Fredag 22. Juni 2018 - 20:53  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Stevnefall

Leta vera å møta i retten. Det var det bot for.

Se hele oversikten her.


adobe reader
Gard & bygd >> Skeie >> 6_1 Gårdsdrift >> Kverner og skog
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Kverner og skog

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 83_6_105
Skrevet av Berith M. Odland - 30.07.2017

Gardbrukerne på Skeie har vært kornprodusenter gjennom generasjoner. På 1800-tallet ble det bygget flere kverner for kornmaling vest i beitemarka.

 

På 1900-tallet ble det store endringer i den vestre utmarka på grunn av skogplanting. Dette kommer tydelig fram på kulturkartet #83_2_101.

Kvernbruk
I 1887 var det i den «himra» utmarka 4 kvernbruk. Det «himra» tilhørte Ivar og Lars Nilsens bruk, med halvparten på hver. Dette lå antakelig ved Kvernhusbekken og Hansastemmen, da disse to ligger i deres utmark #83_2_103.

De tre andre lå i Homsaredalen (Hausaredalen). Det ene tilhørte Baard Skeisvold’s bruk, det andre eide Ole Torbjørnsen og Kolbein Johannessen med hver sin halvpart.

Det tredje tilhørte «Risdalsbrukene» og Tore Jakobsen med hver sin halvpart.

I den vestre utmarka var det to kvernbruk på den tiden. Det ene tilhørte Mons Josefsen og Bendik Bendiksens bruk med en halvpart hver. Det andre eide Baard Skeisvold, men det var bygslet bort til Lars Knutsen og Johannes Larssens bruk. I følge utskiftningen ville ikke Baard Skeisvold gjøre eiendomsretten gjeldende, så det kunne betraktes som brukernes eiendom.

«en god kornjord»
I Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes 1 (1991) har Arnvid Lillehammer skrevet:

Med så stor landskyld som 6 pund korn seier det seg sjølv at Skeie må ha vore rekna for ein god gard. Landskyldeininga fortel også at korndyrkinga var viktig. Jorda her er god og fruktbar og gav godt tilbake. Og det var vide flatar her som kunne dyrkast opp då dei første bøndene sette spaden i jorda. Så seier då også matrikkelen frå 1668 at Skeie var «en god kornjord», medan matrikkelen frå 1723 seier at garden var «lettvunden».


Plantefelt
På 1950 tallet ble en god del av vestre utmark utskiftet til plantefelt. Her ble det plantet gran, furu og lerk. Det ble innleid en del arbeidskraft til dette, men skoleklasser var også med. (Se bilder #83_2_104).

Da flyplassen kom på 1970-tallet ble en del av dette området kjøpt til formålet, men først ved utvidelsen i 2003 ble en god del av skogen hugget ut. En del av de høyeste nutene i området ble senket med 10-15 meter, slik at inn- og utflyvninger skulle bli sikrere. På grunn av dette er terrenget mellom Somrafjellet (Sommarfjellet) og Grodvatnet blitt veldig forandret.