Søndag 28. Februar 2021 - 06:56  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
ÅÅ

ØNSKER DU FLERE? Gi oss et hint: post[a]n-kh.no

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Alle >> 7_1 Fortellinger og sagn

Alle

Fortellinger og sagn


Bondebrudloppet i Vikene - Vikene - (Referanse: 76_7_101)
Denne historia om ”Bondebrudloppet” i Vikene har eg munnleg frå ein som var med i det brudloppet, då han var 8 år gamal. Han heitte Endre Hinderaker (”Indre Bakkjen” vart han kalla). Den gongen eg var innom han på Hinderåker i Avaldsnes i 1945-46 var han om lag 95 år gamal.Gamle Endre sette seg vel til rette i gyngestolen, strauk seg over gråskjegget, vippa nokre gonger fram og tilbake med stolen. Så fortalde han levande og engasjert frå gamle dagar, då han var ung og arbeidde på det gamle Vigsnes Kobberverk.
Artikkelen ble lagt til 15.05.2008
Elias Vaage fortel - Visnes - (Referanse: 79_7_101)
Dette skal vera ei slags startside for emnet der ein gamal visnesbu skriv om opplevingar og forteljingar frå den tid han hadde heimen sin i Visnes i 35 år.Historier frå gruvesamfunnet
Artikkelen ble lagt til 05.11.2007
Knut og Jossa - Visnes - (Referanse: 79_7_111)
”Jeg kan i dag fortelle dere en gledelig nyhet”. Han venta litt til alle høyrde etter. ”Ja, for det er ein stor nyhet for Visnes. 
Artikkelen ble lagt til 05.11.2007
Han Knut og havrehalmen - Visnes - (Referanse: 79_7_112)
”Ja, det skal bli godt for kona mi og meg å få liggja på ny havrehalm.””Ja, lukka til”, seier bonden. 
Artikkelen ble lagt til 05.11.2007
Skulen og riset bak speilet - Visnes - (Referanse: 79_7_121)
Gamlekarane fortalde om skulen, om lærarane – og om ”riset bak speilet” Dette riset har eg sett. Etter det eg minnest bestod riset av eit blylodd med tappar på. Loddet var festa til ei taustropp til å halde i.  
Artikkelen ble lagt til 19.05.2008
På sjølvstyr - Visnes - (Referanse: 79_7_122)
Det hadde regna lenge. Sluken som skulle ta unna vatnet rundt kontorbygninga åt Vigsnes Kobberverk var tetta til. Så det var blitt til ein stor dam på sørsida av kontoret.    To smårollingar, Nils og eg i 5-6 års alderen, hadde tatt oss ein tur nedover mot kontorbygninga. På vegen prøvde me, som dei vaksne ofte gjorde, å balansera på skinnegangane, som låg der enno frå gamleverket si tid. Men balansekunsten vår var ikkje så bra den gongen.
Artikkelen ble lagt til 19.05.2008
”Ansiktet på ruta” - Visnes - (Referanse: 79_7_123)
Då gamleverket var i drift kunne det gå livleg for seg utanfor huset til Susanna, der det var ølutsal. Skomakaren som hadde verkstaden sin på austre salen, sat ofte og såg ut gjennom glaset ned på ”ølgubbane”. Til slutt vart ansiktstrekket sitjande att i glasruta. 
Artikkelen ble lagt til 19.05.2008
Ein livsfarleg leik - Visnes - (Referanse: 79_7_131)
Dette hende i 1918-19. Kjetil Elvesæter var i 6-7-års alderen. Han leika saman med andre ungar nede i malmdungane ved lastekaien. Leiken og sporten var å hengja seg på tomkibben frå den eine malmdungen og så sleppa seg, når kibben var rett over den fyrste dungen (Ein kibb er ein malmbeholdar med hjul på som blei dratt på ei vaierlina).Men Kjetil vart redd og slepte seg ikkje i rett tid. Dermed vart han hengjande med kibben oppover mot gruva (lengda til gruva ca. 1 ½ km).
