan undre seg, fordi tegningen er en tvilsom dokumentasjon av kirkeruinen på 1820-tallet.
Artikkelen ble lagt til 26.10.2010
Flaghaugen | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_106)
Flaghaugen (Flagghaugen) er den mest berømte av alle de store gravhaugene ved Karmsundet. Funn fra haugen har gitt tolkninger som forteller at Avaldsnes må ha vært senter i et organisert vestlandsrike på 200-tallet e.Kr., den epoken som kalles nordisk romertid eller yngre jernalder.
Artikkelen ble lagt til 24.10.2010
”Me så vant krigen” | Lande - (Referanse: 81_7_404)
Dei vaksne gjorde på sitt vis det dei kunne ved ”sivil motstand” under 2. verdenskrig. Som gutunge førte ei hending til at også eg opplevde å vera med å vinna krigen.
Artikkelen ble lagt til 20.10.2010
Kontrollørane | Lande - (Referanse: 81_7_403)
To hendingar frå verdenskrigen 1940-45 gjorde inntrykk på meg. Eg var fødd i 1937, men hugsar godt ”kontrollørane”.
Artikkelen ble lagt til 19.10.2010
Torfæus om Hjør Halvson og Geirmund Heljarskinn | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_209)
Hjør Halvson var sønn til ”helten” Halv. Begge hadde kongsnavn i følge sagaen til Tormod Torfæus. Den siste av ætlingene til kong Augvald på Avaldsnes kan ha vært kong Hjørs sønn Geirmund, som fikk tilnavnet Heljarskinn. Geirmund Heljarskinn ble kjent som den fremste av landnåmsmennene på Island.
Artikkelen ble lagt til 11.10.2010
Veier i Torvastad | BLH Torvastad - (Referanse: 920_6_601)
Fra gammelt av var det lite veier i bygda, og de som fantes var dårlige. Kravet til gode veier var heller ikke så stort da det var vanlig å ri når en skulle ferdes et stykke. På hver gard var det ridesal, men vanlige kjerrer var det mindre av. Det var helst sleden som var i bruk, enten med dråger og meier, eller med dråger og små hjul av planker uten beslag.
Artikkelen ble lagt til 10.10.2010
Barndomsminner | Lande - (Referanse: 81_7_402)
Eg vaks opp på Lande der foreldrene mine hadde gardsbruk. To hendingar saman med far min minnes eg godt. Då må eg ha vore i 6-7-års alderen.
Artikkelen ble lagt til 09.10.2010
Kulturlandskapet sett fra Olavskirken vest | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_9_112)
Kirketårnet er det høyeste punktet på Avaldsnes. Et munnhell har vært at en hadde utsyn til 7 kirkesogn fra gluggene i tårnet. Med kameralinsen får en vidt utsyn i alle himmelretninger.
Artikkelen ble lagt til 29.09.2010
Lindøehuset på Våge | Våge - (Referanse: 84_9_101)
Ved begynnelsen av Kvalavågvegen ligger et sveitserhus med mange fine detaljer. Huset sees også godt fra riksvegen. Der bodde Lindøe-familien fra siste del av 1800-tallet. Kanskje husets stil gjenspeilte den posisjon husets eiere hadde i tiårene omkring 1900.
Artikkelen ble lagt til 26.09.2010
Mikal og Magdalena på Voje | Våge - (Referanse: 84_3_302)
”Voje” er dialektformen for Våge. Der bodde en gubbe som ble kalt ”Gamle-Bård”. Han het Bård Bårdsen fra Utvik (f. 1799) og kona var Marta Kristine Kristensdatter (f. 1787). De hadde sønnen Kristen (f. 1825), som ble bonde på Våge. Han ble svigerfar til den neste brukeren, Mikal Lindøe.
Artikkelen ble lagt til 26.09.2010
Halvsbautaen | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_8_202)
I Vikinggarden på Bukkøy står en stor stein. Det er en bautastein. Ser vi nøye etter oppdager vi at det er hogd inn noen merkelige streker på den ene flaten. Det er runer. Teksten forteller om sagahelten Halv.
Artikkelen ble lagt til 22.09.2010
Vårt historiske Avaldsnes | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_2_205)
Hver fredag og lørdag fra januar til mars i 1988 hadde Haugesunds Avis en artikkel under vignetten Mitt historiske Avaldsnes. Artiklene fikk en stor lesekrets. Samme høst ble artiklene utgitt i bokformat med tittelen Vårt historiske Avaldsnes.
Artikkelen ble lagt til 15.09.2010
Familien Jakobsen på Høyevarde | Ringen - (Referanse: 97_9_101)
Svend Johannes Theodor Jakobsen (1856-1947) og Hanna Tomine Hamre Jakobsen (1863-1924) bodde på garden Ringen, i det området som er kjent som Høyevarde. Paret fikk 8 barn og fikk en stor etterslekt.
Artikkelen ble lagt til 13.09.2010
Torfæus om ”vikingkongen” Halv | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_208)
Kong Halv, sønn av Hjørleiv den kvinnegale, var en berømt helt i sin tid. Tormod Torfæus forteller i sin Norges historie om en person som var mer enn en ”sagnkonge”, slik det står i leksika. Halvs forhold til kongetittelen er imidlertid svært uklar. Noen har brukt betegnelsen ”vikingkonge” om ham ut fra slik hans ”bedrifter” blir skildret i sagaen.
Artikkelen ble lagt til 10.09.2010
Raudenrøysa | Moksheim - (Referanse: 147_8_201)
”Det skjulte fornminnet” passer godt som navn på ei spesiell steinrøys i Moksheimsskogen. Fra røysa på fjelltoppen Rauden har det vært flott utsikt til Karmsundet. Det er ei gravrøys som har vært nesten glemt og gjemt.
Artikkelen ble lagt til 09.09.2010
Oshaugen | Kolstø - (Referanse: 93_8_201)
På Kolstø ligger restene etter en våpengrav, som nå er tidsbestemt til hundreårene etter bronsealderen (slutt 500 e.Kr.) Det var en funnfattig tid i Norge. Det er kun kjent 2 – 3 våpengraver fra den eldre jernalder. Alle funnene er gjort på Østlandet. Derfor er Oshaugen på Kolstø svært interessant.
Artikkelen ble lagt til 07.09.2010
DITT OFFER GAV OSS FRIDOM! | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_401)
Minnesteinen ved Torvastad kirke er et vitnesbyrd om hva det koster å kjempe seg fri fra krig og okkupasjon. En av våre sambygdinger har samlet 11 navn med bilder og opplysninger fra firebinds-verket 'Våre falne', som ble gitt ut like etter krigen. Hvis noen av våre lesere vet om mangler og feil, er Historielaget takknemlig for meldinger om det. Vi er nemlig blitt oppfordret til å frambringe en navneplate som kan komplettere granittsteinen ved kirken.
Artikkelen ble lagt til 05.09.2010
Himafronten i Torvastad: De som var med i HS (9) | BLH Torvastad - (Referanse: 920_7_418)
Under krigen var det ikke skrevet ned om hvem som var med i Hjemmestyrkene (HS) i Torvastad 1944/45. I ettertid har navn på ledelse og ”menige” måttet bli rekonstruert. I oversikten nedenfor kan det derfor forekomme feil ved navn.
Artikkelen ble lagt til 02.09.2010
Sagaskipet NOR | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_2_207)
I synsavstand omkring Avaldsnes kirke fins en enestående samling synlige minner fra fortiden. De eldste er gravhauger og bautasteiner, slike som ofte kalles fornminner. Mange kulturminner langs Karmsundet kan samles i en båtlignende figur på kart over nordre Karmsundet. Navnet på fartøyet er Sagaskipet NOR.
Artikkelen ble lagt til 02.09.2010
”De fem dårlige jomfruer” | Norheim - (Referanse: 148_8_201)
Under Karmsundbrua på Norheim står fem store bautasteiner. De kalles ”de fem dårlige jomfruer” og er del av det som kalles en stjerneformet steinsetting. Ved bautaene er også et gravanlegg fra ca. 300 e. Kr. Det fins noen lignende anlegg på Jæren, men de er ellers uvanlige i Norge. Navnet ”dårlige jomfruer” gir grunn til undring…
Artikkelen ble lagt til 29.08.2010
Gardsanlegget på Tuastad | Røyksund - (Referanse: 122_8_201)
”Karmøy best bevarte kulturhemmelighet” er et passende navn på tuftene etter et gardsanlegg fra jernalderen. Et flott orienteringsskilt i skogen forteller historie, men bare lokalkjente kan finne fram til et viktig kulturminne for Karmøy kommune.
Artikkelen ble lagt til 24.08.2010
Nordvegen | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_2_206)
Begrepet Nordvegen ble særlig kjent og brukt fra omkring tusenårsskiftet. Betydningen skal være ”veien mot nord”, det vil si skipsleia lang Norges kyst. Etter hvert synes både det historiske innholdet og den geografiske utstrekningen å ha blitt endret.  En gjennomgang av begrepsbruken kan være nyttig.
Artikkelen ble lagt til 19.08.2010
Norges eldste kongesete | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_2_203)
I 1989 ga Arkeologisk museum i Stavanger (AmS) ut boka Avaldsnes. Norges eldste kongesete. For andre gang presenterte fagfolk en popularisert framstilling av sentrale emner ved stedets lange historie. Begrepet ”historiske Avaldsnes” fikk en faglig begrunnet avgrensning også knyttet til geografisk utstrekning.
Artikkelen ble lagt til 17.08.2010
Ringenrøysa | Ringen - (Referanse: 97_8_201)
Ved Håvik har ei kjemperøys vært lett synlig for sjøfarende i Karmsundet i over to tusen år. Røysa ble av lokalbefolkningen kalt Kongehaugen, men feilaktig Kongshaugen av arkeologene. Det vanlige navnet nå er blitt Ringenrøysa. Arkeologiske undersøkelser har brakt for dagen et særmerkt gravanlegg fra bronsealderen.
Artikkelen ble lagt til 11.08.2010
Dåpsfatet | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_409)
I koret står en døpefont med nedsenket fat av messing. Dåpsfatet er en av de få eldre gjenstandene som er bevart i Avaldsnes kirke fra før restaureringen i 1920-årene. Fonten er modellert og skåret i Oslo. Messingfatet har en spesiell historie.
Artikkelen ble lagt til 09.08.2010
Kirkens interiør før siste restaurering | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_9_107)
Før siste restaurering av Avaldsnes kirke i 1920-årene ble det tatt et fint fotografi av interiøret fra kirkens skip i vest mot koret i øst. Bildet viser mange interessante detaljer.
Artikkelen ble lagt til 05.08.2010
Vegglysestaker | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_407)
I Avaldsnes kirke er montert to lysestaker festet til korbuen. Under gudstjenester og spesielle høytider er stearinlys tent i stakene. Vegglysestakene er kopier av en gave fra den berømte historieskriver Tormod Torfæus. I over 70 år var det ingen vegglysestaker i kirken.
Artikkelen ble lagt til 03.08.2010
Minner fra andre verdenskrig | Utvik - (Referanse: 85_7_404)
Anna Sørbø Johansen står det skrevet under et notat om dagligliv på et gardsbruk under krigen. Anna var født i 1919 og Sørbø-familien på Tunge var stor. Det var mange munner å mette og mangel på det meste på grunn av myndighetenes bestemmelser om rasjonering. Å ha slektninger i tysk fangenskap skapte også bekymring.
Artikkelen ble lagt til 21.07.2010
Karmsundet | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_2_202)
Arkeologisk museum i Stavanger (AmS) har gitt svært viktige bidrag til å forstå innholdet i begrepet ”historiske Avaldsnes”. Sommerhalvåret 1979 ble et gjennombrudd på Karmøy for AmS når det gjaldt formidling av historiekunnskap. Høydepunkter var en utstilling på Utgarden folkehøgskole under Karmøydagene 1979. De fant sted 10. - 17. juni og ”søndagstur til fortida” på Avaldsnes 9. september.
Artikkelen ble lagt til 27.05.2010
Lindheim | Utvik - (Referanse: 85_5_111)
Et avgrenset område ved sjøkanten til bnr 1 har vært kalt Lindheim. Navnet er knyttet til familien Lindøes initiativ og utbyggingsprosjekter. På området vokste det fra 1912 fram næringsvirksomhet som har fortsatt til nåtid.
Artikkelen ble lagt til 27.05.2010
Tormod Torfæus | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_202)
Islendingen Thormodur Torfason ble født i 1636 og utdannet i København. Han bodde på Stangeland på Karmøy fra 1665 til han døde i 1719. Flere bøker og artikler forteller om hans forfatterskap og hans livsløp. Denne artikkelen gir et forenklet portrett.
Artikkelen ble lagt til 26.05.2010
Skipsreder Mikal Lindøe | Våge - (Referanse: 84_5_201)
På Våge i Avaldsnes hadde Mikal Lindøe gardsbruk, men han var også skipper og forretningsmann. Etter hvert flyttet han mye av sin aktivitet til Haugesund og ble mest kjent som skipsreder.
Artikkelen ble lagt til 24.05.2010
Lindøe-familien på Våge | Våge - (Referanse: 84_3_301)
Tormod Lindøe har fortalt om oldefar ”Gamle-Bård” og om mormor ”Valdrå”. Oldefar kom fra Utvik og mormor fra Valdres. Da hans far Mikal Lindøe kom fra Haugesund og giftet seg med odelsjenta Magdalene ble Lindøe-navnet knyttet til Våge.
Artikkelen ble lagt til 23.05.2010
Torfæus om kong Augvalds ætt | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_205)
I Tormod Torfæus sin Norges historie er det tydelig at forfatteren regner kong Augvald som en historisk person, til forskjell fra ”sagnkonge”, som skrivende folk har brukt til for få år siden. En ættetavle gir utmerket oversikt til et omfattende historisk stoff.
Artikkelen ble lagt til 20.05.2010
12-armet lysekrone | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_406)
I kirkens skip henger 8 lysekroner med 12 armer og lyspærer. Den som henger i den søndre rekke nærmest galleriet er en gave fra Tormod Torfæus. Den ble gitt ca. 1702 og hadde den gang selvfølgelig talglys.
Artikkelen ble lagt til 20.05.2010
Torfæus om Avaldsnes | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_204)
”Avaldsnes” og ”kong Augvald” er blitt nevnt flere steder i Tormod Torfæus sin store norgeshistorie i fire foliobind - Historia rerum Norvegicarum (København 1711). Den første oversettelsen fra latin er gjort etter et omfattende arbeid fra 2001 av Torfæus-stiftelsen med professor Torgrim Titlestad som redaktør. I 2008 ble halve verket Norges historie gitt ut i tre bind av Eide forlag AS, Bergen.
Artikkelen ble lagt til 18.05.2010
Severeidehuset | Utvik - (Referanse: 85_5_307)
I nesten hundre år har dette huset hatt ulike funksjoner. Det kom opprinnelig fra det gamle gruvesamfunnet i Visnes. Etter nedleggelsen av gruvedriften i 1894 ble det flyttet til Utvik.
Artikkelen ble lagt til 13.05.2010
Nord-Karmøy sett fra Avaldsnes | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_9_128)
Et flyfoto fra 1950 med Avaldsnes kirke og prestegard i forgrunnen. Landskapet mot nordvest viser kjente detaljer i kulturlandskapet. Bildet er et prospektkort.
Artikkelen ble lagt til 12.05.2010
Minnestein for Fridtjof Øvrebø | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_405)
”En bauta var en manns eftermæle, - et synbart bevis på hans gjerninger, og de måtte både være store og vidspurte for at et slikt minne kunne reises.” Disse ordene ble knyttet til Fridtjof Øvrebø, da minnesteinen for ham ble avduket i 1936.
Artikkelen ble lagt til 11.05.2010
Gammel bautastein | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_8_201)
En liten bautastein er i dag plassert mellom to løvtrær ved sørveggen til Olavskirken. Steinen er formidler av en svært interessant historie, som er lite kjent til forskjell fra den berømte Jomfru Marias synål ved nordveggen.
Artikkelen ble lagt til 07.05.2010
Sommer i prestegardstunet | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_9_123)
Omkring 1900 ble det tatt et foto fra Avaldsnes prestegard av ukjent fotograf. Det er et sjarmerende motiv som formidler idyll og ange av høysommer. Motivet inneholder mange interessante elementer.
Artikkelen ble lagt til 06.05.2010
Gammelt maleri | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_404)
Det henger et gammelt maleri på nordre kirkevegg. Plassen ser ut som en nisje, men var tidligere kirkeinngangen fra nord, kalt Sjøfarerdøra. Maleriet viser sogneprest Skaaning på Avaldsnes i full skrud. Dette er et kunstverk som kan formidle historie fra en tidsepoke, bl.a. knyttet til Tormod Torfæus #86_5_105.
Artikkelen ble lagt til 04.05.2010
Tormod Torfæus og Avaldsnes | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_105)
Den personen som det er mest synlige minner etter på Avaldsnes er Tormod Torfæus. Disse minnene kan bindes sammen i en kjede. Da blir det lettere å huske og det blir enklere å formidle historien og historier til andre.
Artikkelen ble lagt til 04.05.2010
Det gamle stabburet | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_301)
Alle husene i prestegardstunet brant ned i 1698. Da var det bare steinkirken og noen tause gravhauger og bautaer som kunne formidle synlige minner om stedets historie. Heldigvis fins ennå et kulturminne tilbake: Stabburet på parkeringsplassen. Den beskjedne bygningen kan formidle viktig historie.
Artikkelen ble lagt til 02.05.2010
Informasjonssenteret | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_2_204)
Det historiske Avaldsnes som begrep fikk et klart avgrenset innhold gjennom den utstillingen som Nord-Karmøy Historie- og Ættesogelag (N-KHÆ) utviklet i det gamle stabburet på Avaldsnes prestegard.
Artikkelen ble lagt til 30.04.2010
Torfæus om kong Augvald | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_203)
Kong Augvald på Avaldsnes er blitt nevnt flere steder i Tormod Torfæus sin store norgeshistorie. Den første oversettelsen fra latin av Historia rerum Norvegicarum fra 1711 er gjort etter et omfattende arbeid fra 2001 av Torfæus-stiftelsen. Professor Torgrim Titlestad ved Universitetet i Stavanger har vært prosjektleder.
Artikkelen ble lagt til 29.04.2010
Aprildagene 1940 | Osnes - (Referanse: 140_7_402)
Den 9. april 1940 ble Norge angrepet av tyske militærstyrker. Det var en dag preget av forvirring og tafatthet fra myndighetenes side. Hendelsene i aprildagene var også noe Valentin og Hanna Steinstø har satt ord på.
Artikkelen ble lagt til 28.04.2010
Kjellarhaugen | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_104)
Til høyre for veien ned mot Nordvegen Historiesenter ligger en vid og lav haug. Det er restene etter en tidligere stor og dominerende gravhaug. Et sagnstoff vil ha det til at det kan ha vært gravhaugen til kong Augvalds ku, den som dyrket som sin gud og som skulle ha en klave av gull.
Artikkelen ble lagt til 27.04.2010
Aprildagene 1940 | Utvik - (Referanse: 85_7_402)
Den 9. april 1940 ble Norge angrepet av tyske militærstyrker. Det var en dag preget av forvirring og tafatthet fra myndighetenes side. Hendelsene i aprildagene var også noe Arne og Aasta Utvik har satt ord på.
Artikkelen ble lagt til 26.04.2010
Skolen på Torvastad fra 1758 til 1937 | BLH Torvastad - (Referanse: 920_1_401)
Torvastad fikk sin første skoleordning ved ”Fundats (forordning) av 11. april 1758 vedkommende Skoleindretningen for Karmsund Provstie”. Skåre og Utsira hørte på den tiden med til Torvastad prestegjeld, og de hadde felles skoleklasse frem til 1. januar 1844. På denne tiden var det omgangsskole i bygdene. Skolen ble holdt i dagligstuene til bygdefolket.
Artikkelen ble lagt til 17.03.2010
Los og handelsmann, John Johnsen Grønningen | Grønningen - (Referanse: 134_6_501)
John Johnsen Grønningen var los, bonde og handelsmann. Han var los ved Torvestad losstasjon fra 1855 til 1881. John hadde egen båt, verdi 20 spd i 1870. Han sluttet som los på grunn av sjukdom (hjerneslag), han døde samme år.
Artikkelen ble lagt til 20.02.2010
Kart fra 1905, etter utskiftningen | Grønningen - (Referanse: 134_4_302)
Kartet viser gardene på Grønningen etter utskiftningen. Kartet er fra 1905.
