• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Sagaskipet NOR

I synsavstand omkring Avaldsnes kirke fins en enestående samling synlige minner fra fortiden. De eldste er gravhauger og bautasteiner, slike som ofte kalles fornminner. Mange kulturminner langs Karmsundet kan samles i en båtlignende figur på kart over nordre Karmsundet. Navnet på fartøyet er Sagaskipet NOR.

Et fantasiskip er konstruert som hjelp til de som ønsker å huske og lære. Kanskje skoler kan bruke figuren i pedagogisk sammenheng.

NOR-navnet er valgt fordi fantasiskipet hører til ved det trange Karmsundet. I ordboka kan vi lese at ”nor” betyr trangt sund (som i engelsk narrow). Det samme ordet nor finner vi igjen i gardsnavnet Norheim, som da betyr ”heimen eller buplassen ved det trange sundet”.

Innenfor figuren kalt Sagaskipet NOR
fins de sentrale fornminnene knyttet til begrepet 'historiske Avaldsnes'.
Kartskisse: Åshild Utvik

Bruk din historiske fantasi!

Fantasiskipet på kartet har baugen ved Gunnarshaug. Der er skipsgravhaugen Storhaug #143_8_201.

Skipets bakpart er i sør på Ringen. Der er restene av Kongehaugen, som nå kalles Ringenrøysa #97_8_201.

Mellom disse punktene er det trukket buete streker som da utgjør skipets esinger eller riper. Langs skipssidene ligger synlige kulturminner fra eldre bronsealder til nåtid - et tidsspenn på mer enn 3.000 år.

På høvding- og kirkestedet Avaldsnes kan vi tenke oss at masta kan reises, når NOR heiser seil og drar på tokt langs Nordvegen #910_2_206.

Kulturminner langs skipssidene

• På styrbord side (mot øst) er tegnet en trekant. Det er merket for den trekantetes steinsettingen og bautaene De fem dårlige jomfruer på Norheim #148_8_201.

• På en fjelltopp på Moksheim ligger ei stor steinrøys kalt Raudenrøysa. Den har vært skjult og lite kjent for folk. Kanskje den ble bygd i bronsealderen #147_8_201.

• Litt utenfor skipet på fastlandssida fins tufter etter et gardsanlegg fra middelalderen, kanskje fra vikingtid. I dag er det få som kjenner til den gamle garden, som i ”gamle dager” hørte til Tuastad #122_8_201.

• På tegningen er det satt opp en ”landgang” eller leider for bøndene i gardstunet. I tillegg bør den gamle ”skipsristeren” fra Røyksund også ha adgang til skipet #122_8_202.

• På babords side (mot vest) er Oshaugen på Kolstø, gravhaugen til en mektig krigerhøvding fra eldre jernalder #93_8_201.

• På Fiskå er markeringen en firkant. Det betyr stedet for kvernbruk gjennom mange hundre år. I dag står Karmlund Mølle som tradisjonsformidler #90_6_401.

• Rehaugane fra eldre bronsealder består av flere gravhauger på en langstrakt morenerygg. De fleste ligger på Utvik #85_5_112.

• Østre del av den tidligere Reheia mot Karmsundet hører til garden Bø. Ved riksveien ligger skipsgraven Grønhaug fra vikingtid #146_8_201.

• Det eldste sentrale gardstunet på Bø lå mellom Avaldsnes (med ”masta”) og Storhaug (”stavnen”). I gardstunet var det også kirke i middelalderen. Navnet Bø tyder på at garden kan være blant de aller eldste på Haugalandet (bø = bo/bu, det samme som by, en klynge med hus).

Skipet er lastet med…

Tegning av Rolf Egeberg i 'Soga fortel'
av Kristen Lindøe. (Blix Forlag, 1942)

Akterut er fortøyningen knyttet til en bautastein på Vorå. Steinen er godt synlig fra riksveien ved sjøkanten. 

