Torsdag 16. August 2018 - 07:49  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Tak

(Bjørke)never til tekkjing av tak. Brukt som skyldeining.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 7_1 Fortellinger og sagn >> Spor etter kongsgard på Avaldsnes: 1 Sidespor
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Spor etter kongsgard på Avaldsnes: 1 Sidespor

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_7_102
Skrevet av Aadne Utvik - 11.03.2018

Kulturlandskapet omkring Avaldsnes prestegard har formet mange forestillinger om «kongsgarden». Tidligere dekket begrepet lite konkret innhold. Arkeologisk forskning kan nå fortelle oss mer. Vi må også bli kjent med landskapet.

 

Dette er første artikkel i en serie på fire om å finne spor etter middelalderens kongsgard. De andre artiklene er:

2 Sagaspor #910_7_103

3 Bygdespor #910_7_104

4 Spor i jord og ord #910_7_105.

Montasje ved John Karsten Vedø.

« … i manns minne».
Jeg har alltid vært avaldsnesbu, er vokst opp og bor på Utvik (gnr. 85) #85_1_101. Rehaugane fra eldre bronsealder (1.500 – 1.000 f.Kr.) har vært mitt historiske nærmiljø. «Ein av urinnvånerane» kalte en radioreporter meg på direkten under en radiosending fra Nordvegen Historiesenter. Det kom brått på – men jeg likte betegnelsen.

Jeg har alltid hatt utsikt til Avaldsnes prestegard (gnr 86) og Avaldsnes kirke, også kalt Olavskirken. Om vinteren sto vi på ski fra Kongshaugen, om våren var «Prestaland» gulfarget av kusom (kusymre). Om sommeren rodde vi til Bukkøy og badet. Da det ble «potetferie» i september var det kanskje betalt jobb å få på den store åkeren øst for Kongshaugen.

Avaldsnes er et navn som rommer så mangt. Vi hørte om «kongsgarden» på folkeskolen, men det fantes ikke synlige ruiner. Ikke en stein kunne fortelle om Harald Hårfagre og vikingtid.. Kun Olavskirken vitnet om «gamle dager».

Dette er min fortelling og min egen form for å søke spor etter Kongsgarden på Avaldsnes.

Luftige spor

Flyfoto med Avaldsnes og Olavskirken. Tatt omkring 1950. Foto K. Harstad, Kunstforlag, Oslo.
Etter krigen ble det solgt et prospektkort som ble veldig populært, men vanskelig å oppspore i ettertid. John Karsten Vedø har imidlertid tatt vare på et eksemplar, som hans mor hadde postet.

Bildet viser kirken og prestegarden fra lufta og kulturlandskapet vestover. Nederst til venstre ligger sogneprestens hus. Der er nå Nordvegen Historiesenter. På sletta ovenfor driftsbygningene var det ofte potetåker. Det mørke avlange feltet er høydedraget Kongshaugen. Utvik og strandstedet Dalen er området bakenfor til venstre midt på bildet #85_5_101. Ovenfor det største skogholtet skimtes to av de største Rehaugane #85_5_112.

Min far hadde tatt vare på et gammelt museumshefte. Der hadde Heming R Skre en innholdsrik artikkel Kultminne ved Avaldsnes og på Haugaland. (Museet i Haugesund. 10 års melding 1925-1935.) Den historiske fantasien ble tent hos skolegutten og kartskissen ble nøye studert.

«Avaldsnestrekanten»
Heming R. Skre sin kartskisse med inntegnet likebent trekant. Faksimile fra hans artikkel.
Heming Skre var journalist og selvlært i mange fag. Han var bl.a. organist i de to kirkene i Avaldsnes kommune. Skre var også dikter. Han var mye engasjert i museets arbeid og ble opptatt av de mange bautasteinene og gravhaugene omkring Bøvågen. Kunne fornminnene være blitt plassert etter et system med siktlinjer, astronomisk orientert og knyttet til begreper i forhistorisk religion og gudeverden? Skre underet seg.

Far hadde vært «flisegut» (en som holder ei høy stang loddrett) for Skre, da han gjennomførte landmåling omkring Rehaugane. Det var for å kunne skrive artikkelen om en spesiell figur, som han seinere kalte «Avaldsnestrekanten». Han tegnet inn linjer mot Avaldsnes og den store bautaen ved kirkeveggen. Det ga grunn til undring #86_5_115.

Slektsgarden Utvik kalte Skre for Uvik, den muntlige formen som de gamle brukte. Bebyggelsen ligger nært opp til de eldgamle Rehaugane. Skre holdt Uvik for å være et gåtefullt navn: «Anten det no kann ha samband med eit urnordisk ord for det som seinare vart til ve, vigg og vigd, - heilagdom – […] Det ligg nær å tru at Uvik er den vigde vika eller innvigde staden ved vika.»

Siden har Konrad Bårdsen og Magne Misje skrevet - og hatt flere radioprogrammer - om Skres innsats på mange plan, bl.a. som motstandsmann under krigen #86_5_410. Se også deres artikkel i tidsskriftet Syn og Segn 7/1980.

Det synes som tverrfaglig forskning i Norge har vært lite interessert i Skres spekulative teori om Avaldsnestrekanten #127_8_201. Heming Skre er grandonkel til arkeologen Dagfinn Skre #910_7_105.

Dagens historiske landskap
Utsyn fra kirkens tårn mot nord og Haugesund. Foto Helge Eliassen.
Kulturlandskapet i nåtid har fortsatt mye historie å formidle. Men den som ønsker å se trenger historiske briller. Mange bøker og nettartikler gir kunnskap og innsikt.

Et ferskt fargefoto viser en bit av gammelt landskap i moderne innramming. Et flott skip i Karmsundet har nyss passert Salhusstraumen og Karmsundbrua #910_2_206. Til høyre ved brupælene på Norheim skimtes bautaanlegget «De fem dårlige jomfruer» #148_8_201. Til venstre ligger et stort naust under garden Bø; trolig det eldste gardstunet på Karmøy. I middelalderen var det også kirke i tunet.

I nederste høyre hjørne var området for den dominerende og gullrike Flaghaugen #86_5_106. Gravhaugen ble slettet midt på 1800-tallet, men den vide omkretsen kan nå studeres på begge sider av steingarden. Det fins historiske minner fra alle tidsaldre å bli kjent med på Haugalandet. Den som søker vil få mye å glede seg over. Boka Vårt historiske Avaldsnes (1988), med undertittel En veiviser i det historiske landskapet har to kartskisser, som markerer steder av historisk interesse.

Avaldsnes-song (1)

Avaldsnes, breide bygd

innom sund og fjord og strender

rik på tun og grøne grender

ligg du trygt i livd og trygd.

Der er hei og mo og dalar,

der skin sol og vinden blæs.

Sterkt du til oss alle talar,

Avaldsnes.


Tekst Vigleik Rosseland #86_7_302.