Artikkelen ble lagt til 20.02.2010
Utskiftinga på Grønningen i 1906 | Grønningen - (Referanse: 134_4_101)
27. september 1906 vart det halde utskifting på Grønningen. Det skulle ha vore året før, men vart utsett då.
Artikkelen ble lagt til 20.02.2010
Kart fra 1905, før utskiftningen | Grønningen - (Referanse: 134_4_301)
   
Artikkelen ble lagt til 13.02.2010
Eigedomstilhøve i eldre tid | Skjølingstad - (Referanse: 136_3_102)
Bøndene på Skjølingstad har nok vore leiglendingar langt attende i tida. Dette kan me sjå av eit diplom dagsett 26/6 1382:
Artikkelen ble lagt til 13.02.2010
Malerier | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_9_181)
Malerier etter fotografier teksten er under utvikling 
Artikkelen ble lagt til 10.02.2010
Flyfoto Storasund, omkring 1963 | Storasund - (Referanse: 142_1_201)
Har du hørt om "tankane" på Storasund?Klikk og se!    
Artikkelen ble lagt til 07.02.2010
Thore Johnsen Grønningen, utvandret i 1889 | Grønningen - (Referanse: 134_7_504)
Thore Johnsen Grønningen (Gronningen i USA) ble født på Grønningen i 1861, og utvandret til USA i 1889. Han ankom New York 1. april 1889. Første oppholdssted var Eagle Grove, Iowa.
Artikkelen ble lagt til 16.12.2009
Guten og verket | - (Referanse: 146_6_401)
Eg vil fortella litt om kva eg huskar av prosessen med å laga murstein og namna på arbeidarar i prosessen. Det er klart at nokre namn huskar eg betre enn andre og eg har sikkert glømt ein god del. Dei eg huskar var nok i arbeid på 50-talet.
Artikkelen ble lagt til 11.12.2009
Knudsen - Landhandel | Vibrandsøy - (Referanse: 237_6_304)
Ida Marie og Mathias Knudsen drev Landhandel på Vibrandsøy fra 1954 til 1964/65. Knudsen overtok etter Sollesnes (#237_6_303) og flyttet butikken over til et eget sjøhus, i første etasje (#237_6_302). Knudsen var også butikksjef hos "Kyvik på kaien" i Haugesund. Han drev med notbøteri før og etter siste verdenskrig.
Artikkelen ble lagt til 23.11.2009
Sollesnes - Landhandel | Vibrandsøy - (Referanse: 237_6_303)
Jenny og Anton Sollesnes drev Landhandel på Vibrandsøy ca. 1927 - ca. 1954. Butikken holdt til i det såkalte "Storahuset" på kaien. Storahuset hadde også boliger. Huset ble nyttet som skolehus fram til nytt skolehus stod ferdig i 1897. Huset er nå revet.
Artikkelen ble lagt til 23.11.2009
Skipshandel/Kullhandel på Vibrandsøy | Vibrandsøy - (Referanse: 237_6_302)
Karina og Knud Johan Knudsen begynte med skipshandel og kullhandel omkring 1910. Han drev fram til 1920, da døde han bare 51 år gammel etter flere år med dårlig helse. Knudsen var skipsreder og bodde på Vibrandsøy.
Artikkelen ble lagt til 23.11.2009
Posten på Vibrandsøy | Vibrandsøy - (Referanse: 237_6_301)
Vårsildfisket i 1840- årene førte til at det kom "brevhus" på Vibrandsøy. Det hadde vært brevhus tidligere også, på 1600-1700-tallet (Kilde: Bygdebok for Torvastad).
Artikkelen ble lagt til 23.11.2009
Telefonen | Vibrandsøy - (Referanse: 237_6_402)
Vibrandsøy hadde telefon under Haugesund, og abonnentene stod oppført i Haugesundskatalogen under Haugesund allerede fra år-hundreskiftet av.
Artikkelen ble lagt til 23.11.2009
A/S Møllerodden verksted | Vibrandsøy - (Referanse: 237_6_401)
Omkring 1950 begynte Knutsen OAS med industribedriften "A/S Møllerodden verksted" som drev en omfattende virksomhet.
Artikkelen ble lagt til 23.11.2009
Vibrandsøy har tilhørt flere kommuner | Vibrandsøy - (Referanse: 237_1_401)
Vibrandsøy ligger mellom Haugesund og Nord-Karmøy. Øya hørte til Torvastad kommune fram til januar 1965. Da ble Torvastad en del av Karmøy kommune, og Vibrandsøy ble overført til Haugesund kommune.
Artikkelen ble lagt til 23.11.2009
Telefon på Norheim | Norheim - (Referanse: 148_6_401)
Abonnentene på Norheim har alltid hørt til Haugesund Telefon-sentral, men stod tidligere oppført i Haugesundskatalogen under Haugesund. I dag står de oppført under Karmøy.
Artikkelen ble lagt til 18.11.2009
Karmsund Postkontor | Norheim - (Referanse: 148_6_313)
Posten ble fram til 1972 utlevert av postbud fra Haugesund Postkontor. Pakker og verdipost måtte hentes/innleveres i byen. 2. mai 1972 ble Karmsund Postkontor åpnet i Sesambygget på Norheim.
Artikkelen ble lagt til 18.11.2009
Bikuben Supermarked | Norheim - (Referanse: 148_6_312)
Bikuben Supermarked drev en kort periode i Oasen Storsenter fra 1996 til 1997/1998.
Artikkelen ble lagt til 18.11.2009
Rema 1000 på Norheim | Norheim - (Referanse: 148_6_311)
Rema 1000 startet opp i "Kongsgården" ved Oasen Storsenter i september 1991. De driver fortsatt i 2009.
Artikkelen ble lagt til 18.11.2009
Sesam Supermarked, Norheim | Norheim - (Referanse: 148_6_310)
Odd Kyvik drev Sesam Supermarked fra 1964 til 1995. Fra 1995 til 1998 het butikken AKA OASEN AS, men fortsatt drevet av Odd Kyvik m.fl. Butikken endret navn til EUROSPAR i 1998 og MENY i 2002. Butikken er en del av Oasen Storsenter. 
Artikkelen ble lagt til 18.11.2009
Kolonialbutikk på Norheim | Norheim - (Referanse: 148_6_309)
Huseier og eier Anlaug og Johannes Hetland drev Kolonialbutikk i 1952-1954. Jørgen Kjetland v/datteren Marit overtok og drev i to år. Kjetland registrerte butikken under navnet "Norheim kolonial A/S".
Artikkelen ble lagt til 18.11.2009
Kolonialbutikk på Norheim | Norheim - (Referanse: 148_6_308)
Leif Sæbø drev "Sæbøs kolonial" fra 1954 til 1961. Torbjørn Rasmussen drev butikken i 1961-1963, og Grethe og Knut Tjoland drev "Nord handel" i 1963-1967. Fra 1967 til 1971 drev Tjerand Torsteinsbø. 
Artikkelen ble lagt til 18.11.2009
Landhandel i Spannaveien 387 | Spanne - (Referanse: 149_6_302)
Tjærand Milje drev Landhandel på Spanne fra 1947 til 1982. Først i Stølsbakken 36 (#149_6_301), senere i Spannaveien 387 hvor han drev fra 1958 til 1982.
Artikkelen ble lagt til 18.11.2009
Landhandel i "Halvardhuset" (Rett øst for båthavnen) i Salhus | Norheim - (Referanse: 148_6_306)
John Wegner Norheim (#148_6_302 og #148_6_304) drev Landhandel ca. 1922-1925. Butikken ble vel drevet i navnet til faren, Ivar Mathias Norheim som stilte med kapital til butikkdrift. Eier av huset var Halvard Halvorsen.
Artikkelen ble lagt til 18.11.2009
Landhandel/Bakeri ("Stinahuset"/"Landehuset") i Salhus | Norheim - (Referanse: 148_6_305)
Samuel Østensen Lande drev Landhandel i Salhus fra 1905 til 1908. Samuel flyttet til Haugesund og begynte med "Dampkjøkkenet" og senere klesforretning. ("Landehjørnet"). En Knutsen drev fra 1925 til 1930.
Artikkelen ble lagt til 18.11.2009
Landhandel i Salhus | Norheim - (Referanse: 148_6_304)
John Wegner Norheim drev Landhandel i Salhus ca. 1920-1922 (#148_6_302 og #148_6_306). Stener Lande drev fra ca.1922 til 1927. Stener flyttet senere til Stange på Torvastad der han drev gard.
Artikkelen ble lagt til 17.11.2009
Bakeri/Landhandel i Salhus | Norheim - (Referanse: 148_6_303)
Peder Våga (#148_6_305) drev Bakeri og Landhandel i Salhus fra 1936 til 1965. Fra 1965 til 1989 drev Ivar Lae bakeri her.
Artikkelen ble lagt til 17.11.2009
Kafé og småhandel i Salhus | Norheim - (Referanse: 148_6_302)
Fra 1925 til 1939 drev John Wegner Norheim Kafé og småhandel i Salhus ( se også #148_6_304 og #148_6_306). I ovennevnte tidsrom var John periodevis innom annen virksomhet; agent for SINGER symaskiner og forsikrings-selskapet FRAM.
Artikkelen ble lagt til 17.11.2009
Landhandel i Salhus | Norheim - (Referanse: 148_6_301)
Fra 1929 til 1938 drev Mally og Bernhard Kjetland Landhandel i Salhus. Fra 1938 til 1971 ble Landhandelen drevet av Barbro Kristine og Jørgen Kjetland.
Artikkelen ble lagt til 17.11.2009
Strømmen kom til Torvastad | BLH Torvastad - (Referanse: 920_6_402)
Her kan også nevnes at fra 1922 begynte ”Haugesundshalvøens og Karmøys kraftselskap” så smått å levere strøm til deler av Torvastad, men jobben var ikke fullført før Feøy fikk strøm Julaften 1952 (Da v/ Karmsund Kraftlag)
Artikkelen ble lagt til 17.11.2009
Telefon på Torvastad | BLH Torvastad - (Referanse: 920_6_401)
Torvastad og Feøy hørte inn under Haugesund Telefonsentral og stod oppført i Haugesundkatalogen. I 1912 stod linjenettet for Torvastad ferdig. Det var seks linjer med tre apparater på hver linje. Haugesund Telefonselskap stod for utbyggingen. Feøy fikk telefon allerede i 1905! (#133_6_401)
Artikkelen ble lagt til 17.11.2009
Avskjed med presten | BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_9_101)
  Under en avskjedsfest for presteparet Skadberg i 1955 var mange lærere og andre samlet. Presten Lars Skadberg takket av etter nesten 25 års virke. Det ble tatt et stort og flott bilde som Birger Fosså har tatt vare på.
Artikkelen ble lagt til 11.11.2009
Skomakerverksted på Litlasund | Litlasund - (Referanse: 141_6_302)
Skomaker Osmund Vågen kom fra Ølensvåg i 1925 og slo seg ned i Torvastad. Han leide først hus på Litlasund ett års tid av Marie og Thomas Wegner Storesund. (Foreldre til Henny og Johannes Litlasund)
Artikkelen ble lagt til 09.11.2009
Torvastad Postkontor | Storasund - (Referanse: 142_6_307)
Behovet for et større postkontor meldte seg (#142_6_303), og Posten flyttet inn i kjellerlokalene i huset til Hilda og Anfinn Anfinsen i 1969. Folketallet i Torvastad ville nemlig øke raskt når Karmøys største boligfelt, "Storasundsfeltet", ville bli tatt i bruk på 70-tallet.
Artikkelen ble lagt til 09.11.2009
Landhandel på Litlasund | Litlasund - (Referanse: 141_6_301)
Hagtor Arnøy hadde Landhandel i huset til Kristine og Einar Stange fra 1958 til 1963. Arnøy begynte i 1963 med butikk på Nordbø (#144_6_305). Harald Karlsen hadde lager her noen år (#142_6_306).
Artikkelen ble lagt til 05.11.2009
Steinalder og bronsealder | Skjølingstad - (Referanse: 136_3_101)
Fornfunn viser at det har ferdast folk her alt i steinalderen. Ei halv skaftholsøks av stein er frå yngre steinalder (#136_8_301). Eit gravfunn med dekorert steinhella må vera frå bronsealderen. Ei urna med brende bein er di verre bortkomen.
Artikkelen ble lagt til 29.10.2009
Stedsnavn på Skjølingstad | Skjølingstad - (Referanse: 136_2_101)
I skiftet med bnr. 1 på Sæbø ligg Breimyr der Skjølingstad-buen spadde torv før i tida. Namnet Torvhodl er ennå kjent. Myraflekkje vart og nytta til torvspaing. Under siste krigen (1940-45) reiv Skjølingstad-buen rabba i Kvaløyne. Å riva rabba er å flekkje lyngbassar og gras med tæger av berga, turka dei og bruka dei til brensel.
Artikkelen ble lagt til 29.10.2009
Skjølingstad | Skjølingstad - (Referanse: 136_1_101)
Skjølingstad er ein mykje kupert gard med mange lune smådalar der åker og eng låg i teigblanding fram til utskiftninga i 1896. Mot sør grensar garden til Sæbø og Grønningen, mot nord til Dale, og mot øst til Håland.  
Artikkelen ble lagt til 29.10.2009
Assortert Landhandel/Trygdekontor | Storasund - (Referanse: 142_6_305)
Thor Storesund drev Landhandel på Storasund fra 1925 til 1932. Thor Storesund hadde også ansvaret for Trygdekontoret. Det hadde lokaler først i gamlebutikken og senere i det nye huset (Innenfor butikklokalet). Thor Storesund var kommunekasserer fram til sin død i 1955, bare 55 år gammel.
Artikkelen ble lagt til 27.10.2009
Landhandel, kjøttforretning, skomaker | Storasund - (Referanse: 142_6_304)
Serine og Thomas Storesund, og Thomas sine søsken Louise og Ommund Storesund, drev butikk i et sjøhus på Storasund fra ca. 1920 til 1928. Sjøhuset lå rett nord for Mathias Storesund sin skipshandel (#142_6_301), sør for dagens tankanlegg.
Artikkelen ble lagt til 27.10.2009
Storesund Mat | Storasund - (Referanse: 142_6_306)
Harald Karlsen drev Storasund Plussmarked/Storesund Mat fra 1980 til 1984. Bjørn Sigve Matland drev Storesund Mat AS fra 1984 til 2005. Butikk-kjedenavn har vært FM-Storesund, SPAR-Storesund (fra januar 1997) og Kiwi-Torvastad (fra 1999).
Artikkelen ble lagt til 27.10.2009
Lorentz Storesund & Sønn | Storasund - (Referanse: 142_6_302)
Lorentz Storesund & Sønn drev Skipshandel og Landhandel fra 1946 til 1958. De overtok etter Marta og Mathias Storesund i 1944 (#142_6_301). I årene 1944 - 1945 fikk ikke Storesund og Sønn drive sin virksomhet. Tyskerne nektet dette p.g.a. all ammunisjon som var lagret på kaien. Kundene ble også skremt av faren for eksplosjon. Lorentz måtte ta seg arbeid på Kvitsøy.
Artikkelen ble lagt til 26.10.2009
Skipshandel og Landhandel | Storasund - (Referanse: 142_6_301)
Marta og Mathias Storesund drev Skipshandel og Landhandel på Storasund fra 1897 til 1944. Martha og Mathias kom fra USA i 1897. I perioden 1897 - 1912 hadde de butikk i heimehuset opp ved veien.
Artikkelen ble lagt til 26.10.2009
Landhandel og Postkontor på Storasund | Storasund - (Referanse: 142_6_303)
Malene (Malla) Storesund drev landhandel på Storasund fra 1932 til 1969. Malla var gift med Sigvald Murnie Storesund, bror til Lorentz Storesund. Hun begynte med butikk da mannen døde.
Artikkelen ble lagt til 26.10.2009
Kolonial på Nordbø | Nordbø - (Referanse: 144_6_305)
Hagtor Arnøy  begynte med kolonialbutikk i nye lokaler i 1968
Artikkelen ble lagt til 26.10.2009
Sykkelverksted/Landhandel/Postkontor | Nordbø - (Referanse: 144_6_304)
Fra 1941 til 1942 drev Lorentz Storesund, sammen med sønnene Arne og Magne, sykkelverksted i "kjelleren" på Lorentz sitt hus på Nordbø.Til å begynne med ble bare kjelleretasjen satt opp. Dette skjedde i det første krigsåret.
Artikkelen ble lagt til 22.10.2009
Landhandel i Salhus | Nordbø - (Referanse: 144_6_303)
Åsta og Simon Storesund drev landhandel i Salhus fra 1937 til 1941. Kunder var bl.a. sildearbeidere ved salteriene i Salhus og Bøneset (Nilssen/Ringen/Rasmussen). I 1941 flyttet tyskerne inn i kjelleren og butikkdriften opphørte (Kilde: Simon Storesund).
Artikkelen ble lagt til 14.10.2009
Landhandel og Postkontor på kaien i Salhus | Nordbø - (Referanse: 144_6_302)
Randi og Mathias Nordbø drev landhandel på kaien i Salhus fra ca. 1880 til 1921. Mathias Nordbø het egentlig Knut Mathias Wegner Thomassen. Han drev både med butikk og fiske. Mathias var også poståpner; I butikken leverte han ut post som kom fra Haugesund (Antagelig fra ca. 1913).
Artikkelen ble lagt til 14.10.2009
Bakeri i Salhus og på Nordbø | Nordbø - (Referanse: 144_6_301)
Adolf Vea drev bakeri i Salhus fra 1939 til 1941. Han leide lokale i huset til poststyrer Thea Nordbø. Da det ble mangel på råstoff under krigen, innstilte Vea driften.
Artikkelen ble lagt til 14.10.2009
Landhandel og systue (”Severeidehuset”) | Utvik - (Referanse: 85_6_303)
Agnes Vikshåland (Fjellstad) begynte med butikk og systue i et hus som stod rett sør for grensen mellom Bø og Utvik, rett nord for huset der Holden Glass holdt til i 1997. Hun drev fra 1944/45 til 1946. Huseier var Magnus Utvik, tvillingbror til bonde Trygve Utvik, Hauge i Torvastad.
Artikkelen ble lagt til 07.10.2009
Håkon Hagesæther Kolonial | - (Referanse: 146_6_303)
Ingleiv Hagesæther og hennes mann Håkon drev kolonial i Torvastadkrossen fra 1946 til 1953. De startet butikk tidlig i 1946, før brødrene Severeide, og drev den i sju år.
Artikkelen ble lagt til 07.10.2009
"T. og L. Severeide", Bakeri og landhandel | - (Referanse: 146_6_302)
Brødrene Tor og Leif Severeide (g.m. h.v. Anna og Martha) drev bakeri og landhandel i Torvastadkrossen fra 1946 til 1987. Severeide var kjent for gode grovbrød og fløytekaker!
Artikkelen ble lagt til 07.10.2009
Western Packing | Utvik - (Referanse: 85_6_413)
Fra 1920-årene til 1950-årene har Western Packing vært et kjent navn for en betydelig industribedrift. Disponent H.C. Buch var den personen som kom til å utvikle hermetikkindustrien etter bedriftene Avance og Vidar. En tragisk brann satte sluttstrek for produksjon av sardiner.
Artikkelen ble lagt til 05.10.2009
Skylddelingsforretning 1915 – Lindborg | Utvik - (Referanse: 85_3_406)

Artikkelen ble lagt til 29.09.2009
Skjøte og skylddelingsforretning 1919 – Fredheim/Lindheim | Utvik - (Referanse: 85_3_407)
Siden 1911 er Tormod Lindøe fortsatt den som står for kjøp og salg på Lindheim-området. Dokumentet består av to deler, et skjøte og en skylddelingsforretning. En utskilt eiendom får navnet Lindheim II.
Artikkelen ble lagt til 29.09.2009
Om skjøte 1917 – Lindheim II | Utvik - (Referanse: 85_3_408)
En anmerkning finnes også i Grunnboka 1919 og gjelder en misforståelse 2 år tilbake, da eiendommen Lindheim II ble ikke tatt med i skjøtet av 1917.
Artikkelen ble lagt til 29.09.2009
Nils Jørgen Johnson Grønningen, utvandret i 1866 | Grønningen - (Referanse: 134_7_503)
Nils Jørgen ble født på Grønningen i 1850. Faren var oppkjøper av hummer (#134_6_201), og hadde engelske forretningsforbindelser. Bare 16 år gammel reiste Nils til England, han ble trolig med engelskmennene som kjøpte hummer av faren. I 1873 giftet han seg med Charlotte (Lotte) Godfrey fra Grimsby.
