Søndag 27. September 2020 - 21:15  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Løp

Mål for smør, brukt om skyld på jord. 1 løp smør = 17,93 kg.

Se hele oversikten her.


adobe reader
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Gardskart fra 1912

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 83_2_107
Skrevet av Aadne Utvik - 09.07.2017

For over hundre år siden ble det laget eget kart over matrikkelgarden bnr. 8 på Skeie. Det er uvanlig med kart over kun ett bruk. Kartet kan fortelle en spesiell historie.

 

Disse stedsnavnene - med kart og bilder – kan også sammenlignes med flere av listene som blir introdusert i oversikten #83_2_101.

Kartet fra 1912.
Det var Peder Skeie som laget det gamle kartet. Det er tatt vare på av bonden Kolbein Skeie, sønnen til Olav Skeie, Peders bror. Det gamle tunet bnr. 8 ble overtatt i 1926 av Kolbein Sigvart Skeie, bror til Peder og Olav. De tre brødrene vokste opp i tunet med bygninger som vi ser tegnet til høyre på det gamle kartet (under «Utemarki»).

Noen av bygningene er ennå bevart. Et gammelt våningshus er restaurert og brukes av Kolbein Skeies datter og svigersønn.

Kartnavn
Karttegneren Peder Johan Skeie gikk på Underoffiserskolen i Kristiansand i 1912. Ett av fagene har vært karttegning. Vi merker oss at Peder har brukt noe vekslende språkformer ved navnsettingen. Han ble godt kjent på Karmøy som en aktiv «målmann». Selv om språkformen på barneskolen hans nok hadde vært riksmål, satset han tidlig på å lære seg landsmål (nynorsk). Han brukte nynorsk skriftlig, både som politiker og forretningsmann #94_5_201.

Lokalisering
Det er vanskelig å sammenligne gardskartet fra 1912 med dagens kart og landskap. Årsaken er at veisystemet gjennom sørlige del av Skeie ble lagt om etter byggingen av Kvalavågsvegen i 1920-årene. 

På nåtidskartet kan vi følge en rødprikket loddrett linje på kartets nedre høyre del. Det er skillet mellom 84 Våge og 83 Skeie. Det er Kvalavågsvegen som skjærer gjennom det grønnfargete arealet. Vi finner navnet Kvalavågsvegen på kartet #83_2_102.

Kvalavågsvegen fra Velde/Våge og vestover til Kvalavåg ble bygget i 1921-1923. Det var Peder Skeie som den drivende kraft for det prosjektet. Det meste ble gjennomført som nødsarbeid. Peder Skeie var ordfører i Avaldsnes kommune i to perioder, første gang 1917-1923. Han var født i 1888 og var altså ennå ikke blitt 30 år, da han ble valgt til ordfører første gang.

Nyere kart over Skeiegardens østre del. Kolbein Skeie har farget det tidligere bnr. 8 med grønt.
Vi legger merke til at noe av det grønne arealet i nord-øst har tilhørt Våge. Dette kan tyde på at det har vært gjort et makeskifte med nabogarden under en av de mange bruksdelingene. I så fall kan dette gi mening til hvorfor mannsnavnet Jens er brukt på to stedsnavn på bnr. 8. (Se drøftingen på slutten av artikkelen.)

Kartnavn

Stølen

Gjerdet

Tre

Gammel torvveg (Gl. torvveg)

Kolleskaar

Jensetre

Tresmyri

Bruarestykket

Halvtunneså

Spansteigen

Brokjå

Folgestykket

Storemyr

Nakkeberg

Ekrehaugen (Ekrehg)

Bendiksmyrå

Aunå

Aunarehaugen

Løhaugen (Løhg)

Treskjeveita

Vaageveita

Jensehaugen

Røysi

Vågsbekkstykket

Bekkhaug

Utemarka
På en innrammet øvre del på det gamle kartet står det Utemarki. Stedsnavn er skrevet som Hansestemmen og Kvernebekken. Den lokale formen har nok vært «Hansastemmen» og «Kvednabekkjen». Når den innrammete delen flyttes til venstre del av kartet ser vi at de to kartdelene henger i hop. De to stedsnavnene kan lokaliseres ved å sammenligne med et nyere kart #83_2_103.

Spesielle navn
Bak to mannsnavn på 83/8 er det spesielle historier; Kolbein og Jens:

Kolbein.
Navnet finner vi igjen vest på Vikene #76_3_301. Vikene var tidligere en del av den store Skeiegarden #83_1_101. Kolbein-navnet kom dit via Kolnes: opprinnelig fra Suldal og den kjente lensmannsslekta på Kolbeinstveit. Der bodde folk som hadde slektsrøtter til den mektige Losnaætta på 1300-tallet #116_3_301.

Jens.
Stedsnavn som Jensehaugen og Jensetre forteller at noen lokaliteter har vært knyttet til en mann ved navn Jens. Men hvem? I Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I finner vi ingen mann med navnet Jens under Skeie. Lokal tradisjon minnes imidlertid en mann som ble kalt «Store-Jens». Men han bodde på Våge. Og på nabogarden Våge finner vi tre menn som het Jens.

Berith M. Odland er blitt fortalt at «Store-Jens» var Jens Jensen (1845-1928) på bnr. 7. I Bygdeboka kan vi lese: «Jens fekk heimel på dette bruket ved skifte etter faren i 1876. Han og broren Sivert budde her til inn i vårt hundreår. Men i 1919 selde Jens dette bruket til Tormod Lindøes barn.» (Mer om kjøperen med det merkverdige navnet #85_5_111.)

«Store-Jens» hadde altså gardsbruk på 84 Våge og bodde der. Men han eller faren må også en tid ha hatt teiger under Skeie. Forklaringen kan være at det under utskiftninger har blitt gjennomført ulike makeskifter, slik at bruksenheter mellom Skeie og Våge ble mer hensiktsmessig for moderne drift #83_4_304.

Men «Jens» er blitt værende som del av stedsnavn under 83 Skeie.