Torsdag 13. Desember 2018 - 09:26  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Ort

Mynteining.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 7_1 Fortellinger og sagn >> Spor etter kongsgard på Avaldsnes: 4 Spor i jord og ord
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Spor etter kongsgard på Avaldsnes: 4 Spor i jord og ord

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_7_105
Skrevet av Aadne Utvik - 18.03.2018

Gjennom den siste generasjon er det gjort viktige arkeologiske funn på Avaldsnes. Det er nå påvist mange spor etter bygninger. Kommunen bygger ut et variert sett av formidlingsformer om stedets historie. Forskere vil stille flere spørsmål; måtte de få anledning til å søke flere svar om Norges eldste kongesete.

Det vakte stor oppmerksomhet i bygda da arkeologen Jan Petersen fra Stavanger viste skoleklasser den merkelige «tingkretsen» han hadde gravd fram på Kongshaugen i 1930-årene #86_5_117. Men det ble ingen oppfølging av Petersens funn før i 2004. (Det var stas da jeg i august 1954 fikk være med den gamle Jan Petersen og museumsstyrer Nils Henrik Tuastad å grave fram tomt til en middelaldergard på Kattanakk ved Haugesund.)

Det store arkeologiske gjennombruddet på Avaldsnes begynte med «Lønngangen» ved stabburet i 1980-årene.

Spor under jord
Det var høsten 1986 at den underjordiske gangen sør for Olavskirken ble kartlagt. Utgravingene av Lønngangen ble ledet av arkeolog Per Haavaldsen fra Arkeologisk museum i Stavanger (AmS). Det kom mange skuelystne og mye rapporter i media om den underjordiske gangen med steinhellene over. En slik underjordisk fluktgang av denne type var ikke kjent i vårt land tidligere.

I sin rapport la Haavaldsen vekt på to funn som pekte mot middelalder. Det var syllsteiner i to til tre parallelle rekker, og et husfundament som var svakt buet: «Det kan bety at vi her står overfor bygningsrester fra middelalder eller enda eldre tid, og i så fall er vi kanskje på spor etter kongsgården. Om det så er veitslehallen eller grishuset vi har funnet får være et åpent spørsmål inntil videre. Den endelige plasseringen av den middelalderske kongsgarden på Avaldsnes kan vi bare få fastslått ved fortsatte arkeologiske undersøkelser og her er det vel nå området sør for kirken og eventuelt området øst for Kongshaugen som peker seg ut som de mest aktuelle gravningsstedene.»

Etter denne oppdagelsen ble det stor aktivitet omkring «kongsgarden på Avaldsnes». Det ble tiden for de store prosjektene. 

Mange spor blir til mange ord

Tegning av middelalderens kongsgard sett fra øst. Basert på den nyeste forskningen. Illustrasjon Arkikon, v/Ragnar Børsheim.
Avaldsnesprosjektet startet i 1993. Prosjektet ble organisert av Karmøy kommune i samarbeid med kulturminnemyndighetene i Rogaland. Arkeologisk museum i Stavanger formulerte målsettingen: Å aktivisere avaldsnesområdet på grunnlag av det vi vet og gjennom nyvunnet kunnskap, slik at Avaldsnes får den sentrale plassen området bør ha i lokal, nasjonal og internasjonal sammenheng.

Siden den tid har AmS og Stavanger Maritime museum gjennomført en rekke arkeologiske prøveundersøkelser på Avaldsnes. Basert på disse undersøkelsene ble Kongsgårdsprosjektet Avaldsnes etablert med et forprosjekt i 2007. Professor Dagfinn Skre fra Universitetet i Oslo ble prosjektleder. Det er et forskningsprosjekt som samarbeider nært med og finansieres av Karmøy kommune. Formålet med prosjektet er å kartlegge Avaldsnes sin historie, og med den som utgangspunkt skrive den lange historien om tilblivelsen av det norske kongedømmet fra romertid til middelalder.

De arkeologiske utgravingene har gitt mange spennende funn fra ulike tidsepoker. Det skapte sensasjon da arkeologene avdekket en muret vegg, trolig ruiner av en kongshall i stein fra omkring 1300. Da nyheten ble presentert hadde journalist Carsten Kickstat denne overskriften i Haugesunds Avis 27. juli 2012:

   Fant kongens mur. Dagfinn Skre trodde aldri han skulle bli så glad for å møte veggen.

Kongsgårdprosjektet fortsatte utgravinger i 2017 og fant vel bevarte murverk fra kongsgardanlegget. Planene videre er at murene skal konserveres og bli del av en middelalderpark sammen med Olavskirken. Da vil Avaldsnes, som «Norges eldste kongesete», kunne vise fram synlige minner fra en tusenårig historie – fra Flaghaugen fra romertid (ca 250 e.Kr.) til murvegger fra en kongelig bygning fra høymiddelalderen (1200-tallet).

Den første rapporten er nå gitt ut på engelsk. Det er et digert og lærd verk, redigert av Dagfinn Skre: Avaldsnes A Sea-Kings’ Manor in First-Millennium Western Scandinavia. (Berlin/Boston 2018.) Bokverket ble presentert på Nordvegen Historiesenter i januar 2018 av professor Dagfinn Skre. Boka dekker stedets historie gjennom det første årtusen. Stoffet henvender seg først og fremst til internasjonale forskere. Neste bokverk er planlagt utgitt i 2019. En populærvitenskapelig norsk utgave kommer trolig til slutt.