Artikkelen ble lagt til 22.09.2009
Feøy nikkelgruver | Feøy - (Referanse: 133_6_402)
Gruvene kom i drift som kobbergruve i 1895, men nikkel ble påvist i malmen i 1899. Gruven ble nedlagt allerede i 1901, men ble gjenopptatt i 1910 og produserte frem til 1924.
Artikkelen ble lagt til 22.09.2009
Kart over eiendommer på og omkring Lindheim | Utvik - (Referanse: 85_3_409)
Det kartet som her blir vist er ikke et ”gammelt dokument”. Det er utsnitt av et kartgrunnlag laget etter finlesing av gamle skjøter og skylddelingsforretninger fra 1911 til 1919.
Artikkelen ble lagt til 20.09.2009
Skylddelingsforretning 1913 - Fredheim | Utvik - (Referanse: 85_3_405)
Et stykke jord fikk navnet Fredheim. Det var plassert på et jorde straks ovenfor det området som ble skilt ut i 1911 og ble kalt Lindheim #85_3_404. Fredheim var en boligtomt.
Artikkelen ble lagt til 18.09.2009
Skylddelingsforretning 1911 - Lindheim | Utvik - (Referanse: 85_3_404)
I strandsonen til Utvik bnr 1 er et område kjent som Lindheim. Navnet ble til da Tormod Lindøe i 1911 kjøpte et areal på 60x20 m. Det ble starten på familien Lindøe sitt store engasjement i industriutviklingen på Utvik gjennom et tiår.
Artikkelen ble lagt til 18.09.2009
Bakeriet | Osnes - (Referanse: 140_6_308)
Bakeriet ble påbygd i øst ca. 1950 og var i drift helt fram til 1979.
Artikkelen ble lagt til 17.09.2009
Angelas Kro | Osnes - (Referanse: 140_6_307)
Astrid Schütz drev kafè og salg av dagligvarer fra 1992 til 1998 i lokalene til tidligere Arne Steinstø AS (#140_6_306). Astrid var kjent for sine gode smørbrød som hun leverte ved åremålsdager, fester, minnemøter osv.
Artikkelen ble lagt til 17.09.2009
Arne Steinstø A/S, landhandel og bakeri | Osnes - (Referanse: 140_6_306)
Etter at "gamlebutikken" (#140_6_305) ble for liten, bygde Valentine (Tine) Dorthea og Arne Steinstø ny butikk. Den  stod ferdig i 1917, og de drev den frem til 1940.
Artikkelen ble lagt til 24.08.2009
Ingvald Vikens Landhandel og bakeri | Osnes - (Referanse: 140_6_305)
Ingvald Viken (Vold) begynte med butikk/bakeri på slutten av 1800-tallet, og virksomheten ble drevet fram til 1910. Arne Steinstø overtok virksomheten i 1910.
Artikkelen ble lagt til 08.08.2009
Gina Vikens landhandel | Osnes - (Referanse: 140_6_304)
Gina (Gurine) Viken drev landhandel fra 1892 til 1917. Gina var gift med Ådne Viken og drev butikk i dette huset fram til 1917 da hun måtte gi seg p.g.a. sterk konkurranse fra Steinstø (#140_6_306).
Artikkelen ble lagt til 08.08.2009
Melkeutsalg og kolonialforretning | Osnes - (Referanse: 140_6_303)
Oliva Sørhus, niese til Julia Viken (#140_6_302), drev melkeutsalg og kolonialforretning på kaien i Vikjå fra 1948 til 1975.
Artikkelen ble lagt til 26.07.2009
Krambu i "Olivahuset" | Osnes - (Referanse: 140_6_302)
Datteren til Oline og Johannes, Julia (Juliane) Viken (#140_6_301) fortsatte med butikk i bygget litt lenger nord ("Olivahuset") og dreiv den trolig fram til de første årene av 19-hundretallet. Butikken hadde hun i det sørvestre kailokalet.
Artikkelen ble lagt til 26.07.2009
Krambu, tønnelager og bøkkerverksted | Osnes - (Referanse: 140_6_301)
Johannes Berntsen (Abelnes), gift med Oline Amalie, bygde på slutten av 18-hundretallet et sjøhus som på bildet ligger mellom Staalesenhuset bak til venstre og "Olivahuset" på kaien. I dette sjøhuset hadde Johannes ei krambu.
Artikkelen ble lagt til 26.07.2009
Husransaking | Grønningen - (Referanse: 134_7_401)
Ein gong kom Tyskarane på husransaking til bruk 5. Mannen i huset var død før krigen og kona var redd, fortel dottera Ingrid Marie. To tyskarar leite etter radio, men antennen stod att frå tida før krigen. Dei leita i skaper, kott og under senga, for radioen måtte vere der.
Artikkelen ble lagt til 24.05.2009
Brukere på bruk 2 | Grønningen - (Referanse: 134_3_202)
På det andre gamle bruket, det som vart bruk 2, budde det fleire ulike slekter på 1600-talet. Men då Håvar Jakobsen frå Sandvik i Hardanger kom i 1706, vart denne slekta verande ei tid. Han var først dreng på Vikingstad frå før 1701, og vart gift med Gjertrud Hansdotter. Ikring 1723 flytte dei til bruk 7 på Skjølingstad. Håvards etterkommere dreiv garden til 1820. Då kom ei ny Wegnerslekt inn på Grønningen. Jon Jonsen Ytre Eide var gift med Ragnhild Torsdotter Sund og overtok garden i 1820.
Artikkelen ble lagt til 22.05.2009
Den 13. Rehaugen? | Nedre Hauge - (Referanse: 127_8_201)
Bonden Harald Utvik har fortalt om spor etter en slettet Rehaug på garden sin. Det var på et historisk seminar at bonden brukte ”den 13. Rehaugen”. Det var hans far, født i 1850, som var tradisjonsbæreren om haugen som en gang var. Den ”tapte” gravhaugen viste seg å være et ukjent ledd ved de mange spørsmål som kan knyttes til hensikten og meningen ved det merkverdige gravfeltet på Reheia fra utgamle tider.
Artikkelen ble lagt til 13.05.2009
Gruppebilde fra hermetikkfabrikken ca. 1930 | Utvik - (Referanse: 85_9_104)
Ansatte ved Western Packing har tatt pause og stilt opp for en ukjent fotograf. Nesten alle personene på bildet er blitt navngitt. Magnhild Lindtner Halsteindal har tatt vare på fotografiet, mens fotografens navn er ukjent.
Artikkelen ble lagt til 11.05.2009
Fra livet på hermetikkfabrikken | Utvik - (Referanse: 85_6_415)
Det var mange personer i lokalsamfunnet som i kortere eller lengre perioder hadde arbeid på Western Packing sin fabrikk på Utvik (Dalen). To bilder formidler litt av prosessen fra produksjon av sardiner.
Artikkelen ble lagt til 11.05.2009
Telegrafen og telefonen på Feøy | Feøy - (Referanse: 133_6_401)
Telegrafkabel til Feøy og Røvær ble lagt i 1868. (Utsira fikk i 1870). D/S "Gler" gjorde jobben. Båten fikk Telegrafvesenet leie av Marinen. I 1905 fikk alle øyene telefonforbindelse.
Artikkelen ble lagt til 08.05.2009
Post på Feøy | Feøy - (Referanse: 133_6_310)
Fisker Severin Blom (#133_6_305) født i 1857, var poståpner på Feøy fra juli 1893. Første året hadde han ei årslønn på 60 kroner. I august 1928 overtok datteren Jenny som poståpner. Gudrun Nilsen (født Dagsland, Skjold) ble poståpner i mars 1946. Hun hadde posten i heimehuset på "Hedle" fram til august 1988.
Artikkelen ble lagt til 08.05.2009
Landhandel ved Gruveområdet (Nikkelgruvene) | Feøy - (Referanse: 133_6_309)
Thea og Svend Thomassen dreiv handel ved sjøen sør for gruveområdet fra ca. 1900 til 1923. Huset ble kalt "Ådlandshuset" og inneholdt også et salteri. I 1925 flyttet familien til Karmøy fordi gruvedriften ble nedlagt i begynnelsen av 1920-årene. 50-60 mann mistet arbeidet sitt, flere reiste til USA.
Artikkelen ble lagt til 07.05.2009
Landhandel ved Kvaløysundet | Feøy - (Referanse: 133_6_308)
Fra ca. 1900 til 1915? drev frk. Marie Sørensen landhandel ved Kvaløysundet. Butikken lå ved sjøen rett sør for eiendommen til Aslaug og Arne Duøy. Dette huset ble trolig flyttet til Stavanger.
Artikkelen ble lagt til 07.05.2009
Skjøte av 13. januar 1931 | Utvik - (Referanse: 85_3_403)
Et skjøte gjelder gardsbruket bnr 1, sjøeiendommen Trestrand og et utmarkstykke kalt Skjenet (”Sjenå”). Det er enka etter Aadne Aadnesen (1850-1917), Anna Oline Utvik f. 1860, som skjøter over eiendommer til 3 av sine sønner.
Artikkelen ble lagt til 05.05.2009
Handelslag i Østre havn | Feøy - (Referanse: 133_6_307)
I kjelleren i Magnus Mathiassens hus ble det drevet et "Handelslag" fra 1922 til 1928. Handelslagstanken var begynt å slå rot, og en reknet med lavere priser når flere eide butikken i lag. Men det ble en kortvarig handelsvirksomhet.
Artikkelen ble lagt til 03.05.2009
Landhandel i Østre havn | Feøy - (Referanse: 133_6_306)
Sofie Mathiassen (g.m. lærer Paul Stangeland) drev butikk i Østre havn fra 1916 fram til ca. 1943. Sofie bestyrte samtidig telefonstasjonen som var oppe "på lemen". Kanskje ble det for travelt med både butikk og telefon, og krigsårene gjorde det heller ikke enkelt å drive butikk.
Artikkelen ble lagt til 03.05.2009
Landhandel i Østre havn (Hovedkaien) | Feøy - (Referanse: 133_6_305)
Severin Blom som dreiv med post (#133_6_310) og litt småfiske, hadde også en liten butikk på kaien som han og kona Serina dreiv fram til 1928. Huset stod opprinnelig i Vestre havn ved sjøen vest for "Jammerdalen". ("Kalvagjerdet").
Artikkelen ble lagt til 03.05.2009
Landhandel ved Slåttholmen | Feøy - (Referanse: 133_6_304)
Svend Mathiassen hadde butikk ved Slåttholmen fra ca. 1900 og utover. Butikken var "vinterdrevet". Svend var far til Mathias Svendsen. Det fortelles at Mathias var en vilter krabat som barn. En dag laget mor potetkaker og manglet grynmjøl. Hun bad gutten som da var 10 år, om å gå opp i huset etter mjøl. Han hentet mjølet i en pose og tok snarveien ned igjen, han slapp seg ned etter heisetauet som hang foran huset og leverte posen til mora!
Artikkelen ble lagt til 03.05.2009
Bautastein og tvilsom gravrøys | Skjølingstad - (Referanse: 136_8_302)
Bautasteinen står på en høy gressvokst fjellskrent 20 meter øst for hovedveien. Steinen står på bruk nr. 5, og ble gjenreist her på sin gamle plass i 1958, etter initiativ fra Haugesund museum.
Artikkelen ble lagt til 27.04.2009
Fornminnefunn på Skjølingstad | Skjølingstad - (Referanse: 136_8_301)
Ved Historisk museum, Universitetet i Bergen, er det registrert flere fornminnefunn fra Skjølingstad. Det er funnet en helle (flat stein) av kloritskifer, 74 cm lang og 38 cm bred. Hellens ene side har ornamenter med et system av innhuggede linjer. Det er også funnet halvdelen av en skafthulløks av grågrønn bergart.
Artikkelen ble lagt til 26.04.2009
”Iddis” fra Visnes? | Visnes - (Referanse: 79_9_101)
Det finnes en etikett fra sardinboks med adresse Vigsnæs. Ingen kjenner til at det har vært hermetikkfabrikk på Visnes. Glupe arkivgranskere utfordres…
Artikkelen ble lagt til 23.04.2009
”Fabrikken” | Utvik - (Referanse: 85_6_412)
En hermetikkfabrikk skal ha blitt bygget i 1912. Foredling av fisk eller kjøtt har siden vært produsert, nesten sammenhengende, i 90 år. Det er haugesundere som har vært eiere og som har stått for industriutviklingen. Bedriftene har hatt ulike navn, så stedet ble gjerne husket som ”Fabrikken”. Det var også stedet for den første husbrannen i manns minne på Utvik.
Artikkelen ble lagt til 23.04.2009
Storhaug | Gunnarshaug - (Referanse: 143_8_201)
Kulturminneåret 2009 gir anledning til å minne om restene av skipsgravhaugen Storhaug på Gunnarshaug. Gravhaugen er ennå et synlig kulturminne, som myndighetene ikke har vist noen interesse for. Haugen ble bygget før vikingtid, omkring 700. Det minst 20 meter store skipet regnes som det eldste i Skandinavia. I rammen nedenfor er en artikkel som ble publisert i FrØ-bladet 4-05, medlemsbladet til Nord-Karmøy Historielag:
Artikkelen ble lagt til 07.04.2009
Grønhaug | - (Referanse: 146_8_201)
Kulturminneåret 2009 gir anledning til å minne om skipsgravhaugen Grønhaug på Bø. Det er et kulturminne som myndighetene viser liten interesse for. Tolkninger av funngjenstander, tidsbestemmelse og haugens plassering tyder på at vikingskipet har tilhørt en person av kongelig byrd.Artikkelen i rammen nedenfor ble publisert i FrØ-bladet 3-2005, medlemsbladet til Nord-Karmøy Historielag:
Artikkelen ble lagt til 06.04.2009
Ferdighus | Utvik - (Referanse: 85_6_405)
Fra tidlig i 1960-årene kom firma A. Utvik A/S til å satse på det markedet som ble kalt ferdighus. Når det gjaldt planlegging og byggemåte var dette et klart brudd med tidligere husbygging. Hus av tømmer ble etter hvert historie. Viktige strategiske beslutninger har gjort at familiefirmaet er blitt et konsern som nå ledes av 4. generasjon.
Artikkelen ble lagt til 06.04.2009
Landhandel ved Kanalen | Feøy - (Referanse: 133_6_303)
Astrid og Knut Wegner Bendiksen drev landhandel ved kanalen fra ca. 1900. Etter noen års butikkdrift, ble butikken nedlagt, men omkring 1917 hadde døtrene Hanna og Astrid vinteråpen butikk. Da våren kom besto varebeholdningen av bare en sekk løk. Så overtok sønnen Bendik som drev landhandel fram til 1928. Da reiste han til USA for å begynne som fisker i New Bedford.
Artikkelen ble lagt til 02.04.2009
Landhandel i Vestre havn | Feøy - (Referanse: 133_6_302)
Karen og Evert (Edvard) Kristiansen drev landhandel i vestre havn fra ca. 1890 til 1905. Huset ble senere overtatt av Anne Marie og Edvard Isaksen. Datteren Marit Isaksen Espedalen ble Torvastads første kvinnelige prest.
Artikkelen ble lagt til 02.04.2009
Grunnlag for butikkdrift på Feøy | Feøy - (Referanse: 133_6_301)
Omkring 1900-tallet var det flere butikker på Feøy. På grunn av godt sildefiske var det mange fiskere som kom til Feøy, og da var det naturlig at Føybuen fant anledning til å tjene noen kroner! De fleste hadde handel bare under fisket, og det var kona som vanligvis styrte butikken! Mannen var på sjøen.
Artikkelen ble lagt til 02.04.2009
Skeie skule: 7. klasse 1936 | Skeie - (Referanse: 83_9_101)
Før krigen ble det tatt noen klassebilder på Skeie. Bilde av 7. klassen har vært gjengitt i Avaldsnes-kalenderen 2008. Etter drøftinger med flere pensjonister er navnelista blitt korrigert.
Artikkelen ble lagt til 01.04.2009
Skeie skule: 5. klasse 1936 | Skeie - (Referanse: 83_9_102)
K.K. Nissestad var lærer for to generasjoner avaldsnesbuer. Han var med på to klassebilder fra 1936. Her er 5. klassen på Skeie skule.
Artikkelen ble lagt til 31.03.2009
Avaldsnes sentrum | Utvik - (Referanse: 85_1_402)
Fra 1960-årene ble det tydelig at området på østsiden av Rv 47 på Utvik ville få en sterkere sentrumsfunksjon. Det tidligere veikrysset ble flyttet litt lenger sør. Veier førte, som tidligere, mot vest til Visnes og mot øst til Avaldsnes kirke. Med ”Hetlandsfeltet” økte folketallet betydelig. De store endringene i kulturlandskapet gjennom 65 år blir gjort synlig gjennom beskrivelser av to fotografier.
Artikkelen ble lagt til 30.03.2009
Ingebrigt Johannesen, utvandret 1903 | Grønningen - (Referanse: 134_7_502)
Ingebrigt Johannesen ble født på Torvastad. Han var sønn av Johannes Johannesen som ble kalt "Dale-strilen" fordi han kom fra Sund på Sotra og bodde på Dale. Ingebrigt giftet seg med Gurine Vikingsdatter i 1875. De flyttet til Grønningen hvor de drev landhandel fra slutten av 1800-tallet til 1902 (#134_6_302).
Artikkelen ble lagt til 24.03.2009
Rehaugane og Reheia | Utvik - (Referanse: 85_5_112)
Fagfolk har kalt Rehaugane for ”Nordens pyramider”. Haugene er restene etter et stort gravfelt midt på Nord-Karmøy, godt synlig fra alle kanter. Fem store hauger fra eldre bronsealder ligger nå dominerende på et lavt høydedrag kalt Reheia. Omkring haugene og heia finnes historie, som er blitt tatt vare på og gjort tilgjengelig.
Artikkelen ble lagt til 23.03.2009
Landhandel i Hauskevågen | Hauskje - (Referanse: 139_6_302)
Fra 1948 til 1952 drev jordmor Martha Hausken Bentsen, gift med Lars Bentsen, butikk i "Kristianehuset" som ligger ved veien nordvest i Hauskevågen. Kristiane var mor til Martha. Til hjelp i huset og butikken hadde hun Amanda Lillesund (g. Røthe).
Artikkelen ble lagt til 22.03.2009
Landhandel på Hauskje | Hauskje - (Referanse: 139_6_301)
Marta og Ingvald Kallevik drev landhandel på Hauskje fra 1938 til 1969. Ingvald Kallevik var i en årrekke lensmannsbetjent under Torvastad og Skåre Lensmannsombud. Flere vintre før krigen arbeidet han i fiskeoppsynet.
Artikkelen ble lagt til 22.03.2009
De første hus på ”Uvikstrand” | Utvik - (Referanse: 85_5_305)
Strandsonen mellom Bø Teglverk (nå industriområdet Bø øst) og strandstedet Dalen (Peder Skeie veg) har egnet seg dårlig som havn. Kun to bygninger er kjent fra gammelt av: Bøkkerverkstedet til Claus Claussen og sjøhuset til Aadne Aadnesen Utvik. Stedet ble allikevel et viktig næringsområde.
Artikkelen ble lagt til 20.03.2009
Forretningsdrift i etterkrigstid | Utvik - (Referanse: 85_6_302)
Vareknapphet og rasjonering var typisk for de første årene etter krigen. Men Arne Utvik opplevde starten på etterkrigstida på en spesiell måte: ”Augvald og eg kom him frå tysk fangenskap 28. mai 1945. Det var ein fantastisk opplevelse, men desse hendingane tilhøre nok helst familiehistoria.” Slik begynner Arne Utvik sin fortelling, om hvordan det var å begynne på ny som forretningsmann etter krigens slutt.
Artikkelen ble lagt til 18.03.2009
Fornminnefunn og gravrøys på Grønningen | Grønningen - (Referanse: 134_8_301)
Ved Historisk museum, Universitetet i Bergen, er det registrert ett fornminnefunn fra Grønningen. Dette er en steinøks av grønnstein. Steinøksen skal være fra steinalderen, og ble gitt til museet av Fridtjof Øvrebø i 1907.
