Fredag 18. August 2017 - 08:48  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Beligge

Gjera med barn.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 6_1 Gårdsdrift >> Konflikter mellom jordbruk og etableringer utenfra
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Konflikter mellom jordbruk og etableringer utenfra

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_6_101
Skrevet av Aadne Utvik - 06.08.2017

1960-årene på Karmøy var preget av store endringer: Storkommunen Karmøy, utbygging av storindustri (Hydro) og kampen om plassering av flyplass. To flyplassprosjekter førte til lokale motstand. Stikkord er lokalisering av flyplass i et jordbruksmiljø.

 

Stoffet er omfattende og kan vurderes fra ulike synsvinkler. Mange avisartikler ble lest og diskutert av folket på Haugalandet for 40-50 år siden. Noe dokumentasjon finnes i et hefte, en årbokartikkel og en stor bok:

   Thor Osland Hvem teller vel de tapte slag - -. Beretning om flyplasskomitéen av 1965 Haugesund – Karmøy. (Utgiver: Flyplasskomitéen av 1965 Haugesund – Karmøy. 1975.)

   Aadne Utvik Karmøy/Haugesund 1969: Dramatisk år før landing på Helganes. (Ætt og Heim 2003. Lokalhistorisk årbok for Rogaland.)

   Sverre Utne Reitan Luftfarten på Haugalandet. Fra 1914 til 2004. (Eget Forlag 2003.)

Flyplass på Karmøy?
Haugesund hadde hatt sjøflyruter i mange år, men det var klart at flyplass på land ville bli framtiden. Alle ville ha flyplass. Men hvor? Haugalandet hadde vel mange øde og ubebyggede områder?

Men da det ble bru over Karmsundet fra 1955 ble Karmøy med ett også et aktuell sted for lokalisering. Så tidlig som i 1954 hadde representanter for Haugesund, Karmøy og luftfartsmyndighetene sett seg ut et område på Utvik på Karmøy for flyplass med rullebane på 600 meter. To år seinere møttes sentrale personer innen politikk og næringsliv på Haugalandet. Alle, unntatt vertskommunen Avaldsnes, ga sin tilslutning til bygging av flyplass på Utvik. Ønsket var nå blitt en rullebane på ca. 1600 meter.

I 1959 gjorde bystyret i Haugesund vedtak om å erverve grunn på Utvik på 600 meter, da de statlige myndighetene gikk imot anlegg og drift av større dimensjoner. Men så ble det dårlige økonomiske tider, og flyplass-saken ble en tid lagt «på is».

I 1965 fikk vi storkommunen Karmøy. Ledere innen næringslivet presset på for å få lokal flyforbindelse og så ble den interkommunale Flyplasskomitéen av 1965 opprettet. To medlemmer var fra Haugesund og to fra Karmøy. Skipsreder Thomas Chr. Haaland i Haugesund var formann i alle år.

Utsnitt av Cappelens kart 68. Arealer til tre faser til flyplassprosjektene er fargelagt: «Utvik» blått, «Kongsheiene» rødt og «Helganes» gult.
Fase 1 «Utvik».
Stedsvalget var et område vest for Reheia med de store Rehaugane, et berømt gravfelt fra bronsealderen #85_5_112. Haugesund kommune sikret seg et større areal, som skulle gi en rullebanelengde på hele 1800 meter.

Fra landbrukshold ble det reist spørsmål om det var rett å ta i bruk dyrkbar jord til flyplass. Det ble svart at det var blitt vurdert 23 andre steder på Haugalandet, men av tekniske grunner ble det konkludert med at det måtte bli Utvik eller Sør-Karmøyheia. Luftfartsdirektoratet sine eksperter konkluderte også med at Utvik-området var mest gunstig, både flyteknisk, anleggsteknisk og trafikkøkonomisk.

Men det ble sterke protester fra lokalbefolkningen. Omsider ble planene oppgitt, selv om Landbruksstyret hadde uttalt at dette var «den eneste brukelige plassen til flyplass på Karmøy.»

Bonden Peder Jakob Kalstø på Lande har tatt vare på skjøtet fra gjenkjøpet. Om flyplassen hadde blitt bygget ville den tatt halve gardsbruket deres. Området ble tatt ved ekspropriasjon og bare en av oppsitterne solgte frivillig. Informanten har tegnet inn arealet, som i nord grenset til Vikshålandvegen og Torvastadvegen. I sør ville flyplassen nådd fram til Visnesvegen. I skjøtet er rullebanen oppgitt med lengde 600 meter. Flystripa er 50 meter brei, med «skuldre» 2 x 35 meter. Utvik-prosjektet er tegnet inn på kartet med blå farge.

Fase 2 «Kongsheiene».
Det ble så vurdert et nytt areal lenger sør, mellom Visnesvatnet og Fiskåvatnet. Det nye prosjektet ble kjent som «Kongsheiene». Det var et laget navn, som lå nær høydedraget Kongsheia og Kongshaugen på Våge. «Kongenavnene» viser trolig til tradisjonen om sagnkongen Augvald #86_5_205.

Nok en gang ble det sterke lokale protester, men i mai 1966 gikk Karmøy kommunestyre inn for «Kongsheiene» som alternativ. Samferdselsdepartementet uttalte året etter at man ikke hadde innvendinger mot flyplass på Kongsheiene. Men den lokale motstanden varte ved.

Bonden Kolbein Skeie har tatt vare på et kommunalt kart som viser planlagt areal for «Kongsheiene». Kartet viser også de mange teigene til hver grunneier. Prosjektet Kongsheiene er tegnet inn på kartet med rød farge.

