Mandag 16. September 2019 - 23:12  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bruksnummer

Nummer på eit bruk innan ein matrikkelgard.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Alle >> 1_1 Særmerkte kjennetegn

Alle

Særmerkte kjennetegn


Kvalavåg - Kvalavåg - (Referanse: 75_1_101)
Kvalavåg er den sørvestligste garden i Avaldsnes med lange avstander til kirke og sentra i Karmsundet. Garden lå en tid øde etter Svartedauden, men i 1874 hørte hele 139 personer til matrikkelgarden. Jordbruk med fiske og sjøfart har vært hovednæringene. Før 1700 har garden bare hatt et bruk og alltid vært i bondeeie. 
Artikkelen ble lagt til 16.05.2008
Kalstø - Kalstø - (Referanse: 77_1_101)
Kalstø er den vestligste garden i tidligere Avaldsnes kommune. Fiske og sjøfart var viktig for folket der fra gammelt av. Det var biskopen i Stavanger som eide garden.
Artikkelen ble lagt til 15.05.2008
Stoggdal - Stoggdal - (Referanse: 78_1_101)
 
Artikkelen ble lagt til 15.05.2008
Visnes - Visnes - (Referanse: 79_1_101)
Visnes er spesiell i Karmøy kommune. Et bymessig område utviklet seg fra 1865, da Vigsnes Kobberverk startet gruvedrift. Fra slutten av 1900-tallet har foreningen Kobberverkets Venner sammen med kommunen og velforeningen gjort mye for å ta vare på og utvikle gruveområdet sine særegne miljøkvaliteter.
Artikkelen ble lagt til 21.05.2008
Vikingstad (Vikjingstad) - Vikingstad - (Referanse: 130_1_101)
Vikingstadgarden ligg på eit høgdedrag med fine, flate bruk kringom det gamle tunet «Himigarden». Austanfor den gamle himabøen ligg den djupe dalen som tek til ved Stongavågen og går nordover mot Torvastad, der dei kallar han for Brekkedalen.  
Artikkelen ble lagt til 26.01.2011
Lande - Lande - (Referanse: 81_1_101)
Fra gammelt av kan Lande ha hørt til kongsgarden på Avaldsnes. I middelalderen ble den eid av Halsnøy kloster. Garden er liten og med små utmarksarealer, men Lande har god innmark og åkerland. I år 1800 var det hele 9 bruk på Lande.  
Artikkelen ble lagt til 27.08.2008
Hinderåker - Hinderåker - (Referanse: 82_1_101)
Gardsnavnet har en usikker tolkning. Hinderåker er en av de største gardene i Avaldsnes og med god jord. I middelalderen hørte garden under bispestolen i Stavanger. Fra 1830-årene ble brukerne selveiere. I 1881 hadde Hinderåker hele 15 bruk.  
Artikkelen ble lagt til 26.08.2008
Skeie - Skeie - (Referanse: 83_1_101)
Skeie er av de største gardene på Karmøy. Innmarka er fruktbar og utmarka strekker seg i en smal stripe helt til sjøen i vest. Allerede så tidlig som på 1500-tallet var det 4 brukere på Skeie   
Artikkelen ble lagt til 19.08.2008
Utvik - Utvik - (Referanse: 85_1_101)
Navnet har blitt uttalt Uvik. Uvik kan ha vært navnet på det som nå kalles Bøvågen. Garden ligger med god dyrkingsjord oppover bakkene vest for vågen. Garden grenser til Bø og Nedre Hauge i nord og skifter i sør og øst med Våge, Nora Velde og prestegarden. Garden går ikke mer enn ca 1,1 km i luftlinje inn fra sjøen. 1838-51: Matr.nr.19.
Artikkelen ble lagt til 16.05.2008
Prestegarden på Avaldsnes - Avaldsnes (Prestegarden) - (Referanse: 86_1_101)
Prestegarden på Avaldsnes eller Augvaldsnes har sin spesielle historie, knyttet til kongsmakt med hov og kirke. Kongsnavnet Augvald er kjent fra sagalitteratur (Snorre og Torfæus). Den sentrale plasseringen i landskapet har gitt garden en dominerende plass for bygdene omkring Karmsundet.NGO-kart fra Karmøy kommunes kartutvalg  1838-51: Matr.nr.15.