Artikkelen ble lagt til 16.03.2009
Landhandel i Munkaskar | Torvastad - (Referanse: 131_6_303)
Fra 1927 til ca. 1965 drev Guri og Magnus Torvestad Landhandel i Munkaskar. Guri opplevde bl.a. at kunder som handlet på bok, holdt seg vekke fordi de ikke kunne eller ville gjøre opp for seg. Så kom de tilbake igjen, kjøpte varer og betalte kontant, men nevnte ikke utestående gjeld. Guri lot dem få begynne å krite igjen og etterga den gamle gjelda!
Artikkelen ble lagt til 10.03.2009
Landhandel i Kveitevikje | Torvastad - (Referanse: 131_6_302)
I 1905 kjøpte Åse Elida Kallevik sjøhuset i Kveitevikje av Tore Larsson Hauge (#131_6_301) og ominnredet det til landhandel og bolig. Hun drev butikk fram til ca. 1913. Fra 1913 til 1919 ble landhandelen drevet av Mikal Risvik. Da Risvik ble kaptein på D/S TORVESTAD, reiv han huset og flyttet det til Avaldsnes.
Artikkelen ble lagt til 10.03.2009
Sildesalteri/Landhandel i Kveitevikje | Torvastad - (Referanse: 131_6_301)
Tore Larsson Hauge (Hausken) satte opp et sjøhus i Kveitevikje omkring 1895 og begynte med sildesalting, trolig også en liten landhandel.
Artikkelen ble lagt til 10.03.2009
Kolonialbutikk på nedre Hauge | Nedre Hauge - (Referanse: 127_6_303)
Olga Saltvedt og mannen Karl drev kolonialbutikk på nedre Hauge fra 1960 til 1986. Olga var fra Brusand på Jæren. Mannen Karl ("Kalle") var i 47 år baker på Utvik, først hos Alfred Gaustad og senere hos sønnen Sjur. De 8 - 10 siste årene drev Karl bakeriet alene før han i 1986 måtte gi seg p.g.a. sykdom. Samme år gav Olga seg med butikkdriften.
Artikkelen ble lagt til 09.03.2009
Landhandel på nedre Hauge | Nedre Hauge - (Referanse: 127_6_302)
Håkonsen fra Haugesund begynte med butikk i nytt hus på nedre Hauge i 1916. Fra 1900 til 1916 drev han i leide lokaler (#127_6_301). Håkonsen drev butikken frem til 1919.
Artikkelen ble lagt til 09.03.2009
Landhandel ved Bø teglverk ("Buå") | - (Referanse: 146_6_301)
Lars Pettersen var driftsbestyrer ved Bø Teglverk. Han hadde butikk i et lite uthus rett vest for bestyrerboligen fra ca. 1920 til 1925. Butikken ble kalt "Buå".
Artikkelen ble lagt til 09.03.2009
Landhandel på nedre Hauge | Nedre Hauge - (Referanse: 127_6_301)
En Håkonsen fra Haugesund drev landhandel på nedre Hauge fra 1900 til 1916. Huset ble bygd av Anna og Halvor Øfstegård i 1900, og leid bort til Håkonsen. I 1916 bygde Håkonsen eget hus på nedre Hauge, og drev butikk der noen år (#127_6_302).
Artikkelen ble lagt til 09.03.2009
Landhandel nordvest for Hauge bedehus | Øvre Hauge - (Referanse: 128_6_302)
Anna Hauge drev butikk i huset til foreldrene Serine og Peder O. Hauge i 1947. Butikken drev hun i snaut 1 år mens hun gikk på handelsskolen.
Artikkelen ble lagt til 04.03.2009
Landhandel ved Hauge skole | Øvre Hauge - (Referanse: 128_6_301)
Agnes Vikshåland (Fjellstad) drev landhandel rett vest for Hauge skole fra 1946 til 1947. Agnes hadde butikk i kjelleren. På loftet drev hun systue. Det kunne være travelt å være både sydame og butikkeier. Hun var ikke før kommet opp i systua, før hun ofte ble ropt ned til butikken igjen.
Artikkelen ble lagt til 04.03.2009
Omsetningsavgift til besvær | Utvik - (Referanse: 85_6_414)
I 1935 kom omsetningsavgiften. Den var på 1%. Arne Utvik var forretningsmann, og husker svært godt en episode, som førte til store ubehagligheter. Innkreving av avgiften forteller om nye krav til det å drive forretning.
Artikkelen ble lagt til 02.03.2009
Forretningsmann under krigen | Utvik - (Referanse: 85_7_403)
”9. april 1940 var en godværsdag. Den dagen ble det stopp i alt som hadde å gjøre med forretningsvirksomhet.” Slik begynner Arne Utvik sin fortelling. Han drev handel med bønder og med folk som bygde hus. En bakgrunn for denne artikkelen finnes i #85_6_401 (Trelastforretningen).
Artikkelen ble lagt til 02.03.2009
Salgskontrakt ved husbygging | Utvik - (Referanse: 85_3_402)
”De harde trettiåra” er et uttrykk som beskriver den økonomiske situasjonen i landet vårt i første del av 1930-årene. Hos firma A. Utvik A/S er det funnet en salgskontrakt og et anbud som gjelder husbygging.
Artikkelen ble lagt til 02.03.2009
Torvastad Landhandel | Stange - (Referanse: 129_6_302)
Agnes og Einar Fjellstad startet Torvastad Landhandel i 1948 og drev den frem til 1966. De startet med butikk i 1947, i nabobygget (#129_6_301). Fjellstad var flink til å tegne. Før jul 1948 dekorerte han vinduene i den nye Torvastad Landhandel med kalktegninger av en nissefamilie og blomsterdekorasjoner. En slik form for vindusdekorasjon var uvanlig i Torvastad-bygda! (Kilde: Magne Vikingstad)
Artikkelen ble lagt til 01.03.2009
Landhandel på Stange | Stange - (Referanse: 129_6_301)
Fra 1947 til 1948 drev Agnes Vikshåland (Fjellstad) landhandel på Stange. Butikken holdt til i et såkalt "Funkishus", sørøst for huset som senere ble Torvastad Landhandel. Agnes drev også ei systue. Hun ble gift med Einar Fjellstad fra Fagernes. Han var snekker og bar opprinnelig navnet Karihus. Sammen begynte de med Torvastad landhandel (#129_6_302).
Artikkelen ble lagt til 01.03.2009
Trelastforretningen | Utvik - (Referanse: 85_6_401)
Omkring første verdenskrig (1914-18) ble det reist to store næringsbygg ved stranda til bnr 1. På den ene tomta mot sør vokste det fram et industribygg, som de første år var hermetikkfabrikk. På området mot nord kom et 3-etasjes sjøhus. Det ble kjernen i firma A Utvik A/S.
Artikkelen ble lagt til 24.02.2009
Jektå hans Peder Jakob i Buvikjå. | Hinderåker - (Referanse: 82_6_502)
Peder Jakob Hinderaker (1856-1933) eide ei jekt med navnet ”Hilda”, kanskje oppkalt etter en datter. Den gjorde en tur til Jelsa, fikk tung last og holdt på å gå under. Men mannskapet visste råd.
Artikkelen ble lagt til 20.02.2009
På leit etter gamle grenser | Utvik - (Referanse: 85_6_103)
Utover på 1600-tallet ble det holdt en rekke markganger rundt i Karmøy. Ola Kristoffersen på Utvik var en av de som kom i konflikt med oppsittere på andre gårder om utmarksbeite. Det ble satt ned grensesteiner og konflikten ble løst.
Artikkelen ble lagt til 20.02.2009
John Johnsons salmodikon | Grønningen - (Referanse: 134_5_401)
John Johnsen Grønningen (1821 – 1881) var los, bonde og handelsmann (#134_6_501). Han var ofte forsanger i Torvastadkirken før orgelet kom. Da løa på bruk nr. 3 ble revet på 1970-tallet, ble det på utedo-taket inne i løa funnet rester av et instrument. Dette er et salmodikon som ble mye brukt i skoler og kirker på 1800-tallet, før orgelet overtok.
Artikkelen ble lagt til 19.02.2009
Det nye tunet (bnr 1) | Utvik - (Referanse: 85_3_310)
Over hageportalen i gardstunet står 1614 og 1875. Årstallene forteller om viktige hendelser i utviklingen av gardstun på Utvik. Denne fortellingen begynner med odelsgutten Aadne Aadnesen (f.1850) og følger hans etterkommere gjennom halvannet hundre år. Men røttene er lange når det gjelder gardstun på Utvik.
Artikkelen ble lagt til 16.02.2009
Slektsbevissthet | Utvik - (Referanse: 85_3_410)
Etterkommerne etter Aadne Aadnesen (1850-1916) og Anna Oline Olsdtr. Gaard (1860-1943) har møtt hverandre i 3 store slektsstevner. To forhold kan ha medvirket til den sterke slektsbevisstheten: 1. Gardstunet bnr 1 er en synlig tilknytning. 2. Det er utgitt bøker og artikler om dere forfedre, etterkommere og inngifte slektninger.
Artikkelen ble lagt til 16.02.2009
Paris’ dramatiske endelikt | Feøy - (Referanse: 133_7_410)
Haugesunds-Pressen var kontrollert av de tyske okkupantene. I dette organs utgave av 13. mars 1945, varierte innholdet fra beskrivelse av diverse harde kamper ute i Europa, og til historien om et ektepar som druknet i Tyrifjorden. Dagen før kunne avisen melde om ”Meget sild ved Røvær og Ramsholmene”. Men intet ble røpet om den dramatiske hendelsen som hadde foregått like utenfor vår ”stuedør” på Nord-Karmøy. Heller ikke i utgivelsene de påfølgende dagene.
Artikkelen ble lagt til 05.02.2009
Elektrisk verkstad | Utvik - (Referanse: 85_6_411)
Elias Vaage var ein kjend elektikar i Avaldsnes. Han døde 16.01.2009, 95 år gamal. Elias var medlem i Nord-Karmøy Historie- og Ættesogelag frå starten av og tok vel vare på minner om lokalhistoria. Han har levert mange artiklar til GiAT under initialene EVa. Forteljinga om den elektriske verkstaden hans er typisk for korleis Elias Vaage formidla lokalhistorie.
Artikkelen ble lagt til 19.01.2009
Skirenn | Utvik - (Referanse: 85_7_604)
Elias Vaage er død - 16.01.2009. Han ble 95 år gammel. Initialene EVa vil gjenfinnes i mange artikler i Gardshistorien for Avaldsnes og Torvastad (GiAT). Denne artikkelen kan være et eksempel om et av de mange minnene Elias har formidlet og bevart for lokalhistorien.
Artikkelen ble lagt til 19.01.2009
Manufakturforretning på Skjølingstad | Skjølingstad - (Referanse: 136_6_304)
Petra Skjølingstad drev manufakturforretning på Skjølingstad fra 1946 til ca. 1950. Petra hadde en manufakturforretning i Haugesund, men p.g.a. rasjonering under krigen, ble kvoten for liten til å drive butikk i byen. Derfor begynte hun med en liten manufakturforretning i kjelleren i heimehuset på Skjølingstad.
Artikkelen ble lagt til 17.01.2009
Ny landhandel på Skjølingstad | Skjølingstad - (Referanse: 136_6_303)
Stine som hadde drevet butikk på Skjølingstad fra 1896 (#136_6_301) flyttet med butikken inn i nabohuset i nord i 1935 når hun giftet seg med Knut Andreas (Grønningen) Skjølingstad. De drev butikken frem til 1944. Huset til Stine og Knut Andreas stod opprinnelig på Larsholmen ved Grønningsjøen.
Artikkelen ble lagt til 17.01.2009
Landhandel (sør) på Skjølingstad | Skjølingstad - (Referanse: 136_6_302)
Søstrene Stine og Josefine Henriksen som drev butikk i huset til faren fra 1896 til 1898 (#136_6_301), fortsatte med butikk i et hus noen hundre meter lenger sør. Her holdt de på til ca. 1907 da Josefine giftet seg med Mathias Eliassen fra Sæbø. Han og Josefine bygde nytt hus rett over veien mot nord. (Senere heimehuset til Magda og Knut Arthur Skjølingstad (#136_6_303)
Artikkelen ble lagt til 17.01.2009
Landhandel (nord) på Skjølingstad | Skjølingstad - (Referanse: 136_6_301)
Stine og Josefine Henriksen var søstre og drev landhandel på Skjølingstad fra 1896 til 1898. Faren het Johannes Henriksen og bodde i huset. Butikken hadde de i østre kammerset. Josefine ble mor til Magda Skjølingstad, kona til Knut Arthur (#136_6_303).
Artikkelen ble lagt til 17.01.2009
Tyske kanonstillinger og skytebane på Moksheim | Moksheim - (Referanse: 147_7_402)
  På Moksheim var det kanonstillinger under krigen og tyskerne hadde også egen skytebane på Moksheim. To fotografier gir interessant stoff til minnene.
Artikkelen ble lagt til 12.01.2009
Kanonstillinger på Norheim | Norheim - (Referanse: 148_7_401)
På Norheim var det tyske antiluftskytskanoner og i tillegg omfattende sperringer. Alle som passerte på kveldstid ble kontrollert, for eksempel for å komme til bedehuset. Minner fra et flyangrep i 1944 er ikke glemt.
Artikkelen ble lagt til 12.01.2009
Fiske og fangst ved Grønningsjøen | Grønningen - (Referanse: 134_6_201)
De fleste på Grønningen har opp gjennom tidene drevet med fiske. Noen fisket mest til husbruk, andre har hatt fiske som levebrød i tillegg til garden.  Ved Grønningsjøen ligger "Idlaberg" med naust og båtopptrekk. I dag er det 7 naust her.
Artikkelen ble lagt til 12.01.2009
Da føybuen fikk strøm | Feøy - (Referanse: 133_6_410)
  Noe ekstra gledelig hendte for føybuen til jul i 1952: Feøy fikk lys (det var lyset som var mest kjærkomment.) Arbeidet med å føre strømkabler til øyene var noe som tok tid. Det ble mange artige minner fra turer til Feøy for å yte servise når strømmen gikk.
Artikkelen ble lagt til 08.01.2009
Navn kan fortelle om spesielle hendinger | Hinderåker - (Referanse: 82_2_202)
Navn som Månaskinet og Tipp har sin egen historie. Men hva i all verden betyr Kjeklesbekken? Kanskje noen vet om ”kjekle” hadde en spesiell betydning i gamle dager.
Artikkelen ble lagt til 07.01.2009
”Grensegarder” | Hinderåker - (Referanse: 82_2_102)
  Mange stedsnavn ”strøymde på” under arbeidet med navnelisten for Hinderåker #82_2_101. Selv om navnene nedenfor tilhører steder på gårder som grenser til Hinderåker, kan de kanskje være til nytte for andre ”navnesamlere”.
Artikkelen ble lagt til 07.01.2009
Therese Lande | Hinderåker - (Referanse: 82_5_201)
På Hinderåker bodde jordmor Therese. En jordmor hjalp til ved fødsler og det var et viktig og aktet yrke hos alle folkeslag til alle tider. Therese Lande virket i Avaldsnes i hele 40 år.
Artikkelen ble lagt til 07.01.2009
Gårdsdrift på Grønningen | Grønningen - (Referanse: 134_6_101)
Dei fleste på Grønningen dreiv truleg eit kombinasjonsyrke som gardbrukar og fiskar. Dei hadde nokre kyr, sauer, høns og ein hest på dei større bruka. Mannen hadde ansvar for utearbeidet, men i onnene måtte kona og borna vera med, både i hesjing og å køyra høyet inn i låven.
Artikkelen ble lagt til 07.01.2009
Stedsnavn på garden | Grønningen - (Referanse: 134_2_101)
Dei mest kjende stadnamna på garden er: Loggje, Nora og Søra Loggje, Midt-Loggje og Brekke-Loggje, Fjosåkeren, Hansastykkjet, Tunge, Storåkeren, Loppshoien, Varden (#134_8_301), Kleshoien, Johoien, Jo-røise.
Artikkelen ble lagt til 23.12.2008
Flyfoto over Grønningen fra 1954 | Grønningen - (Referanse: 134_1_201)
I 1954 tilhørte bruket i forgrunnen John og Louise Vedø (bruk nr. 3). I midten er bruket til Torvald og Tilla Grønningen og bakerst er bruket til Olav og Marie Stange.
Artikkelen ble lagt til 23.12.2008
Dei første namngjevne bønder på garden | Grønningen - (Referanse: 134_3_101)
I dei eldste skattelistene me kjenner frå 1519 og 1521, er det nemnt to brukarar på Grøningje, Ivar og Haldor. Det kan ha vore far og son som begge skatta av garden, eller to grannar som hadde to ulike bruk.
Artikkelen ble lagt til 21.12.2008
Brukere på bruk 1 | Grønningen - (Referanse: 134_3_201)
Ola Nilsen var bruker på bruk 1 frå 1603 til 1617. Då overtok sonen Lars som var brukar til 1635. Verson til Lars, Ola Ingebretson, brukte garden til 1652. I 1649 hadde ein Bjørn fått ein part av dette bruket, men seinare kjenner me ikkje noko til han. I 1652 var Jens Jonsen her fram til 1680. Han var gift med ei jente frå Torvestad bruk 1, sjølv var han truleg frå Hagland. Han selde jordegods der i 1684.
Artikkelen ble lagt til 21.12.2008
Grønningen (Grøningje) | Grønningen - (Referanse: 134_1_101)
Grønningen ligger på vestsiden av Torvastad. Mot vest grenser garden til Sæbø, mot nord til Skjølingstad, mot øst til Håland og mot sør til Prestegarden. Tradisjonen seier at i gamal tid var det ein mann som åtte både Torvastad, Grøningje og Sæbø (#134_3_101). 
Artikkelen ble lagt til 21.12.2008
"INGEBRIGTHUSET" på "Idlaberget" | Grønningen - (Referanse: 134_6_302)
Ved Grønningsjøen var det landhandel fra slutten av 1800-tallet til 1903. Huset ble kalt ”Ingebrigthuset” etter Ingebrigt Johannesen som drev handel sammen med kona Gurine. Området ved Grønningsjøen ble kaldt ”Idlaberg”. Idlabergnavnet er gitt p.g.a. problemer med flo sjø som oversvømte berget slik at det kom vann i kjelleren ("Idle" = Ille).
Artikkelen ble lagt til 20.12.2008
Landhandel på Grønningen | Grønningen - (Referanse: 134_6_301)
Fra ca. 1910 til ca 1948 drev Marie Grønningen, gift med Svend Grønningen, landhandel på Grønningen. Landhandelen var i kjelleren på huset som i dag har adresse Kirkevegen 121. Huset ligger helt inntil vegen nordøst for ”Grønningsvingen”.
Artikkelen ble lagt til 18.12.2008
Presten Lars Oftedal | Visnes - (Referanse: 79_5_201)
”Synda var komen til Visnes. Det var kome noko framandt til bygda fire år før: Vigsnæs Kobberværk.”
Artikkelen ble lagt til 18.12.2008
Lars Oftedal og Avaldsnes | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_3_305)
”Prest hadde dei venta på lenge, helt sidan oktober året før da gamlepresten, Jacob Wetlesen, vart førd i jorda etter åtte år i Avaldsnes, åtte gode år, åtte sildeår. No kom det ein som skulle vera ei kort tid, ein dei kjende.”
Artikkelen ble lagt til 18.12.2008
Navn forteller historie i Visnes | Visnes - (Referanse: 79_2_201)
På grunn av gruvedriften vil mange navn innenfor matrikkelgården Visnes formidle spesiell historie. ”Sett fra Hinderåker” tas her med noen navn som en begynnelse på en lengre liste fra de som er mer lokalkjente.
Artikkelen ble lagt til 18.12.2008
Stadnamn på Lande | Lande - (Referanse: 81_2_101)
Gardsnamnet Lande blir også skrive Landa i bygdeboka. Slektsnamnet er Lande. Uttalen frå gammalt har vore ”Londå” eller ”Låndå”. Sjølv om gardsvidda er heller liten, er mange stadnamn tatt vare på, som dei yngre på garden knapt kjenner til.
Artikkelen ble lagt til 18.12.2008
Med ku til slakt | Lande - (Referanse: 81_6_501)
Dette er et minne for 61 år sidan. Den 23. oktober 1947 skulle me levera ei ku til slakt i Haugesund. Det blei ein tur som gav sterke minner til ein gutunge.
Artikkelen ble lagt til 16.12.2008
Med båt over Karmsundet | Øvrebø - (Referanse: 145_6_501)
I 1927 feiret Haugesund Meieri 50-årsjubileum. Fridtjof Øvrebø (1871 - 1927), vår kjente lokalhistoriker, fortalte da om hvor strevsomt det kunne være å ferdes over Karmsundet i gamle dager.
