Torsdag 20. Juni 2019 - 17:29  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Festesetel

Skriftleg avtale om å leiga ein husmannsplass.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Alle >> 5_2 Personer

Alle

Personer


Presten Lars Oftedal - Visnes - (Referanse: 79_5_201)
”Synda var komen til Visnes. Det var kome noko framandt til bygda fire år før: Vigsnæs Kobberværk.”  
Artikkelen ble lagt til 18.12.2008
Smeden i Visnes - Visnes - (Referanse: 79_5_202)
Smeden Hans Larsen, f. 1875, var fra Finnås (Bremnes). Han kom til Visnes i ungdommen, og ble gift der med Olava Katrine fra Kolstø. De fikk sønnene Helmer og Ole, og datteren Lovise Marie. Per Kåre Lande har skrevet om smeden, og kona, slik han husket de.  
Artikkelen ble lagt til 25.11.2014
Busen Hilmar, og Maria på toppen - Visnes - (Referanse: 79_5_203)
De kom til Vigsnes Kobberverk i 1935 og hadde da lagt mange gruver og anlegg bak seg. Han var opprinnelig fra Skiens-traktene og Maria fra Trøndelag. Tilnavnet «på toppen» hadde de fått fordi deres husvære på verket i alle år hadde vært et loftskott på toppen av en arbeiderbarakke.  
Artikkelen ble lagt til 16.12.2014
Madsen - Nedre Hauge - (Referanse: 127_5_201)
Det heftet en viss eventyrets glans av navnet Madsen. Han startet livet som en fattig gutt Dalen. På underlig vis kom fikk han jobb på et engelsk seilskip og deltok i gullrushets Amerika midt på 1800-tallet. Han la seg opp penger og kom tilbake. Han prøvde seg både som handelsmann og bonde. Det var noe eventyraktig over Madsen.På strandstedet Dalen under Utvik bodde en mann som het Mads Madsen. Han satt i små kår. En av sønnene het Jon Matias. En dag var Jon ute og fisket. Da han var kommet sør til Høyevarde så han et stormherjet engelsk seilskip inne på vågen. Det viste seg at skipet hadde vært nær ved å forlise ute i Nordsjøen. Da uværet stod på som verst hadde skipperen bedt til Vårherre og gitt den lovnaden, at hvis mannskapet kom fra det med livet skulle skipperen gjøre en velgjerning mot den første han møtte. Den første han møtte var den unge Jon Matias i robåten.
Artikkelen ble lagt til 20.05.2008
Therese Lande - Hinderåker - (Referanse: 82_5_201)
På Hinderåker bodde jordmor Therese. En jordmor hjalp til ved fødsler og det var et viktig og aktet yrke hos alle folkeslag til alle tider. Therese Lande virket i Avaldsnes i hele 40 år.
Artikkelen ble lagt til 07.01.2009
Skipsreder Mikal Lindøe - Våge - (Referanse: 84_5_201)
På Våge i Avaldsnes hadde Mikal Lindøe gardsbruk, men han var også skipper og forretningsmann. Etter hvert flyttet han mye av sin aktivitet til Haugesund og ble mest kjent som skipsreder. 
Artikkelen ble lagt til 24.05.2010
Alfred Gaustad - Utvik - (Referanse: 85_5_202)
”Gausta’n” ble et begrep på Utvik gjennom første del av 1900-tallet. Han drev sin virksomhet ved riksveien og kom dermed til å bli en lett synlig person innen handel, produksjon og kommunikasjon.  
Artikkelen ble lagt til 20.06.2008
Kristen Tunge - Utvik - (Referanse: 85_5_203)
I siste del av 1800-tallet var Kristen Tunge et navn som mange kjente. Han var ikke som andre bønder. Han kunne ”stemme blod” og leger brukte ham som medhjelper #85_7_104. Han ble 100 år. Historier om Kristen Tunge gikk på folkemunne i lange tider. 
Artikkelen ble lagt til 29.09.2008
MTB-kapteinen - Utvik - (Referanse: 85_5_204)
Alf Kristian Haavik var kaptein på motortorpedobåter (MTB 623 og MTB 715) under den andre verdenskrig. Han krigsinnsats er lite kjent i bygda, til tross for at han 15. januar 1943 ble hedret med Krigskorset med sverd. ”Krigskorset bæres først av alle norske dekorasjoner” står det i leksikon.  
