Torsdag 15. November 2018 - 21:57  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bygsel

Leiga bort ein gard til leiglending, eller leige av jord, rett til å bygsla bort jord.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Den eldgamle buplassen

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_8_101
Skrevet av Aadne Utvik - 05.04.2008

På flaten mellom langhaugen og den smale vika hadde folket nå vært bufaste ei tid. De likte seg her, med god livd for vinden fra storhavet og med rikelig tilgang på vilt fra skogen og i sjøen. I fjæra var det alltid tilgang på skjell og små fiskearter innerst på sandflaten.


Innover øya var det frodig blandingsskog med alm, eik, bjørk og furu. Der kunne folket jakte på hjort og elg – og noen ganger villsvin. Utpå vågen var det alle slags større fisk, og noen ganger kunne de voksne lykkes med å jage en sel inn i den grunne vika. Da var alle med og avlivet dyret. Noen ganger ble det fest for store og små med spekkstykker stekt over bålet.

Dagen var opptatt av å forbedre vegger og tak på de små hyttene. Og de som var steinsmeder hogg biter av flintknoller og grønnstein. Det ble nyttige redskaper som pilespisser, skiveøkser og kjølskrapere.

Det var ikke ofte folket på buplassen møtte andre flokker. Noen streifet ennå omkring der viltet var å finne. Men stadig flere flokker hadde slått seg ned for godt sørover øya. I de andre flokkene fant mennene seg seige og sterke koneemner.

Flokken i vika fant spor etter svært gamle redskaper på buplassen. De eldste i flokken kunne fortelle at her hadde det vært sommerbuplass for streifende flokker for lang, lang tid siden – ja, så lenge siden at bare sol og måne visste om det. Den gangen var storisen ennå inne i fjordene. Nå var det milde vintre og godt levelig for kystmenneskene. Her ville de bo i lange tider.

(Stedet er Gamle Dalen #85_2_104 eller seinere byggefeltet Utvikgrend. Arkeologer gravde i 1978 ut en steinalderbuplass, som den gangen var den eldste kjente i Rogaland
#85_8_201).