Artikkelen ble lagt til 12.04.2008
Nora Velde - Nora Velde - (Referanse: 87_1_101)
Hva navnet betyr - landskapet - næringsgrunnlaget - eiendomsforhold - lokalisering  
Artikkelen ble lagt til 19.02.2007
Øygarden (Våge, søndre) - Våge, søndre (Øygarden) - (Referanse: 89_1_101)
Navnet Øygarden forteller oss at garden en gang har ligget øde. Den formelle navneformen Våge, søndre viser til at garden en gang trolig har vært en del av den større garden Våge.  
Artikkelen ble lagt til 12.08.2008
Fiskå - Fiskå - (Referanse: 90_1_101)
Fiskå er en liten gard, men med ei viktig elv. ”Ånå” har også gitt navn til garden. Karmlund Mølle ved sjøkanten har gjort garden kjent. Fra middelalderen har Fiskå vært bispegods. En viktig person ble bonden Tore Knutsen, som kjøpte hele garden i 1867.Før 1838: Matr.nr.44.1838-51: Matr.nr.28.1851-86: Matr.nr.31.1886-1965: Gnr.31.Etter 1965: Gnr.90.” Matrikkel ”, se link … Hva navnet betyr
Artikkelen ble lagt til 02.04.2008
Matlandgarden - Matland - (Referanse: 91_1_101)
Navnet Matland har en usikker tolkning. Garden ligger mellom Fiskå og Kolstø. Menneskene på Matland livnærte seg av fiske og sjøfart i tillegg til gardsdrift. Garden har hatt to brukere like til 1800-tallet. Matland hørte fra gammelt av til bispestolen.
Artikkelen ble lagt til 08.04.2008
Kolstø - Kolstø - (Referanse: 93_1_101)
Etter forholdene på Nord-Karmøy er Kolstø en stor gard. I eldre tid var Kolstø klostergods, men har vært bondegods de siste to hundre år. For halvannet hundre år siden bodde det hele 135 mennesker på Kolstø. 
Artikkelen ble lagt til 30.05.2008
Meland - Meland - (Referanse: 94_1_101)
Meland er garden i midten, mellom dei større gardane Kolstø og Håvik. Meland har alltid vore bondegods. Same ætta har site som sjølveigarar der heilt frå 1600-talet. 
Artikkelen ble lagt til 30.05.2008
Klafthus (Draland) - Klafthus (Draland) - (Referanse: 95_1_101)
Klafthus er ein liten gard som har si spesielle historie. Grunnen til at det offisielle namnet Klafthus, til dagleg berre er kjend som Draland, er særlig spesiell. 
Artikkelen ble lagt til 21.05.2008
Kolnes - Kolnes - (Referanse: 116_1_101)
Kolnes er en liten gard. Den var bondegods i siste del av 1600-tallet. Eieren var fra Ryfylke. På 1700-tallet ble den delt i to jevnstore bruk. Da Kolbein Olsen fra Suldal kjøpte det ene bruket ble det grunnlaget for en livskraftig slekt spredt over hele Haugalandet #116_3_301. 
Artikkelen ble lagt til 01.09.2008
Grønningen (Grøningje) - Grønningen - (Referanse: 134_1_101)
Grønningen ligger på vestsiden av Torvastad. Mot vest grenser garden til Sæbø, mot nord til Skjølingstad, mot øst til Håland og mot sør til Prestegarden. Tradisjonen seier at i gamal tid var det ein mann som åtte både Torvastad, Grøningje og Sæbø (#134_3_101).  
Artikkelen ble lagt til 21.12.2008
Sæbø - Sæbø - (Referanse: 135_1_101)
Sæbø tyder garden ved sjøen. Professorane O. Rygh og Magnus Olsen tyder namnet slik at garden kan vera utskilt frå ein eller annan hovudgard, og har av den grunn fått namnet «garden ved sjøen».  
Artikkelen ble lagt til 03.09.2011
Skjølingstad - Skjølingstad - (Referanse: 136_1_101)
Skjølingstad er ein mykje kupert gard med mange lune smådalar der åker og eng låg i teigblanding fram til utskiftninga i 1896. Mot sør grensar garden til Sæbø og Grønningen, mot nord til Dale, og mot øst til Håland.   
Artikkelen ble lagt til 29.10.2009