Mandag 16. September 2019 - 22:13  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Åseterett

Retten til å sitja, å bu, på ein gard.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Alle >> 5_1 Steder

Alle

Steder


Visnesvannet før og nå - Visnes - (Referanse: 79_5_101)
Visnesvatnet ligger i dag med et grønt vannspeil og en brun stripe i ”strandsonen”. Hva kan årsaken til dette være? Historien om forurensing av vatnet er nøye knyttet til gruvedriften i Visnes.  
Artikkelen ble lagt til 23.05.2011
Strandstedet Dalen - Utvik - (Referanse: 85_5_101)
”Til Dalen og handla” og ”Dans på Dalen” er uttrykk som opprinnelig var knyttet til strandstedet før 2. verdenskrig. Det forteller om møteplass for ulike aktiviteter, handelsfolk, håndverkere og båtforbindelser. Et luftfoto fra omkring 1950 skal lede oss fra kaien ved butikken vestover langs gamle Dalaveien mot riksveien i vest. 
Artikkelen ble lagt til 19.06.2008
Butikken - Utvik - (Referanse: 85_5_102)
Det er naturlig å begynne ”vandringen” nederst i Dalabrekkå. Ved kaien, i det avlange huset med to piper og 6 vinduer, bodde to ugifte damer, Anna og Hanna Øygarden. De hadde drevet handel med dagligvarer på Dalen fra før krigen. Butikken var i nordre del av 1.etasjen. I underetasjen var det lager med kasser og sekker.  
Artikkelen ble lagt til 19.06.2008
Båten til by'n - Utvik - (Referanse: 85_5_103)
Fra butikk-kaien sendte bøndene om morgenen melkespanna til byen med SS Torvestad. ”Gamle” Torvestad gikk med passasjerer, varer og melkespann til Haugesund klokka halv åtte om morgenen og returnerte til Dalen før 4 med bl.a. tomspanna. Da var det mange hester og kjerrer ved kaien.Torvestad anløp også Salhus og Storesund og hadde flere ruter over til Vikjo. Båtruta har betydd svært mye for avaldsnesbuen sin kontakt med byen før brua kom i 1955. Skipper i mange år var Mikal Risvik (f.1879). Han bodde i det hvite huset med ark, oppe på haugen vest for butikken. 
Artikkelen ble lagt til 19.06.2008
”Jodden” - Utvik - (Referanse: 85_5_104)
Navnet lyder merkelig. Vi er på stedet som ble kalt Mortanes, men det var navnet ”Jodden” som oftest ble brukt om det store sjøhuset på 3 etasjer, til høyre for butikken. På østre veggen sto skrevet Utviks salteri. Der ble det om vinteren saltet sild i kummer og siden ble silda pakket i tønner. En spesiell industrihistorie er i korte trekk beskrevet om Jodden (#85_6_404).  
Artikkelen ble lagt til 19.06.2008
Dans på Dalen - Utvik - (Referanse: 85_5_105)
Jodden ble også kalt Tormodhuset. I mellomkrigsåra ble Tormodhuset kjent i vid omkrets da det ble arrangert dans der, helst i toppetasjen. Der ble det tatt inngangspenger, noe som førte til anmeldelse og trussel om stengning. Men eieren, Tormod Lindøe på Våge, visste råd. Sammen med noen andre dannet han foreningen ”Alles Vel”. Og så kunne dansen fortsette, for en forening hadde lov å arrangere dans og ta inngangspenger. 
Artikkelen ble lagt til 19.06.2008
Firma Peder Skeie - Utvik - (Referanse: 85_5_106)
I lagerbygningene til høyre drev Peder Skeie (#94_5_201) salg av landbruksvarer som kraftfôr og kunstgjødsel. Særlig Karmøyfôr (#85_6_403) ble godt kjent hos bøndene.  
Artikkelen ble lagt til 19.06.2008
Bolettahuset og Gloppehuset - Utvik - (Referanse: 85_5_107)
Mellom de to store sjøhusene sto to gamle naust. Det mot Jodden ble kalt Bolettahuset, da enken Bolette Knudsdtr. bodde i 2. etasje etter at hun flyttet fra Gloppehuset (#85_5_302). Det andre naustet tilhørte bønder på Våge. 
