Søndag 28. Februar 2021 - 08:27  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bosleden

Som ikkje har gard å bu på.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Alle >> 2_1 Stedsnavn - lister og kart

Alle

Stedsnavn - lister og kart


Stedsnavn fra kart - Kvalavåg - (Referanse: 75_2_102)
Avdøde Tomas Kvalevaag brukte et kart fra kommunen for lokalisering av stedsnavn. På sin liste har han stort sett ikke med de trykte navnene. Disse blir nå nummerert fortløpende som del av hans liste. 131 Bussemyr 
Artikkelen ble lagt til 11.05.2008
Namneliste - Kvalavåg - (Referanse: 75_2_101)
Liste over stedsnavn i Kvalavåg utarbeidet av Tomas Kvalevaag. 
Artikkelen ble lagt til 15.05.2008
Stedsnavn Kvalavåg - Kvalavåg - (Referanse: 75_2_103)
Det er samlet svært mange navn for bygda Kvalavåg. I sju artikler med kart er stedsnavn notert og plassert for matrikkelgarden 75 Kvalavåg.  
Artikkelen ble lagt til 29.09.2016
Sentralt vest. Kart A - Kvalavåg - (Referanse: 75_2_104)
Da matrikkelgarden 75 Kvalavåg har bevart svært mange stedsnavn har den nordvestre delen fått eget delkart med plasserte navn.  
Artikkelen ble lagt til 30.09.2016
Sentrum. Kart B - Kvalavåg - (Referanse: 75_2_105)
Da matrikkelgarden 75 Kvalavåg har bevart svært mange stedsnavn, har den sentrale delen fått eget delkart med plasserte navn. Kartet har målestokk 1:3500.  
Artikkelen ble lagt til 31.12.2016
Sentralt øst. Kart C - Kvalavåg - (Referanse: 75_2_106)
Da matrikkelgarden 75 Kvalavåg har bevart svært mange stedsnavn har den nordøstlige delen (mot Kolstø og Ytreland) fått eget delkart med nummer fra navneliste.  
Artikkelen ble lagt til 14.01.2017
Øst. Kart D - Kvalavåg - (Referanse: 75_2_107)
Den store matrikkelgarden 75 Kvalavåg har fått mange delkart. Kart D er lite og domineres av vatn og fjell. Men navnet Hocking vekker nysgjerrigheten.  
Artikkelen ble lagt til 21.01.2017
Sør. Kart E - Kvalavåg - (Referanse: 75_2_108)
Den sørlige delen av matrikkelgarden 75 Kvalavåg grenser til Ytreland. Landskapet domineres av fjell. Høres ikke Ørnaberget spennende ut?  
Artikkelen ble lagt til 22.01.2017
Vest. Kart F. - Kvalavåg - (Referanse: 75_2_109)
Delkartene D, E, F og G utgjør den sørlige delen av 75 Kvalavåg. Det er det, og har vært, liten bebyggelse. Men noen stedsnavn forteller om aktivitet i eldre tider, slike som husmannen Stromp-Ola.  
Artikkelen ble lagt til 25.01.2017
Øyene. Kart G - Kvalavåg - (Referanse: 75_2_110)
Matrikkelgarden 75 Kvalavåg har bevart mange navn på øyer, småholmer og skjær. Det er viktig at disse navnene blir tatt vare på, da slike steder etter hvert blir mindre brukt.  
Artikkelen ble lagt til 29.01.2017
Stedsnavn for Visnes: Oversikt - Visnes - (Referanse: 79_2_101)
Matrikkelgarden Visnes har hatt svært mange stednavn. Store deler av utmarka i vest er flatet ut som flyplass på Helganes og en del stedsnavn brukes ikke lenger. Og gruvesamfunnet Vigsnes fra 1800-tallet hadde mange spesielle navn som nå er lite kjent.  
Artikkelen ble lagt til 14.05.2015
Utmarka - Visnes - (Referanse: 79_2_104)
Mye utmark hører til brukerne på matrikkelgarden Visnes, både i sør og på Helganes. Utmarksområdene grenser i sør og øst til Hinderåker.  
