Mandag 16. September 2019 - 22:14  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Mamatemål

Jord som opphevleg gav 1 mann mat i 1 månad (brukt om skyld).

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Alle >> 3_3 Familier gjennom 1800- og 1900-tallet

Alle

Familier gjennom 1800- og 1900-tallet


Familien etter Johannes og Anna Martha - Vikene - (Referanse: 76_3_301)
Vikene tilhøyrde bøndene på Skeie, og ei eller anna slags godtgjerdsle er nok betalt til dei. Dette at Vikene låg under Skeie førde mellom anna til at dei som der budde, måtte gå til Avaldsnes for å stemma på valdagen.Kvifor Vikenetunet vart lagt på høgda, utan livd frå nokon kant, og med så tung veg med vasselen, kan ingen sikkert vita. Var det utsyn på havet og betre kontakt med dei som der skulle fara, i storm og stille, som var årsak. #76_5_301.
Artikkelen ble lagt til 01.04.2007
Slekta etter Peder Pedersen Lande - Lande - (Referanse: 81_3_301)
I 1861 fekk Peder Pedersen Lande skjøte på bnr.3. Her kjem namna på dei tre neste generasjonane.  
Artikkelen ble lagt til 27.08.2008
Familier på «Risdalsbruket» - Skeie - (Referanse: 83_3_301)
Skudenesmannen Torkel Risdal kjøpte i 1721 6 pund av Skeie (hele garden) av stiftamtskriver Severin Svanenhielm. Torkel Risdal’s etterkommere satt med godset i flere generasjoner.  
Artikkelen ble lagt til 06.08.2017
Lindøe-familien på Våge - Våge - (Referanse: 84_3_301)
Tormod Lindøe har fortalt om oldefar ”Gamle-Bård” og om mormor ”Valdrå”. Oldefar kom fra Utvik og mormor fra Valdres. Da hans far Mikal Lindøe kom fra Haugesund og giftet seg med odelsjenta Magdalene ble Lindøe-navnet knyttet til Våge. 
Artikkelen ble lagt til 23.05.2010
Mikal og Magdalena på Voje - Våge - (Referanse: 84_3_302)
”Voje” er dialektformen for Våge. Der bodde en gubbe som ble kalt ”Gamle-Bård”. Han het Bård Bårdsen fra Utvik (f. 1799) og kona var Marta Kristine Kristensdatter (f. 1787). De hadde sønnen Kristen (f. 1825), som ble bonde på Våge. Han ble svigerfar til den neste brukeren, Mikal Lindøe. 
Artikkelen ble lagt til 26.09.2010
Skomakerfamilie gjennom 4 generasjoner - Utvik - (Referanse: 85_3_301)
Rasmus Andreas Lindtner (1817-1901) flyttet omkring 1850 med familien sin fra Fortunplasset til eget hus på Dalen. Det lå på vestsida i øvre del av Dalabrekkå. Rasmus var skomaker og ble gift med Elen Serine Knutsdtr. Kvalevåg. (1820-1894). De ble stamforeldrene til en familie på Dalen, som var kjent som dyktige skomakere i flere generasjoner. For øvrig har mange etterkommere slått seg ned på Nord-Karmøy og i Haugesund.  
Artikkelen ble lagt til 12.06.2008
Familien til Hans Knut og Mangela på Utvik - Utvik - (Referanse: 85_3_303)
Hans Knut Bårdsen var odelsgutten på Utvik. Han overtok bnr.1 i 1810 etter moren Ingeborg og stefaren Kristen Jakobsen. Gamle Bård Knutsen Utvik døde i 1799, se #85_3_202 om slekta til Inger og Jakob. Det var nå blitt to tun på Utvik - Enkesetet #85_5_301 mot sør og ”Båratunet”, det gamle klyngetunet fra middelalderen.  
Artikkelen ble lagt til 26.08.2008
Folk på Kiellandsbruket - Utvik - (Referanse: 85_3_302)
Etter brukerne av Enkesetet #85_5_301 kom det fortsatt til å være ”fremmedfolk” som eide og drev bnr.5. Meinert og Marie Pieters (Petersen) sitt barnebarn Valentine Marie Charlotte giftet seg med stavangermannen Axel Christian Kielland. På den måten kom navnet Kiellandsbruket eller Kiellandsjordå til Utvik. 
Artikkelen ble lagt til 27.08.2008
