Torsdag 15. November 2018 - 19:40  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
ÅÅ

ØNSKER DU FLERE? Gi oss et hint: post[a]n-kh.no

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Utvik >> 8_2 Minner fra haug og stein >> Bautasteinen på Reheia
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Bautasteinen på Reheia

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_8_203
Skrevet av Aadne Utvik - 05.04.2008

Ved den største av Rehaugane, kalt Guttormhaugen eller Prinsahaugen, står en bautastein. Steinen er i alt 4 m lang, men den skal ha vært ca 5,15 m høy opprinnelig. (Oppmåling ble gjort av Harald Utvik, den dagen steinen ble gjenreist).

 


Det finnes ingen sikre holdepunkter for hva tid denne bautaen ble satt opp.
• Den kan ha sammenheng med lokal kultur knyttet til bronsealderhaugene.
• Eller den kan ha hatt et kultisk samband med bautasteiner på Avaldsnes (ved kirken) og på Norheim. Da er romertid og yngre jernalder en rimeligere tidfesting.

Vi finner bautaen nevnt i sagnet om en ”utburd” på Reheia.

Historien om hvordan bautaen forsvant og ble gjenreist er fortalt av Harald Utvik.
    En gang i 1870-årene fikk en mann fra Kolstø i oppdrag å mure grensegjerde mellom kommunene Avaldsnes og Torvastad. Han het Søren, og var mørk i håret. På den tida var det på Kolstø en mann til som også het Søren. Men han var lyshåret og ble derfor kalt ”den lyse”. Murbyggeren var altså den mørke og ble kalt ”Negeren”.
    ”Negeren” fra Kolstø arbeidet på akkord. Avtalen skal ha vært slik utformet, at han kunne bruke alt tilgjengelig steintilfang på området. Dermed slo han den store steinbautaen i flere stykker og la den i steingarden.

Denne historien kjente Fridtjof Øvrebø til. Harald Utvik bodde på det nærmeste bruket til bautaen. Han har fortalt at Øvrebø titt og ofte tok turen bortom bautarestene og slo i de to største delene med paraplyen sin. (Han gikk støtt med paraply).
    Fridtjof Øvrebø tok initiativ til en pengeinnsamling, bl.a. gjennom Haugesunds Avis. Med en kapital på 250 kr. ble så de to største stykkene sinklet og støpt sammen av to karer fra Vikshåland, brødrene Bendik og Peder Håland.
   Vi vet at dette ble fullført den 25. august 1925, fordi Harald Utvik nedtegnet hendingen i en bok.

Men hvor var stedet bautaen hadde stått? Harald Utvik var den eneste som visste dette nøyaktig. Grunnen var at den unge Harald hadde merket seg det som hans far (Aadne Aadnesen Utvik 1850 – 1916) hadde fortalt om bautaen.
    Ved graving på det anviste stedet ble det funnet steiner som viste nøyaktig hvordan bautaene hadde vært orientert (”eggja”) i forhold til himmelretningen. Eggingen (som på en kniv) har nok hatt kultisk betydning i sin tid.

Harald Utvik noterte dette: 
Der er dog endnu løse stykker, et til toppen og et til roten som paa grund av sine manglende sidestykker ikke blev sinklede til hovedstenen nu, men nedlagt paa stenens n.v. side.