Søndag 28. Februar 2021 - 14:26  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Jorddrott

Jordeigar.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Alle >> 6_4 Industri og håndverk

Alle

Industri og håndverk


Bakeriet i Buvik - Hinderåker - (Referanse: 82_6_401)
 - Jeg startet med stort pågangsmot. Sterk nordavind kunne være et problem, når bakerovnen skulle holdes på rette temperaturen. Det hendte også når det var stormflo at sjøen gikk innpå golvet, så vi måtte ha sjøstøvler på.   
Artikkelen ble lagt til 05.11.2007
Jodden - Utvik - (Referanse: 85_6_404)
Navnet ”Jodden” lyder merkelig. Navnet ble brukt om det store sjøhuset på 3 etasjer som lå på Mortanes på Dalen. Det ble bygget for sildesalting, men der ble det også produsert jod fra tare. Sjøhuset har en interessant historie, men nå er det borte og erstattet av byggekomplekset Avaldsnes Brygge.  
Artikkelen ble lagt til 16.06.2008
Karmøyfôr - Utvik - (Referanse: 85_6_403)
Det moderne jordbruket på 1900-tallet tok i bruk kraftfôr og kunstgjødsel for mer effektiv drift. Peder Skeie  (#94_5_201 begynte handel med landbruksvarer i 1931 i et stort sjøhus på Dalen.  
Artikkelen ble lagt til 12.06.2008
Håndverkere og småindustri - Utvik - (Referanse: 85_6_402)
Fra 1. verdenskrig til uti 1960-årene var det et blomstrende næringsliv på Utvik. De som hadde sin barndom i de årene fikk nærkontakt med et variert utvalg av håndverk og produksjonsbedrifter. Det var også mye trafikk med hestekjerrer, mange bussruter, noen få laste- og privatbiler, og mange båter på Bøvågen. Så kom Karmsund bru og mangt ble endret.Slakteren Halvor Sjursen Tesdal (f.1885 i Etne) holdt til i Sævereidhuset. Huset lå like ved riksveien på grensa til Bø. Slakter Tesdal tok huset med seg fra Visnes, hvor han er nevnt som handelsmann og slakter. Slaktingen foregikk i et mindre hus bak bolighuset.
Artikkelen ble lagt til 20.06.2008
Elektrisk verkstad - Utvik - (Referanse: 85_6_411)
Elias Vaage var ein kjend elektikar i Avaldsnes. Han døde 16.01.2009, 95 år gamal. Elias var medlem i Nord-Karmøy Historie- og Ættesogelag frå starten av og tok vel vare på minner om lokalhistoria. Han har levert mange artiklar til GiAT under initialene EVa. Forteljinga om den elektriske verkstaden hans er typisk for korleis Elias Vaage formidla lokalhistorie.
Artikkelen ble lagt til 19.01.2009
Trelastforretningen - Utvik - (Referanse: 85_6_401)
Omkring første verdenskrig (1914-18) ble det reist to store næringsbygg ved stranda til bnr 1. På den ene tomta mot sør vokste det fram et industribygg, som de første år var hermetikkfabrikk. På området mot nord kom et 3-etasjes sjøhus. Det ble kjernen i firma A Utvik A/S.  
Artikkelen ble lagt til 24.02.2009
Omsetningsavgift til besvær - Utvik - (Referanse: 85_6_414)
I 1935 kom omsetningsavgiften. Den var på 1%. Arne Utvik var forretningsmann, og husker svært godt en episode, som førte til store ubehagligheter. Innkreving av avgiften forteller om nye krav til det å drive forretning.
Artikkelen ble lagt til 02.03.2009
”Fabrikken” - Utvik - (Referanse: 85_6_412)
En hermetikkfabrikk skal ha blitt bygget i 1912. Foredling av fisk eller kjøtt har siden vært produsert, nesten sammenhengende, i 90 år. Det er haugesundere som har vært eiere og som har stått for industriutviklingen. Bedriftene har hatt ulike navn, så stedet ble gjerne husket som ”Fabrikken”. Det var også stedet for den første husbrannen i manns minne på Utvik.