Kommunal kartskisse over arealbehovet for prosjekt «Kongsheiene». Flyplass-arealet er markert med tykkere strek.
Den 7. mars 1969 hadde Avaldsnes Bondelag åpent møte på Losjehuset for å diskutere planene om flyplass på Nord-Karmøy. Lokalet var stappfullt. På møtet kom den unge bonden Kjell Netland med forslaget om at ny flyplass kunne bygges på Helganes. Når sant skal sies så var det få som visste hva Helganes var for noe. Og enda færre kjente til forholdene på det øde steinlandskapet mellom Visnes og Kvalavåg. Men alle forsto at i dette tilfelle ville det ikke bli snakk om problemer knyttet til jordvern.

Fase 3 «Helganes».
Forslaget om Helganes ble tatt godt imot av møtedeltakerne på Losjehuset. Det ble satt ned et arbeidsutvalg med lensmann Skeisvoll som formann. Utvalget skulle informere de aktuelle myndigheter om det nye forslaget. Kjell Netland påtok seg å forhandle med grunneierne om å få frigjort arealer uten ekspropriasjon, såkalt håndgivelse. Det var ikke kjent at noe slikt var blitt forsøkt tidligere.

Arbeidsutvalget sendte skriftlig protest til formannskapet i Karmøy mot prosjekt «Kongsheiene», underskrevet av ca. 200 grunneiere og naboer. Ved avstemning i formannskapet gikk 14 av 15 representanter inn for ikke å forlate Kongsheiene som alternativ. Bare kjøpmann Rasmus Skeie stemte imot. Han var sønn til den mangeårige ordføreren Peder Skeie; han som hadde vært den drivende kraften bak bygging av Kvalavågvegen #83_2_307.

Rasmus Skeie fortsatte sin politiske motstand mot «Kongsheiene». Og 22. april 1969 fikk han formannskapet med på et vedtak om å utrede alternativet «Helganes». Samtidig forhandlet Kjell Netland med grunneierne og han oppnådde faktisk frivillig avståelse av areal til flyplass på Helganes fra samtlige grunneiere. Det er sagt og skrevet at flyplasssaken vendte den dagen Rasmus Skeie la denne lista på ordførerens bord.

Motstanden fra Haugesund var imidlertid fortsatt stor. Det kunne virke som om de lokale avisene hadde fått beskjed om ikke å skrive positivt om Helganes. I formannskapet satt bonden Kaare W. Stange. Han var også 1. varamann til Stortinget. Stange og andre arbeidet målrettet for å påvirke regionale og sentrale myndigheter for Helganes-alternativet.

Til slutt kom også Flyplasskomitéen på banen og brakte forslaget videre til Luftfartsdirektoratet. Politikere og teknisk personell i Haugesund og Karmøy hadde mange møter og gjorde mange utredninger. Det var nå viktig å se til at Helganes fikk status som stamruteflyplass. Etter forhandlinger med direktoratet ble det 1. januar 1971 bekreftet at flyplassen skulle anlegges på Helganes. Det var da Flyplasskomitéens sekretær Johan Møksvold uttalte: «Hvem teller vel de tapte slag på seierens dag!»

Perspektiver.
Sverre Utne Reitan skriver i sin bok:
«I mai 1966 vedtok Karmøy kommunestyre at man motsatte seg plassering på Utvik på    grunn av skadevirkningene spesielt for landbruket. I ettertid kan man nok si at dette var en klok beslutning. Kommunestyret anbefalte Kongsheiene som alternativ.»

Nå viste det seg at også «Kongsheiene» var et prosjekt som skapte lokal motstand. Mot nordvest ville den prosjekterte flystripa støte til søndre del av Visnesvatnet #79_2_104. I sørøst ville flystripa støte til Fiskåvatnet. Kvalavågvegen ville delt det prosjekterte arealet i to. Det ville blitt store endringer for lokalbefolkningen på mange plan. At Karmøys politikere kunne lese et slikt kart og støtte ekspropriasjon er vanskelig å forstå. Motstanden og protestene fra lokalbefolkningen må ha overrasket Flyplasskomitéen. 

Thor Osland skriver i heftet:
«Ti års enerverende, trettende og ikke minst spennende arbeid gikk mot en lykkelig slutt. I seig og innbitt kamp mot store og små problemer hadde den første entusiasme måtte utholde tilbakeslag og skuffelser. Gang på gang hadde man måttet gå tilbake til utgangspunktet, begynne omtrent fra starten av og se for seg nye endeløse møter, befaringer og konferanser.

Flyplasskomitéen hadde møtt motstand og kritikk, brettet opp skjorteermene og tatt fatt igjen og igjen. Verst hadde nok likevel et annet forhold vært: Et forhold som mer enn noe annet må ha tæret på komitéens pågangsmot og innsatsvilje: Likegyldighet, mangel på respons og forståelse i de bredeste lag av lokalsamfunnet. Gjennom hele komitéens virksomhet går det som en rød tråd anstrengelsene for å vekke opinionen, til å fremskaffe den store begeistrede tilslutning til flyplassaken.»

Kan vi lære av lokalhistorie?
I ettertid kan en undre seg over at eksperter og ansvarlige myndigheter ikke tok hensyn til skader for jordbruk og holdninger hos lokalbefolkningen i tettbygde strøk. Dette kan vi reflektere over:

Initiativtakerne kom fra Haugesund, «utenfra». Byfolk mot bønder?

Lokal kompetanse ble lite etterspurt.

Vertskommunens politikere kom seint «på banen».

Argumenter for flyplass ble hentet fra teknikk og økonomi.

Det var lite fokus på trivselen til folk i nabolaget til de prosjekterte flyplassene.


Kan det samme skje igjen?
I nåtid er garden Skeie i fokus. Tema er Kontraster: Levende landbruksmiljø og stort motorsportsenter #83_6_106.