Artikkelen ble lagt til 19.06.2008
Skomakerne på Dalen - Utvik - (Referanse: 85_5_108)
Sørøst for Gloppehuset fører en smal vei på skrå opp til høyre, noe også bildet viser. Der ligger et hus fra ca 1880, hvor familien Lyngstad bodde i noen år. Det ble kalt Janahuset (”Heimly”, bnr.31), etter Jan Lindtner. Han hadde skomakerverksted i kjelleren. Siden ble huset også kjent som Lenehuset, etter eieren Lena Amanda Lindtner.  
Artikkelen ble lagt til 19.06.2008
Frydenlund og Knutsahuset - Utvik - (Referanse: 85_5_109)
Vest for Gloppehuset er kai og et rødt sjøhus. Dette tilhører eiendommen Frydenlund. Bolighuset ble kalt Knutsahuset, og det ligger på andre siden av veien. (Det vil si lå, fordi 3. pinsedag 2008 kom en gravemaskin og dyttet huset overende, så nå er nok et minne fra gamle Dalen borte.) 
Artikkelen ble lagt til 19.06.2008
Smeden - Utvik - (Referanse: 85_5_110)
I det siste hvite huset på venstre hånd bodde Peder Larsen, men alle kjente ham som Per Smed. Smia var i kjelleren. Et vanlig syn til lenge etter krigen var flere hester i Smedabakken, som ventet på tur til å bli skodd av smeden. Per drev også matfiske med robåten sin og hadde alltid ei kiste full med finfin torsk for salg.  
Artikkelen ble lagt til 19.06.2008
Rehaugane og Reheia - Utvik - (Referanse: 85_5_112)
Fagfolk har kalt Rehaugane for ”Nordens pyramider”. Haugene er restene etter et stort gravfelt midt på Nord-Karmøy, godt synlig fra alle kanter. Fem store hauger fra eldre bronsealder ligger nå dominerende på et lavt høydedrag kalt Reheia. Omkring haugene og heia finnes historie, som er blitt tatt vare på og gjort tilgjengelig.  
Artikkelen ble lagt til 23.03.2009
Lindheim - Utvik - (Referanse: 85_5_111)
Et avgrenset område ved sjøkanten til bnr 1 har vært kalt Lindheim. Navnet er knyttet til familien Lindøes initiativ og utbyggingsprosjekter. På området vokste det fra 1912 fram næringsvirksomhet som har fortsatt til nåtid. 
Artikkelen ble lagt til 27.05.2010
Retterstedet Flataskjær - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_101)
I året 1778 møtte farende folk i Karmsundet et grufullt syn på en holme mellom Bukkøy og Høyevarde: Et menneskehode på toppen av en stake.  
Artikkelen ble lagt til 02.11.2007
Kongshaugen - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_103)
Med navnet Kongshaugen forventer vi å se en stor gravhaug. I stedet er Kongshaugen i dag navnet på et langstrakt høydedrag sør og vest for kirken og gardstunet på Avaldsnes. Fra haugen får vi et utmerket utsyn til ”det historiske Avaldsnes”, og i tillegg har ”Kongshaugen” interessante historier å fortelle. 
Artikkelen ble lagt til 28.04.2008
”Avaldsnes” ved Vormedal - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_102)
Et område nord for Vormedalsvatnet på fastlandssida har gnr.85. Det er det samme gardsnummer som for Avaldsnes prestegard. Området grenser til Vormedal i sør, Myklebust i øst og Spann-Helgeland i nord. Her er det fin beitemark, men intet aktivt gardsbruk i dag. Det er merkelig at Avaldsnes-navnet finnes på fastlandet, men det har sine interessante historiske røtter.  
Artikkelen ble lagt til 21.06.2008
Lønngang og åttekantet kapell? - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_111)
Omrisset av et skjult «åttekantet kapell» sør for Olavskirken er blitt tegnet inn på kartskisse sammen med en underjordisk gang. Dette er et oppsiktsvekkende resultat gjort med søkevinkler.  
