Torsdag 15. November 2018 - 19:41  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Rent og utstent

Merka av med rein og delesteinar.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Matlandgarden

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 91_1_101
Skrevet av Aadne Utvik - 08.04.2008

Navnet Matland har en usikker tolkning. Garden ligger mellom Fiskå og Kolstø. Menneskene på Matland livnærte seg av fiske og sjøfart i tillegg til gardsdrift. Garden har hatt to brukere like til 1800-tallet. Matland hørte fra gammelt av til bispestolen.


På kartskissen over matrikkelgarder
i tidligere Avaldsnes kommune
(fra 1965 Karmøy) er Matland
markert med gult.
KLIKK for stort kart!

1838-51: Matr.nr.11
1851-86. Matr.nr.32.
1886-1965: Gnr.32.
1965-: Gnr.91.

Hva navnet betyr

Tre tolkninger er foreslått:

  1. Et sted som gir god mat, altså en rosende betydning.
  2. Et ukjent navn Marland – som betyr hesteland.
  3. En ukjent form Malland – land med banke av småstein.

Om landskapet

Det gamle tunet lå ved to høydedrag like vest for riksveien der bnr.2 og bnr.4 fremdeles har sine tun.

     Matland har større utmark enn nabogarden Fiskå i nord, men mindre innmark enn nabogarden Kolstø i sør. Garden skifter med Fiskå i nord og strekker seg fra Karmsundet og inn til sør for Kvigefjell. Derfra skifter Matland med Øygarden (Våge Søndre) en halv kilometer inn til Kvalavågtjønna. På sørsida skifter garden først med Kolstø fra Karmsundet og omkring en halv kilometer innover. Skiftet er så med Rygge innover i utmark til grensa mot Kolstø kommer igjen, og grensa følges inn til skiftet med gamle Stangaland kommune.

Om næringsgrunnlaget

Selv om Matland hadde over ett pund korn i landskyld i eldre tid ble den liggende øde i seinmiddelalderen. Som for andre karmøygarder var fiske og sjøfart viktig også for Matland.

     Når det gjelder jordbruket ble det notert i 1668 at garden hadde god kornjord og "behøvelig eng", men at utmarka var "ringe". Det er også nevnt at garden hadde kvern og "ilding til fornødenhed", det vil nok si torv. Matrikkelen nevnte at Matland kunne tåle en vinterfødt buskap på 2 hester og 12 naut.

      Ved en vurdering i 1801 ble det sagt at garden kunne tåle 4 hester, 8 kyr, 6 ungnaut og 16 sauer, så forholdene på innmark og i utmark var nok bedre enn det som de eldre kildene kunne gi inntrykk av. I 1865 var det 4 brukere på Matland som til sammen hadde 4 hester, 18 kyr, 91 sauer og 4 griser. Også åkerbruket viste samtidig sterk framgang med utsed av 2 tønner bygg, 24 tønner havre, 12 ½ tønner poteter, mot ½ tønne bygg og 9 tønner havre i 1775.

Om eiendomsforhold

På samme måten som for Fiskå var Matland geistlig gods og lå til bispestolen i Stavanger fra gammelt av. At de to nabogardene begge lå til biskopen kan tyde på at de er gitt samtidig, kanskje av en lokal jordkakse en gang i middelalderen. Brukerne på Matland var derfor leilendinger like til 1833, da de to brukerne Nils Kristoffersen og Svein Sveinsen fikk kongelig skjøte på hver sin halvdel og ble selveiere. Før den tid hadde det vært 2 brukere på Matland fram til midt på 1800-tallet. Da de to brukene hver for seg ble delt i to nye bruk. Det var bnr.1 og bnr.3 som flyttet nordover mot grensa med Fiskå.

Kilde: Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I.

Dreyer Bok/Bygdebokutvalget for Karmøy. (Stavanger 1991).

Lokalisering: På kartskissen over matrikkelgarder i tidligere Avaldsnes kommune (fra 1965 Karmøy) er Matland markert med farge.