Mandag 10. Desember 2018 - 10:23  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bol

Bustad på gard.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Fiskå

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 90_1_101
Skrevet av Aadne Utvik - 02.04.2008

Fiskå er en liten gard, men med ei viktig elv. ”Ånå” har også gitt navn til garden. Karmlund Mølle ved sjøkanten har gjort garden kjent. Fra middelalderen har Fiskå vært bispegods. En viktig person ble bonden Tore Knutsen, som kjøpte hele garden i 1867.


Før 1838: Matr.nr.44.
1838-51: Matr.nr.28.
1851-86: Matr.nr.31.
1886-1965: Gnr.31.
Etter 1965: Gnr.90.
” Matrikkel ”, se link …

 
Hva navnet betyr

Fiskå er en av de minste gardene i Avaldsnes. Navnet må garden ha fått fra den åna (elva) som renner mellom Fiskåvatnet og Karmsundet. Den har trolig vært rik på ørret.


Om landskapet

Garden kan ha fått grensene sine alt i forhistorisk tid. Mot øst ligger garden til Karmsundet. I nord skifter den med Nygård (Søre-Velde) og i sør til Matland. Midt i gardslandskapet ligger det store Fiskåvatnet. I utmarka i vest skifter Fiskå med Øygarden (Søndre Våge) over Skiftegardshaugen like sør for Kvigefjell.


Om næringsgrunnlaget

Elva har vært viktig for Fiskågarden. I slutten av 1800 ble det bygget mølle nede ved sjøen, men alt i 1661 er det sagt at garden hadde ”god kvernsted”. I 1723 hørte kverner til matrikkelgarden. I nyere tid har vannrettighetene vært så verdifulle at de kunne skilles ut som egen skyldsett bruksenhet og kalt Fiskå Vandfall.
Når det gjelder gardsdrift kunne de i 1668 så 8 tønner korn og høste 40 tønner. Det vil si at de fikk tilbake 5 fold. I 1665 ble det sådd ¼ tønne bygg, 10 tønner havre og 5 ½ tønner poteter.
Når det gjelder husdyr kunne Fiskå i 1723 vinterfø 2 hester ig 14 naut, så da må utmarka ha vært utnyttet til det ytterste. Utmarka ser derfor ut til å ha passet bedre til sauebeite enn som storfebeite. På 1800-tallet ble åkerarealet sterkt utvidet.

Om eierforhold

Garden ble liggende øde et par hundre år etter Svartedauden. Før 1600 kan vi derfor ikke regne med å finne navn på noen av de som bodde på garden. Fra 1620-åra hadde Fiskå to brukere, som siden ble regelen på Fiskå.
I middelalderen må Fiskå ha blitt gitt til eller kjøpt av bispestolen i Stavanger. De som drev brukene satt derfor til langt ut i 1800-åra som leilendinger under bispestolen. Peder Knutsen Mykje var den første som kjøpte en part i Fiskå (9 spann korn). 6 år etterpå - i 1867 - solgte han hele Fiskå til sin bror Tore. Dermed var brukeren på Fiskå blitt selveier.

Kilde:
Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I.
DreyerBok/Bygdebokutvalget for Karmøy. (Stavanger 1991.)



Lokalisering – Fiskå

På kartskisse over matrikkelgarder i tidligere Avaldsnes kommune (fra 1965 Karmøy) er Fiskå markert med farge. 

Fiskå, gardsnummer 90