Artikkelen ble lagt til 01.05.2016
Hvilken «kongsgard»? - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_112)
I juli 2012 gikk det mot slutten for de omfattende arkeologiske utgravningene i området ved det gamle stabburet. Det hadde alltid vært antatt at det var i dette området de største bygningene hadde vært for konger og prester. Straks før utgravningene ble avsluttet ble det gjort overraskende funn med søkevinklene.  
Artikkelen ble lagt til 04.05.2016
Kjellarhaugen - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_104)
Til høyre for veien ned mot Nordvegen Historiesenter ligger en vid og lav haug. Det er restene etter en tidligere stor og dominerende gravhaug. Et sagnstoff vil ha det til at det kan ha vært gravhaugen til kong Augvalds ku, den som dyrket som sin gud og som skulle ha en klave av gull. 
Artikkelen ble lagt til 27.04.2010
Tormod Torfæus og Avaldsnes - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_105)
Den personen som det er mest synlige minner etter på Avaldsnes er Tormod Torfæus. Disse minnene kan bindes sammen i en kjede. Da blir det lettere å huske og det blir enklere å formidle historien og historier til andre. 
Artikkelen ble lagt til 04.05.2010
Flaghaugen - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_106)
Flaghaugen (Flagghaugen) er den mest berømte av alle de store gravhaugene ved Karmsundet. Funn fra haugen har gitt tolkninger som forteller at Avaldsnes må ha vært senter i et organisert vestlandsrike på 200-tallet e.Kr., den epoken som kalles nordisk romertid eller yngre jernalder. 
Artikkelen ble lagt til 24.10.2010
Det skjulte kongesete - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_110)
Kulturlandskapet på prestegarden, og tidligere kongsgarden på Avaldsnes, kan fortelle mye fascinerende gjennom historisk og arkeologisk forskning. Men mye kunnskap er også blitt glemt. Og mye er kanskje enda skjult under torva. Eller?  
Artikkelen ble lagt til 29.04.2016
Vikingskipenes havn? - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_114)
Det er påfallende at det er funnet så få arkeologiske spor etter havneanlegg knyttet til Avaldsnes i vikingkongenes tid. Denne artikkelen viser kartskisse og fotografier over oppmålte bryggeanlegg, naustbygninger og innhegning i Billarhålå, sør for Nordvegen Historiesenter. Stedet har visstnok ikke vært undersøkt av arkeologer tidligere.  
Artikkelen ble lagt til 14.05.2016
Den første kirken? - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_113)
Ved det nordøstre hjørnet til Olavskirken er det blitt registrert omrisset av en trebygning med søkevinklene. Det kan ha vært det første kirkebygget på Avaldsnes. Dette stemmer godt med det som den synske Anna Elisabeth hadde «sett».  
Artikkelen ble lagt til 22.05.2016
Flere bautasteiner? - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_115)
Kun en stor, gammel bautastein er i dag synlig på Avaldsnes (Dommedagssteinen). En mindre bauta-rest er gjenreist ved kirkens søndre inngang, men trolig på feil sted. Tradisjon og saga forteller om flere bautaer. Men hvor? Søkevinkelene har gitt svar.  
Artikkelen ble lagt til 27.05.2016
Kongsgardshus ved Kongshaugen? - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_116)
Nå er skjulte spor etter bygninger også blitt registrert ved nordre del av Kongshaugen. Men med søkevinkelmetoden. Dette er et sted som trolig ikke har vært utforsket tidligere. Kan bygningene være fra Harald Hårfagres tid? Kartskisse gir stoff, som samsvarer på en interessant måte med det som den synske Anna Elisabeth har tegnet og fortalt.  
Artikkelen ble lagt til 09.06.2016
Tingsted på Kongshaugen? - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_117)
Da Kolbein brukte søkevinklene på Kongshaugens sentrale del fikk han positivt utslag på spørsmålet knyttet til kong Olav Tryggvason. Dette vil nok være skjult kunnskap som rimeligvis vil vekke skepsis. Var det også kongesetets tingsted?  