La oss bemanne fantasiskipet:

• Sagaskipet NOR kaster loss og seiler Nordvegen, den eldgamle skipsleia nordover langs landet vårt.

• Kong Augvald står forut i stavnen. Han er høvedsmannen på skipet. Er gudekua med kongen, slik den støtt pleide å være? Svaret fins i artikkelen ”Alt skal fara saman – kall og ku” i Augvalds saga og Avaldsnes (1995).

• Ved masta er skipsteltet. Der sitter Lars Skadberg med boka si om kirken og kongsgarden #910_2_201. Han er historisk kjentmann, men neppe los til sjøs.

• I teltet sitter også Tormod Torfæus med historiebøkene sine # 86_5_202. Sognepresten og historieskriveren kan tipse om både gamle og nyere historiske skattekister å ha i skipsrommet.

• Styrmannen er vikingkongen Halv #86_5_208. Til hans minne er det blitt reist en bauta i Vikinggarden på Bukkøy #86_8_202.

• Kanskje losen er Geirmund Heljarskinn, en høvding som ble berømt landnåmsmann på Island #86_5_209.

Det er plass til flere historiske personer og mye spennende kulturhistorisk last. Du kan finne atskilling på nettstedet www.n-kh.no …

Avaldsnes = historie

Navnet Avaldsnes er et begrep mettet med historie. Navnet til kongsgarden, prestegarden, kirkesognet og kommunen har etter hvert blitt tillagt også andre betydninger. Grunnen kan være at kulturminner fra ulike historiske perioder er blitt så knyttet til det historiske stedet.

Begrepet ”Avaldsnes” er blitt beskrevet og drøftet i en serie artikler:

• Historiske Avaldsnes #910_2_201.

• Karmsundet #910_2_202.

• Norges eldste kongesete #910_2_203.

• Informasjonssenteret #910_2_204.

• Vårt historiske Avaldsnes #910_2_205.

• Nordvegen #910_2_206.

Kulturlandskapet sett fra Avaldsnes

”Hvis noe av jordsmonnet ble ført tilbake til Flaghaugen, ville vi fra vårt utsiktspunkt på Avaldsnes kunne oppleve ’historiens gang’. Dette er noe ingen andre steder i Norge vil kunne ha maken til.”

Denne påstanden er hentet fra artikkel 5 i Vårt historiske Avaldsnes (1988) #910_2_205. I dag er Flaghaugen ingen haug, men omkretsen er markert ved en lav jordvoll #86_5_106.

• En interessant ide er å restaurere både Flaghaugen nord for kirken og Kjellarhaugen i sør #86_5_104. Hvis skjemmende beplantning ble fjernet ville de to utsiktsstedene vært godt egnet til å bli bedre kjent med ”fantasiskipets skrog og last”. Avaldsnes ville fått et fornyet historisk landskap #910_2_203.

• Et annet historisk utsiktspunkt er Kongshaugen sørvest for kirken #86_5_103. I boka Augvalds saga og Avaldsnes (1995) forteller ulike personer om kulturlandskapet på Avaldsnes gjennom skiftende tider. Personene står på haugen og formidler hva de ser, helt fra fjern fortid med ”Flaghaug-fyrstens sønnesønn” på 300-tallet til sagaskriveren Torfæus i 1685. Dagens utsyn er betydelig redusert av tett bebyggelse og vekslende beplantning, særlig av grantrær.

• Kirketårnet er det høyeste punktet på Avaldsnes. Et munnhell har vært at en hadde utsyn til 7 kirkesogn fra gluggene i tårnet. Med kameralinsen får en vidt utsyn i alle himmelretninger, mot nord #910_9_109, mot øst #910_9_110, mot sør #910_9_111 og mot vest #910_9_112.

Bare et fåtall har adgang til kirketårnet med den storslagne utsikten. Et alternativ til utsikt fra hauger kan da være å studere den rikholdige historiske lasten i Sagaskipet NOR fra ”historiske Avaldsnes” #910_2_201.