Artikkelen ble lagt til 23.04.2009
Ferdighus - Utvik - (Referanse: 85_6_405)
Fra tidlig i 1960-årene kom firma A. Utvik A/S til å satse på det markedet som ble kalt ferdighus. Når det gjaldt planlegging og byggemåte var dette et klart brudd med tidligere husbygging. Hus av tømmer ble etter hvert historie. Viktige strategiske beslutninger har gjort at familiefirmaet er blitt et konsern som nå ledes av 4. generasjon. 
Artikkelen ble lagt til 06.04.2009
Fra livet på hermetikkfabrikken - Utvik - (Referanse: 85_6_415)
Det var mange personer i lokalsamfunnet som i kortere eller lengre perioder hadde arbeid på Western Packing sin fabrikk på Utvik (Dalen). To bilder formidler litt av prosessen fra produksjon av sardiner.  
Artikkelen ble lagt til 11.05.2009
Western Packing - Utvik - (Referanse: 85_6_413)
Fra 1920-årene til 1950-årene har Western Packing vært et kjent navn for en betydelig industribedrift. Disponent H.C. Buch var den personen som kom til å utvikle hermetikkindustrien etter bedriftene Avance og Vidar. En tragisk brann satte sluttstrek for produksjon av sardiner.Sardinbokser fra hermetikkfabrikken hadde ofte fine etiketter. I Stavanger ble de kalt iddiser. Etiketter var populære samleobjekter hos barn, også på Karmøy. Etiketten med en blå brisling i bølgene er et bilde mange fortsatt vil huske. Det er Frode Vikshåland som har lånt ut fra iddis-samlingen sin. Adressen på iddisen er Haugesund, men iddisen ble også brukt på Avaldsnes.
Artikkelen ble lagt til 05.10.2009
Karmlund Mølle - Fiskå - (Referanse: 90_6_401)
På Fiskå kan vi sjå eit stort trehus like ved riksvegen mot sjøen. Der blei korn male til mjøl og gryn. Utanom verket i Visnes var Karmlund Mølle den største industriverksemda i gamle Avaldsnes kommune. Jakob Blikra (f. 1904) var medeigar og styrar ved mølla. I eit intervju fortel han om mølledrifta slik ingen andre kjende den.  Dei eldste minnene
Artikkelen ble lagt til 04.04.2008
Hummarhandel i eksporthamna ”Presthamn” på Torvastad - Hovland (Prestegården) - (Referanse: 132_6_401)
Det var hollendarar som i siste del av 1600-tallet starta med teinefiske på Vestlandet og henta levande hummar med brønnbåtar. 
Artikkelen ble lagt til 23.02.2011
Da føybuen fikk strøm - Feøy - (Referanse: 133_6_410)
 
Artikkelen ble lagt til 08.01.2009
Telegrafen og telefonen på Feøy - Feøy - (Referanse: 133_6_401)
Telegrafkabel til Feøy og Røvær ble lagt i 1868. (Utsira fikk i 1870). D/S "Gler" gjorde jobben. Båten fikk Telegrafvesenet leie av Marinen. I 1905 fikk alle øyene telefonforbindelse. 
Artikkelen ble lagt til 08.05.2009
Feøy nikkelgruver - Feøy - (Referanse: 133_6_402)
Gruvene kom i drift som kobbergruve i 1895, men nikkel ble påvist i malmen i 1899. Gruven ble nedlagt allerede i 1901, men ble gjenopptatt i 1910 og produserte frem til 1924.  
