Onsdag 22. November 2017 - 00:31  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
gnr

Nummer på ein matrikkelgard i ei bygd.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 5_1 Steder >> Tusenårsstedet Avaldsnes
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Tusenårsstedet Avaldsnes

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_120
Skrevet av Aadne Utvik - 15.10.2017

I år 2000 ble Avaldsnes markert som tusenårssted. Den synlige markeringen var med et spesielt merke på en stein, ei plantet eik og et asketre plantet på Olsok. Disse tre gjenstandene har symbolsk verdi. Det er viktig at de ikke blir glemt.

På slutten av 1900-tallet var det i Rogaland stort engasjement om hvor fylkets tusenårssted skulle bli. Andre kandidater utenom Avaldsnes var Utstein på Rennesøy og Ullandhaug i Stavanger. Avaldsnes «vant». Tusenårsstedet Avaldsnes har hatt, og har fått, forsterket betydning, både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Mot år 2000: Nasjonale føringer
Begrepet «tusenårssted» var nytt. Regjeringen hadde bestemt at overgangen til 2000-tallet skulle markeres ved at hvert fylke og hver kommune skulle utpeke sitt tusenårssted. Kultur- og kirkedepartementet uttalte: «Målet for fylkestusenårsstedene er å bidra til at anlegg, institusjoner, kulturmiljøer, naturområder m.v. av stor historisk, kulturell og miljømessig verdi blir tatt vare på og markert på en særskilt måte.» Fylkestinget i Rogaland valgte altså Avaldsnes. Det samme gjorde Karmøy kommune (prestegarden gnr. 86).

Tusenårs-steinen

Noen minner fra nyttårsdagen 2000 og kirkejubileets program. Kopi fra privat album. (Venstre halvdel, forminsket).
På albumbladet og faksimilet ser vi en stein det er festet et merke på. Det er det nasjonale tusenårsmerket. I følge tradisjonen var steinen i eldre tid plassert på kirkebakken på Avaldsnes. Den pleide lensmannen å bestige etter kirketid, når han skulle forkynne nytt fra øvrigheten. Kanskje den spesielle steinen stammer fra den store bygningen i kongsgarden, som nå er gravd fram?

Vi merker oss dette fra jubileumsprogrammet:

1. Nyttårsdag 2000:

Gudstjeneste kl. 11.00 – Etter gudstjenesten markerer Karmøys ordfører Avaldsnes som tusenårssted.

Tusenår-eika

Faksimile fra Tusen år ved Karmsundet. (Akademisk Fagforlag 2002.)
Faksimilet Tusenårssted og tusenårsminner viser et ungt eiketre. Det er kommunens markering av Avaldsnes som Karmøys tusenårssted. Treet ble plantet våren 2000 av ordfører Kjell Arvid Svendsen. Det ble plassert på flaten øst for det gamle stabburet.

Da de arkeologiske utgravingene ble avsluttet høsten 2012 viste det seg at eiketreet kom til å stå svært nær søndre del av tomta til kongsgarden fra høymiddelalderen. Treet ble flyttet i 2017, da siste fase for utgravingene tok til (se avslutningen).


Planting av tusenårs-asken

Planting av en ask, som symboliserer Avaldsnes som Rogalands tusenårssted. Foto John Losnegård, Olsok 2000.
Fotografiet viser da fylkestreet ble plantet. Før plantingen har det vært en seremoni ved stabburet med mange hilsningstaler. Så har store og små gått i prosesjon og båret fram treet med et stort rotsystem til plantestedet. (AmS hadde bestemt plantestedet. Treet måtte ikke plantes på tuftene til den gamle prestegarden!).

Personene i prosesjonen er plukket ut med omhu. De er representanter for ulike grupper, steder og bakgrunn. På bildet ser vi fra høyre:

  • Fungerende fylkesmann Harald Thunes holder i spaden. Fylkesmann fulgte Kongen på offisielt besøk til Island på den tiden.
  • Dagny Matland (Karmøy Bygdekvinnelag) holder i treet.
  • John Eikje (Håvik krets) tråkker jorda. Han er svigersønn til Rasmus Skeie, som sammen med faren Peder representerer bygdefolk som har gitt viktige ytelser til lokalmiljøet.
  • Sindre (7) og Jakob Andreas (11) er sønnene til Svein Jakob Stensland, som var prosjektleder for det store Olsok-stevnet.
  • Siv Elin Hetland Hjelmaas og døtrene Maria (7) og Ingvild (4) «hilste fra menigheten». (De bodde ved Kong Augvalds veg.)
  • Gunnar Fosen (Kvalavåg) var presten «sira Arne» og «hilste fra middelalderen».
  • Ingmar Areklett (Torvastad) var «Tormod Torfæus» og «hilste fra 1700-tallet».
  • Solveig Stensland (13) og Astrid Maria Eikje (13) avsluttet prosesjonen.
  • Til høyre står Paul Konrad Bårdsen i vikingklær. Han påkalte oppmerksomhet ved å blåse i bukkehorn.


Ta vare på minnene!

En flyttet, døende eik ved historiesenteret. Foto høsten 2017.
Tusenårs-steinen vil bli plassert på et egnet sted når de arkeologiske aktivitetene er avsluttet.


Tusenårs-eika ble flyttet på grunn av utgravingene. Treet hadde da fått en skade nederst på stammen. Nå har tusenårs-eika fått en fin plassering i bakkehellet oppfor historiesenteret. I oktober 2017 synes treet å være døende, mens en stor ask og et mindre lønnetre til høyre på bildet er friskt og frodig. Neste år kan Karmøy kommune plante et nytt og livskraftig eiketre på samme sted.

En frodig ask på opprinnelig plantested. Foto høsten 2017.
Tusenårs-asken står på sin opprinnelige plass. Fotografiet viser inngjerdinger med utgravinger og aktivitet i bakgrunnen. Det vil bli satt opp informasjonstavle når forholdene legges til rette for det.

Nettartikkelen er montert av John Karsten Vedø.

Dette ønske kan vi lese nederst på faksimilet fra 2002: «Slik kan tre og stein fortelle nye slekter noe om overgangen til et nytt årtusen. Bare tiden vil vise om symbolene blir hegnet om og gir mening for folk ved Karmsundet.» Tusenårsminner bør bli mer enn et ord.