Torsdag 20. Juni 2019 - 17:25  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Matrikkel

liste, offentleg register over grunneigedomar

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Alle >> 3_2 Slekter på 1600- og 1700-taller

Alle

Slekter på 1600- og 1700-taller


Strid om eiendomsrett og bruksrett - Kvalavåg - (Referanse: 75_3_201)
Tvist om eiendomsretten til Kvalavåg kan vi bli kjent med i rettsbøkene fra 1600-tallet. . Slike saker splittet familier og slekter. Til slutt ble Kristoffer Andersen på Hinderåker vinneren i en årelang strid.Mye av jorda i Karmøy som var i bondeeie, ble utover på 1600-tallet splittet opp i små parter, særlig gjennom arveoppgjør. Dessuten ble mer jord enn før solgt og pantsatt.
Artikkelen ble lagt til 08.04.2008
Forfedre til Jon Jonsen Haaland - Nedre Hauge - (Referanse: 127_3_201)
Jon Jonsen er kjent under slektsnavnet Haaland, og kjent som stamfar til «Klokkarslektå». Da mange av hans forfedre hørte til på Nedre Hauge, skal 6 generasjoner kort beskrives. «Ner-Haugo» var kjent som odelsgods, der oppsitterne fra gammelt av var kjent som selveiere. 
Artikkelen ble lagt til 22.09.2008
Slekta til Inger og Jakob Utvik - Utvik - (Referanse: 85_3_202)
I åra omkring 1700 dukker skriftformen Udvig opp som slektsnavn og navn på garden. Hvorfor d- eller t-lyden ble satt inn etter den eldgamle u-en vil vi nok aldri få vite. #85_2_201.       --       barneflokken - hollandsfarten - døden - husmannsplasser - ”Det daglige brød”  
Artikkelen ble lagt til 01.04.2007
Holger-ætta - Utvik - (Referanse: 85_3_201)
I året 1614 er det første gang vi møter på navnet Holger på Utvik. Etter Holger og kona Asseline ble det en stor slekt på Utvik, hvor etterkommerne har bodd fram til i dag – altså i snart 400 år. 
Artikkelen ble lagt til 26.08.2008
Om gardsbruk og slekt - Utvik - (Referanse: 85_3_203)
Det har alltid vært viktig for bondefamilier å kunne la slektninger føre bruket videre. Derfor har det også vært viktig å kjenne sin slektstilknytning. Ulike typer brudd i brukerlister har ofte truet bondeslekter. Garden Utvik brukes som eksempel.  
Artikkelen ble lagt til 11.06.2014
Prestefamiliene Saxe - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_3_204)
En av prestefamiliene på Avaldsnes hadde familienavnet Saxe. Denne familien har mange typiske trekk ved sosial bakgrunn og levevilkår som vi finner igjen hos prestefamilier på 1700-tallet. Denne familiesagaen tas med som illustrasjon.  
Artikkelen ble lagt til 28.10.2014
Prestefamilier på 1700-tallet - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_3_202)
Prestene på Avaldsnes har satt mange og viktige spor etter seg i bygda. Prestene med sine familier kom som fremmede til prestegarden. Hvor kom de fra? Hva vet vi om deres tilværelse?  
Artikkelen ble lagt til 18.08.2008
Presteenker på Avaldsnes - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_3_201)
Prester var en yrkesgruppe som kom utenfra og som fremmede til en menighet. På Avaldsnes var det flere prester som ”døde i kallet”. Da satt ofte en enke med barn tilbake. Når en ny prest kom måtte hun og barna flytte. Men hvor hen?  
Artikkelen ble lagt til 14.11.2014
Prestefamilier etter reformasjonen - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_3_205)
Prestene på Avaldsnes har satt mange og viktige spor etter seg i bygda. Prestefamiliene kom som fremmede til bygda. Her skal vi få en oversikt over deres livssituasjon. Personopplysningene på 1600- og 1500-tallet er mer sparsomme enn på 1700-tallet.  
Artikkelen ble lagt til 11.11.2014
Presten Skaaning og hans etterkommere - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_3_203)
Kristen Bentsen Skaaning var prest på Avaldsnes i mer enn 40 år. Han ble far til mange barn. Tre sønner ble bofaste på Karmøy og stiftet familier. De tre slektene på Velde, Dale og Moksheim blir beskrevet i egne artikler.  
Artikkelen ble lagt til 13.01.2015
Søren på Velde og etterkommere - Nora Velde - (Referanse: 87_3_201)
Søren Kristensen var sønn til presten Kristen Bentsen Skaaning på Avaldsnes. Søren hadde et stort gardsbruk på Nora Velde bnr 1. Det ble mange etterkommere, også på Velde, fram til nåtid.  