Artikkelen ble lagt til 22.09.2009
Tønnefabrikk på Litlasund - Litlasund - (Referanse: 141_6_401)
I 2014 stengte 86 år gamle Karluf Gundersen dørene på sin tønnefabrikk på Litlasund. Her var det ordinær produksjon av tønner helt til silda forsvant på 1980-tallet. De siste tiårene produserte Gundersen, på hobbybasis, tønner, halvtønner og stamper som han blant annet solgte under Havnedagene i Haugesund.   Tønnefabrikken på LitlasundPå 1950-tallet startet Karluf Gundersen og faren, Ingvald Gundersen, å rigge til tønnefabrikken på Torvastad. På det meste ble det produsert 6.000 enheter i året; stamper, tønner og halvtønner. De siste årene med ordinær produksjon ble det i hovedsak bare laget sildatønner som ble sendt til Island. Det var på det meste fem ansatte på fabrikken.   Tønnefabrikken, som de siste tiårene lå inne på området til Norske Shell, kunne blitt et fint museum. Slik gikk det imidlertid ikke. Sjøhuset med alt det gamle produksjonsutstyret var bevart frem til 2014. I 2014 ble eiendommen og sjøhuset solgt til Norske Shell. Maskinene er tatt vare på av andre.BøkkeryrketEn bøkker eller tønnemaker er en håndverker som lager og reparerer tønner, fat og andre runde eller ovale kjørler av breie trestaver som holdes sammen av utvendige band av tre eller metall. Teknikken eller håndverket kalles bøkring. Bøkkerens produkter var nødvendig emballasje for oppbevaring og transport av varer som vin og sild, og i enhver husholdning fantes flere typer kjørel laget av bøkkere.   I Norge var sildetønner det viktigste produkt for bøkkerne, ved siden av tønner til rogn og stamper til line. Store mengder sild skulle hvert år saltes i tønner, det meste for eksport. Bøkkerfaget hadde derfor særlig mange utøvere i enkelte byer på Vestlandet, som Flekkefjord, Haugesund, Bergen, Ålesund og Kristiansund. Faget hadde sine konjunkturer i takt med sildeperiodene. På Østlandet var faget i større grad tilpasset et jevnt behov for kjørel til husholdninger og melkestell.   Bøkkerfaget var utbredt i Norge fram til 1930, men nye metoder for emballering, samt maskinering av deler av prosessen gjorde at behovet for utøvere sank raskt. Emballasje av plast tok over markedet for bøkkerens produkter; dette skjedde litt etter litt midt på 1900-tallet, ikke bare i Norge, men på global basis. På 1960-tallet ble de fleste fabrikkene i Norge nedlagt, Da hadde plasten overtatt all produksjon av tønner til nedlegging av sild.Kilde: Artikkel i Haugesunds Avis 22.05.2008 av Ruth Sunnanå Sveistrup og Wikipedia
Artikkelen ble lagt til 28.02.2015
Guten og verket - - (Referanse: 146_6_401)
Eg vil fortella litt om kva eg huskar av prosessen med å laga murstein og namna på arbeidarar i prosessen. Det er klart at nokre namn huskar eg betre enn andre og eg har sikkert glømt ein god del. Dei eg huskar var nok i arbeid på 50-talet.  
Artikkelen ble lagt til 11.12.2009
Bøneset sildoljefabrikk og salteri - - (Referanse: 146_6_402)
Et brev fra Lorentz Nilssen AS til Leif Vikingstad fra mars 1949 forteller litt om historien til Bøneset sildoljefabrikk og salteri. Hele brevet er gjengitt i artikkelen sammen med vedlegg til brevet, en oversikt over de som deltok i stor- og/eller vårsildfisket i 1949. Haugesund 21. mars 1949
Artikkelen ble lagt til 22.01.2014
Sildoljefabrikken - Moksheim - (Referanse: 147_6_401)
I 1916 startet David Tjøsvold opp med sildasalteri på Moksheim. Fra 1922 var det sildoljefabrikk med forskjellige eiere her. Sjøsiden på ”Mjøllageret” var forsynt med teksten MOKSHEIM SILDOLJE OG FODERMELFABRIKK.  
Artikkelen ble lagt til 21.04.2015
Telefon på Norheim - Norheim - (Referanse: 148_6_401)
Abonnentene på Norheim har alltid hørt til Haugesund Telefon-sentral, men stod tidligere oppført i Haugesundskatalogen under Haugesund. I dag står de oppført under Karmøy.