Artikkelen ble lagt til 16.12.2008
Fartøybase i Buvik | Hinderåker - (Referanse: 82_6_201)
I Buvik var det bakeri, forretning og våningshus samt sjøboder. Noen bønder på Hinderåker, Skeisvoll og Skeie hadde også sjøretter der. I min barndom hørte jeg ofte om en driftig mann som ble kalt ”Peder Jakob i Buvikjå”.
Artikkelen ble lagt til 17.11.2008
Bokstaver og tall på kirkeveggen | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_402)
Gjennom mange generasjoner har folk undret seg når de har gløttet opp på østre korveggen på Avaldsnes kirke. Det har de kunne lese bokstaver og tall i jern. To par bokstaver – HB og XL. I tillegg fantes tallene 1 og 6. Hva kunne det bety?
Artikkelen ble lagt til 06.11.2008
”Korsfestelsen” | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_403)
I mer enn hundre år har besøkende i Avaldsnes kirke lagt merke til et stort maleri av Kristus blir korsfestet. Det er et bilde som har ”vandret” i kirkerommet - først i koret, så til tårnet og så til slutt i skipet. Visste du at maleren var oppvokst på Avaldsnes?
Artikkelen ble lagt til 06.11.2008
Hatten av for Skrubbahålå! | Hinderåker - (Referanse: 82_7_102)
- På nordspissen av Karmøy fins der ei merkelig innhulning i fjellet, stupbratt ned mot sjøen. Den har fått et særegent navn – Skrubbahålå. Jeg minnes noe spesielt for det stedet. 
Artikkelen ble lagt til 03.11.2008
Prestefamilier på 1800-tallet | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_3_301)
Når ny prest kom til et sogn var han som oftest en fremmed. Gjennom sitt embete ble han imidlertid snart kjent med folket og miljøet i bygda. Menigheten visste derimot mindre om prestens familie. Hva kan vi vite om prestefruen og barna på Avaldsnes prestegard på 1800-tallet?
Artikkelen ble lagt til 03.11.2008
Skrobbahålå | Osnes - (Referanse: 140_7_101)
På Karmøy har det sikkert vore ulv, eller skrubb, tidlegare. Korleis kan ein vita det? Jau, me har «Skrobbahålå» i ytste nordenden på Karmøy i Osnesgavlen. Der er ei nokså stor hola i fjellet, kloss ved sjøen, og sagnet går ut på at siste skrubben på Karmøy vart fanga der.
Artikkelen ble lagt til 03.11.2008
Minefelt og sperringer | Hinderåker - (Referanse: 82_7_405)
Tyskerne var redde for at de allierte skulle komme og innvadere Norge, så de befestet kysten med kanoner og pliggtråd-sperringer, minefelt og store militærstyrker, som ble spredd langs hele Norges kyst. Her i Visnes-, Buvik- og Hinderaker-området var der flere minefelt og pliggtråd-sperringer.
Artikkelen ble lagt til 02.11.2008
Sprengt til ruiner | Visnes - (Referanse: 79_7_404)
To barakker i Vågadalen i Visnes ble sprengt til ruiner en natt under krigen.
Artikkelen ble lagt til 02.11.2008
Flyktninger til England | Hinderåker - (Referanse: 82_7_402)
Under krigen 1940-1945 var der mange opplevelser som jeg kommer på. I 1941 kom der en ”stor” motorbåt inn til Buvik. Jeg tror den må ha vært over 30 fot, der var hus framme og åpent rom bakenfor uten dekk. Over maskinen var der et lite styrehus, til nød plass til 2 mann, den la til ved ”Bårabrygga ved Visnes-sjøen”.
Artikkelen ble lagt til 02.11.2008
Prestefamilien Wetlesen | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_3_304)
På høyre side av veien i sør inn til Avaldsnes kirke ruver en høy gravstein. Teksten er nesten uleselig - Jacob Wetlesen. Oppe i gravkarmen vokser kun ugras (2008). Det er grava til den eneste sognepresten som ble begravd på Avaldsnes kirkegard på 1800-tallet. Slik viskes minnene sakte ut, når det ikke er etterkommere i bygdesamfunnet.
Artikkelen ble lagt til 30.10.2008
Prestefamilien Sinding | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_3_303)
På Avaldsnes kirkegård kan vi se ei gravhelle fra 1853 med innholdsrik tekst. Den som ble begravd hadde vært prestefrue med stor barneflokk. Teksten på hella forteller både om sorg og håp.  
Artikkelen ble lagt til 30.10.2008
Kvednabekken | Utvik - (Referanse: 85_6_102)
Navnet Kvednabekken på Utvik har en historie å fortelle. Selv om Karmøy ikke har mye som minner om fosser, kunne den rike nedbøren gi vasskraft til å drive små bygdekverner. Slike hadde det i gammel tid vært på garden. Synlige minner fra en av kvernene finnes ennå.
Artikkelen ble lagt til 23.10.2008
Maleriet om Gloppe 1779 | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_302)
Bak alteret i Avaldsnes kirke har det vært et spesielt maleri. Motivet er kirken i ruin og et stort bolighus. I forgrunnen er flere hus på Gloppe og en seilbåt. Bildet har virket fascinerende og formidlet noe ukjent. Under bildet var skrevet årstallet 1710. Så gammelt? Men årstallet er nok feil – og nå er originalen også funnet! 
Artikkelen ble lagt til 21.10.2008
Dahls maleri fra 1820 | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_9_122)
Johan Christian Clausen Dahl (1788-1857, best kjent som ”I C Dahl”) kom fra Bergen og fikk sin kunstneriske utdanning i København. Etterpå slo han seg ned i den tyske byen Dresden, hvor han ble professor. I løpet av 32 år laget han minst 8 tegninger og malerier av Avaldsnes kirke. Det best kjente maleriet er fra 1820. Der ser vi interessante detaljer om bygninger, landskap og mennesker.
Artikkelen ble lagt til 17.10.2008
Dahls tegning 1811 fra sørvest | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_9_117)
Det ble laget flere tegninger og malerier først på 1800-tallet av kirkeruinen på Avaldsnes. J.C. Dahl tegnet den gamle kirken kombinert med en stor gravhaug og bautastein. Det var et motiv romantikkens mennesker satte pris på. Det fortalte om det nye Norges stolte historie.
Artikkelen ble lagt til 15.10.2008
Dahls tegning 1811 fra nordøst | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_9_114)
På en tegning fra 1811 blir Avaldsnes kirke sett fra nordøst. Tegneren var den 23 år gamle bergenseren Johan Christian Clausen Dahl. Han var på vei til København for å studere malerkunst og stanset heldigvis et par dager på Avaldsnes. Tegningen har hatt stor historisk betydning.
Artikkelen ble lagt til 15.10.2008
Dahls maleri med hjuldamper | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_9_113)
Maleren J.C. Dahl reiste i 1838 med hjuldamperen Constitutionen, Norges første dampskip drevet fram med skovlhjul. Vel passert Avaldsnes gjorde Dahl skisser til et maleri, en såkalt marine. Motivet var ruinen av Avaldsnes kirke, sett fra Karmsundet.
Artikkelen ble lagt til 15.10.2008
Trollene i Prinsahaugen | Utvik - (Referanse: 85_7_101)
Min oldefar på Utvik gikk som voksen en vinter på kurs på ”Den ambulerende Amtskolen”. En meget kjent lærer het Torkell Mauland. Han ga elevene sine en spesiell oppgave: Å skrive ned sagn og eventyr fra der de hørte til.  
Artikkelen ble lagt til 09.10.2008
«Selvangivelsen» | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_7_301)
Kommunene fikk sine hovedinntekter fra skatter. Innbyggerne ble ”lignet” av et utvalg av sambygdinger. De ble kalt ligningsmenn. Noen form for selvangivelse fantes ikke på 1800-tallet. Et brev er blitt kalt ”den første selvangivelsen i Avaldsnes”.
Artikkelen ble lagt til 30.09.2008
Å stemma blod | Utvik - (Referanse: 85_7_104)
Når folk ble skadet i gamle dager var det stor sjanse for å blø seg i hjel. Den som kunne ”stemma blod” fikk en spesiell posisjon. Det kunne bonden Kristen Tunge på Utvik. Han var faktisk viden kjent for sine spesielle ferdigheter.
Artikkelen ble lagt til 30.09.2008
Kristen Tunge | Utvik - (Referanse: 85_5_203)
I siste del av 1800-tallet var Kristen Tunge et navn som mange kjente. Han var ikke som andre bønder. Han kunne ”stemme blod” og leger brukte ham som medhjelper #85_7_104. Han ble 100 år. Historier om Kristen Tunge gikk på folkemunne i lange tider.
Artikkelen ble lagt til 29.09.2008
Nordbø-søstrene | Nordbø - (Referanse: 144_3_301)
"Segna seier at då Marta Kristina vart døypt, var det slikt uver at dei på kyrkjevegen laut ta inn til Thomas Nordbø som var ungkar. Han sa då:’Denne smågjenta skal bli kona mi’. Det gjekk troll i ord."
Artikkelen ble lagt til 25.09.2008
Forfedre til Astri Wegner Thomasdtr. Nordbø | Hovland (Prestegården) - (Referanse: 132_3_201)
Wegner er et "prestenavn" med røtter til Sverige og Danmark. Mange generasjoner i Torvastad har hatt Wegner som mellomnavn. Astri Wegner Thomasdtr. Nordbø ble stammor til mange som ættet fra prestefamilien på Hovland på 1600-tallet.
Artikkelen ble lagt til 25.09.2008
Galtunger med ættetavle | Sæbø - (Referanse: 135_3_201)
”Thomas vart stamfar for Wegner-ætta, og Elisabet er stammor for Galtungætta som har mange etterkomarar i Feøy og elles i Karmsund.” Slikt står det skrevet i bygdeboka for Torvastad. Hvor ble det av galtungene i Torvastad?
Artikkelen ble lagt til 25.09.2008
Forfedre til Jon Jonsen Haaland | Nedre Hauge - (Referanse: 127_3_201)
Jon Jonsen er kjent under slektsnavnet Haaland, og kjent som stamfar til «Klokkarslektå». Da mange av hans forfedre hørte til på Nedre Hauge, skal 6 generasjoner kort beskrives. «Ner-Haugo» var kjent som odelsgods, der oppsitterne fra gammelt av var kjent som selveiere.
Artikkelen ble lagt til 22.09.2008
Teigblanding og utskifting | Skeie - (Referanse: 83_4_304)
Teigblanding betyr at flere jordteiger på garder er oppstykket og ligger innimellom hverandre. Slik var det på Skeie i 1880-årene. To kartskisser viser teigsystemet før og etter utskiftingen - og endringer ved bebyggelsen 80 år etter. 
Artikkelen ble lagt til 12.09.2008
Gåtefulle lønnganger | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_7_101)
«Lønngangen på Avaldsnes» ble avdekket av arkeologer høsten 1986. Det finnes imidlertid historier om en annen underjordisk gang. Den er ikke undersøkt.
Artikkelen ble lagt til 03.09.2008
Det gamle Snikshuset | Snik - (Referanse: 123_5_302)
Et stort hus fortalte om velstand. 1912 ble det revet en staselig gammel bygning på Snik. Det var velkjent for alle farende folk gjennom Karmsundet helt fra 1700-tallet.
Artikkelen ble lagt til 02.09.2008
En «byborger» og skipsreder på Snik | Snik - (Referanse: 123_6_501)
Fraktfart var en voksende næring i Karmøy på 1600-tallet. Den som satset mest, var kanskje Sjur Kristensen Snik. Han eide en stor frakteskute med navnet ”Den gule hest”.
Artikkelen ble lagt til 02.09.2008
Kolbein-namnet og Suldalsætta | Kolnes - (Referanse: 116_3_301)
Det er mange trauste kvinner og menn i bygdene omkring Karmsundet som kjem frå Suldalsætta. Til Kolnes kom ein mann frå Kolbeinstveit og ei kvinne frå Lovra.
Artikkelen ble lagt til 01.09.2008
Kolnes | Kolnes - (Referanse: 116_1_101)
Kolnes er en liten gard. Den var bondegods i siste del av 1600-tallet. Eieren var fra Ryfylke. På 1700-tallet ble den delt i to jevnstore bruk. Da Kolbein Olsen fra Suldal kjøpte det ene bruket ble det grunnlaget for en livskraftig slekt spredt over hele Haugalandet #116_3_301.
Artikkelen ble lagt til 01.09.2008
Regle om Luren | Lande - (Referanse: 81_7_202)
Dei gamle hadde ei regle om ein mann dei kalla Låndatreen. Tre er nær grensa mot Vikshåland. Luren er namnet på bnr.5. Ordet ”bingsa” tyder å rugga til begge sider.
Artikkelen ble lagt til 31.08.2008
Lensmann Søren og berging av skipsvrak | Nora Velde - (Referanse: 87_6_501)
Større skipsforlis i farvanna ved Karmøy blir omtalt i kildene fra 1600-tallet. Sjøvante karmøybuer prøvde da å hjelpe, noe som kunne gi belønning i form av bergingslønn. I 1690 hadde lensmann Søren en slik sak.
Artikkelen ble lagt til 31.08.2008
Folketone ”Hvi kvider kjød og blod sig så” | Lande - (Referanse: 81_7_304)
Gunhild Kalstø fikk et brev #81_7_ 302 fra organist Klara Johannessen, der hun skrev: ”Her sender jeg deg to folketoner (gravsalmer) som jeg er sikker på at jeg har tegnet opp etter din far.” Den ene salmen var ”Gå nu hen og grav din grav” #81_7_303. Her presenteres den andre salmen.
Artikkelen ble lagt til 31.08.2008
Matsituasjonen | Lande - (Referanse: 81_7_401)
På Lande vart også bøndene pålagde å levera matvarer til tyskarane – ein viss prosent av avlinga, både kjøt og poteter, høy og halm. 
Artikkelen ble lagt til 29.08.2008
På æra løs | Utvik - (Referanse: 85_7_203)
Når vi leser tingbøkene, dukker det fram en lang rekke eksempler på hvordan folk voktet på æra si. Flesteparten av æressakene dreier seg om skjellsord. Et slikt saksforhold kjenner vi til om folk på Utvik en gang på 1600-tallet
Artikkelen ble lagt til 27.08.2008
Lande | Lande - (Referanse: 81_1_101)
Fra gammelt av kan Lande ha hørt til kongsgarden på Avaldsnes. I middelalderen ble den eid av Halsnøy kloster. Garden er liten og med små utmarksarealer, men Lande har god innmark og åkerland. I år 1800 var det hele 9 bruk på Lande.
Artikkelen ble lagt til 27.08.2008
Smørsundkjerringå | Utvik - (Referanse: 85_7_103)
Bonden Harald Utvik har fortalte en historie om sin oldefar, Hans Knut Bårdsen Utvik (1791-1853).
Artikkelen ble lagt til 27.08.2008
Slekta etter Peder Pedersen Lande | Lande - (Referanse: 81_3_301)
I 1861 fekk Peder Pedersen Lande skjøte på bnr.3. Her kjem namna på dei tre neste generasjonane.
Artikkelen ble lagt til 27.08.2008
Folk på Kiellandsbruket | Utvik - (Referanse: 85_3_302)
Etter brukerne av Enkesetet #85_5_301 kom det fortsatt til å være ”fremmedfolk” som eide og drev bnr.5. Meinert og Marie Pieters (Petersen) sitt barnebarn Valentine Marie Charlotte giftet seg med stavangermannen Axel Christian Kielland. På den måten kom navnet Kiellandsbruket eller Kiellandsjordå til Utvik.
Artikkelen ble lagt til 27.08.2008
Holger-ætta | Utvik - (Referanse: 85_3_201)
I året 1614 er det første gang vi møter på navnet Holger på Utvik. Etter Holger og kona Asseline ble det en stor slekt på Utvik, hvor etterkommerne har bodd fram til i dag – altså i snart 400 år.
Artikkelen ble lagt til 26.08.2008
Familien til Hans Knut og Mangela på Utvik | Utvik - (Referanse: 85_3_303)
Hans Knut Bårdsen var odelsgutten på Utvik. Han overtok bnr.1 i 1810 etter moren Ingeborg og stefaren Kristen Jakobsen. Gamle Bård Knutsen Utvik døde i 1799, se #85_3_202 om slekta til Inger og Jakob. Det var nå blitt to tun på Utvik - Enkesetet #85_5_301 mot sør og ”Båratunet”, det gamle klyngetunet fra middelalderen.
Artikkelen ble lagt til 26.08.2008
Rederiet Brødr. Nilsen a.s. | Hinderåker - (Referanse: 82_6_501)
Min far Anders Nilsen var i Amerika i 1920-årene og jobbet i Vigsnes Kobberverk i 1930-årene. I 1940 begynte han med fraktebåt. Siden ble det rederi.
Artikkelen ble lagt til 26.08.2008
Hinderåker | Hinderåker - (Referanse: 82_1_101)
Gardsnavnet har en usikker tolkning. Hinderåker er en av de største gardene i Avaldsnes og med god jord. I middelalderen hørte garden under bispestolen i Stavanger. Fra 1830-årene ble brukerne selveiere. I 1881 hadde Hinderåker hele 15 bruk.
Artikkelen ble lagt til 26.08.2008
Kjøpe- og pantebrev 1704 | Utvik - (Referanse: 85_3_401)
Tidlig på 1600-tallet må en stor del av Utvik ha vært eid av Claus Lauritsen Scavenius, som var lektor i Stavanger. Claus d.y. er hans sønnesønn. Lektor Scavenius må ha kommet i pengevansker og lånte hele 265 rd. av Holger Uvik med pant i garden. Lånet ble aldri innfridd. Dermed ble Holger og hans etterkommere eiere av Claus sin del av garden. I 1704 tok så Jakob Olsen Utvik, på vegne av sin hustru Inger, over odelsretten til garden. Hun var barnebarnsbarn til stamfaren Holger Kristoffersen #85_3_201.
Artikkelen ble lagt til 26.08.2008
Køklinghaugen | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_2_203)
Historikeren Tormod Torfæus har vist til en gravhaug kalt Køklinghaug. Ingen vet sikkert hvor den haugen er plassert på Avaldsnes, men det kan være samme navnet som Kjuklinghaugen. I så fall har haugen en særegen historie.
Artikkelen ble lagt til 26.08.2008
Mannen som kjøpte Landanes | Landanes - (Referanse: 80_7_101)
Om det er lite att av lokal tradisjon på ein gard, kan ein råke over trykte forteljingar frå staden. Slikt bør andre få del i.  
Artikkelen ble lagt til 26.08.2008
Huldrene på Hinderåker | Hinderåker - (Referanse: 82_7_101)
I eit fjell på garden Hinderåker var det huldrer i gamle dagar. Dersom folk heldt seg til vens med dei, så gjorde huldrene det alltid slik at dei fekk god lønn for det.
Artikkelen ble lagt til 26.08.2008
Bånsull fra «Haugen» | Lande - (Referanse: 81_7_301)
I sagnet om Hellig-Olav og trollet Sigge blir det fortalt at kongen i skumringen satte seg på en av de store gravhaugene på Reheia. Der hørte han det sang inne fra haugen. Kongen skjønte av ordene at det var ei trollmor som sang for trollungen sin.
Artikkelen ble lagt til 25.08.2008
Enkesetet på Utvik | Utvik - (Referanse: 85_5_301)
På slutten av 1700-tallet var enken etter avaldsnespresten eier av bnr.5 på Utvik. Navnet var Karen Marie Garmann Schanche, et sjeldent navn ”på landet”. Hovedbygningen på garden var staselig og plassert lett synlig i bygda. Huset var annerledes både i stil og størrelse enn andre gardshus #85_5_304. Også på andre måter skilte eiere og brukere seg ut i forhold til folk ellers på Utvik. 
Artikkelen ble lagt til 22.08.2008
Rosemalt kiste | Utvik - (Referanse: 85_5_402)
I gamle dager var kister og skrin viktig for oppbevaring av personlige eiendeler. Her er historien om en rosemalt kiste, som har ”vandret” på Nord-Karmøy. Kista har navn og årstall. Et slikt møbel kan ha verdi også som formidler av familiehistorie for kommende ganerasjoner.