Artikkelen ble lagt til 19.05.2008
Hauadammen - Visnes - (Referanse: 79_7_132)
Ved Hauadammen, som ligg like attmed krambua, var ein stad som ungane lika å leika med småbåtar (flattkonter). Men det var ein farleg leikeplass. Mødrene våre var naturlegvis redde for oss. Dammen var djup og stor. Ingen vaksne stod botnen i den. Han Peder Berge vassa uti attmed land, for å berga han ”Olav te Jette”. Men han nådde ikkje ut til han. Heldigvis kom han Nils Bråten. Han bykste uti og fekk berga Olav.Ein annan gong var det jentungen til Jonny Melhus som datt uti dammen. Mora Kristine kom springande og hoppa uti for å berga henne. Men ho kunne ikkje symja. Båe to held på å drukna. Eg hugsar det godt. Nokre mannfolk kom til og fekk berga dei. Eg ser for meg mora stå der attmed krambua og stødar seg til ei parafinstønna og gret. Jonny og eg gjekk i folkeskulen saman. Ho lever enno (2004) og er 92 år. Ho har 31 oldebarn og 2 tippoldebarn.
Artikkelen ble lagt til 19.05.2008
Ein hard jobb - Visnes - (Referanse: 79_7_141)
Gruva fekk ei god tid frå omkring 1930 og frametter. Når me ungane hadde lagt oss om kvelden, kunne me liggja og telja salvane som dei tende på, når dei skulle slutta skiftet om kvelden i 22-tida.I den fyrste tida måtte dei bora i fjellet (malmen) utan vatn eller maska. Dei pusta i seg malmstøv. Og i ansiktet var dei svarte som negrar, då dei kom opp or gruva etter endt arbeidstid. Somme av arbeidarane fekk lungeskade, som dei kalla silikose (ein lungesjukdom som skyldest innånding av kisstøv). Mange vart tungpustne.
Artikkelen ble lagt til 20.05.2008
Ulukker i gruva - Visnes - (Referanse: 79_7_142)
I gamlegruva, sa bestefar vår, var det så mykje trelast at dei kunne byggja ein by så stor som Stavanger. Ikkje alle dagar var like god der nede. Ikkje sjeldan kom det beskjed ”opp i dagen”, at ein gruvearbeidar var omkomen i gruva.Han Endre Hinderaker (”Indre Bakkjen”) var verksarbeidar ved det gamle Vigsnes Kobberverk ei tid. Han fortalde meg om ein gruvearbeidar som i lengre tid hadde hatt slik trong (kall) til å gå på bedehuset og søkja Gud. Så ein dag tok han mot til seg. Det var sundag på ettermiddagen dei hadde møte. Der på det møtet gjorde han opp si sak og fekk fred med Gud, fortalde han Indre Bakkjen.
Artikkelen ble lagt til 20.05.2008
Lensing av gamlegruva - Visnes - (Referanse: 79_7_143)
Som elektrikar ved Rødkleiv i åra 1938-1943 fekk eg vera med å lensa gamlegruva for vatn, like ned til ca 150-160 meter. Nede ved 112 meter stasjonerte me med nytt og større pumpeutstyr. Det var Anton Hjelmaas og eg som i 1941-42 hadde den jobben. Dei gamle stigane og treverket i gruvesjakta hadde då stått under vatn i om lag 40 år.Personvernet for oss som skulle ned og opp med div. utstyr og verktøy – den var kritikkverdig. Enno, om lag 60 år etter, kan eg merka mareritt-kjensler ved tanke på den farefulle jobben. Eg tykkjer enno synd om gamle Elius Kalstø. Han fekk hammar og galvaniserte spiker med seg for å undersøkja og spikra fast lause stigar og stigetrinn.
Artikkelen ble lagt til 20.05.2008
Historier frå vekkingstider - Visnes - (Referanse: 79_7_151)
Dei gamle fortalde om Oftedalsvekkinga. Vekkinga låg ”liksom i lufta”. Denne vekkingsbylgja nådde også Visnes. Der hadde dei kristne samlingar rundt om i heimane og i skulehuset. Men flokken av kristne auka, og dei måtte ha større lokale å samlast i. Då fekk dei låna danselokalet. Men etter eit visst klokkeslett måtte dei vera ute av huset sundagskveldane, då dansen tok til. Det var då tanken om eit bedehus kom opp. Og i 1879 stod eit stort flott bedehus ferdig.Så kom den store vekkinga i Visnes. Dei gamle snakka mykje om Rettedals-vekkinga, som gjekk over Karmøy. Biskop Heuch kalla Karmøy ”De helliges ø”.
