| Fredag 22. Juni 2018 - 20:55 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Se hele oversikten her.  |
Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 7_1 Fortellinger og sagn >> Spor etter kongsgard på Avaldsnes: 3 Bygdespor
 Spor etter kongsgard på Avaldsnes: 3 BygdesporDet har vært skrevet mange historiske bøker om Avaldsnes, men det er få synlige spor som forteller om konger og kongesetet. En underjordisk gang sør for kirken ga ny giv til arkeologisk forskning. Vikinggarden og Nordvegen Historiesenter er formidlere av opplevelser og kunnskap.
Det var tradisjon at når folk skulle ofre ved gudstjenester i Olavskirken vandret de først rundt alteret. Bak alteret hang et gammelt maleri. Det hadde årstallet 1710. Som konfirmanter ble vi kjent med det gamle bildet. Bygningene virket merkelige og fremmedartede. Selvfølgelig var ikke huset på prestegarden en kongebolig, men jeg forsto at mye hadde vært storslått på Avaldsnes i gamle dager.  Maleri viser store gravhauger med prestegard og kirkeruin i 1779. I forgrunnen Gloppe, sett fra øst. Ukjent kunstner.
 Faksimile fra boka «Tusen år ved Karmsundet» (2002). Lars Skadberg Olavskyrkja og kongsgarden på Avaldsnes (1950). Arkeologisk museum i Stavanger Avaldsnes. Norges eldste kongesete (1989). Kongskyrkje ved Nordvegen (2000), et samleverk utgitt ved Olavskirkens 750-års jubileum. Karmøy kommune har gitt ut fem bind om Karmøys historie. Bind I av arkeologen Per Hernæs Fra istid til 1050 (1997). Bind II av historikeren Frode Fylkesnes Middelalderen (2000). Men etter mange års historisk forskning og snart 70 år med publisering er inntrykket at det er lite nytt å lese om «kongsgarden». Det finnes ingen lokal fortellertradisjon om kongsgardens plassering, med unntak av historier om underjordiske ganger sør for kirken #86_7_101. Det er fra arkeologisk forskning at ny kunnskap videre kan forventes. «Lønngangen til kongsgården?» Vi var en dugnadsgjeng fra Nord-Karmøy Historie- og Ættesogelag som møttes på Avaldsnes lørdag 17. april 1982. Formålet var å grave en kabelgrøft fra kirken til det gamle stabburet. Det skulle legges inn strøm i stabburet til en historisk utstilling som fikk navnet «Informasjonssenteret» #910_2_204. Da vi kom fram til et par meter fra det nordvestre hjørnet til stabburet raste det ut masse. Vi hadde støtt borti et hulrom. Ved nærmere undersøkelser viste det seg å være del av noe som kunne være en underjordisk gang. Haugesunds Avis ble straks oppringt og en journalist dukket opp. Saken ble slått stort opp i mandagens avis – over førstesiden - med overskriften Lønngangen til kongsgården? Stor sensasjon. Siden har jeg kalt Ole Oddenes for «Lønngangens far.» Jeg sendte straks rapport til AmS. Men ingenting skjedde. Så ble det september 1985. Da dukket Torleif Grimstvedt fra Haugesund opp på Avaldsnes. Han hadde med seg et spesielt apparat, kanskje en metalldetektor. Han ønsket å søke etter «lønngangen» og ba om å få låne strøm fra stabburet. Og han fikk utslag på søkeren sin! Grimstvedt ringte straks til AmS og to arkeologer kom til Avaldsnes. De kunne bekrefte at det fantes en underjordisk tunell på minst 30 m. Nå var det en glimrende anledning til å søke etter middelalderens kongsgard. Men svaret fra ledelsen i Stavanger var at «museet har ikke midler til en slik undersøkelse.» Så ble det søkt Karmøy kommune om bidrag. Men det ble avslag fra kommunen. En haugesunder tok affære Da haugesunderen Magne Rasmussen hørte i radio om kommunens reaksjon tok han «saken i egne hender». Han startet en privat pengeinnsamling fra februar 1986 ved at han fikk avisbudene i Haugesunds Avis til å ta med seg en folder om kongsgarden på Avaldsnes – med innbetalingsblankett på baksiden. I første omgang ga han selv kr 10.000 til innsamlingen. Og så garanterte han for resten av det beløpet AmS trengte. I mai ble det ny behandling av søknaden fra AmS i Karmøy kommunestyre. Nå ble det bevilget, enstemmig, kr. 50.000 til «forskottering for en arkeologisk undersøkelse av Lønngangen.» Dette må ha vært et gjennombrudd for kommunalt engasjement til forskningsgravning på Avaldsnes. Rådmannen bemerket riktignok at «det er vesentlig å plassere utgiftene der de hører hjemme, og dette er statens og fylkets ansvar.» Det hadde visstnok ikke vært arkeologisk graving på Avaldsnes siden 1934. Det var da direktør ved Stavanger museum, arkeologen Jan Petersen, gjorde forskningsgraving på Kongshaugen. Det har eldre avaldsnesbuer fortalt om #86_5_103. Fra 1986 gikk forskning om Avaldsnes og kongesetet over i en ny fase. Det ble tiden for prosjekter og kommunalt engasjement. Kongsgarden i romertid?  Hallbygning fra ca 300 e.Kr. sør for Flaghaugen. Illustrasjon, Arkikon v/Ragnar Børsheim. På grunnlag av de nyeste forskningsdata er det laget en tegning. Vi ser en stor bygning til venstre for Flaghaugen og høye bautasteiner. Tusen år seinere ble Olavskirken bygget her. En av de store steinene er den bautaen som i katolsk tid fikk navnet «Jomfru Marias synål». Tegningen viser altså høvdingsetet før det her ble kirkested. Hovedbygningen kalles hallbygning. Slik bygning fantes på garder til stormenn for religiøse og politiske formål. Bak hallen skimtes et langhus. På samme sted har arkeologene også funnet stolpehull etter en mulig hallbygning fra vikingtid. Men det er ennå ikke slått fast om det kan ha vært slik bebyggelsen på Harald Hårfagres tid, sett fra Karmsundet #910_2_206. «Porten til Nord-vegen» Odd Nordland har skildret sammenhengen mellom det trange sundet og herskernes maktposisjon: «Karmsundet er overlag lett å stengja. Litt nord for Avaldsnes stryper sundet seg saman til en trong straum, Salhus-straumen. Denne straumen må ha vore ein strategisk posisjon av rang, for her vart seglfarty og rorskutor liggjande og venta på at straumen skulde gi seg såpass at dei kunde krøkja seg gjennom med folk og last.» Karmsund og Avaldsnes. Handelsveg og hovdingmakt i segn og soge. Museums- og historielaget for Haugesund og bygdene. Årshefte 1949/50. Om kirkestedet i vikingtid Det tidligste kirkestedet på Avaldsnes er lite utforsket. Et såkalt «åttekantet kapell» har vært omtalt, men dårlig dokumentert #86_5_111. En bygdemann mener å ha lokalisert et enkelt kirkebygg fra vikingtid #86_5_113. Han har brukt en «søkevinkelmetode». Det hadde vært fint om forskere kunne finne ut mer om det eldste kirkestedet, som kan ha vært nær kirkens kor, i nordøst. Avaldsnes-song (3)  rik på heilag segn og soga om den eld som der har loga gjennom kyrkjebøn og kvad. Fyrste rygakyrkja stod der, rund og blygsleg på sitt res. Håkons kyrkja har du no der. Avaldsnes.
|
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||