Artikkelen ble lagt til 21.05.2015
Visnesgarden - Visnes - (Referanse: 79_2_102)
Dette er den første av fire navnelister med kart for Visnes. Her er stedsnavn som forteller om gardsdrift og havrettet aktivitet. Den første faste bebyggelsen har vært på den østre delen mot Visnessjøen, slik kartet viser.  
Artikkelen ble lagt til 25.05.2015
Gruveområdet - Visnes - (Referanse: 79_2_103)
På slutten av 1800-tallet skjedde det store forandringer i Visnes. Stor utbygging av gruvedrift skapte på kort tid en liten by kalt Vigsnæs Kobberverk. Dette førte også til at det oppsto mange nye stedsnavn.  
Artikkelen ble lagt til 28.05.2015
Helganes - Visnes - (Referanse: 79_2_105)
Navnet Helganes er i dag kjent som området for flyplassen – Haugesund lufthavn, Karmøy. Før flyplassen ble anlagt var navnet ”Helganes” helst knyttet til den delen av det store neset som hørte til gardbrukerne på Visnes.  
Artikkelen ble lagt til 31.05.2015
35 namn frå Vikshåland - Vikshåland - (Referanse: 126_2_101)
Namn rundt om på garden er det mange av. --        Det er viktig å vita kor ein skal. Om du har eit ærend til ein plass, så har plassen eit namn. Går du i Treet der vest,  så er du i ein beiteplass mot Haugavågen. Den nynorske skrivemåten er træde.
Artikkelen ble lagt til 24.02.2007
Stedsnavn vest for Vikingstad - Vikingstad - (Referanse: 130_2_101)
Stedsnavnene er hentet fra Årbok for Karmsund 1987-1992, Vikingstadvågen - ei havn på vestsida av Nord-Karmøy av Evy Vikingstad. Se også #131_2_101. 
Artikkelen ble lagt til 11.01.2011
Stedsnavn på garden Vikingstad - Vikingstad - (Referanse: 130_2_102)
Stedsnavn hentet fra bygdebok for Torvastad. Se også #130_2_101. 
Artikkelen ble lagt til 26.01.2011
Stadnamn på Lande - Lande - (Referanse: 81_2_101)
Gardsnamnet Lande blir også skrive Landa i bygdeboka. Slektsnamnet er Lande. Uttalen frå gammalt har vore ”Londå” eller ”Låndå”. Sjølv om gardsvidda er heller liten, er mange stadnamn tatt vare på, som dei yngre på garden knapt kjenner til. 
Artikkelen ble lagt til 18.12.2008
”Grensegarder” - Hinderåker - (Referanse: 82_2_102)
 
Artikkelen ble lagt til 07.01.2009
Stedsnavn på Hinderåker - Hinderåker - (Referanse: 82_2_101)
Det er samlet svært mange stedsnavn for Hinderåker. Dette er stedsnavn som er, eller har vært i bruk i bygda. Matrikkelgården rekker i vest også inn mot flyplassen på Helganes.  
Artikkelen ble lagt til 16.11.2010
Stedsnavn på Skeie: oversiktskart - Skeie - (Referanse: 83_2_101)
Matrikkelgarden 83 Skeie er en stor gard i Karmøy kommune. Den har en avlang form og orientert øst-vest. Det finnes bevart mange stedsnavn, som nå er lokalisert på kart.  
Artikkelen ble lagt til 22.06.2017
Kart A, omkring Skeievegen - Skeie - (Referanse: 83_2_102)
Det er tatt vare på mange stedsnavn omkring det gamle klyngetunet på Skeie. Flere stedsnavn viser til brukere som ikke er kjent i nåtid.  
Artikkelen ble lagt til 02.07.2017
Kart B, omkring Sletthei - Skeie - (Referanse: 83_2_103)
Området vest for gardsbrukene på Skeie har vært utmarksbeite. Det kan vi også forstå ut fra mange av stedsnavnene. På 1900-tallet ble mange av teigene dyrket av familien Hillesland.  
Artikkelen ble lagt til 03.07.2017
Kart C, omkring Sommarfjellet - Skeie - (Referanse: 83_2_104)
Vest for Sommarfjellet er terrenget etter krigen blitt dominert av tett planteskog. Det kan føre til at det blir vanskelig å bevare en del stedsnavn. Ingen navn tyder på stor aktivitet som beitemark.  