Artikkelen ble lagt til 07.05.2013
Eldretreff ved Avaldsnes kirke - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_201)
Tre gamle menn hviler seg på en benk ved kirkedøra. Alle var kjendiser i Avaldsnes. Hva skal vi gjette at de snakket om (mimring)? 
Artikkelen ble lagt til 24.10.2007
Torfæus om kong Augvald - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_203)
Kong Augvald på Avaldsnes er blitt nevnt flere steder i Tormod Torfæus sin store norgeshistorie. Den første oversettelsen fra latin av Historia rerum Norvegicarum fra 1711 er gjort etter et omfattende arbeid fra 2001 av Torfæus-stiftelsen. Professor Torgrim Titlestad ved Universitetet i Stavanger har vært prosjektleder.  
Artikkelen ble lagt til 29.04.2010
Torfæus om Avaldsnes - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_204)
”Avaldsnes” og ”kong Augvald” er blitt nevnt flere steder i Tormod Torfæus sin store norgeshistorie i fire foliobind - Historia rerum Norvegicarum (København 1711). Den første oversettelsen fra latin er gjort etter et omfattende arbeid fra 2001 av Torfæus-stiftelsen med professor Torgrim Titlestad som redaktør. I 2008 ble halve verket Norges historie gitt ut i tre bind av Eide forlag AS, Bergen. 
Artikkelen ble lagt til 18.05.2010
Torfæus om kong Augvalds ætt - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_205)
I Tormod Torfæus sin Norges historie er det tydelig at forfatteren regner kong Augvald som en historisk person, til forskjell fra ”sagnkonge”, som skrivende folk har brukt til for få år siden. En ættetavle gir utmerket oversikt til et omfattende historisk stoff. 
Artikkelen ble lagt til 20.05.2010
Tormod Torfæus - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_202)
Islendingen Thormodur Torfason ble født i 1636 og utdannet i København. Han bodde på Stangeland på Karmøy fra 1665 til han døde i 1719. Flere bøker og artikler forteller om hans forfatterskap og hans livsløp. Denne artikkelen gir et forenklet portrett. 
Artikkelen ble lagt til 26.05.2010
Torfæus om ”vikingkongen” Halv - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_208)
Kong Halv, sønn av Hjørleiv den kvinnegale, var en berømt helt i sin tid. Tormod Torfæus forteller i sin Norges historie om en person som var mer enn en ”sagnkonge”, slik det står i leksika. Halvs forhold til kongetittelen er imidlertid svært uklar. Noen har brukt betegnelsen ”vikingkonge” om ham ut fra slik hans ”bedrifter” blir skildret i sagaen. 
Artikkelen ble lagt til 10.09.2010
Torfæus om Hjør Halvson og Geirmund Heljarskinn - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_209)
Hjør Halvson var sønn til ”helten” Halv. Begge hadde kongsnavn i følge sagaen til Tormod Torfæus. Den siste av ætlingene til kong Augvald på Avaldsnes kan ha vært kong Hjørs sønn Geirmund, som fikk tilnavnet Heljarskinn. Geirmund Heljarskinn ble kjent som den fremste av landnåmsmennene på Island.  
Artikkelen ble lagt til 11.10.2010
Torfæus om den mytiske kong Nor - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_206)
Tormod Torfæus har skrevet mange kapitler der sagnkongen Nor er nevnt. Nor skal ha vært tippoldefar til kong Augvald på Avaldsnes. Nor ættet fra jotnen Fornljot, som er nevnt som ættefar til en rekke kongeætter.  
Artikkelen ble lagt til 07.09.2014
Torfæus om Hjør Josurson og Hjørleiv den kvinnegale - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_207)
I islandske ættesagaer nevnes Hjør to ganger som kongsnavn av Augvaldsætta. Den første kong Hjør er sønn til Josur, sønn til kong Augvald. Hjørs sønn Hjørleiv ble kalt ”den kvinnegale”. I andre skrifter blir han kalt ”den kvinnekjære”. Her forteller Tormod Torfæus om Hjør og Hjørleiv.  