Artikkelen ble lagt til 18.11.2009
Den første elektrisiteten - BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_6_402)
Utbygging av elektrisk kraft ble en viktig sak i lokalmiljøet gjennom første del av 1900-tallet. I Avaldsnes fantes en tid ”Avaldsnes Elektrisitetsverk”. Den historien har Per Kåre Lande skrevet om #910_6_401. Denne artikkelen gir en utvidet ramme med sitater fra noen aktuelle bøker.  
Artikkelen ble lagt til 15.09.2013
Avaldsnes Komm Electricitetsanlegg - BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_6_401)
 
Artikkelen ble lagt til 20.10.2013
Prosjektbeskrivelse - BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_6_405)
Utviklingen av Karmsund Fiskerihavn i Husøyområdet på Karmøy foregikk i 1990-årene. En av de sentrale aktørene var sivilingeniør Petter J. Rasmussen. Hans prosjektbeskrivelse gir en god oversikt over bakgrunnen for dannelsen av et aksjeselskap og planene for framdrift av utbyggingen.  
Artikkelen ble lagt til 02.05.2014
Behov for ny fiskerihavn - BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_6_403)
Karmøy Fiskerihavn (ofte kalt bare ”Husøy”) sør for Avaldsnes prestegard er en moderne havn med mange industribygg. Det er blitt Haugalandets mest moderne havneområde. I første del av 1990-årene oppsto imidlertid en kamp mellom ulike interessegrupper om hvor Karmøys fiskerihavner skulle være. Karmøy Næringsråd ble en viktig pådriver i arbeidet for å etablere nytt havneområde i Karmsundet.  
Artikkelen ble lagt til 06.05.2014
Prosjektet Karmsund Fiskeindustri A/S - BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_6_404)
Omkring 1992 oppsto planer om å bygge ut en ny fiskerihavn i Karmsundet. I starten ble det et samarbeid mellom Aakrehavn Sildoljefabrikk A/S og Karmøy Næringsråd. Fra motstand ble kommune og politikere etter hvert medspillere. Fra slutten av 1993 kom sivilingeniør Petter Johan Rasmussen til å bli en sentral aktør i prosessen.  
Artikkelen ble lagt til 21.05.2014
Jobbminner fra kraftlaget og næringslivet - BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_6_406)
Dette blir en reise i minner langs Nord-Karmøy sin sjøside. Det er i ytterkanten av mitt 50-årige distriktsarbeid for Karmsund Kraftlag. Strekningen blir fra Høyevarde i Karmsundet til Visnes i vest.  
Artikkelen ble lagt til 01.12.2016
Telefon på Torvastad - BLH Torvastad - (Referanse: 920_6_401)
Torvastad og Feøy hørte inn under Haugesund Telefonsentral og stod oppført i Haugesundkatalogen. I 1912 stod linjenettet for Torvastad ferdig. Det var seks linjer med tre apparater på hver linje. Haugesund Telefonselskap stod for utbyggingen. Feøy fikk telefon allerede i 1905! (#133_6_401) 
Artikkelen ble lagt til 17.11.2009
Strømmen kom til Torvastad - BLH Torvastad - (Referanse: 920_6_402)
Her kan også nevnes at fra 1922 begynte ”Haugesundshalvøens og Karmøys kraftselskap” så smått å levere strøm til deler av Torvastad, men jobben var ikke fullført før Feøy fikk strøm Julaften 1952 (Da v/ Karmsund Kraftlag) 
Artikkelen ble lagt til 17.11.2009
A/S Møllerodden verksted - Vibrandsøy - (Referanse: 237_6_401)
Omkring 1950 begynte Knutsen OAS med industribedriften "A/S Møllerodden verksted" som drev en omfattende virksomhet. 
Artikkelen ble lagt til 23.11.2009
Telefonen - Vibrandsøy - (Referanse: 237_6_402)
Vibrandsøy hadde telefon under Haugesund, og abonnentene stod oppført i Haugesundskatalogen under Haugesund allerede fra år-hundreskiftet av. 
Artikkelen ble lagt til 23.11.2009