Søndag 28. Februar 2021 - 14:12  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bygsel

Leiga bort ein gard til leiglending, eller leige av jord, rett til å bygsla bort jord.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Alle >> 8_2 Minner fra haug og stein

Alle

Minner fra haug og stein


Steinalderbuplasser på Helganes - Visnes - (Referanse: 79_8_201)
På det øde og steinete Helganeset er det funnet buplasser helt tilbake til steinalderen. Arkeologiske utgravinger har blitt utført i samband med at flyplassen har blitt utvidet.   
Artikkelen ble lagt til 04.06.2015
Den 13. Rehaugen? - Nedre Hauge - (Referanse: 127_8_201)
Bonden Harald Utvik har fortalt om spor etter en slettet Rehaug på garden sin. Det var på et historisk seminar at bonden brukte ”den 13. Rehaugen”. Det var hans far, født i 1850, som var tradisjonsbæreren om haugen som en gang var. Den ”tapte” gravhaugen viste seg å være et ukjent ledd ved de mange spørsmål som kan knyttes til hensikten og meningen ved det merkverdige gravfeltet på Reheia fra utgamle tider.  
Artikkelen ble lagt til 13.05.2009
Bautasteinen på Reheia - Utvik - (Referanse: 85_8_203)
Ved den største av Rehaugane, kalt Guttormhaugen eller Prinsahaugen, står en bautastein. Steinen er i alt 4 m lang, men den skal ha vært ca 5,15 m høy opprinnelig. (Oppmåling ble gjort av Harald Utvik, den dagen steinen ble gjenreist).  
Artikkelen ble lagt til 05.04.2008
Gammel bautastein - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_8_201)
En liten bautastein er i dag plassert mellom to løvtrær ved sørveggen til Olavskirken. Steinen er formidler av en svært interessant historie, som er lite kjent til forskjell fra den berømte Jomfru Marias synål ved nordveggen.  
Artikkelen ble lagt til 07.05.2010
Halvsbautaen - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_8_202)
I Vikinggarden på Bukkøy står en stor stein. Det er en bautastein. Ser vi nøye etter oppdager vi at det er hogd inn noen merkelige streker på den ene flaten. Det er runer. Teksten forteller om sagahelten Halv. 
Artikkelen ble lagt til 22.09.2010
Oshaugen - Kolstø - (Referanse: 93_8_201)
På Kolstø ligger restene etter en våpengrav, som nå er tidsbestemt til hundreårene etter bronsealderen (slutt 500 e.Kr.) Det var en funnfattig tid i Norge. Det er kun kjent 2 – 3 våpengraver fra den eldre jernalder. Alle funnene er gjort på Østlandet. Derfor er Oshaugen på Kolstø svært interessant.  
Artikkelen ble lagt til 07.09.2010
Ringenrøysa - Ringen - (Referanse: 97_8_201)
Ved Håvik har ei kjemperøys vært lett synlig for sjøfarende i Karmsundet i over to tusen år. Røysa ble av lokalbefolkningen kalt Kongehaugen, men feilaktig Kongshaugen av arkeologene. Det vanlige navnet nå er blitt Ringenrøysa. Arkeologiske undersøkelser har brakt for dagen et særmerkt gravanlegg fra bronsealderen. 
Artikkelen ble lagt til 11.08.2010
Gardsanlegget på Tuastad - Røyksund - (Referanse: 122_8_201)
”Karmøy best bevarte kulturhemmelighet” er et passende navn på tuftene etter et gardsanlegg fra jernalderen. Et flott orienteringsskilt i skogen forteller historie, men bare lokalkjente kan finne fram til et viktig kulturminne for Karmøy kommune.  
Artikkelen ble lagt til 24.08.2010
Skipet i fjellet - Røyksund - (Referanse: 122_8_202)
Det er få hellerisninger i Karmøy kommune. En spesiell og vakker ristning viser et skip. Figuren må være hogd inn i fjellet for svært lenge siden – kanskje er den 3000 år gammel. Det er den eneste skipshelleristningen i kommunen. 
Artikkelen ble lagt til 15.11.2010
Storhaug - Gunnarshaug - (Referanse: 143_8_201)