Artikkelen ble lagt til 07.09.2014
Bilmekanikeren - Matland - (Referanse: 91_5_201)
Utvik Autoservice er et kjent bilverksted og bilforretning ved riksveien på Matland. Gründeren var Kristian Utvik. Starten var ett stykk bilmotor og fire hjul. På farens gardsbruk bygget han så opp en moderne utseende bil. Resten laget han selv med enkle verktøy. Kristian var da 20 år gammel. Bilen ble registrert og var kjørbar i mange år.Kristian Utvik ble født i 1929 og vokste opp på gardsbruket Vestbø (bnr.50) på Utvik, som sønn av Ola og Enny. Etter folkeskolen begynte Kristian i lære som bilmekaniker i Haugesund og skaffet seg fagbrev. Han giftet seg med Gyda Kirstine Ekrene (f.1936) fra Skokland i Skåre (nå Haugesund).
Artikkelen ble lagt til 21.05.2008
Jordkaksen Ola Ingebretsen - Kolstø - (Referanse: 93_5_201)
Forholdene på Karmøy har ikke vært slik at en bonde var så rik at han ble kalt kakse. En bygdebokforfatter har likevel funnet at Ola Ingebretsen passet til den betegnelsen i årene omkring 1700. Han bodde på flere gardsbruk, men historien om ham knyttes av praktiske grunner til Kolstø. 
Artikkelen ble lagt til 21.06.2008
Kjend person - Meland - (Referanse: 94_5_201)
Peder Johan Skeie, fødd i 1888, budde på Meland. Peder Skeie var lenge ordførar i Avaldsnes. I krigen vart han avsett av nazistyret. Namnet hans er for alltid tatt vare på i bygda, mellom anna med namneskiltet Peder Skeie veg. 
Artikkelen ble lagt til 03.11.2007
Gamle Rasmus - Meland - (Referanse: 94_5_202)
Det var fleire som hadde namnet Rasmus på Meland, men berre ein var kjend som ”Gamle Rasmus”.Mest omtalt i ettertid, i slektssamanheng, er Rasmus Rasmussen (1822-1910). Etterkvart kalla for ”Gamle Rasmus”.  Han var ein solid og påpasseleg mann, med økonomisk evne. I tillegg til bruket på Meland kjøpte han, litt om senn, fleire gardsbruk, som seinare tilfall sønene hans.  Han var aktiv i fiskeriene med eigne farty, etter kvart i sameige med sønene sine. Han åtte dessutan ein stor lut i skonnertskipet ”Kvikk”, som seilte på Ost-Indien. 
Artikkelen ble lagt til 23.05.2008
Haugianaren Per Austevik - Austevik - (Referanse: 98_5_201)
Eit av dei tidlegaste og mest livskraftige haugianarmiljøa i Avaldsnes ser ut til å ha vore det kring familiane Austevik og Fiskå, der Per Austevik var ein mann med stor påverknadskraft.  
Artikkelen ble lagt til 12.08.2008
Møbelkongen - Vårå - (Referanse: 99_5_201)
Møbelkongen er en betegnelse som jevnlig har vært brukt i media om personen Math Lande. Han ble forretningsmann med storsalg av møbler og eier av mange forretningsforetak. Sitt talent avslørte han imidlertid som ung med salg av påskeliljer på torget i byen.Math ble født 21. mars 1930 og ble døpt Mathias, men alle kjente ham tidlig under navneformen Math. Han vokste opp på bnr. 5 på Lande, en slektsgard fra midten av 1700-tallet. Faren Rasmus var bonde og snekker. Moren til Math het Kari og var fra Strømøy i Sveio kommune. Faren døde plutselig i 1940 og garden ble drevet videre av eldste broren Svein.
Artikkelen ble lagt til 21.05.2008
Kaptein John Vedø forteller - Grønningen - (Referanse: 134_5_201)
John Hansen Vedø (1884–1969) vokste opp på Salvøy, men bodde på Grønningen fra ca 1941 til 1969. John var sjømann, og reiste mye før han flyttet til Grønningen. Her er gjengitt et intervju med John Vedø, utført i ca 1965 av Ingolv Ytreland, Haugesunds Avis.  
Artikkelen ble lagt til 01.11.2010