Søndag 20. August 2017 - 17:36  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Mark

Vekt og mynteining.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Navnekart fra 1864 og 1950

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_2_105
Skrevet av Aadne Utvik - 25.03.2017

Et gammelt kart fra Avaldsnes prestegard har visstnok ikke vært publisert tidligere. Det er interessant å sammenligne med et nyere kart, som har svært mange stedsnavn.

 

Torkildsens kart fra 1864.
Blant mine mange utklipp og papirer har jeg funnet et kart jeg ikke kan huske å ha sett tidligere. Jeg aner ikke hvordan kartet er havnet i en av mine «horisontale arkivhauger». Kopien mangler noen bokstaver i kantene. Skriften er til dels vanskelig å tyde. Mads Ramstad og Roald Østensjø har hjulpet til med skrifttolkning. Som ventet viser det gamle kartet en del avvik i forhold til nyere kart. Lenker viser til utfyllende navnekart for «den sentrale prestegarden» #86_2_102 og «de sørlige Prestøyane» #86_2_103.

Navnetekst
Disse stedsnavn kan leses fra kartets topp (øst) og nedover (mot vest):

Bukøen, nå Bukkøy.

Gloppe. #86_5_302.

Bjørnøen, nå Bjønnholmen.

Faarøen, nå Fårøy.

Fløihaugen, nå Flaghaugen/Flagghaugen. #86_2_201.

Kirkegaarden og Kirke.

Billerhullet, nå Billarhålå.

Udmarken.

Prest-Øerne. Husøy, Stutøy og flere mindre holmer utfor Velde.

Klaksholmen. Da venstre kant er kuttet leses sholmen.

Kongshaugen. #86_5_103.

Det gamle Sommerfjøs.

Grændsen mod Udmarken.

gammelt gjærde.

Faarøvadet.

Mælkestø.

Djupe-Myren.

Næsset.

Ækren.

Dalen.

Trulsebækken.

Velde, nordre.

Munkhøien.

Skolehuset. Bygget i 1858 #86_5_303.

Ingeborgs Hus. (Se nedenfor).

Veier
Gamle veier er beskrevet med kart i artikkelen Postveien på Nord-Karmøy – kulturhistorisk vandring langs den eldste bygdeveien. (Haugalendingen 2009-2010.)

Vei til og fra Næsset.

Vei til Kobbervig.

Vei til Torvestad.

Forklarende tekst

A. den vaaedanet Præstegaard, indbefattende
Klaksholmen, Fløihaugen med Kirkegaarden,
Tomterne o.s.v. samt Bjørnøen, Gloppe
og Bukøen. Det paa Østsiden af Gloppevei
en beliggende Stykke a. paa Kartet er
tiltænkt at være Udmark for Præstegaarden.

B. den mitterste Parsæl, indbefattende

Kongshauen med Indmarken omkring sam
me, Billerhullet, Udmarken og Faarøen,
tillige med 1 eller 2 af de øvrige Øer.

C. husmandspladserne med Skolegaarden.


D. indbefatten Djupemyr, Ækra, Næsset

Mælkestø og Faarøvadet tilligemed Øerne.

E. Det til Havn for Husmændene tiltænk

te Stykke. for størstedelen smaafjællet(s) Mark. 

Stavanger, den 14de Oct. (?) 1864

Ærbødigst
J. Torkildsen
Amtsagronom


Noe spesielt ved navn
Dalen: Et merkelig navn på ei vik. Det kjente navnet er Dalasøylå, som har nr. 1 på kartet over prestegarden #86_2_102. I nordvest var husmannsplassen Dalen under Utvik #85_2_104.

Mælkestø. Ukjent.

Ækren: Det vil si Ekra. I leksikon blir «ekre» forklart som «eng tillagt på åkerjord, dvs. som attlege (åker som er lagt att til eng.)»

Trulsebækken: I oversikten #86_2_102 finner vi Trulsalé (15) som skillet i sørvest mellom den sentrale prestegarden og husmannsplassene. I Bygdebok for Avaldsnes I er det ikke funnet noen «Truls» under prestegarden.

Ingeborgs Hus. En pussig stedsbestemmelse. Prikkene fører til et sted ved veien til Næsset (Vedleneset). Der er det ennå rester av ei hustuft. For mange år siden fortalte noen eldre om ei gammel kone som het Ingeborg og bodde der helt aleine. Barn gikk med mat til henne og noen skaffet henne brensel. 

Om kartet
Det er ikke kjent hvorfor kartet datert 1864 ble laget. Det originale formatet har trolig vært såkalt folio. Min kopi er A3, som er litt mindre enn folioformatet. Kanskje kartet ble laget i forbindelse med at en kommisjon i 1865 foretok en vurdering av hvor mange dyr prestegarden kunne fø.

