Mandag 1. Mars 2021 - 17:11 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet. ![]() |
Lønngang og åttekantet kapell?Omrisset av et skjult «åttekantet kapell» sør for Olavskirken er blitt tegnet inn på kartskisse sammen med en underjordisk gang. Dette er et oppsiktsvekkende resultat gjort med søkevinkler.
Bygdefolkets forestillinger om kirkebygninger på Avaldsnes er kanskje preget av et vers i Avaldsnes-songen til Vigleik Rosseland: Avaldsnes, kyrkjestad/ rik på heilag på segn og soga
Kolbein forteller at han og faren hadde jobb med å grave ned vannrør fra Paktarhuset til kjelleren i kirketårnet. Det var i 1952, og han husker at det var solformørkelse en av dagene. Da støtte de på en murt underjordisk gang. Som praktiske bønder la de røret gjennom gangen. Kolbein lurer nå på om det kunne være en slik konstruksjon som seinere ble kalt «lønngang» ved stabburet. Mens vi snakker med en av arkeologene forteller jeg om en muntlig tradisjon fra min gamle grandonkel Harald, født i 1891. Kirkegårdsgraverens sønn Ole hadde hørt fra sin far om en åpning i kirkeveggen under golvet i koret. Der hadde en guttunge krøpet inn, «så longt som et fiskasnøre rokk» #86_7_101. Jeg utfordrer Kolbein til å bruke søkevinklene mellom gravene. Han begynner i området sør for koret. Der påviser han snart en underjordisk gang i retning N-S fra murveggen. Den kaller vi «Lønngangen». Med søkevinklene lokaliserer han også et «sentrum» til et kirkebygg. Stedet får navnet «Kapellet». Da er vi omtrent 15 skritt fra kirkegårdsmuren. Kolbein får også positivt svar fra søkevinklene om bygningen har vært «åttekantet»! Forunderlige greier … Jeg begynner å setter ned noen pinner etter hvert som søkevinklene slår ut. Kolbein blir overrasket over at murene har vært så tynne, bare omkring 20 cm. Han har spurt etter «yttervegg». Så spør han etter grunnmur. Da blir vurderingen til Kolbein at grunnmurens tykkelse kan være 40-50 cm. Kolbein mener at bygningen var bygget av både stein og tre. Han søker etter et midtpunkt og tenker seg et geometrisk punkt mellom ytterveggene i kapellet. Merkelig greier, synes Kolbein, for punket blir ikke midt på lengderetningen, men nærmere kirken. Da spør jeg om hva som er «midtpunktet» i et gudshus. Vi kommer fram til at det må jo være alteret. Kolbein søker igjen og får positiv reaksjon fra søkevinklene på «alter». Dette er spennende. Men vi bør ta oss tid til mer nøyaktige oppmålinger. Slike ble gjennomført 30. august. (Se vedlegg 1). Siden utfordret jeg Kolbein til å søke etter den gamle kirkegårdsmuren. (Se vedlegg 4). Et uvanlig «prosjekt» var sluttført samtidig med de arkeologiske utgravningene på parkeringsplassen. Kartskisser Det ble laget rapporter og fire kartskisser i september 2011. På vedlegg 1og 4 ser vi
Ingenting av dette er synlig i dag. Her kommer utdrag av rapportene. ![]() Den siste kartskissen viser hvordan Lønngangen, Kapellet og Gammel kirkegårdsmur har vært plassert i forhold til steinkirken (Vedlegg 4). Undring Det er skrevet at nyere forskning har gjort noen antagelser om hva som kan ha vært funksjonen til det såkalt åttekantede kapellet: «Kapellet fungerte sannsynlegvis som kapitelhus for korbrødrene etter at Olavskyrkja i 1308 vart gjort til kollegiatkyrkje mellom dei kongelege kapella.» (Alf Tore Hommedal 1989). «Byggearbeidene i samband med at Avaldsneskirken ble kollegiatkirke kan ha omfattet mer enn bare en ominnredning av kor og skip. Det må ha vært behov for en bygning som kunne huse kanniker og vikarer, kanskje også et eget hus for prosten. I tillegg har det vært bruk for en bygning som kunne tjene som både møterom og oppbevaringssted for kirkens kostbarheter. Slike skrudhus eller sakristier finner vi i alle andre kapellene som var kollegiatkirker.» (Hans-Emil Lidén 1999). ![]() Min nabo Jan og arkeologen Mari drøfter en nylig oppdaget brønnkonstruksjon fylt med steiner. Kolbein har allerede hentet fram søkevinkelene. Han får utslag når spørsmålet om «brønnen» har sammenheng med en «lønngang». Det er vel ikke enkelt å gjøre arkeologiske utgravninger på en kirkegård. Dessuten vil store og vidstrakte røtter fra løvtrær nok være hemmende for å gå i dybden. Men en krypetur under korgolvet skulle være mulig å få til. En arkeolog skulle vel kunne finne ut om steiner er satt inn i kirkemurer i ettertid for å stenge av en «lønngang»? |
|||
Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||