Torsdag 15. November 2018 - 20:54  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
- -

Nils Dybdahl Holte si liste i Gards-historien, eksempel-hefte, er her supplert med ord som også andre har tatt i bruk i artikler i Gardsoversikt (menyen i venstre marg!)

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Prestegarden på Avaldsnes

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_1_101
Skrevet av Aadne Utvik - 12.04.2008

Prestegarden på Avaldsnes eller Augvaldsnes har sin spesielle historie, knyttet til kongsmakt med hov og kirke. Kongsnavnet Augvald er kjent fra sagalitteratur (Snorre og Torfæus). Den sentrale plasseringen i landskapet har gitt garden en dominerende plass for bygdene omkring Karmsundet.


NGO-kart fra Karmøy kommunes kartutvalg  

1838-51: Matr.nr.15.

1851-86: Matr.nr.27.

1886-1965:   Gnr.27.

1965-:           Gnr.86.

KLIKK i kartet
og se forstørrelse,
prestegarden i gult.
OBS! På fastlandet, opp
fra Vormedal, en
tilhørende støl.

Hva navnet betyr

Navnet skal neset og garden ha fått etter sagnkongen Ogvald. Han kan ha levd i eldre jernalder for halvannet tusen år siden. En av de rikeste gravfunn fra norsk romertid (fra 300-åra e.Kr.) viser at Avaldsnes allerede da må ha vært et høvdingsete. Det var nok ikke uten grunn at samlingskongen Harald Hårfagre valgte Avaldsnes som en av sine kongsgarder.

Om landskapet

Avaldsnes er nok den mest kjente av alle gardene på Karmøy.. Den ligger på et vidt og fruktbart nes like ved det smaleste av Karmsundet og kontrollerer en av de viktigste ferdselsveiene i Norge. Garden grenser mot nordvest med Utvik og med Nora Velde mot sørvest.

Garden er ikke stor i dag – bare omkring 1 km øst-vest og 1,2 km nord-sør. Men i tillegg kommer mange holmer og øyer. Disse har ikke de to Velde-gardene rettigheter til. Dette tyder på at området fra Nygård til Bøvågen en gang har vært én gard - Avaldsnes.

Om næringsgrunnlaget

Avaldsnes er den eneste garden i gamle Avaldsnes herred på øysida som har skyld i smør –

4 lauper. Etter gammel regning skulle det bli 4 pund korn. I 1723 mente en kommisjon at presten kunne så 28 tønner og høste 120 tønner korn – bare 4,3 foll.

Tellingen fra 1865 viser at presten da bare sådde 6 tønner havre og 2 tønner poteter. Han hadde samme året 5 hester, 25 kyr og 20 sauer. Dette er lite i forhold til andre garder på Karmøy. Forklaringen er at prestegarden ikke ble oppdelt i flere bruksenheter. Dermed var Avaldsnes mellom de aller største gard-bruka på Karmøy også på 1800-tallet.

Om eiendomsforhold

Midt på 1200-tallet ble den nåværende steinkirken bygget av kongen og den ble et av de kongelige kapellene. Men i middelalderen fikk Avaldsnes stadig mindre å si i rikshistorien. Og utover i seinmiddelalderen mistet Avaldsnes sin rolle som kongsgard og ble etter hvert først og fremst prestegard.

Som kongsgard var Avaldsnes kongens gods og som prestegard har den også vært i statens eie. Den var embedsgard og en del av inntekten til presten i Avaldsnes prestegjeld. Dermed var garden udelt like til 1876 da bnr.2 ble fradel lengst i sør mot grensa til Nora Velde.

I 1892 ble så et belte av bruk fradelt langs grensa mot Nora Velde videre nordover – bnr.3, bnr.4 og bnr.6. (Bnr.5 var Vormedal). Øyene og holmene ble holdt unna fradelingen.

Husmannsplasser var Torfinnsbøen fra 1600-åra, og Plasset, Nygård og Fortunplasset fra 1700-åra. Men mest kjent var Gloppe med husmenn, skippere og gjestgivere allerede fra tidlig på 1700-tallet.

Kilde:

Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I. Dreyer Bok/Bygdebokutvalget for Karmøy. (Stavanger 1993).

Lokalisering – Avaldsnes: forstørre kartet øverst