Artikkelen ble lagt til 15.06.2016
Kong Augvalds gravhaug? - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_118)
Søket etter kong Augvalds gravhaug er trolig det mest spektakulære søket som er gjort av Kolbein med søkevinklene. Det gjelder en haug, som kanskje ikke har vært utforsket. Hvis funnet blir bekreftet ved arkeologisk utgravning, så kan dette være den første gravhaugen til Augvalds-ætta. Fra 600-tallet?  
Artikkelen ble lagt til 21.06.2016
Et magisk landskap? - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_119)
Den synske Anna Elisabeth har «sett» landskap og tegnet kartskisser over lokaliteter som har en viss likhet med et antatt kulturlandskap på Avaldsnes i sagatid. Noen av hennes bidrag til bygningshistorie på Avaldsnes samsvarer med funn som er gjort med søkevinkelmetoden.  
Artikkelen ble lagt til 30.06.2016
Tusenårsstedet Avaldsnes - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_5_120)
I år 2000 ble Avaldsnes markert som tusenårssted. Den synlige markeringen var med et spesielt merke på en stein, ei plantet eik og et asketre plantet på Olsok. Disse tre gjenstandene har symbolsk verdi. Det er viktig at de ikke blir glemt. På slutten av 1900-tallet var det i Rogaland stort engasjement om hvor fylkets tusenårssted skulle bli. Andre kandidater utenom Avaldsnes var Utstein på Rennesøy og Ullandhaug i Stavanger. Avaldsnes «vant». Tusenårsstedet Avaldsnes har hatt, og har fått, forsterket betydning, både lokalt, regionalt og nasjonalt.Mot år 2000: Nasjonale føringerBegrepet «tusenårssted» var nytt. Regjeringen hadde bestemt at overgangen til 2000-tallet skulle markeres ved at hvert fylke og hver kommune skulle utpeke sitt tusenårssted. Kultur- og kirkedepartementet uttalte: «Målet for fylkestusenårsstedene er å bidra til at anlegg, institusjoner, kulturmiljøer, naturområder m.v. av stor historisk, kulturell og miljømessig verdi blir tatt vare på og markert på en særskilt måte.» Fylkestinget i Rogaland valgte altså Avaldsnes. Det samme gjorde Karmøy kommune (prestegarden gnr. 86). Tusenårs-steinenPå albumbladet og faksimilet ser vi en stein det er festet et merke på. Det er det nasjonale tusenårsmerket. I følge tradisjonen var steinen i eldre tid plassert på kirkebakken på Avaldsnes. Den pleide lensmannen å bestige etter kirketid, når han skulle forkynne nytt fra øvrigheten. Kanskje den spesielle steinen stammer fra den store bygningen i kongsgarden, som nå er gravd fram?
Artikkelen ble lagt til 15.10.2017
Spøkeri og overnaturlige hendelser - Nora Velde - (Referanse: 87_5_101)
”Og Vedle det heftes eg ikkje me – sjere vere pippam, båmm båmm båmm, for der hogsa du det spøkte båd’ i veggjer og tre – sjere vere pippam, båmm båmm båmm.”Slik heter det i den kjente Avaldsnes-viså (#97_7_302). Hva var det folk husket som spøkte på Velde?  