Artikkelen ble lagt til 09.07.2017
Kart D, omkring Breiemyr - Skeie - (Referanse: 83_2_105)
Området har vært langt borte fra gardbrukerne på Skeie. Det er flere stedsnavn på myrer. Noen har vært brukt til uttak av torv som brensel.  
Artikkelen ble lagt til 09.07.2017
Kart E, omkring Rambaskår - Skeie - (Referanse: 83_2_106)
Vest i havet er Stølavågen. Der hadde skeiebøndene naustområder. I nyere tid er området omkring Rambaskår et aktivt turområde, noe som kan være med å holde stedsnavn vedlike.  
Artikkelen ble lagt til 09.07.2017
Gardskart fra 1912 - Skeie - (Referanse: 83_2_107)
For over hundre år siden ble det laget eget kart over matrikkelgarden bnr. 8 på Skeie. Det er uvanlig med kart over kun ett bruk. Kartet kan fortelle en spesiell historie.  
Artikkelen ble lagt til 09.07.2017
Oversikt over stedsnavn på Utvik - Utvik - (Referanse: 85_2_101)
For matrikkelgarden Utvik har det vært svært stor utbygging de siste 40 år. Kulturlandskapet kan dermed være vanskelig å kjenne igjen ut fra eldre bilder og kart. Da det er samlet mange stedsnavn blir de presentert i 3 lister.   
Artikkelen ble lagt til 20.06.2008
Navn knyttet til gardsbruk - Utvik - (Referanse: 85_2_102)
Omkring 1950 var det 6 bruk på Utvik som drev melkeproduksjon. 40 år etterpå var dette slutt. Slike endringene har fått stor betydning for nytten og bruk av stedsnavn. Nummerering av navn blir gjort fra grensa med Torvastad i nord, til Lande og Skeie i vest og mot sør til Våge, Velde og Avaldsnes prestegard. 
Artikkelen ble lagt til 09.07.2008
Navn langs sjøen - Utvik - (Referanse: 85_2_103)
Langs sjøen har det vært fornyet utbygging som betyr at aktive stedsnavn vil bli lite brukt og forsvinne fra folks minne. Et område fra skiftet med Bø i nord og sør til Dalen (Peder Skeie veg) ble i desember 2004 godkjent av kommunen for boligbygging. Det var omregulering fra industri til boliger og handel. 
Artikkelen ble lagt til 09.07.2008
Stedsnavn på Dalen - Utvik - (Referanse: 85_2_104)
Stedsnavn på Dalen er i hovedsak navn mellom Peder Skeie veg, riksveien og Kong Augvalds veg. Området blir stort sett dekket av samlenavnet strandstedet Dalen (85_5_101). Her er ennå mange eldre hus fra tida mellom 1900 og 1.verdenskrig. (Den nyere bebyggelsen domineres av Hetlandsfeltet fra 1970-årene og av byggekomplekset Avaldsnes Brygge fra 2007.) 
Artikkelen ble lagt til 09.07.2008
Stedsnavn på den sentrale prestegarden - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_2_102)
I prestegardens første navneliste med kart (kartet kommer :-) er navn fra tre områder: Husmannsplassene i vest (1–20), deretter prestegarden omkring husene (21–56), og til sist de nordlige Prestøyane (57–73). Navn med spesielle tolkninger eller historie nevnes i #86_2_201.
Artikkelen ble lagt til 22.04.2008
Oversikt til navn og kart - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_2_101)
Navnelistene for prestegarden er i to deler med en innledning. Grunnen er at garden er stor, den har vært viktig for hele bygda, og det er og har vært spesielt mange navn knyttet til havner, øyer og husmannsplasser. På kartene finnes nr. med de tilsvarende navn.  
Artikkelen ble lagt til 25.04.2008
Navnekartet fra Informasjonssenteret - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_2_104)
I 1980-årene hadde Nord-Karmøy Historielag (opprinnelig med tillegg også ”Ættesogelag”) en historisk utstilling i det gamle stabburet ved kirken. Besøkende syntes det var interessant å studere de mange merkelige navnene.