Artikkelen ble lagt til 20.05.2008
Kalstøfolket sin handledag - Visnes - (Referanse: 79_7_124)
Et minne fra 1930-åra har brent seg fast. Jeg var bare 6-7 år den gang. Den store ”Kalstø-mannen” (trolig Gunnar Palle Viding Toresen f. 1864) og konene fra Kalstø var på handletur i Visnes.  
Artikkelen ble lagt til 10.05.2015
Mannen som kjøpte Landanes - Landanes - (Referanse: 80_7_101)
Om det er lite att av lokal tradisjon på ein gard, kan ein råke over trykte forteljingar frå staden. Slikt bør andre få del i.  Ein mann hadde kjøpt garden Landanes i Avaldsnes. Så flytte han dit. Men mannen hadde ikkje betalt for garden. Så gjekk pengane ned, og mannen selde ei merr han hadde. For den fekk han så mykje pengar at han greidde å betala heile skulda, og framleis hadde han 50 dalar igjen. 
Artikkelen ble lagt til 26.08.2008
Huldrene på Hinderåker - Hinderåker - (Referanse: 82_7_101)
I eit fjell på garden Hinderåker var det huldrer i gamle dagar. Dersom folk heldt seg til vens med dei, så gjorde huldrene det alltid slik at dei fekk god lønn for det.I eit av husa på Hinderåker hadde huldrene ein gong fått lånt heile huset til å halda lag i. Dei som budde i huset reiste vekk slik at huldrene kunne få vera i fred.
Artikkelen ble lagt til 26.08.2008
Hatten av for Skrubbahålå! - Hinderåker - (Referanse: 82_7_102)
- På nordspissen av Karmøy fins der ei merkelig innhulning i fjellet, stupbratt ned mot sjøen. Den har fått et særegent navn – Skrubbahålå. Jeg minnes noe spesielt for det stedet.   
Artikkelen ble lagt til 03.11.2008
Jobbetid - Våge - (Referanse: 84_7_101)
”Jobbetid” ble en populær betegnelse for vill spekulasjon med aksjer mot slutten av første verdenskrig. Men noen tjente også svært mye penger på sildehandel. En historie knyttet til Tormod Lindøe gir et interessant tidsbilde.  
Artikkelen ble lagt til 22.10.2013
Utburden på Reheia - Utvik - (Referanse: 85_7_102)
En gang kom en mann gående vestfra. Han hadde ei kipe med fisk på ryggen. Han strevde og slet, men kipa ble tyngre og tyngre  
Artikkelen ble lagt til 05.11.2007
Smørsundkjerringå - Utvik - (Referanse: 85_7_103)
Bonden Harald Utvik har fortalte en historie om sin oldefar, Hans Knut Bårdsen Utvik (1791-1853).  
Artikkelen ble lagt til 27.08.2008
Å stemma blod - Utvik - (Referanse: 85_7_104)
Når folk ble skadet i gamle dager var det stor sjanse for å blø seg i hjel. Den som kunne ”stemma blod” fikk en spesiell posisjon. Det kunne bonden Kristen Tunge på Utvik. Han var faktisk viden kjent for sine spesielle ferdigheter.  
Artikkelen ble lagt til 30.09.2008
Trollene i Prinsahaugen - Utvik - (Referanse: 85_7_101)
Min oldefar på Utvik gikk som voksen en vinter på kurs på ”Den ambulerende Amtskolen”. En meget kjent lærer het Torkell Mauland. Han ga elevene sine en spesiell oppgave: Å skrive ned sagn og eventyr fra der de hørte til.   
Artikkelen ble lagt til 09.10.2008
Drikkelag - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_7_103)
Ikkje berre i losje og fråhaldslag var det motstand mot alkohol og drikkelag. I Avaldsnes hadde me ei myndig kvinne. 
Artikkelen ble lagt til 22.04.2008
Prestehistorier - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_7_102)
Minner om kva prestar har sagt og gjort vert gjerne gjenfortalt i generasjonar. Her skal me møta sokneprestane Skadberg, Hougsnæs, Hove, Rasmussen og Oftedal – og i tillegg klokkar Lindeland. Lars Skadberg (1933-56) var ein mykje klok og lærd prest. Når han var kledd i den svarte prestekjolen (samarien) kunne han virka gravalvorleg, som det sømde seg. Men elles kunne han virka humørfull, lettliva og kjapp i replikken.