Det nye tunet (bnr 1) - Utvik - (Referanse: 85_3_310)
Over hageportalen i gardstunet står 1614 og 1875. Årstallene forteller om viktige hendelser i utviklingen av gardstun på Utvik. Denne fortellingen begynner med odelsgutten Aadne Aadnesen (f.1850) og følger hans etterkommere gjennom halvannet hundre år. Men røttene er lange når det gjelder gardstun på Utvik.
Artikkelen ble lagt til 16.02.2009
Prestefamilien Sinding - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_3_303)
På Avaldsnes kirkegård kan vi se ei gravhelle fra 1853 med innholdsrik tekst. Den som ble begravd hadde vært prestefrue med stor barneflokk. Teksten på hella forteller både om sorg og håp.   
Artikkelen ble lagt til 30.10.2008
Prestefamilien Wetlesen - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_3_304)
På høyre side av veien i sør inn til Avaldsnes kirke ruver en høy gravstein. Teksten er nesten uleselig - Jacob Wetlesen. Oppe i gravkarmen vokser kun ugras (2008). Det er grava til den eneste sognepresten som ble begravd på Avaldsnes kirkegard på 1800-tallet. Slik viskes minnene sakte ut, når det ikke er etterkommere i bygdesamfunnet. 
Artikkelen ble lagt til 30.10.2008
Prestefamilier på 1800-tallet - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_3_301)
Når ny prest kom til et sogn var han som oftest en fremmed. Gjennom sitt embete ble han imidlertid snart kjent med folket og miljøet i bygda. Menigheten visste derimot mindre om prestens familie. Hva kan vi vite om prestefruen og barna på Avaldsnes prestegard på 1800-tallet?  
Artikkelen ble lagt til 03.11.2008
Lars Oftedal og Avaldsnes - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_3_305)
”Prest hadde dei venta på lenge, helt sidan oktober året før da gamlepresten, Jacob Wetlesen, vart førd i jorda etter åtte år i Avaldsnes, åtte gode år, åtte sildeår. No kom det ein som skulle vera ei kort tid, ein dei kjende.”  
Artikkelen ble lagt til 18.12.2008
Kolbein-namnet og Suldalsætta - Kolnes - (Referanse: 116_3_301)
Det er mange trauste kvinner og menn i bygdene omkring Karmsundet som kjem frå Suldalsætta. Til Kolnes kom ein mann frå Kolbeinstveit og ei kvinne frå Lovra. 
Artikkelen ble lagt til 01.09.2008
Familien Ingebrigt (Engebrit) og Gurine Johannesson - Grønningen - (Referanse: 134_3_301)
Marie var yngste datter av Ingebrigt og Gurine. Marie skrev ned litt fra sin barndom i 1980, da var hun 85 år gammel. Familien bodde på Grønningen fra ca. 1877 til 1903. Hele familien emigrerte til USA.    
Artikkelen ble lagt til 27.10.2010
Eierforhold på Dale i nåtid - Dale - (Referanse: 137_3_301)
Gjennom 1700- og 1800-tallet ble eierforholdene på Dale preget av etterkommerne etter prestesønnen Klaus Kristensen fra Avaldsnes. På 1900-tallet kom mange nye familier til Dale.  
Artikkelen ble lagt til 17.02.2015
«Klokkarslektå» - Håland - (Referanse: 138_3_301)
Etterkommerne etter bonde og klokker Jon Jonsen på Håland og kona Astri Wegner Thomasdatter fra Nordbø har hatt en sterk posisjon i Torvastad gjennom hele 1800-tallet. ”Klokkarslektå” har også vært preget av en sterk slektsbevisst. En slektsbok fra 1933 har betydd mye for vedlikehold av slektsfølelsen.  
Artikkelen ble lagt til 19.08.2008
Nordbø-søstrene - Nordbø - (Referanse: 144_3_301)
"Segna seier at då Marta Kristina vart døypt, var det slikt uver at dei på kyrkjevegen laut ta inn til Thomas Nordbø som var ungkar. Han sa då:’Denne smågjenta skal bli kona mi’. Det gjekk troll i ord." 
Artikkelen ble lagt til 25.09.2008