Artikkelen ble lagt til 19.08.2008
Gloppehuset | Utvik - (Referanse: 85_5_302)
På Dalen innerst i Bøvågen står et gammelt rødmalt hus like i sjøkanten. Det skal være Karmøys eldste våningshus. Det var Neri Gregersens hus. Nå er huset bedre kjent som Gloppehuset og har fått en særegen plass i Karmøys kulturhistorie.
Artikkelen ble lagt til 19.08.2008
De sørlige Prestøyane | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_2_103)
Ved rundkjøringen på Nygård leser vi skiltene Husøy og Fiskerihavn. De peker mot Karmsundet. De sørlige Prestøyane var der inntil midten av 1990-årene. Da begynte utbyggingen av et stort interkommunalt industriområde som nå kalles Karmsund havn. Store utfyllinger gjør at øyer og holmer er vanskelig å lokalisere i dag.
Artikkelen ble lagt til 19.08.2008
Huset på Enkesetet | Utvik - (Referanse: 85_5_304)
Ikke skrevet ennå
Artikkelen ble lagt til 19.08.2008
«Klokkarslektå» | Håland - (Referanse: 138_3_301)
Etterkommerne etter bonde og klokker Jon Jonsen på Håland og kona Astri Wegner Thomasdatter fra Nordbø har hatt en sterk posisjon i Torvastad gjennom hele 1800-tallet. ”Klokkarslektå” har også vært preget av en sterk slektsbevisst. En slektsbok fra 1933 har betydd mye for vedlikehold av slektsfølelsen. 
Artikkelen ble lagt til 19.08.2008
Vise frå gamle Visnes | Visnes - (Referanse: 79_7_301)
Far min, Ernst Kalstø, har skrive ned denne visa etter minnet. Forfattaren var Anders Fasteland.
Artikkelen ble lagt til 19.08.2008
Kornmaling i Visnes | Visnes - (Referanse: 79_6_101)
”Kvednane” var eit namn me kjende, alle som budde i Visnes. Då me var ungar låg det to kvernhus vegg i vegg i enden av Visnesvatnet. Det var bøndene på Visnesgarden som eigde kvernhusa og brukte dei til å mala kornet, som dei hadde hausta inn på kornåkrane sine. 
Artikkelen ble lagt til 19.08.2008
Kvalavågsongen | Kvalavåg - (Referanse: 75_7_301)
Peder Skeie #94_5_201 skreiv denne songen til jonsokstevne i Vikene 1953. 
Artikkelen ble lagt til 19.08.2008
Dyrking av jorda | Kvalavåg - (Referanse: 75_6_101)
I Kvalavåg er det heller små gardsbruk. Men når ein hadde litt jord var det om å utnytta den på beste måte.
Artikkelen ble lagt til 19.08.2008
Korndrift på Skeie | Skeie - (Referanse: 83_6_101)
Eg har skrive ned minner som han Sigvart Skeie, f. 9.1.1894 har notert om jordbruket på Skeie frå han var barn og oppover i ungdomsåra. Han overtok og dreiv om lag halve farsgarden på Skeie. Han døde 3.2.1973, 79 år gamal. Frå noteringane til Sigvart Skeie les me dette. 
Artikkelen ble lagt til 19.08.2008
Skeie | Skeie - (Referanse: 83_1_101)
Skeie er av de største gardene på Karmøy. Innmarka er fruktbar og utmarka strekker seg i en smal stripe helt til sjøen i vest. Allerede så tidlig som på 1500-tallet var det 4 brukere på Skeie 
Artikkelen ble lagt til 19.08.2008
Stev og vogging | Skeie - (Referanse: 83_7_301)
Den gamle og populære vogga frå Skeie må minst vera 125 år gamal. Tydeleg slitasje viser godt igjen etter mange års bruk. Dei song medan dei vogga. 
Artikkelen ble lagt til 19.08.2008
Hjulhuset på Skeie | Skeie - (Referanse: 83_6_103)
Det er han Sigvart Skeie (f. 09.01.1894) som har skrive ned nokre minner om jordbruket på Skeie frå han var barn og oppover i ungdomsåra. 
Artikkelen ble lagt til 19.08.2008
Prestefamilier på 1700-tallet | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_3_202)
Prestene på Avaldsnes har satt mange og viktige spor etter seg i bygda. Prestene med sine familier kom som fremmede til prestegarden. Hvor kom de fra? Hva vet vi om deres tilværelse?
Artikkelen ble lagt til 18.08.2008
Bedehuset «Karmel» | Utvik - (Referanse: 85_5_306)
Det gamle bedehuset Karmel låg ved hovudvegen ved sida av huset og forretningen til møbelhandler Ole Brandal, rett rett sør for rundkøyringa på Avaldsnes nå. Det stod der i 100 år og var til tider mykje brukt frå byrjinga i 1878.
Artikkelen ble lagt til 18.08.2008
I torvmyra | Skeie - (Referanse: 83_6_102)
Om sumaren i godversperiodar måtte dei og tenkja på brensel til vinteren. Då var det å dra til Breidemyr.
Artikkelen ble lagt til 18.08.2008
Rodesteiner i Torvastad | Nedre Hauge - (Referanse: 127_6_602)
Del av en veistrekning ble gjerne kalt rode, når en eller flere personer hadde ansvar for vedlikeholdet. Ved veien ble det satt opp steiner, som markerte skillet mellom rodene og viste hvem som hadde ansvaret. Langs den gamle Postvegen gjennom Karmøy fra 1830-årene er det til nå funnet 6 rodesteiner i Torvastad, foreløpig ingen i Avaldsnes. 
Artikkelen ble lagt til 14.08.2008
1. rodestein | Nedre Hauge - (Referanse: 127_6_603)
Postvegen gjennom Nedre Hauge (127_6_601) passerte bnr. 7, som bonden John Christian Hauge eide. Under grøftegraving fant han en merkelig stein. Det viste seg å være en rodestein. Slike steiner har sin egen historie. Rodesteinen fra Nedre Hauge har etterkommerne tatt godt vare på i gardstunet.     
Artikkelen ble lagt til 14.08.2008
2. rodestein | Øvre Hauge - (Referanse: 128_6_602)
Det eldste fellestunet for Haugegardene var trolig der hvor bnr.2 på Øvre Hauge har sine hus. Ved løebygningen mot sørøst står en liten avlang stein som støttestein for ei kjellerdør. Og så er det ingen vanlig stein… 
Artikkelen ble lagt til 14.08.2008
3. rodestein | Stange - (Referanse: 129_6_602)
På bnr.2 Nigard på Stange finnes en flott rodestein. Den ble funnet i en løemur. Jakten på rodesteiner trenger altså ikke være i nærheten av den gamle Postveien. Teksten på steinen var enkel å tolke for den slektsbevisste Lars Haaland i 1987.
Artikkelen ble lagt til 14.08.2008
Røttene til Mathiasætta | Moksheim - (Referanse: 147_3_202)
Moksheim har vært benefisert gods og et av de gardsbrukene som sognepresten og kirken på Torvastad fikk sine inntekter fra. Bonden ble selveier først i 1843. Til tross for det har samme ætta sittet på garden i flere hundre år. Det har vært velstandsfolk på Moksheim, da bøndene også eide jord andre steder. 
Artikkelen ble lagt til 14.08.2008
4. rodestein | Stange - (Referanse: 129_6_603)
Tre av de 6 rodesteinene er funnet på matrikkelgarden Stange. Det gir grunn til undring. Videre undersøkelser fører til at vi blir kjent med gardbrukere som synes å være del av en bygdeelite over flere generasjoner.
Artikkelen ble lagt til 14.08.2008
5. rodestein | Stange - (Referanse: 129_6_604)
Ved innkjørselen til Vestigard, bnr. 3, sto to oppreiste steiner. Den ene steinen var ei skiferhelle. Den sto vel hundre meter fra rodestein nr. 4 i sør (129_6_603). Ved et uhell ble skiferhella kjørt ned av en bil og kløvd i to. På steinen var det hogd inn bokstaver og tall. Det viste seg å være en rodestein!
Artikkelen ble lagt til 14.08.2008
6. rodestein | Håland - (Referanse: 138_6_602)
Rodesteinen på Håland står på sin opprinnelige plass i skillet mellom bnr. 4 og bnr. 12. Det var under en organisert tur langs Postvegen at Jostein Espeset og Evy Vikingstad oppdaget steinen. Dette tyder på at det kan være flere rodesteiner å finne i Torvastad.
Artikkelen ble lagt til 14.08.2008
Bussulykken i Salhus | Nordbø - (Referanse: 144_7_401)
I 1942 hendte det noe i Salhus som satte støkk i folk. Hendelsen ble fortalt i mange år etterpå. En rutebuss til Karmøyruta mistet bremsene i bakken ned mot ferjeleiet. To av passasjerene og to tyske vakter ble drept.  
Artikkelen ble lagt til 14.08.2008
Trodlet i Vedleberget | Søra Velde - (Referanse: 88_7_101)
Om du kommer framom Vedleberget i dag etter en fisketur med heldig utfall, kan det være at du hører noen rope fra berget. Hva du da bør gjøre forteller dette sagnet deg om. 
Artikkelen ble lagt til 14.08.2008
Spøkeri og overnaturlige hendelser | Nora Velde - (Referanse: 87_5_101)
”Og Vedle det heftes eg ikkje me – sjere vere pippam, båmm båmm båmm, for der hogsa du det spøkte båd’ i veggjer og tre – sjere vere pippam, båmm båmm båmm.”
Artikkelen ble lagt til 14.08.2008
Øygarden (Våge, søndre) | Våge, søndre (Øygarden) - (Referanse: 89_1_101)
Navnet Øygarden forteller oss at garden en gang har ligget øde. Den formelle navneformen Våge, søndre viser til at garden en gang trolig har vært en del av den større garden Våge. 
Artikkelen ble lagt til 12.08.2008
Haugianaren Per Austevik | Austevik - (Referanse: 98_5_201)
Eit av dei tidlegaste og mest livskraftige haugianarmiljøa i Avaldsnes ser ut til å ha vore det kring familiane Austevik og Fiskå, der Per Austevik var ein mann med stor påverknadskraft. 
Artikkelen ble lagt til 12.08.2008
Vardevakt på Bjørgene | Storasund - (Referanse: 142_7_110)
Fra tusen år tilbake i vår historie har det vært veter på utvalgte fjelltopper. Vetene ble tent på for å varsle krigstilstander i landet. En slik vete fantes på Bjørgene. En liten fortelling bekrefter at der var vete og vardevakt innpå 1800-tallet. 
Artikkelen ble lagt til 15.07.2008
Stedsnavn på Dalen | Utvik - (Referanse: 85_2_104)
Stedsnavn på Dalen er i hovedsak navn mellom Peder Skeie veg, riksveien og Kong Augvalds veg. Området blir stort sett dekket av samlenavnet strandstedet Dalen (85_5_101). Her er ennå mange eldre hus fra tida mellom 1900 og 1.verdenskrig. (Den nyere bebyggelsen domineres av Hetlandsfeltet fra 1970-årene og av byggekomplekset Avaldsnes Brygge fra 2007.)
Artikkelen ble lagt til 09.07.2008
Navn langs sjøen | Utvik - (Referanse: 85_2_103)
Langs sjøen har det vært fornyet utbygging som betyr at aktive stedsnavn vil bli lite brukt og forsvinne fra folks minne. Et område fra skiftet med Bø i nord og sør til Dalen (Peder Skeie veg) ble i desember 2004 godkjent av kommunen for boligbygging. Det var omregulering fra industri til boliger og handel.
Artikkelen ble lagt til 09.07.2008
Navn knyttet til gardsbruk | Utvik - (Referanse: 85_2_102)
Omkring 1950 var det 6 bruk på Utvik som drev melkeproduksjon. 40 år etterpå var dette slutt. Slike endringene har fått stor betydning for nytten og bruk av stedsnavn. Nummerering av navn blir gjort fra grensa med Torvastad i nord, til Lande og Skeie i vest og mot sør til Våge, Velde og Avaldsnes prestegard.
Artikkelen ble lagt til 09.07.2008
Slik vart det sagt | Meland - (Referanse: 94_7_201)
«Kan me berre få fantane vekk frå dørene, så får de ta det som trengs» er eit uttrykk som vart brukt på Meland. Uttrykket høyrde til i ein samanheng i 1870-åra.
Artikkelen ble lagt til 21.06.2008
Spøkeri | Meland - (Referanse: 94_7_101)
Det vart stor oppstuss i bygda då det vart kjendt at det høyrdest dunking i eit hus natt og dag. Var det nokon som spøkte?
Artikkelen ble lagt til 21.06.2008
Joa Màrja | Meland - (Referanse: 94_7_320)
Rasmus Skeie skrev et dikt om en kone som ble kalt ”Joa Màrja”. Selv skrev hun seg Marie Rabben. Hun hadde huset sitt ved riksveien, nær Håvik bedehus.
Artikkelen ble lagt til 21.06.2008
Avaldsnesviså | Ringen - (Referanse: 97_7_302)
På Ringen bodde los Svend Jakobsen. Han skal ha diktet denne bygdevisa omkring 1895. Det fortelles at han var på sildesalting på Nordland og det ble lite sild. Da fikk han god tid til å tenke på folk i bygda…
Artikkelen ble lagt til 21.06.2008
Svend Jakobsen og «Avaldsnes-viså» | Ringen - (Referanse: 97_7_301)
Avaldsnes-viså er et sjeldent kulturminne. De 34 versene gir trolig en treffende beskrivelse av folkelig miljø og hverdags-stemning i vårt bygdesamfunn på slutten av 1800-tallet. At visa er gjengitt på dialekt gjør den ekstra verdifull. 
Artikkelen ble lagt til 21.06.2008
Strandstedet Høyevarde/Ringen på 1600-tallet | Ringen - (Referanse: 97_6_601)
Havna Høyevarde stakk seg trolig fra Vardaneset – Håvøy i nord og sør til bukta ved Høyevarde fyr. Området har uten tvil vært benyttet som havn langt tilbake i tid, og vardene her kan være blant de eldste sjømerkene i Karmsundet... 
Artikkelen ble lagt til 21.06.2008
Høyevarde | Ringen - (Referanse: 97_2_201)
Stedsnavn som Høyevarde og Ringen har sin mening knyttet til skipsfart og havneforhold. 
Artikkelen ble lagt til 21.06.2008
Jordkaksen Ola Ingebretsen | Kolstø - (Referanse: 93_5_201)
Forholdene på Karmøy har ikke vært slik at en bonde var så rik at han ble kalt kakse. En bygdebokforfatter har likevel funnet at Ola Ingebretsen passet til den betegnelsen i årene omkring 1700. Han bodde på flere gardsbruk, men historien om ham knyttes av praktiske grunner til Kolstø.
Artikkelen ble lagt til 21.06.2008
Prestehistorier | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_7_102)
Minner om kva prestar har sagt og gjort vert gjerne gjenfortalt i generasjonar. Her skal me møta sokneprestane Skadberg, Hougsnæs, Hove, Rasmussen og Oftedal – og i tillegg klokkar Lindeland. 
Artikkelen ble lagt til 21.06.2008
Et begynnende strandsted på 1600-tallet? | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_6_601)
I seinmiddelalderen var Notow på Avaldsnes den viktigste havna ved Karmsundet. Siste gang Notow er funnet nevnt i en skriftlig kilde, er i 1532.
Artikkelen ble lagt til 21.06.2008
Olavskirken som jordeier | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_6_101)
Olavskirken hadde vært den dominerende jordeieren i Karmøy fra 1200-tallet og fram til reformasjonen. Kirken var kongelig kapell og hadde blitt tilgodesett med svært mye jordegods av høymiddelalderkongene. 
Artikkelen ble lagt til 21.06.2008
”Avaldsnes” ved Vormedal | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_102)
Et område nord for Vormedalsvatnet på fastlandssida har gnr.85. Det er det samme gardsnummer som for Avaldsnes prestegard. Området grenser til Vormedal i sør, Myklebust i øst og Spann-Helgeland i nord. Her er det fin beitemark, men intet aktivt gardsbruk i dag. Det er merkelig at Avaldsnes-navnet finnes på fastlandet, men det har sine interessante historiske røtter.
Artikkelen ble lagt til 21.06.2008
Oline og det usagte | Utvik - (Referanse: 85_7_202)
Lat meg ikkje sei nåke, så har eg ikkje sagt nåke, hermes det etter gamle Oline på Utvik.    - Hva kan uttrykket ha betydd? 
Artikkelen ble lagt til 21.06.2008
Ordtak om kong Augvald? | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_7_202)
Den lærde Tormod Torfæus bodde på Stangeland fra 1665 til han døde i 1719. Stangeland tilhørte den gang Avaldsnes sogn. Torfæus har skrevet om kong Augvald i flere sammenhenger. Et ordtak om ”kall og ku” ble brukt i bygda på 1600-tallet og kan minne om gamle Augvald og hans guddom. Har vi å gjøre med et tusen år gammelt ordtak?
Artikkelen ble lagt til 21.06.2008
Dalabrekkå | Utvik - (Referanse: 85_9_102)
Postkort med tittel ”Parti af Dalen” kan være tatt omkring 1910. Veien ned til sjøen har heldigvis fått beholde det gamle navnet Dalabrekkå. Hele fire hus på bildet er blitt bevart av Søre (Søndre) Dalen og kan gjenkjennes i nåtid. 
Artikkelen ble lagt til 20.06.2008
Todelt postkort ca 1915. | Utvik - (Referanse: 85_9_103)
Et postkort fra omkring 1915 viser to interessante kulturlandskap. Øvre bilde viser utsynet langs stranda fra Dalen mot nord til Bø Teglverk. Nedre bilde er merket ”Dalen pr. Haugesund” og viser nordre del av strandstedet Dalen (#85_5_101). Beskrivelsene tar også med viktige endringer ved den nyeste bebyggelse.
Artikkelen ble lagt til 20.06.2008
Håndverkere og småindustri | Utvik - (Referanse: 85_6_402)
Fra 1. verdenskrig til uti 1960-årene var det et blomstrende næringsliv på Utvik. De som hadde sin barndom i de årene fikk nærkontakt med et variert utvalg av håndverk og produksjonsbedrifter. Det var også mye trafikk med hestekjerrer, mange bussruter, noen få laste- og privatbiler, og mange båter på Bøvågen. Så kom Karmsund bru og mangt ble endret.
Artikkelen ble lagt til 20.06.2008
Alfred Gaustad | Utvik - (Referanse: 85_5_202)
”Gausta’n” ble et begrep på Utvik gjennom første del av 1900-tallet. Han drev sin virksomhet ved riksveien og kom dermed til å bli en lett synlig person innen handel, produksjon og kommunikasjon.
Artikkelen ble lagt til 20.06.2008
Båtruter på Dalen | Utvik - (Referanse: 85_6_501)
Nidelven var den første dampbåten i Haugesund. Den ble satt inn i rute bl.a. til Dalen. Bak denne pionerinnsatsen skjuler det seg en bymann oppvokst på Dalen. Navnet var Kolbein Nilsen Sund. Etter Nidelven skulle det komme mange rutebåter til Dalen.   
Artikkelen ble lagt til 20.06.2008
Oversikt over stedsnavn på Utvik | Utvik - (Referanse: 85_2_101)
For matrikkelgarden Utvik har det vært svært stor utbygging de siste 40 år. Kulturlandskapet kan dermed være vanskelig å kjenne igjen ut fra eldre bilder og kart. Da det er samlet mange stedsnavn blir de presentert i 3 lister. 
Artikkelen ble lagt til 20.06.2008
Føynå – Føyne - Føyno | Feøy - (Referanse: 133_2_203)
Den offisielle navneformen ”Feøy” dras sammen i dialekten som ”FØY” + N + (vokal). Vokalen som brukes er imidlertid vekselvis Å – E eller O. I faglitteratur viser det seg imidlertid at Torvastad tilhører en noe spesiell dialektgruppe. Navneforskere har interessante bidrag når det gjelder vokalendingen. 
Artikkelen ble lagt til 20.06.2008
Herme fra Ivarskvednane | Vårå - (Referanse: 99_7_201)
Kvernsteiner kunne snakke i gamle dager. Det mente de som hadde Ivarskvednane på Vårå. Det som ble sagt fra kverna kan kanskje kalles ei herme.  
Artikkelen ble lagt til 20.06.2008
Smeden | Utvik - (Referanse: 85_5_110)
I det siste hvite huset på venstre hånd bodde Peder Larsen, men alle kjente ham som Per Smed. Smia var i kjelleren. Et vanlig syn til lenge etter krigen var flere hester i Smedabakken, som ventet på tur til å bli skodd av smeden. Per drev også matfiske med robåten sin og hadde alltid ei kiste full med finfin torsk for salg.