Artikkelen ble lagt til 21.06.2008
Gåtefulle lønnganger - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_7_101)
«Lønngangen på Avaldsnes» ble avdekket av arkeologer høsten 1986. Det finnes imidlertid historier om en annen underjordisk gang. Den er ikke undersøkt. 
Artikkelen ble lagt til 03.09.2008
Trodlet i Vedleberget - Søra Velde - (Referanse: 88_7_101)
Om du kommer framom Vedleberget i dag etter en fisketur med heldig utfall, kan det være at du hører noen rope fra berget. Hva du da bør gjøre forteller dette sagnet deg om.  
Artikkelen ble lagt til 14.08.2008
Spøkeri - Meland - (Referanse: 94_7_101)
Det vart stor oppstuss i bygda då det vart kjendt at det høyrdest dunking i eit hus natt og dag. Var det nokon som spøkte? 
Artikkelen ble lagt til 21.06.2008
Skrobbahålå - Osnes - (Referanse: 140_7_101)
På Karmøy har det sikkert vore ulv, eller skrubb, tidlegare. Korleis kan ein vita det? Jau, me har «Skrobbahålå» i ytste nordenden på Karmøy i Osnesgavlen. Der er ei nokså stor hola i fjellet, kloss ved sjøen, og sagnet går ut på at siste skrubben på Karmøy vart fanga der. 
Artikkelen ble lagt til 03.11.2008
Vardevakt på Bjørgene - Storasund - (Referanse: 142_7_110)
Fra tusen år tilbake i vår historie har det vært veter på utvalgte fjelltopper. Vetene ble tent på for å varsle krigstilstander i landet. En slik vete fantes på Bjørgene. En liten fortelling bekrefter at der var vete og vardevakt innpå 1800-tallet.  
Artikkelen ble lagt til 15.07.2008
Lynet som drepte - Norheim - (Referanse: 148_7_101)
En gammel treskosåle fikk mening, da det ble fortalt om hvordan en mann på Norheim ble truffet og drept av lynet i 1918.  
Artikkelen ble lagt til 03.05.2015
Karolines barndomsminner - BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_101)
Karoline Høie har skrevet om dagliglivet på et småbruk på Avaldsnes sist på 1800-tallet. Fortellingen inneholde mange interessante hendelser om hvor strevsomt barn hadde det «i gamle dager».   
Artikkelen ble lagt til 03.12.2017
Spor etter kongsgard på Avaldsnes: 1 Sidespor - BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_102)
Kulturlandskapet omkring Avaldsnes prestegard har formet mange forestillinger om «kongsgarden». Tidligere dekket begrepet lite konkret innhold. Arkeologisk forskning kan nå fortelle oss mer. Vi må også bli kjent med landskapet.  
Artikkelen ble lagt til 11.03.2018
Spor etter kongsgard på Avaldsnes: 2 Sagaspor - BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_103)
På folkeskolen hadde vi «soga» som eget fag. Det var allmenn historie. Men vi hørte også om Snorres kongesagaer. På kongsgarden på Avaldsnes kunne sagaskrivere fortelle om dramatiske hendelser. Men «Snorre» måtte jeg selv skaffe meg. Jeg gikk kanskje i 6. klasse da jeg syklet til Haugesund og oppsøkte bokhandler Nils Sund. Der ba jeg om å få den nyeste utgaven av «Snorre». Det var ei tjukk bok som faktisk var gitt ut under krigen. Tittelen var Snorres Konge Sogor, oversatt av Steinar Schjøtt, utgitt på Gyldendal 1942. Språket var gammeldags, selv for oss som hadde nynorsk som opplæringsmål.Det var særlig spennende å lese om kongene som besøkte Avaldsnes. Tenk at Olav Tryggvason fikk høre om kong Augvald!Snorre Sturlason forteller«Det er fortalt at ein kveld kong Olav var i gjestebod på Ogvaldsnes, kom det ein gamal og over lag klokmælt mann, som hadde ein sid hatt og var einøygd; denne mannen kunde fortelja om alle land. Kongen spurde hånom om han visste kven Ogvald hadde vore, som garden og neset hadde fått namn etter. Framandkaren segjer at Ogvald var ein konge og ein stor hermann, og han dyrka mest ei ku, som han hadde med seg kvar han fór, og han tykte det var helsebot i