Artikkelen ble lagt til 15.05.2008
De sørlige Prestøyane - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_2_103)
Ved rundkjøringen på Nygård leser vi skiltene Husøy og Fiskerihavn. De peker mot Karmsundet. De sørlige Prestøyane var der inntil midten av 1990-årene. Da begynte utbyggingen av et stort interkommunalt industriområde som nå kalles Karmsund havn. Store utfyllinger gjør at øyer og holmer er vanskelig å lokalisere i dag.  
Artikkelen ble lagt til 19.08.2008
Navnekart fra 1864 og 1950 - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_2_105)
Et gammelt kart fra Avaldsnes prestegard har visstnok ikke vært publisert tidligere. Det er interessant å sammenligne med et nyere kart, som har svært mange stedsnavn.  
Artikkelen ble lagt til 25.03.2017
Navneliste - Matland - (Referanse: 91_2_101)
Mange stedsnavn på Matland forteller om mennesker og bruksmåter. I nyere tid blir utmarka mindre brukt, og da vil navn kunne bli glemt ut. Derfor er det fint at nummer med navn kan finnes igjen på kartet.  
Artikkelen ble lagt til 21.02.2007
Namneliste - Meland - (Referanse: 94_2_101)
På Meland gav namn som Va og Tre god meining den tid bonden hadde buskap i utmarka. Veit du kor Tyttebærholmen er?
Artikkelen ble lagt til 23.05.2008
Stedsnavn på Austevik/Vårå - Austevik - (Referanse: 98_2_101)
Gardsnavnet Austevik forteller at området ligger øst for en annen gard, dvs den tidligere storgarden ”Vårå”. Fra slutten av 1900-tallet har det vært stor utbygging av industri og boliger på Austevik. Kulturlandskapet er blitt svært forandret.
Artikkelen ble lagt til 22.11.2011
Stedsnavn på Vårå - Vårå - (Referanse: 99_2_101)
Vårå eller Vorre ble regnet for en stor gard fra eldre tid. Innmarka ligger inne i Våråvågen mellom Austevik, Meland og Håland. Utmarka strekker seg som en stripe langt vestover til utmarka for Sund og Ytraland.  
Artikkelen ble lagt til 13.03.2015
Stedsnavn tilknyttet sjøen på garden Torvastad - Torvastad - (Referanse: 131_2_101)
Navn på holmer, skjer og stedsnavn ved sjøen er hentet fra Årbok for Karmsund 1987-1992, Vikingstadvågen - ei havn på vestsida av Nord-Karmøy. Artikkelen i årboka er skrevet av Evy Vikingstad. Se også #130_2_101. 
Artikkelen ble lagt til 03.01.2011
Stedsnavn på garden - Grønningen - (Referanse: 134_2_101)
Dei mest kjende stadnamna på garden er: Loggje, Nora og Søra Loggje, Midt-Loggje og Brekke-Loggje, Fjosåkeren, Hansastykkjet, Tunge, Storåkeren, Loppshoien, Varden (#134_8_301), Kleshoien, Johoien, Jo-røise.  
Artikkelen ble lagt til 23.12.2008
Stedsnavn på Skjølingstad - Skjølingstad - (Referanse: 136_2_101)
I skiftet med bnr. 1 på Sæbø ligg Breimyr der Skjølingstad-buen spadde torv før i tida. Namnet Torvhodl er ennå kjent. Myraflekkje vart og nytta til torvspaing. Under siste krigen (1940-45) reiv Skjølingstad-buen rabba i Kvaløyne. Å riva rabba er å flekkje lyngbassar og gras med tæger av berga, turka dei og bruka dei til brensel.  
Artikkelen ble lagt til 29.10.2009
Stedsnavn Litlasund - Litlasund - (Referanse: 141_2_101)
Litlasund grenser til Osnes i nord ved den kommunale kaien i Vikje. Garden strekker seg sørover til Storasundsbekken. Fra Breivikje fikk Torvastadpresten skyss over Karmsundet når han skulle tjenestegjøre i Skåre og Haugesund.  
Artikkelen ble lagt til 14.02.2018
Bekker på fastlandet - BLH Torvastad - (Referanse: 920_2_101)
Fra Karmsundet kan vi se utløpet av mange bekker på fastlandssiden. Men hvor kom de fra? Har de noen navn?  
Artikkelen ble lagt til 23.11.2016