Artikkelen ble lagt til 19.06.2008
Frydenlund og Knutsahuset | Utvik - (Referanse: 85_5_109)
Vest for Gloppehuset er kai og et rødt sjøhus. Dette tilhører eiendommen Frydenlund. Bolighuset ble kalt Knutsahuset, og det ligger på andre siden av veien. (Det vil si lå, fordi 3. pinsedag 2008 kom en gravemaskin og dyttet huset overende, så nå er nok et minne fra gamle Dalen borte.)
Artikkelen ble lagt til 19.06.2008
Skomakerne på Dalen | Utvik - (Referanse: 85_5_108)
Sørøst for Gloppehuset fører en smal vei på skrå opp til høyre, noe også bildet viser. Der ligger et hus fra ca 1880, hvor familien Lyngstad bodde i noen år. Det ble kalt Janahuset (”Heimly”, bnr.31), etter Jan Lindtner. Han hadde skomakerverksted i kjelleren. Siden ble huset også kjent som Lenehuset, etter eieren Lena Amanda Lindtner.
Artikkelen ble lagt til 19.06.2008
Bolettahuset og Gloppehuset | Utvik - (Referanse: 85_5_107)
Mellom de to store sjøhusene sto to gamle naust. Det mot Jodden ble kalt Bolettahuset, da enken Bolette Knudsdtr. bodde i 2. etasje etter at hun flyttet fra Gloppehuset (#85_5_302). Det andre naustet tilhørte bønder på Våge.
Artikkelen ble lagt til 19.06.2008
Firma Peder Skeie | Utvik - (Referanse: 85_5_106)
I lagerbygningene til høyre drev Peder Skeie (#94_5_201) salg av landbruksvarer som kraftfôr og kunstgjødsel. Særlig Karmøyfôr (#85_6_403) ble godt kjent hos bøndene.
Artikkelen ble lagt til 19.06.2008
Dans på Dalen | Utvik - (Referanse: 85_5_105)
Jodden ble også kalt Tormodhuset. I mellomkrigsåra ble Tormodhuset kjent i vid omkrets da det ble arrangert dans der, helst i toppetasjen. Der ble det tatt inngangspenger, noe som førte til anmeldelse og trussel om stengning. Men eieren, Tormod Lindøe på Våge, visste råd. Sammen med noen andre dannet han foreningen ”Alles Vel”. Og så kunne dansen fortsette, for en forening hadde lov å arrangere dans og ta inngangspenger.
Artikkelen ble lagt til 19.06.2008
”Jodden” | Utvik - (Referanse: 85_5_104)
Navnet lyder merkelig. Vi er på stedet som ble kalt Mortanes, men det var navnet ”Jodden” som oftest ble brukt om det store sjøhuset på 3 etasjer, til høyre for butikken. På østre veggen sto skrevet Utviks salteri. Der ble det om vinteren saltet sild i kummer og siden ble silda pakket i tønner. En spesiell industrihistorie er i korte trekk beskrevet om Jodden (#85_6_404).
Artikkelen ble lagt til 19.06.2008
Båten til by'n | Utvik - (Referanse: 85_5_103)
Fra butikk-kaien sendte bøndene om morgenen melkespanna til byen med SS Torvestad. ”Gamle” Torvestad gikk med passasjerer, varer og melkespann til Haugesund klokka halv åtte om morgenen og returnerte til Dalen før 4 med bl.a. tomspanna. Da var det mange hester og kjerrer ved kaien.
Artikkelen ble lagt til 19.06.2008
Butikken | Utvik - (Referanse: 85_5_102)
Det er naturlig å begynne ”vandringen” nederst i Dalabrekkå. Ved kaien, i det avlange huset med to piper og 6 vinduer, bodde to ugifte damer, Anna og Hanna Øygarden. De hadde drevet handel med dagligvarer på Dalen fra før krigen. Butikken var i nordre del av 1.etasjen. I underetasjen var det lager med kasser og sekker.
Artikkelen ble lagt til 19.06.2008
Strandstedet Dalen | Utvik - (Referanse: 85_5_101)
”Til Dalen og handla” og ”Dans på Dalen” er uttrykk som opprinnelig var knyttet til strandstedet før 2. verdenskrig. Det forteller om møteplass for ulike aktiviteter, handelsfolk, håndverkere og båtforbindelser. Et luftfoto fra omkring 1950 skal lede oss fra kaien ved butikken vestover langs gamle Dalaveien mot riksveien i vest.
Artikkelen ble lagt til 19.06.2008
Jodden | Utvik - (Referanse: 85_6_404)
Navnet ”Jodden” lyder merkelig. Navnet ble brukt om det store sjøhuset på 3 etasjer som lå på Mortanes på Dalen. Det ble bygget for sildesalting, men der ble det også produsert jod fra tare. Sjøhuset har en interessant historie, men nå er det borte og erstattet av byggekomplekset Avaldsnes Brygge. 
Artikkelen ble lagt til 16.06.2008
Skomakerfamilie gjennom 4 generasjoner | Utvik - (Referanse: 85_3_301)
Rasmus Andreas Lindtner (1817-1901) flyttet omkring 1850 med familien sin fra Fortunplasset til eget hus på Dalen. Det lå på vestsida i øvre del av Dalabrekkå. Rasmus var skomaker og ble gift med Elen Serine Knutsdtr. Kvalevåg. (1820-1894). De ble stamforeldrene til en familie på Dalen, som var kjent som dyktige skomakere i flere generasjoner. For øvrig har mange etterkommere slått seg ned på Nord-Karmøy og i Haugesund. 
Artikkelen ble lagt til 12.06.2008
Karmøyfôr | Utvik - (Referanse: 85_6_403)
Det moderne jordbruket på 1900-tallet tok i bruk kraftfôr og kunstgjødsel for mer effektiv drift. Peder Skeie  (#94_5_201 begynte handel med landbruksvarer i 1931 i et stort sjøhus på Dalen. 
Artikkelen ble lagt til 12.06.2008
Reddet fra glemselen | Utvik - (Referanse: 85_5_303)
Noen hus har sjel. Tilfeldigheter gjorde at et gammelt hus nå er bevart og kan formidle levende historie. Bakgrunnsstoff finnes i Gloppehuset (#85_5_302) og Strandstedet Dalen (#85_5_102). Imidlertid bør den aller nyeste historien om Gloppehuset også tas vare på. Prosessen bak restaureringen kan lære oss noe om hvordan hus og miljø kan bidra til å gjøre lokalhistorie levende.  
Artikkelen ble lagt til 12.06.2008
Meland | Meland - (Referanse: 94_1_101)
Meland er garden i midten, mellom dei større gardane Kolstø og Håvik. Meland har alltid vore bondegods. Same ætta har site som sjølveigarar der heilt frå 1600-talet.
Artikkelen ble lagt til 30.05.2008
Kolstø | Kolstø - (Referanse: 93_1_101)
Etter forholdene på Nord-Karmøy er Kolstø en stor gard. I eldre tid var Kolstø klostergods, men har vært bondegods de siste to hundre år. For halvannet hundre år siden bodde det hele 135 mennesker på Kolstø.
Artikkelen ble lagt til 30.05.2008
«Huse' te an Harald» | Nedre Hauge - (Referanse: 127_5_301)
Fotografiet er et postkort tatt omkring 1913. #127_9_101
Artikkelen ble lagt til 28.05.2008
Madsajordå | Nedre Hauge - (Referanse: 127_9_101)
#127_5_201 Postkort tatt omkring 1913. Aadne Aadnesen Utvikog kona Anna Oline sammen med barna Trygve og Magnus, Aasta ved huset og Kristen med hesten Nora. Stolpen viser at det er installert elektrisitet året før fra et lite kraftverk på Vormedal. #85_3_303
Artikkelen ble lagt til 27.05.2008
Landhandel | Meland - (Referanse: 94_6_301)
Meland har ikkje hatt noko naturleg sentrum utanom gardstunet. Likevel har her vore handel i hundre år.
Artikkelen ble lagt til 24.05.2008
Namneliste | Meland - (Referanse: 94_2_101)
På Meland gav namn som Va og Tre god meining den tid bonden hadde buskap i utmarka. Veit du kor Tyttebærholmen er?
Artikkelen ble lagt til 23.05.2008
Spesielle stadnamn | Meland - (Referanse: 94_2_201)
Asselinabakken og Linaskogen er stadnamn som kan vera knytt til personar. Men kven var dei?
Artikkelen ble lagt til 23.05.2008
Gamle Rasmus | Meland - (Referanse: 94_5_202)
Det var fleire som hadde namnet Rasmus på Meland, men berre ein var kjend som ”Gamle Rasmus”.
Artikkelen ble lagt til 23.05.2008
Kalendervise om ”den rette blanding” | Meland - (Referanse: 94_7_303)
Kornelius Stange har tatt vare på denne kalendervisa av Rasmus Skeie. Visa er truleg frå kalenderen året etter opninga av Karmsundbrua i oktober 1955. Melodi: ”Til lags åt alle …” 
Artikkelen ble lagt til 22.05.2008
Kalendervise om ”tippene” | Meland - (Referanse: 94_7_302)
Jakob Kalstø har tatt vare på denne kalendervisa av Rasmus Skeie. Visa er truleg blitt skriven ein gong i 1960-åra.  
Artikkelen ble lagt til 22.05.2008
Dei fyrste på Klafthus | Klafthus (Draland) - (Referanse: 95_3_201)
Utskillingen av garden frå Meland hende for berre eit par hundre år sidan. Grunnen til at så vart gjort har ein nokså spesiell bakgrunn  - kalla ”Faderlig kjærlighed”. 
Artikkelen ble lagt til 21.05.2008
Klafthus (Draland) | Klafthus (Draland) - (Referanse: 95_1_101)
Klafthus er ein liten gard som har si spesielle historie. Grunnen til at det offisielle namnet Klafthus, til dagleg berre er kjend som Draland, er særlig spesiell. 
Artikkelen ble lagt til 21.05.2008
Visnes | Visnes - (Referanse: 79_1_101)
Visnes er spesiell i Karmøy kommune. Et bymessig område utviklet seg fra 1865, da Vigsnes Kobberverk startet gruvedrift. Fra slutten av 1900-tallet har foreningen Kobberverkets Venner sammen med kommunen og velforeningen gjort mye for å ta vare på og utvikle gruveområdet sine særegne miljøkvaliteter.
Artikkelen ble lagt til 21.05.2008
Møbelkongen | Vårå - (Referanse: 99_5_201)
Møbelkongen er en betegnelse som jevnlig har vært brukt i media om personen Math Lande. Han ble forretningsmann med storsalg av møbler og eier av mange forretningsforetak. Sitt talent avslørte han imidlertid som ung med salg av påskeliljer på torget i byen.
Artikkelen ble lagt til 21.05.2008
Bilmekanikeren | Matland - (Referanse: 91_5_201)
Utvik Autoservice er et kjent bilverksted og bilforretning ved riksveien på Matland. Gründeren var Kristian Utvik. Starten var ett stykk bilmotor og fire hjul. På farens gardsbruk bygget han så opp en moderne utseende bil. Resten laget han selv med enkle verktøy. Kristian var da 20 år gammel. Bilen ble registrert og var kjørbar i mange år.
Artikkelen ble lagt til 21.05.2008
Historier frå vekkingstider | Visnes - (Referanse: 79_7_151)
Dei gamle fortalde om Oftedalsvekkinga. Vekkinga låg ”liksom i lufta”. Denne vekkingsbylgja nådde også Visnes. Der hadde dei kristne samlingar rundt om i heimane og i skulehuset. Men flokken av kristne auka, og dei måtte ha større lokale å samlast i. Då fekk dei låna danselokalet. Men etter eit visst klokkeslett måtte dei vera ute av huset sundagskveldane, då dansen tok til. Det var då tanken om eit bedehus kom opp. Og i 1879 stod eit stort flott bedehus ferdig.
Artikkelen ble lagt til 20.05.2008
Lensing av gamlegruva | Visnes - (Referanse: 79_7_143)
Som elektrikar ved Rødkleiv i åra 1938-1943 fekk eg vera med å lensa gamlegruva for vatn, like ned til ca 150-160 meter. Nede ved 112 meter stasjonerte me med nytt og større pumpeutstyr. Det var Anton Hjelmaas og eg som i 1941-42 hadde den jobben. Dei gamle stigane og treverket i gruvesjakta hadde då stått under vatn i om lag 40 år.
Artikkelen ble lagt til 20.05.2008
Ulukker i gruva | Visnes - (Referanse: 79_7_142)
I gamlegruva, sa bestefar vår, var det så mykje trelast at dei kunne byggja ein by så stor som Stavanger. Ikkje alle dagar var like god der nede. Ikkje sjeldan kom det beskjed ”opp i dagen”, at ein gruvearbeidar var omkomen i gruva.
Artikkelen ble lagt til 20.05.2008
Ein hard jobb | Visnes - (Referanse: 79_7_141)
Gruva fekk ei god tid frå omkring 1930 og frametter. Når me ungane hadde lagt oss om kvelden, kunne me liggja og telja salvane som dei tende på, når dei skulle slutta skiftet om kvelden i 22-tida.
Artikkelen ble lagt til 20.05.2008
Madsen | Nedre Hauge - (Referanse: 127_5_201)
Det heftet en viss eventyrets glans av navnet Madsen. Han startet livet som en fattig gutt Dalen. På underlig vis kom fikk han jobb på et engelsk seilskip og deltok i gullrushets Amerika midt på 1800-tallet. Han la seg opp penger og kom tilbake. Han prøvde seg både som handelsmann og bonde. Det var noe eventyraktig over Madsen.
Artikkelen ble lagt til 20.05.2008
Blodteigen | - (Referanse: 146_5_101)
De gamle på Bø kalte et område mellom Torvastadvegen, Øvrabøvegen og riksvegen for Blodteigen. Der hadde gardsbrukene på Bø felles torvrettigheter. Blodteigen er et merkelig navn for et myrområde. Nyere utforskning av navnestedet er mer enn merkelig.
Artikkelen ble lagt til 20.05.2008
Hauadammen | Visnes - (Referanse: 79_7_132)
Ved Hauadammen, som ligg like attmed krambua, var ein stad som ungane lika å leika med småbåtar (flattkonter). Men det var ein farleg leikeplass. Mødrene våre var naturlegvis redde for oss. Dammen var djup og stor. Ingen vaksne stod botnen i den. Han Peder Berge vassa uti attmed land, for å berga han ”Olav te Jette”. Men han nådde ikkje ut til han. Heldigvis kom han Nils Bråten. Han bykste uti og fekk berga Olav.
Artikkelen ble lagt til 19.05.2008
Ein livsfarleg leik | Visnes - (Referanse: 79_7_131)
Dette hende i 1918-19. Kjetil Elvesæter var i 6-7-års alderen. Han leika saman med andre ungar nede i malmdungane ved lastekaien. Leiken og sporten var å hengja seg på tomkibben frå den eine malmdungen og så sleppa seg, når kibben var rett over den fyrste dungen (Ein kibb er ein malmbeholdar med hjul på som blei dratt på ei vaierlina).
Artikkelen ble lagt til 19.05.2008
”Ansiktet på ruta” | Visnes - (Referanse: 79_7_123)
Då gamleverket var i drift kunne det gå livleg for seg utanfor huset til Susanna, der det var ølutsal. Skomakaren som hadde verkstaden sin på austre salen, sat ofte og såg ut gjennom glaset ned på ”ølgubbane”. Til slutt vart ansiktstrekket sitjande att i glasruta.
Artikkelen ble lagt til 19.05.2008
På sjølvstyr | Visnes - (Referanse: 79_7_122)
Det hadde regna lenge. Sluken som skulle ta unna vatnet rundt kontorbygninga åt Vigsnes Kobberverk var tetta til. Så det var blitt til ein stor dam på sørsida av kontoret.
Artikkelen ble lagt til 19.05.2008
Skulen og riset bak speilet | Visnes - (Referanse: 79_7_121)
Gamlekarane fortalde om skulen, om lærarane – og om ”riset bak speilet” Dette riset har eg sett. Etter det eg minnest bestod riset av eit blylodd med tappar på. Loddet var festa til ei taustropp til å halde i.
Artikkelen ble lagt til 19.05.2008
Utvik | Utvik - (Referanse: 85_1_101)
Navnet har blitt uttalt Uvik. Uvik kan ha vært navnet på det som nå kalles Bøvågen. Garden ligger med god dyrkingsjord oppover bakkene vest for vågen. Garden grenser til Bø og Nedre Hauge i nord og skifter i sør og øst med Våge, Nora Velde og prestegarden. Garden går ikke mer enn ca 1,1 km i luftlinje inn fra sjøen.
Artikkelen ble lagt til 16.05.2008
Kvalavåg | Kvalavåg - (Referanse: 75_1_101)
Kvalavåg er den sørvestligste garden i Avaldsnes med lange avstander til kirke og sentra i Karmsundet. Garden lå en tid øde etter Svartedauden, men i 1874 hørte hele 139 personer til matrikkelgarden. Jordbruk med fiske og sjøfart har vært hovednæringene. Før 1700 har garden bare hatt et bruk og alltid vært i bondeeie.
Artikkelen ble lagt til 16.05.2008
Namneliste | Kvalavåg - (Referanse: 75_2_101)
Liste over stedsnavn i Kvalavåg utarbeidet av Tomas Kvalevaag.
Artikkelen ble lagt til 15.05.2008
Tunet på Vikene | Vikene - (Referanse: 76_5_301)
Det budde folk på Vikene i 1663. Truleg er buplassen eldre. Slik våningshuset står i dag, skal det ha stått i minst 250 år. I huset finst tømmer som er merkt. Det viser at det kan ha vore flytt frå eit ennå eldre hus.
Artikkelen ble lagt til 15.05.2008
Bondebrudloppet i Vikene | Vikene - (Referanse: 76_7_101)
Denne historia om ”Bondebrudloppet” i Vikene har eg munnleg frå ein som var med i det brudloppet, då han var 8 år gamal. Han heitte Endre Hinderaker (”Indre Bakkjen” vart han kalla). Den gongen eg var innom han på Hinderåker i Avaldsnes i 1945-46 var han om lag 95 år gamal.
Artikkelen ble lagt til 15.05.2008
Kalstø | Kalstø - (Referanse: 77_1_101)
Kalstø er den vestligste garden i tidligere Avaldsnes kommune. Fiske og sjøfart var viktig for folket der fra gammelt av. Det var biskopen i Stavanger som eide garden.
Artikkelen ble lagt til 15.05.2008
Spesielle stedsnavn | Stoggdal - (Referanse: 78_2_201)
Disse forklaringene om stedsnavn i Stoggdal ble laget av Geir Magne Fossmark, som del av en prosjektoppgave på videregående skole i 1997.
Artikkelen ble lagt til 15.05.2008
Stoggdal | Stoggdal - (Referanse: 78_1_101)
 ***** 1838-51: Matr.nr.26.
Artikkelen ble lagt til 15.05.2008
Navnekartet fra Informasjonssenteret | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_2_104)
I 1980-årene hadde Nord-Karmøy Historielag (opprinnelig med tillegg også ”Ættesogelag”) en historisk utstilling i det gamle stabburet ved kirken. Besøkende syntes det var interessant å studere de mange merkelige navnene.
Artikkelen ble lagt til 15.05.2008
Særpregete navn på prestegarden | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_2_201)
Viktige historiske hendelser knyttes til mange navn på Avaldsnes prestegard (og tidligere kongsgard). De navnetolkningene og beskrivelsene om her er gitt trenger ikke være endelige. Andre medarbeidere må gjerne komme med mer stoff. Dessuten foregår det hele tiden arkeologisk og historiske forskning på knyttet til prestegardens grunn og havneområder. Dette kan få betydning for hvordan stedsnavn kan tolkes.
Artikkelen ble lagt til 14.05.2008
Stedsnavn fra kart | Kvalavåg - (Referanse: 75_2_102)
Avdøde Tomas Kvalevaag brukte et kart fra kommunen for lokalisering av stedsnavn. På sin liste har han stort sett ikke med de trykte navnene. Disse blir nå nummerert fortløpende som del av hans liste. 
Artikkelen ble lagt til 11.05.2008
Song om Vikene | Vikene - (Referanse: 76_7_301)
Denne songen vart skriven til slekts-stemnejubiléet 1948-1988 i Vikene.