Artikkelen ble lagt til 22.01.2015
Dei fyrste på Klafthus - Klafthus (Draland) - (Referanse: 95_3_201)
Utskillingen av garden frå Meland hende for berre eit par hundre år sidan. Grunnen til at så vart gjort har ein nokså spesiell bakgrunn  - kalla ”Faderlig kjærlighed”.  På kart vil ein sjå at Meland er frådelt det grunnarealet som ligg til sjøen. Dette er truleg noko sermerkt. Sjøen var både sambandsveg og viktig for matforsyninga i eldre tid.
Artikkelen ble lagt til 21.05.2008
Forfedre til Astri Wegner Thomasdtr. Nordbø - Hovland (Prestegården) - (Referanse: 132_3_201)
Wegner er et "prestenavn" med røtter til Sverige og Danmark. Mange generasjoner i Torvastad har hatt Wegner som mellomnavn. Astri Wegner Thomasdtr. Nordbø ble stammor til mange som ættet fra prestefamilien på Hovland på 1600-tallet.  
Artikkelen ble lagt til 25.09.2008
Brukere på bruk 1 - Grønningen - (Referanse: 134_3_201)
Ola Nilsen var bruker på bruk 1 frå 1603 til 1617. Då overtok sonen Lars som var brukar til 1635. Verson til Lars, Ola Ingebretson, brukte garden til 1652. I 1649 hadde ein Bjørn fått ein part av dette bruket, men seinare kjenner me ikkje noko til han. I 1652 var Jens Jonsen her fram til 1680. Han var gift med ei jente frå Torvestad bruk 1, sjølv var han truleg frå Hagland. Han selde jordegods der i 1684.  
Artikkelen ble lagt til 21.12.2008
Brukere på bruk 2 - Grønningen - (Referanse: 134_3_202)
På det andre gamle bruket, det som vart bruk 2, budde det fleire ulike slekter på 1600-talet. Men då Håvar Jakobsen frå Sandvik i Hardanger kom i 1706, vart denne slekta verande ei tid. Han var først dreng på Vikingstad frå før 1701, og vart gift med Gjertrud Hansdotter. Ikring 1723 flytte dei til bruk 7 på Skjølingstad. Håvards etterkommere dreiv garden til 1820. Då kom ei ny Wegnerslekt inn på Grønningen. Jon Jonsen Ytre Eide var gift med Ragnhild Torsdotter Sund og overtok garden i 1820.  
Artikkelen ble lagt til 22.05.2009
Galtunger med ættetavle - Sæbø - (Referanse: 135_3_201)
”Thomas vart stamfar for Wegner-ætta, og Elisabet er stammor for Galtungætta som har mange etterkomarar i Feøy og elles i Karmsund.” Slikt står det skrevet i bygdeboka for Torvastad. Hvor ble det av galtungene i Torvastad?  
Artikkelen ble lagt til 25.09.2008
Eigedomstilhøve på Sæbø - Sæbø - (Referanse: 135_3_202)
Sæbø var krungods frå gamalt av. I 1660-61 fekk admiral Ove Gjedde hand om Sæbø, og etter han svigersonen oberst Gjersdorf som er nemnt eigar til 1701. I 1703 eig Nils Ivarson garden, og seinare har han vore i bondeeiga.Kilde: Birger Kjetland og Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karmøy, Torvastad. Utgitt av Bygdebokutvalget i Karmøy 1979
Artikkelen ble lagt til 03.09.2011
Eigarar og brukarar på 1600- og 1700-talet - Skjølingstad - (Referanse: 136_3_201)
Utover på 1600-talet er det jamnt nemnt to eller tre brukarar på garden. Somme er berre kalla husmenn, som Olav i 1617 og Johannes i 1628. Ingebret var brukar frå ca 1603 til 1660. Han var truleg son til Villum A. Skjølingstad som var med ved kongehyllinga av Kristian IV i 1591.  
Artikkelen ble lagt til 28.01.2014
Klaus på Dale og etterkommere - Dale - (Referanse: 137_3_201)
Klaus Kristensen var sønn til Kristen Bentsen Skaaning og fru Mette på Avaldsnes prestegard. Klaus kjøpte et stort gardsbruk på Dale i Torvastad Gnr 137/1. På Dale og de nærmeste gardene ble det mange etterkommere, også i nåtid.  
Artikkelen ble lagt til 28.01.2015
Røttene til Mathiasætta - Moksheim - (Referanse: 147_3_202)
Moksheim har vært benefisert gods og et av de gardsbrukene som sognepresten og kirken på Torvastad fikk sine inntekter fra. Bonden ble selveier først i 1843. Til tross for det har samme ætta sittet på garden i flere hundre år. Det har vært velstandsfolk på Moksheim, da bøndene også eide jord andre steder.   
Artikkelen ble lagt til 14.08.2008
Kirsten Klausdatter på Moksheim og etterkommere - Moksheim - (Referanse: 147_3_203)
På Moksheim har en slekt bodd sammenhengende i over 300 år, her kalt Mathias-ætta. Farfar til Kirsten Klausdatter var Avaldsnes-presten Kristen Bentsen Skaaning. Navn som Kristen og Mathias har vært brukt i alle generasjoner.  
Artikkelen ble lagt til 18.02.2015