mjølki hennar når han drakk jamt av henne.» I fortsettelsen kom det fram at den kristne kongen trodde han hadde hatt besøk av selveste Odin.Tegningene i boka var flotte. En av tegningene ble spesiell for meg. Landskapet virket kjent. Mannen gikk jo langs den stranda som i dag kalles Uvikstrand! På høyden oppe på Avaldsnesneset hadde tegneren plassert mange bygninger. Den nordligste så ut til å være en kirke. I Snorre-boka leste jeg om svært dramatiske hendelser over flere kapitler i Soga om Olav den heilage. Stormannssønnen Åsbjørn kom seilende nordfra Trondarnes til kongsgarden på Ogvaldsnes. Der hogg han hodet av kongens årmann Tore Sel. Fra da av ble Åsbjørn kjent under tilnavnet Selsbane.Dramatikk til tusen. Erling Skjalgsson fra Sola ankom kongsgarden med en stor flokk væpnede jærbuer og kong Olav ble presset til å benåde Erlings nære frende Åsbjørn Selsbane. Disse hendelsene på Avaldsnes skjerpet konfliktene kong Olav hadde med stormennene omkring i riket. Det endte med kongens nederlag på Stiklestad seks år seinere. SagaspelUnder 700-års jubileet for Olavskirken i 1950 ble det oppført et såkalt «sagaspel». Det het Møte mellom Olav Haraldsson og Erling Skjalgsson på Avaldsnes i påskehelgi 1024, skrevet av Vigleik Rosseland, mangeårig lærer på Utgarden Fylkesskule ved Kopervik. Min far var med i jubileumskomitéen, så jeg fulgte godt med i forberedelsene gjennom mange måneder. Sagaspelet foregikk nedi Billarhålå, sør for driftsbygningen på prestegarden. Festdagene økte den historiske interessen for befolkningen på Haugalandet #910_7_104. Og jeg fortsatte å undre meg om hvor kongsgardens hus og havn hadde vært i vikingtid. Snorre hadde ikke skildret landskapet på Avaldsnes. I Soga om Harald Hårfagre var Avaldsnes kun nevnt én gang og det var hvor kongen gjerne bodde på sine eldre dager. Som voksen ble det mye historisk stoff å sette seg inn i. Og det var viktig å ta vare det som lokale forteller kunne minnes om «gamle dager».Håkon-kongene på AvaldsnesSturla Tordsson, Snorre Sturlasons brorsønn, skrev Håkon Håkonssons saga. Der kan vi lese om kongen: «Han lot bygge en steinkirke på Avaldsnes, som er den fjerde største herredskirken i Norge.» Kirken ble viet til helgenkongen Olav den hellige og fikk navnet Sankt Olavs kirke. Håkon 4 Håkonsson ble en fyrste av europeisk format (1217-1263).
Artikkelen ble lagt til 11.03.2018
Spor etter kongsgard på Avaldsnes: 3 Bygdespor - BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_104)
Det har vært skrevet mange historiske bøker om Avaldsnes, men det er få synlige spor som forteller om konger og kongesetet. En underjordisk gang sør for kirken ga ny giv til arkeologisk forskning. Vikinggarden og Nordvegen Historiesenter er formidlere av opplevelser og kunnskap.  
Artikkelen ble lagt til 18.03.2018
Spor etter kongsgard på Avaldsnes: 4 Spor i jord og ord - BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_7_105)
Gjennom den siste generasjon er det gjort viktige arkeologiske funn på Avaldsnes. Det er nå påvist mange spor etter bygninger. Kommunen bygger ut et variert sett av formidlingsformer om stedets historie. Forskere vil stille flere spørsmål; måtte de få anledning til å søke flere svar om Norges eldste kongesete. Det vakte stor oppmerksomhet i bygda da arkeologen Jan Petersen fra Stavanger viste skoleklasser den merkelige «tingkretsen» han hadde gravd fram på Kongshaugen i 1930-årene #86_5_117. Men det ble ingen oppfølging av Petersens funn før i 2004. (Det var stas da jeg i august 1954 fikk være med den gamle Jan Petersen og museumsstyrer Nils Henrik Tuastad å grave fram tomt til en middelaldergard på Kattanakk ved Haugesund.)
Artikkelen ble lagt til 18.03.2018