Artikkelen ble lagt til 10.05.2008
Maleri | Vikene - (Referanse: 76_9_101)
Tunet på Vikene Slik såg tunet i Vikene, bnr.1, ut før krigen. Maleri av Jakob Knutsen, Kopervik.     (på eller i          Formene ”på Vikene” og ”i Vikene” blir brukt om ein annan.)
Artikkelen ble lagt til 10.05.2008
Gamlasjøhuset | Utvik - (Referanse: 85_9_101)
Det gamle sjøhuset under bnr.1 på Utvik står på ”Trestrand”. Navnet viser til at Aadne Aadnesen Utvik (f.1850) delte sjøtomta i tre like deler til sønnene Aadne (bnr.1), Ola (bnr.50) og Harald (i Torvastad gnr.127 bnr. 2). Byggeåret er ukjent, men sjøhuset kan være satt opp i sammenheng med de store innsig av sild i 1830-40-årene.
Artikkelen ble lagt til 08.05.2008
Vormedal - KART nå | Vormedal - (Referanse: 124_1_402)
Vormedal på Karmøys fastlandsside, med dertil hørende vannfall og krøttersti, var opprinnelig del av Prestegardens bnr. 5, en liten kilometers tilkomstvei fra Karmsundet og opp til stølen vest og nord for Vormedalsvannet (25 m.o.h.) i Avaldsnes kommune. 
Artikkelen ble lagt til 01.05.2008
Sang om Avaldsnes ungdomslag | Søra Velde - (Referanse: 88_7_301)
På et gulnet papir har Bjarne Blikra funnet utkast til en sang, tatt var på av moren hans, Magda Blikra. Papiret er datert 1939, og dikteren er ukjent. Overskriften er En sang fra Avaldsnes ungdomslag.
Artikkelen ble lagt til 28.04.2008
Kongshaugen | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_103)
Med navnet Kongshaugen forventer vi å se en stor gravhaug. I stedet er Kongshaugen i dag navnet på et langstrakt høydedrag sør og vest for kirken og gardstunet på Avaldsnes. Fra haugen får vi et utmerket utsyn til ”det historiske Avaldsnes”, og i tillegg har ”Kongshaugen” interessante historier å fortelle.
Artikkelen ble lagt til 28.04.2008
Oversikt til navn og kart | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_2_101)
Navnelistene for prestegarden er i to deler med en innledning. Grunnen er at garden er stor, den har vært viktig for hele bygda, og det er og har vært spesielt mange navn knyttet til havner, øyer og husmannsplasser. På kartene finnes nr. med de tilsvarende navn.
Artikkelen ble lagt til 25.04.2008
Bilde fra fangeleir | Utvik - (Referanse: 85_5_401)
På Utvik er bevart et særpreget minne fra krigen. Det kalles karikatur, som betyr et bilde som viser noe karakteristisk ved en person eller en situasjon. En slik karikatur fikk Arne Utvik som gave. Situasjonen var tysk fangenskap.
Artikkelen ble lagt til 22.04.2008
Stedsnavn på den sentrale prestegarden | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_2_102)
I prestegardens første navneliste med kart (kartet kommer :-) er navn fra tre områder: Husmannsplassene i vest (1–20), deretter prestegarden omkring husene (21–56), og til sist de nordlige Prestøyane (57–73). Navn med spesielle tolkninger eller historie nevnes i #86_2_201.
Artikkelen ble lagt til 22.04.2008
Drikkelag | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_7_103)
Ikkje berre i losje og fråhaldslag var det motstand mot alkohol og drikkelag. I Avaldsnes hadde me ei myndig kvinne.
Artikkelen ble lagt til 22.04.2008
Prestegarden på Avaldsnes | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_1_101)
Prestegarden på Avaldsnes eller Augvaldsnes har sin spesielle historie, knyttet til kongsmakt med hov og kirke. Kongsnavnet Augvald er kjent fra sagalitteratur (Snorre og Torfæus). Den sentrale plasseringen i landskapet har gitt garden en dominerende plass for bygdene omkring Karmsundet.
Artikkelen ble lagt til 12.04.2008
Matlandgarden | Matland - (Referanse: 91_1_101)
Navnet Matland har en usikker tolkning. Garden ligger mellom Fiskå og Kolstø. Menneskene på Matland livnærte seg av fiske og sjøfart i tillegg til gardsdrift. Garden har hatt to brukere like til 1800-tallet. Matland hørte fra gammelt av til bispestolen.
Artikkelen ble lagt til 08.04.2008
Strid om eiendomsrett og bruksrett | Kvalavåg - (Referanse: 75_3_201)
Tvist om eiendomsretten til Kvalavåg kan vi bli kjent med i rettsbøkene fra 1600-tallet. . Slike saker splittet familier og slekter. Til slutt ble Kristoffer Andersen på Hinderåker vinneren i en årelang strid.
Artikkelen ble lagt til 08.04.2008
Spesielle stadnamn | Kvalavåg - (Referanse: 75_2_201)
Til Kvalavågsgarden høyrer to uvanlege stadnamn som ein kan undra seg over. Her får du vite litt om kven dei var. Det kunne vore interessant å få vite meir om personane.
Artikkelen ble lagt til 08.04.2008
Fornminner | Dale - (Referanse: 137_8_301)
I 1966 fekk Bjarne Dale brev frå Arkeologisk Museum i Stavanger med oversyn over ”fortidsminne” på eigedomen. Dei var freda og måtte ikkje øydelggjast. Men det kunne henda at det var fleire slike minne på garden.
Artikkelen ble lagt til 06.04.2008
Bautasteinen på Reheia | Utvik - (Referanse: 85_8_203)
Ved den største av Rehaugane, kalt Guttormhaugen eller Prinsahaugen, står en bautastein. Steinen er i alt 4 m lang, men den skal ha vært ca 5,15 m høy opprinnelig. (Oppmåling ble gjort av Harald Utvik, den dagen steinen ble gjenreist).
Artikkelen ble lagt til 05.04.2008
Den eldgamle buplassen | Utvik - (Referanse: 85_8_101)
På flaten mellom langhaugen og den smale vika hadde folket nå vært bufaste ei tid. De likte seg her, med god livd for vinden fra storhavet og med rikelig tilgang på vilt fra skogen og i sjøen. I fjæra var det alltid tilgang på skjell og små fiskearter innerst på sandflaten.
Artikkelen ble lagt til 05.04.2008
Karmel sundagsskule | Utvik - (Referanse: 85_7_602)
Desse minnene om to sundagsskole-lærarar vart skrive ned etter 100-års jubileet og festen på nye Karmel ungdoms- og bedehus 08.09.1994.
Artikkelen ble lagt til 05.04.2008
Utvandrarar frå Grønningen | Grønningen - (Referanse: 134_7_501)
Folk flyttet mykje på seg i eldre tid òg. Men grunnen var ofte då at dei ville skaffa seg ei utkome, slik at dei reiste ut av naud eller tvang.
Artikkelen ble lagt til 05.04.2008
Vikene og krigen | Vikene - (Referanse: 76_7_401)
Tyske tropper inntok Vikene og store deler av Kvalavåg våren 1941. Då vinterkulden kom, vart løe og sjøhus brukt til brensel.
Artikkelen ble lagt til 05.04.2008
Folketone fra Avaldsnes | Lande - (Referanse: 81_7_303)
*****Folketone
Artikkelen ble lagt til 05.04.2008
Da far ble arrestert | Utvik - (Referanse: 85_7_401)
En gutt er nettopp fylt 7 år. Uten forvarsel dukker tyskere opp og arrester pappaen hans. Det er en opplevelse han aldri glemmer. Et spørsmål ble viktigere enn noe annet under krigen: Ville pappa komme tilbake igjen?
Artikkelen ble lagt til 04.04.2008
Karmlund Mølle | Fiskå - (Referanse: 90_6_401)
På Fiskå kan vi sjå eit stort trehus like ved riksvegen mot sjøen. Der blei korn male til mjøl og gryn. Utanom verket i Visnes var Karmlund Mølle den største industriverksemda i gamle Avaldsnes kommune. Jakob Blikra (f. 1904) var medeigar og styrar ved mølla. I eit intervju fortel han om mølledrifta slik ingen andre kjende den. 
Artikkelen ble lagt til 04.04.2008
En farefull transport | Osnes - (Referanse: 140_7_401)
To småbåtskippere og noen ungdommer fra Osnes tok store sjanser en gang i 1942. Lasta var noen sildetønner – som ikke inneholdt sild… Hvis de hadde blitt oppdaget av tyskerne, ville de blitt arrestert og det kunne gått dem ille. 
Artikkelen ble lagt til 04.04.2008
Fiskå | Fiskå - (Referanse: 90_1_101)
Fiskå er en liten gard, men med ei viktig elv. ”Ånå” har også gitt navn til garden. Karmlund Mølle ved sjøkanten har gjort garden kjent. Fra middelalderen har Fiskå vært bispegods. En viktig person ble bonden Tore Knutsen, som kjøpte hele garden i 1867.
Artikkelen ble lagt til 02.04.2008
Mølla under krigen | Fiskå - (Referanse: 90_7_401)
Karmlund Mølle blei svært viktig under siste verdenskrig, då det var rasjonering og matmangel. Tyskerane ville ha kontroll over det malte kornet. Korleis skulle bøndene kunne få jukse til seg noko av kornet til eigen familie? Spørsmålet opptok også Jakob Blikra, som var styrar og medeigar i mølla. I eit intervju minnes han korleis kontrollørane blei lurte.
Artikkelen ble lagt til 02.04.2008
Brev med gamle sanger i | Lande - (Referanse: 81_7_302)
”Her sender jeg deg to folketoner (gravsalmer) som jeg er sikker på at jeg har tegnet opp etter din far. Ellers har jeg et hefte med ca. 25 folketoner fra Avaldsnes som jeg har notert etter andre sangere".
Artikkelen ble lagt til 07.11.2007
«Bondepoesi» | Meland - (Referanse: 94_7_301)
På en kalender var det trykt vers om Karmøy-fôret, dyremat som ble solgt på 1950-tallet
Artikkelen ble lagt til 05.11.2007
Godt sagt | Utvik - (Referanse: 85_7_201)
Noen er blitt husket for rammende uttrykk. På Utvik var dette for eksempel madam Petersen, ”Pekå”, Jo Dalen og Jan skomakar.
Artikkelen ble lagt til 05.11.2007
Utburden på Reheia | Utvik - (Referanse: 85_7_102)
En gang kom en mann gående vestfra. Han hadde ei kipe med fisk på ryggen. Han strevde og slet, men kipa ble tyngre og tyngre
Artikkelen ble lagt til 05.11.2007
Han Knut og havrehalmen | Visnes - (Referanse: 79_7_112)
”Ja, det skal bli godt for kona mi og meg å få liggja på ny havrehalm.””Ja, lukka til”, seier bonden.
Artikkelen ble lagt til 05.11.2007
Knut og Jossa | Visnes - (Referanse: 79_7_111)
”Jeg kan i dag fortelle dere en gledelig nyhet”. Han venta litt til alle høyrde etter. ”Ja, for det er ein stor nyhet for Visnes.
Artikkelen ble lagt til 05.11.2007
Elias Vaage fortel | Visnes - (Referanse: 79_7_101)
Dette skal vera ei slags startside for emnet der ein gamal visnesbu skriv om opplevingar og forteljingar frå den tid han hadde heimen sin i Visnes i 35 år.
Artikkelen ble lagt til 05.11.2007
Veinavn | Skeie - (Referanse: 83_6_601)
”Vojeveien” finner vi i dag som en del av den veien som heter Gamle Skeievegen. 
Artikkelen ble lagt til 05.11.2007
Reisemåten | Skjølingstad - (Referanse: 136_6_501)
Folk reiste ofte til byen (Haugesund) med eigen båt nordom Vikjå. Langt ut i 1960-70-åra reiste folk slik. Over land måtte dei gå med hest og kjerre, men før brua kom, kunne dei ikkje reisa til byen slik. Elles sykla folk mykje.
Artikkelen ble lagt til 05.11.2007
Bakeriet i krigen | Hinderåker - (Referanse: 82_7_401)
Tyskerne tok huset vårt i krigen. Vi måtte da flytte inn på bakeriloftet. Tyskerne forlangte også å få bruke bakeriet til jul og andre høytider. De bakte helst kaker, og det var ingen mangel på råstoffer. En gang glemte de en hel ovn med formkaker som var oppbrent da vi kom etterpå.Resten av bakeri-artikkelen #82_6_401
Artikkelen ble lagt til 05.11.2007
Bakeriet i Buvik | Hinderåker - (Referanse: 82_6_401)
 - Jeg startet med stort pågangsmot. Sterk nordavind kunne være et problem, når bakerovnen skulle holdes på rette temperaturen. Det hendte også når det var stormflo at sjøen gikk innpå golvet, så vi måtte ha sjøstøvler på. 
Artikkelen ble lagt til 05.11.2007
Handel av mange slag | Utvik - (Referanse: 85_6_301)
Før var ”mann-og-kone butikker” vanlig. På Utvik var det butikker langs veien fra Bø, ned til Dalen, opp Dalabrekkå og tilbake til riksveien langs ”Kjerkeveien”.
Artikkelen ble lagt til 04.11.2007
Fiske | Vikshåland - (Referanse: 126_6_201)
Fiske og fangst med småbatarFiskeFiske og fangst med småbatar har dei drive på med i Haugavågen og på vestsida mot Feøy. Restar av nausttomter i sjøkanten mot garden minner oss om at båtar og reidskap har vore i bruk frå uminnelege tider. I nyare tid fann mange seg arbeid på ymse verksemder rundt om under det rike sildefisket om vintrane.
Artikkelen ble lagt til 04.11.2007
Kvednahuset | Kvalavåg - (Referanse: 75_6_102)
Etter kvart blei steinformasjonen reven bort og få visste at her hadde stått kvernhus -  som gutungar rodde me til Kvednavågen.
Artikkelen ble lagt til 03.11.2007
Kyrkjegardsporten | Hovland (Prestegården) - (Referanse: 132_5_401)
Kyrkjegardsporten
Artikkelen ble lagt til 03.11.2007
Arresten på Håvik | Håvik - (Referanse: 96_5_301)
”Hvor er nøkkelen?”, ropte lensmannen. 
Artikkelen ble lagt til 03.11.2007
Kjend person | Meland - (Referanse: 94_5_201)
Peder Johan Skeie, fødd i 1888, budde på Meland. Peder Skeie var lenge ordførar i Avaldsnes. I krigen vart han avsett av nazistyret. Namnet hans er for alltid tatt vare på i bygda, mellom anna med namneskiltet Peder Skeie veg.
Artikkelen ble lagt til 03.11.2007
Retterstedet Flataskjær | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_101)
I året 1778 møtte farende folk i Karmsundet et grufullt syn på en holme mellom Bukkøy og Høyevarde: Et menneskehode på toppen av en stake.
Artikkelen ble lagt til 02.11.2007
Utskiftningen; modellen | Skeie - (Referanse: 83_4_303)
Modellen av klyngetunet på Skeie, nummerert    #83_4_302
Artikkelen ble lagt til 02.11.2007
Utskiftningen | Skeie - (Referanse: 83_4_301)
Kart fra 1884, Skeiegarden i Avaldsnes #83_4_302
Artikkelen ble lagt til 02.11.2007
Replikken | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_7_201)
Ord og tale i si makt ReplikkenSverre Hougsnæs var sokneprest i Avaldsnes frå 1919 til 1933.Han var ein prest som hadde ord og tale i si makt. Men deileidande på bedehuset visste også godt korleis ei preik skullevera.John Kristian Lindtner (1868-1945) budde på Dalen og varskomakar i tredje generasjon. #85_3_301 Han var ein trufast bedehus- ogkyrkjemann. Det hende ein gong då gudstenesta var slutt atHougsnes kom ned og helsa på Lindtner."Nå, hva synes du om prekenen i dag, Lindtner," ville prestenvita. Svaret kom kontant:"Ja, ja, hu måtte mest vara såpass."(Etter Elias Vaage.)
Artikkelen ble lagt til 25.10.2007
Eldretreff ved Avaldsnes kirke | Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_201)
Tre gamle menn hviler seg på en benk ved kirkedøra. Alle var kjendiser i Avaldsnes. Hva skal vi gjette at de snakket om (mimring)? 
Artikkelen ble lagt til 24.10.2007
Et minne om skadet flyger i Karmsundet | Moksheim - (Referanse: 147_7_401)
Et fly ble skutt ned over Karmsundet den 22. februar 1945.
Artikkelen ble lagt til 20.08.2007
Slik tradisjonen beskriver utskiftningen på Utvik | Utvik - (Referanse: 85_4_101)
Utskiftning kalles nå jordskifte. Når jord på landet ligger i sameie med flere bruk, eller hvor det er teigblanding, kan hver av de interesserte grunneiere forlange jordskifte. Hensikten er å oppløse fellesskapet og omordne eiendommene slik at hvert bruk så vidt mulig får sin jord samlet og utgjør en passende driftsenhet.
Artikkelen ble lagt til 01.04.2007
Faksimile og avskrift av skjøte | Lande - (Referanse: 81_3_402)
Faksimile og avskrift av skjøte.        --       bilder med håndskrevet tekst. Klikk i bildene for å få leselig størrelse. 
Artikkelen ble lagt til 01.04.2007
Dokumenter for Lande | Lande - (Referanse: 81_3_401)
Noen gamle dokumenter for Lande. Tinglyste skjøter (eldste 1802), kopier av orginaler fra Karmsund Pantebok 1 (1798-1815), bygselbrev (5. august 1904), mutingsbrev (8. september 1874), brev av 1. mars 1912, panteobligasjon (9. september 189?), kjøbekontrakt (24. juli 1894) og kjøbekontrakt (25. juli 1894).
Artikkelen ble lagt til 01.04.2007
Familien etter Johannes og Anna Martha | Vikene - (Referanse: 76_3_301)
Vikene tilhøyrde bøndene på Skeie, og ei eller anna slags godtgjerdsle er nok betalt til dei. Dette at Vikene låg under Skeie førde mellom anna til at dei som der budde, måtte gå til Avaldsnes for å stemma på valdagen.
Artikkelen ble lagt til 01.04.2007
Slekta til Inger og Jakob Utvik | Utvik - (Referanse: 85_3_202)
I åra omkring 1700 dukker skriftformen Udvig opp som slektsnavn og navn på garden. Hvorfor d- eller t-lyden ble satt inn etter den eldgamle u-en vil vi nok aldri få vite. #85_2_201.       --       barneflokken - hollandsfarten - døden - husmannsplasser - ”Det daglige brød” 
Artikkelen ble lagt til 01.04.2007
Fra steinalderfolk til 1500-tallet | Utvik - (Referanse: 85_3_101)
Arkeologiske utgravninger har vist at det har vært boplass på Utvik (Utvikgrend) for mennesker hele 9.000 år tilbake i tid. Mange tusen år seinere forteller de mektige Rehaugane om en høytstående jordbrukskultur for mer enn 3.000 år siden. #85_8_201.
Artikkelen ble lagt til 31.03.2007
Spesielle stedsnavn | Kalstø - (Referanse: 77_2_201)
  
Artikkelen ble lagt til 31.03.2007
35 namn frå Vikshåland | Vikshåland - (Referanse: 126_2_101)
Namn rundt om på garden er det mange av.
Artikkelen ble lagt til 24.02.2007
Navneliste | Matland - (Referanse: 91_2_101)
Mange stedsnavn på Matland forteller om mennesker og bruksmåter. I nyere tid blir utmarka mindre brukt, og da vil navn kunne bli glemt ut. Derfor er det fint at nummer med navn kan finnes igjen på kartet. 
Artikkelen ble lagt til 21.02.2007
Kulturlandskap i endring | Utvik - (Referanse: 85_1_401)
Et postkort som er hundre år gammelt viser et landskap der mennesker og husdyr lever og bruker jorda. Nye levemåter har gitt landskapet nytt utseende.
Artikkelen ble lagt til 21.02.2007
Luftfoto | Dale - (Referanse: 137_1_201)
Flyfoto frå sør over m.a. bruk 6 med utsyn nordover mot Hauskje og Osnes. Klikk i bildet og se nordvestsiden av Torvastad for snart 50 år siden.
Artikkelen ble lagt til 21.02.2007
Nora Velde | Nora Velde - (Referanse: 87_1_101)
Hva navnet betyr - landskapet - næringsgrunnlaget - eiendomsforhold - lokalisering
Artikkelen ble lagt til 19.02.2007