Artikkelen ble lagt til 14.08.2008
Å vokse opp på Høyevarde - Ringen - (Referanse: 97_5_101)
«Velkommen til Høyevarde, i mine øyne, den flotteste perlen i Karmsundet.» Slik begynte Astrid Djønne-Stuve et foredrag om stedet der hun ble født og vokste opp. Denne fortellingen bygger på manus til et foredrag som Astrid Djønne-Stuve holdt på Høyevarde 4. april 2014. Astrid Bjørg og hennes slekt har vært nært knyttet til Ringen (gnr. 97) i tre generasjoner #97_9_101. Stedet Høyevarde, med fyrbygning og tollstasjon, er den sørlige delen av matrikkelgården Ringen #97_6_601. Alle illustrasjonene er levert av Astrid. Slik forteller hun om Høyevarde.Litt historikkHøyevarde Fyr ble opprettet allerede i år 1700. Dagens bygg ble bygd i 1858. Men tidene forandret seg og fyret ble nedlagt i 1905. Eiendommen ble solgt på auksjon til en bergenser, men skiftet eier flere ganger. Bl.a. eide Haugesund Seiforening eiendommen en periode, og da drev de restaurant i fyret. Min far kjøpte eiendommen i 1927 og det ble i familiens eie inntil Hydro overtok området rundt 1960. Skriftlige kilder forteller at det bodde tollere her fra år 1740. I 1858 ble det opprettet distrikttollstasjon i Haugesund, og det ble kjøpt grunn til tollstasjon på Høyevarde i 1858, samme år som Fyren ble bygd. (Fyret er registrert med navnet «Fyren» bnr. 2 på gården Ringen.)Selve Tollhuset ble bygd 1860, mens tollstasjonen ble nedlagt i 1927, nesten 200 år etter at de første tollerne slo seg ned her for å kreve inn statens tollavgifter. I sin tid forekom eget poststempel på Høyevarde.Det ligger rester etter en kjemperøys straks sør for oss. Den kalte vi Kongehaugen, i dag omtalt som Ringenrøysa. Det er en bronsealder-røys fra ca. 1.500 f.Kr. Den ble sist utgravd på 1960-tallet #97_8_201. Min farfar kjøpte området rundt her sist på 1800-tallet. («Ringhaug» bnr. 7 med hovedbygning fra 1860.) Han drev et lite gårdsbruk og skal i tillegg ha vært los #97_7_301. Farfar ble også kjent som dikter av «Avaldsnesviså» på hele 34 vers #97_7_302.I min tid sto det et beboelseshus og ulike gårdshus på området. I tillegg hadde to av fars brødre hus og eiendom her på Ringen. I dag er Høyevarde fredet av Riksantikvaren. Se Liv Torhild Welde Flages artikkel i Årbok for Karmsund 2001-2002 «Høyevarde fyr- og tollstasjon – et eksklusivt og utilgjengelig kulturminne».Født i fyret Mine foreldre giftet seg i 1929 og flyttet inn i fyret. Tre barn ble født her. Den 2. april 1938 ble jeg født, en natt med uhorvelig uvær langs hele kysten.  Det ble fortalt at min farfar Svend mente jeg burde kalles Orkana Nordvesta Generalstorm. Samme natt forliste båten «Rokta» av Øystese på Hustadvika. Hendelsen ble landskjent gjennom direkte reportasje i radiosending. Tilfeldighetene ville at mannen min, Leif Djønne-Stuve, som kommer fra Øystese, hadde to fettere om bord i «Rokta». Den ene omkom, mens den andre ble reddet. Et dikt om uvær og redningsdådArnulf Øverland skrev senere diktet Sjøfolkene fra Hustadvika, som mange husker fra Nordahl Rolfsens lesebok. Leif siterer gjerne de to første versene:
Artikkelen ble lagt til 10.03.2017
Blodteigen - - (Referanse: 146_5_101)
De gamle på Bø kalte et område mellom Torvastadvegen, Øvrabøvegen og riksvegen for Blodteigen. Der hadde gardsbrukene på Bø felles torvrettigheter. Blodteigen er et merkelig navn for et myrområde. Nyere utforskning av navnestedet er mer enn merkelig.  
Artikkelen ble lagt til 20.05.2008
Moksheimsskogen - Moksheim - (Referanse: 147_5_101)
Vest for Helgelandsfjellene ser vi plantet barskog. For naturelskere og turgåere anbefales det en tur langs Moksheimsstien i Moksheimsskogen.  
Artikkelen ble lagt til 04.05.2015
Pilegrimsvandringer til Olavskirken - BLH Avaldsnes - (Referanse: 910_5_101)
St. Olavs kirke på Avaldsnes var pilegrimsmål i katolsk tid. Det finnes ennå spesielle stedsnavn og spor etter gamle veifar; noen kan kanskje knyttes til pilegrimer. Organiserte «pilegrimsvandringer» ble vekket til live i 1990-årene, som del av «Olavsdagene på Avaldsnes».  
Artikkelen ble lagt til 22.10.2017