Mytiske spor
Det blir gjerne kalt opphavsmyte, historiene om Augvald/Ogvald og Augvalds-ætta. Men jeg har bestandig holdt kong Augvald for en historisk person. For å bruke et moderne språk, så handler det om «personlig identitet». Ogvaldr er kjent med navn, han hadde fast bosted (adresse), et yrke (høvding eller «konge») – og spesielle kjennetegn (dyrket ei ku som sin guddom) #86_7_202. Kong Augvald på Avaldsnes er dermed den eldste kjente rogalending.

Det er de islandske sagaskriverne vi kan takke for å ha bevart minnene om mennesker som bodde på Avaldsnes i sagatid. Både Snorre (ca 1220) og Tormod (fra 1665) kjente Avaldsnes fra besøk. Men så dukket nok en islending opp – på 2010-tallet. Han heter Bergsveinn og bor for tiden i Bergen. Bergsveinn hevder at han nedstammer fra Geirmund Heljarskinn i 30. ættledd #86_5_209. Geirmund var barnebarn etter vikingkongen Halv, han det er runestein for i Vikinggarden på Bukkøy #910_7_104.

Bergsveinn Birgisson har doktorgrad i norrøn filologi og har gitt ut flere bøker, bl.a. Den svarte vikingen (2014) og Soga om Geirmund Heljarskinn (2016). Bergsveinn har vært på Avaldsnes flere ganger og er blitt kjent med det historiske landskapet der kong Hjør bodde. Hjør Halvson var den siste av Augvaldsætta som hadde kongesete på Avaldsnes før Harald Hårfagre. Sønnen Geirmund utvandret og ble den fremste og rikeste landnåmsmannen på Island fra siste del av 800-tallet. (Det ryktes at det skal lages film av boka om «den svarte vikingen.»)

I årene som kommer kan vi forvente mer historisk kunnskap om Avaldsnes og Karmsundet fra ulike litterære sjangre, og også ved bruk av et variert sett av metoder og kilder. 

Tusenårsstedet Avaldsnes
Arkeologene pakker sammen i september 2017. Foto tatt fra Nordvegen Historiesenter med Rogalands tusenårstre i forgrunnen. Foto privat.
Ved tusenårsskiftet ble det utpekt «tusenårssteder» i alle landets kommuner og fylker. Avaldsnes ble valgt som Karmøy kommunes og Rogaland fylkes tusenårssteder. På Avaldsnes prestegard ble det plantet trær som symbolsk minne om markeringene #86_5_120.

Et fargefoto viser fylkets tusenårstre, som er en ask. Kommunen hadde planet ei eik, som sto i kanten av det utgravde kongsgardanlegget. Eiketreet var blitt noe skadet, og ble i 2017 flyttet til bakken opp for Historiesenteret. Asketreet – et sinnbilde på mytologiens Yggdrasil – har nå vokst seg stor og står på sin opprinnelige plass. På foto ser vi ennå de utgravde murene fra middelalderen. I løpet av september måned i 2017 ble ruinene dekket og sikret med duk, slik at regn og ruskevær ikke skulle ødelegge noe.

Nordvegen Historiesenter
På Bukkøy har Karmøy kommune bygget opp en leirskole som kalles Vikinggarden. Stedet har mange rekonstruerte bygninger i «vikingtid-stil». Vikinggarden er blitt svært populær både som turområde, leirskole, turistmål og festivalsted.

Nordvegen Historiesenter på Avaldsnes ble åpnet i 2005 med dronning Sonja som hedersgjest. Anlegget er bygget og blir drevet av kommunen. Historiesenteret er et underjordisk bygg og skjult i forhold til middelalderkirken og det historiske landskapet. På Historiesenteret får vi høre historien om hvordan Avaldsnes ble kongesete. I en film møter vi Harald Hårfagre som presenterer oss for de herskerne som satt og kontrollerte Norskekysten fra Avaldsnes – både før og etter hans tid. Noen av herskerne kjenner vi fra kongesagaer, heltesagaer og gamle kvad. Andre kjenner vi fra arkeologien.

Det vil alltid være noe nytt å finne på internett om historiske Avaldsnes. Karmøy kommunes nettsider er oppdatert om aktuelle aktiviteter www.avaldsnes.info

Skjulte spor?
Billarhålå, sørøst for driftsbygningen, Olavskirken og Historiesenteret. Kan her finnes spor etter brygge og naust? Foto privat.
Denne artikkelserien begynte med den begavete amatørforskeren Heming R. Skre og Avaldsnestrekanten #910_7_102. Så ble vi kjent med sagaskrivere som islendingen Tormod Torfæus, som bodde på Karmøy #910_7_103. Interesserte haugalendinger har på ulike vis gitt bidrag til sporsøking etter kongsgardens historie #910_7_104. I de siste femti årene har bidragene fra forskermiljøene i Stavanger og Oslo produsert den nye kunnskapen.

Mange spennende utfordringer pirrer nok fortsatt arkeologer og historikere. Noen bygdefolk undres over hvor den store havna har vært i vikingtid. Vi vet at sjøkonger som Hjør Halvson og Harald Hårfagre på 800-tallet hadde mange skip. Men hvor hadde de brygger og opplagsplasser? En bygdemann har brukt utradisjonelle metoder («søkevinkler») og har fått dokumentert konkrete tips om havn og naust #86_5_114. Det gjenstår at forskere setter spaden i jorda og kanskje henter ny kunnskap fra dypet – for eksempel fra Billarhålå …

Avaldsnes-song (4)

Avaldsnes, gjæve bygd,

du har gamal arv og bera,

du har nye verk å gjera,

som krev mot og dåd og dygd.

Vern om gamal arv og feste.

Ta di Snorrebok og les.

Kjemp for nye mål, dei beste.

Avaldsnes.


Takk til Marit Synnøve Vea og

Dagfinn Skre for å ha bidratt til

kvalitetssikring av historisk stoff.