Søndag 28. Februar 2021 - 06:50  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Rent og utstent

Merka av med rein og delesteinar.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Alle >> 6_1 Gårdsdrift

Alle

Gårdsdrift


Kvednahuset - Kvalavåg - (Referanse: 75_6_102)
Etter kvart blei steinformasjonen reven bort og få visste at her hadde stått kvernhus -  som gutungar rodde me til Kvednavågen.KvednafallNokre meter frå huset til Kåre Kvalevaag vistes tydeleg murar etter kvernhus (”Kvednahuset”, som det blei kalla i gamle tider). Etter kvart blei steinformasjonen reven bort og få visste at her hadde stått kvernhus. På austsida av bekken ved et høgt berg var det ein maltovn. Den besto av tre murar. Bergveggen var fjerde vegg. Bergveggen var kolande svart etter maltrøyken. Her var det sikkert blitt brunne malt til begynnelsen av 1800-åra. Årstalet er usikkert.
Artikkelen ble lagt til 03.11.2007
Dyrking av jorda - Kvalavåg - (Referanse: 75_6_101)
I Kvalavåg er det heller små gardsbruk. Men når ein hadde litt jord var det om å utnytta den på beste måte. Når ein fekk støvel mot spaden og vende jorda, og fekk pilla ut stein – då fekk ein god jord for poteter og korn.
Artikkelen ble lagt til 19.08.2008
Kornmaling i Visnes - Visnes - (Referanse: 79_6_101)
”Kvednane” var eit namn me kjende, alle som budde i Visnes. Då me var ungar låg det to kvernhus vegg i vegg i enden av Visnesvatnet. Det var bøndene på Visnesgarden som eigde kvernhusa og brukte dei til å mala kornet, som dei hadde hausta inn på kornåkrane sine.  
Artikkelen ble lagt til 19.08.2008
I torvmyra - Skeie - (Referanse: 83_6_102)
Om sumaren i godversperiodar måtte dei og tenkja på brensel til vinteren. Då var det å dra til Breidemyr.  
Artikkelen ble lagt til 18.08.2008
Hjulhuset på Skeie - Skeie - (Referanse: 83_6_103)
Det er han Sigvart Skeie (f. 09.01.1894) som har skrive ned nokre minner om jordbruket på Skeie frå han var barn og oppover i ungdomsåra.  
Artikkelen ble lagt til 19.08.2008
Korndrift på Skeie - Skeie - (Referanse: 83_6_101)
Eg har skrive ned minner som han Sigvart Skeie, f. 9.1.1894 har notert om jordbruket på Skeie frå han var barn og oppover i ungdomsåra. Han overtok og dreiv om lag halve farsgarden på Skeie. Han døde 3.2.1973, 79 år gamal. Frå noteringane til Sigvart Skeie les me dette.  
Artikkelen ble lagt til 19.08.2008
Kverner og skog - Skeie - (Referanse: 83_6_105)
Gardbrukerne på Skeie har vært kornprodusenter gjennom generasjoner. På 1800-tallet ble det bygget flere kverner for kornmaling vest i beitemarka.  
Artikkelen ble lagt til 30.07.2017
Kontraster: Levende landbruksmiljø og stort motorsportsenter - Skeie - (Referanse: 83_6_106)
I nåtid er jordbruket på garden Skeie truet av planer om store utbygginger. Det gjelder arealer tett opp til beitemark og slåttemark. Gardbrukerne vil ikke selge. Kommunen har påtatt seg å stå som ekspropriant. Dette har skapt stor politisk splittelse i Karmøy.  
Artikkelen ble lagt til 11.08.2017
Kvednabekken - Utvik - (Referanse: 85_6_102)
Navnet Kvednabekken på Utvik har en historie å fortelle. Selv om Karmøy ikke har mye som minner om fosser, kunne den rike nedbøren gi vasskraft til å drive små bygdekverner. Slike hadde det i gammel tid vært på garden. Synlige minner fra en av kvernene finnes ennå. 
Artikkelen ble lagt til 23.10.2008
På leit etter gamle grenser - Utvik - (Referanse: 85_6_103)
Utover på 1600-tallet ble det holdt en rekke markganger rundt i Karmøy. Ola Kristoffersen på Utvik var en av de som kom i konflikt med oppsittere på andre gårder om utmarksbeite. Det ble satt ned grensesteiner og konflikten ble løst.  
Artikkelen ble lagt til 20.02.2009
Olavskirken som jordeier - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_6_101)
Olavskirken hadde vært den dominerende jordeieren i Karmøy fra 1200-tallet og fram til reformasjonen. Kirken var kongelig kapell og hadde blitt tilgodesett med svært mye jordegods av høymiddelalderkongene.   
Artikkelen ble lagt til 21.06.2008
Gårdsdrift på Grønningen - Grønningen - (Referanse: 134_6_101)
Dei fleste på Grønningen dreiv truleg eit kombinasjonsyrke som gardbrukar og fiskar. Dei hadde nokre kyr, sauer, høns og ein hest på dei større bruka. Mannen hadde ansvar for utearbeidet, men i onnene måtte kona og borna vera med, både i hesjing og å køyra høyet inn i låven. 
Artikkelen ble lagt til 07.01.2009
Det gamle tunet på Grønningen - Grønningen - (Referanse: 134_6_102)
Før utskiftningen i 1906 var de fleste husene på Grønningen plassert i et felles tun. Her var det også ulike driftsbygninger. Denne type tun blir kalt for klyngetun eller fellestun. Fellestunet på Grønningen ble oppløst i forbindelse med utskiftningen i 1906. Tunet vises på utskiftingskart fra 1905 (#134_4_301).  
Artikkelen ble lagt til 08.10.2013
Samtunet på Skjølingstad - Skjølingstad - (Referanse: 136_6_101)
De seks familiane budde før utskiftningen i ei husklynge ved vegen ned til Skjølingstadvågen (#136_1_201). Utskiftningskartet frå 1896 syner at dei budde i ein slags landsby. Berre eitt bruk skil seg ut, det seinare bruk 7. Der står husene eit par svingar austover på vegen mot Dale.  
Artikkelen ble lagt til 24.01.2014
Bruk og brukere på Moksheim - Moksheim - (Referanse: 147_6_101)
Det har vært fire bruk på Moksheim, som er blitt drevet som gardsbruk. Brukerne har kunnet føre sine aner helt tilbake til 1600-tallet.   
Artikkelen ble lagt til 10.06.2015
Konflikter mellom jordbruk og etableringer utenfra - BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_6_101)
1960-årene på Karmøy var preget av store endringer: Storkommunen Karmøy, utbygging av storindustri (Hydro) og kampen om plassering av flyplass. To flyplassprosjekter førte til lokale motstand. Stikkord er lokalisering av flyplass i et jordbruksmiljø.  
Artikkelen ble lagt til 06.08.2017