En annen mulighet er at staten ved Opplysningsvesenets Fond kan ha hatt planer om å foreta en utskiftning. Det store arealet til prestegarden ville - på 1800-tallet - egnet seg for flere mindre gardsbruk. Til støtte for en slik antakelse er noe jeg noterte i 1986 etter Harald Utvik (1891-1992). Han hadde opplysningene fra sin far Aadne Aadnesen Udvig #85_3_310. Haralds fortelling kan ha en viss kulturhistorisk interesse.

Gamle Harald fortalte
Prestegarden var for salg for cirka hundre år sidan. Far min var interessert. Men kjøparen måtte påta seg å setja opp skiftegjerde langs Kongshaugen. Steingarden skulle vera «krøttersikker». Det ville krevja mykje arbeid. Det blei gjort unntak for eit stykke på ½ -1 dekar vest for Kongshaugen. Dette stykket skulle ikkje rørast eller ryddast. (Han kjøpte ikke.)

Eg spurde presten Skadberg kordan dette kunne ha seg. Han svarte at frå gamal tid av meinte dei at det var nokre underjordiske som hadde tilhold i det stykket. Han svarte «ikkje så å forstå at me trur på det i dag. Men stykket skal liggja som eit minne om ka folk ein gong har trudd på».

Stykket blei øydelagt i 1950, og steinane rydda vekk. Truleg blei steinen brukt i samband med utvidelse av veien. Ei lita fjellklippe ved Fantaskar blei skutt vekk samtidig.

Varebindet til Skadbergs bok fra 1950.
Sokneprestens kart fra 1950
Lars Skadberg var sokneprest i Avaldsnes i mange år, både før, under og etter 2. verdenskrig #86_7_102. Hans bok om Avaldsnes har betydd mye for å bevare kunnskap om prestegarden. Når Skadberg snakket med eldre mennesker noterte han gjerne stedsnavn på kart og annet om navnene. For plassens skyld måtte han bruke forkortelser.

Vedle:
H.H. - Hedlehaugane.

Utvik:
R.K. -  Rau-kleiv.

T.V. -  Tunge-vikjå.

K. -  Kristoffers-haugen. Morta-neset heitte før det n.a. hyrna av Dalen, n.v. for Tungevikjå. No heiter staden «Lindborg».

Avaldsnes:
Sk.h –  Det gamle skulehuset, no kommunehuset.

Kyt.h -  Kytling-haugane.

D.S. –  Dala-søylå.

Dj.m. – Djupemyr.

K.p. –  Kapteins-plasset (Evers-plasset) aust for Nota-haugen med bryggja sør for N.h.

N.h. –  Nota-haugen.

Br. –  Bratte-rein.

Gio. –  Gi-odden, der ein før sette opp makrel-gilja.

V.K. –  Vestra Klaksholm-vikjå.

A.K. –  Austra Klaksholm-vikjå.

K.g. –  Karva-grovene.

Lh. –  La-hamaren.

G.h. –  grav-haugar.

P.S. –  Presta-sjøen.

R.V. –  Røyte-voll. Når dei tok til å slå høy der, vart det allstøtt regnver.

F.h. –  Flagg-haugen, utjamna.

Kj.h. –  Kjellarhaugen, utjamna.

B.h. –  Billar-hålå. Millom Kjellarhaugen og Bilarhålå ligg «Jettelund», eit platå sør for preste-hagen.

S. –  Smeis-hålå.

R.Å. –  Ryss-åkeren.

F.S. -  Fantaskaret.

Ko.h. – Kongshaugen. Frå botnen av D.S. gjekk før ein «gongeveg» rett over Ko.h. til kyrkja. 

L.Å. -  Lear-åkeren. I den ligg det rett vest frå F.S. ei låg røys som ein i k k j e måtte grava i. Det har vore knytt ei ovtru til den staden.

T.S. - Troll-skaret. Ved bekken lenger nede er Trulsa-leet.

Sh.b. - Sumarhus-bakkane.

G. - Gloppe og Gloppe-sundet.

Gr.v. - Grauta-skjær-vikjå (Bukkøy).

L.M. - Litle Mons-holmen.

St.M. – Store Mons-holmen.

Br.h. -  Brak-holmen. Skadlasund ligg millom Studøy og Husøy. Skrevsund ligg til Longevågen.  Kattugleholmane vest av Håvøyna.

N.F. -  Nora Flataskjær.

M. -  Mellom-skjæret.

S.F. -  Søra Flataskjæret.

Skadbergs kart fra 1950.
Gåtefull prestegard
Prestegarden på Avaldsnes har en lang og spesiell historie #86_1_101. I perioder har arkeologer forsket i jorda, særlig etter spor til middelalderens kongesete #910_2_203.

Men også bygdefolk har undret seg over det vekslende og åpne kulturlandskapet ved Karmsundet. Noen har brukt utradisjonelle metoder og har funnet spor i jord som gir grunn til undring #86_5_110.

Den historiske interessen hos folk på Haugalandet er levende. Ennå kan det finnes verdifulle dokumenter blant gamle papirer og avisutklipp, som det kan lages nettartikler av.