Kulturminneåret 2009 gir anledning til å minne om restene av skipsgravhaugen Storhaug på Gunnarshaug. Gravhaugen er ennå et synlig kulturminne, som myndighetene ikke har vist noen interesse for. Haugen ble bygget før vikingtid, omkring 700. Det minst 20 meter store skipet regnes som det eldste i Skandinavia. I rammen nedenfor er en artikkel som ble publisert i FrØ-bladet 4-05, medlemsbladet til Nord-Karmøy Historielag: 
Artikkelen ble lagt til 07.04.2009
Salhushaugen - Gunnarshaug - (Referanse: 143_8_203)
På Gunnarshaug, i skillet til garden Nordbø, er stedet for en haug som er lite kjent. Den kan likevel kalles en storhaug. Det er ikke funnet noen grav i haugen, men den er blitt viktig i forskningen om 600-tallet og merovingertid. Haugen har hatt en storslått plassering ved den eldgamle ferdselsåren Karmsundet. 
Artikkelen ble lagt til 17.12.2010
Nytt om Storhaug - Gunnarshaug - (Referanse: 143_8_202)
Skipsgraven Storhaug på Gunnarshaug ble landskjent da gravfunnet ble omtalt av Bjørn Myhre og Bente Magnus i første bind av Cappelens store Norges historie fra 1980. Funnet ble tidfestet til 700-tallet, altså før vikingtid. Flere forskere har vært opptatt av Storhaug-skipet og det rike gravgodset.  
Artikkelen ble lagt til 19.12.2010
Om Grønhaug: Utgravningen - - (Referanse: 146_8_202)
Året er 1902. Konservator ved Bergen Museum, Haakon Shetelig, besøker en stor gravhaug på Bø. Haugen blir kalt Grønhaug og ligger i krysset riksveien – Torvastadvegen. Shetelig organiserer folk til å grave. Resultatet av graveprosessen ble oppsiktsvekkende… 
Artikkelen ble lagt til 30.11.2010
Grønhaug - - (Referanse: 146_8_201)
Kulturminneåret 2009 gir anledning til å minne om skipsgravhaugen Grønhaug på Bø. Det er et kulturminne som myndighetene viser liten interesse for. Tolkninger av funngjenstander, tidsbestemmelse og haugens plassering tyder på at vikingskipet har tilhørt en person av kongelig byrd.Artikkelen i rammen nedenfor ble publisert i FrØ-bladet 3-2005, medlemsbladet til Nord-Karmøy Historielag:
Artikkelen ble lagt til 06.04.2009
Om Grønhaug: Dateringer - - (Referanse: 146_8_204)
Det har vært foreslått noe ulike dateringer av gravhaugen Grønhaug og tiden for haugleggingen. Dateringene har vekslet mellom merovingertid (700-tallet) og vikingtid (900-tallet). Dateringer er tolket på grunnlag av dårlig bevarte funn og ulike vitenskaplige metoder. 
Artikkelen ble lagt til 07.12.2010
Om Grønhaug: Funn - - (Referanse: 146_8_203)
Utgravningen av Grønhaug i 1902 ble ledet av konservator Haakon Shetelig ved Bergen Museum. Dermed ble funnmaterialet sikret og dokumentert så bra som det lot seg gjøre for hundre år siden. Dessverre var funnmaterialet sterkt skadet, da graven hadde vært røvet og mye var ødelagt. 
Artikkelen ble lagt til 12.12.2010
Om Grønhaug: Tolkninger - - (Referanse: 146_8_205)
Grønhaug er kjent som skipsgrav fra 700-tallet, men kan også ha et sekundært gravfunn fra vikingtid. Fornminnet er en av mange gravhauger i Avaldsnes-området, som formidler historie om organiserte riker over flere hundre år. 
Artikkelen ble lagt til 30.03.2011
Raudenrøysa - Moksheim - (Referanse: 147_8_201)
”Det skjulte fornminnet” passer godt som navn på ei spesiell steinrøys i Moksheimsskogen. Fra røysa på fjelltoppen Rauden har det vært flott utsikt til Karmsundet. Det er ei gravrøys som har vært nesten glemt og gjemt.  
Artikkelen ble lagt til 09.09.2010
”De fem dårlige jomfruer” - Norheim - (Referanse: 148_8_201)
Under Karmsundbrua på Norheim står fem store bautasteiner. De kalles ”de fem dårlige jomfruer” og er del av det som kalles en stjerneformet steinsetting. Ved bautaene er også et gravanlegg fra ca. 300 e. Kr. Det fins noen lignende anlegg på Jæren, men de er ellers uvanlige i Norge. Navnet ”dårlige jomfruer” gir grunn til undring… 
Artikkelen ble lagt til 29.08.2010