Fredag 18. August 2017 - 08:50  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
- -

Nils Dybdahl Holte si liste i Gards-historien, eksempel-hefte, er her supplert med ord som også andre har tatt i bruk i artikler i Gardsoversikt (menyen i venstre marg!)

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Ringen >> 5_1 Steder >> Å vokse opp på Høyevarde
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Å vokse opp på Høyevarde

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 97_5_101
Skrevet av Aadne Utvik - 10.03.2017

«Velkommen til Høyevarde, i mine øyne, den flotteste perlen i Karmsundet.» Slik begynte Astrid Djønne-Stuve et foredrag om stedet der hun ble født og vokste opp.


«Min barndoms Høyevarde»
Denne fortellingen bygger på manus til et foredrag som Astrid Djønne-Stuve holdt på Høyevarde 4. april 2014. Astrid Bjørg og hennes slekt har vært nært knyttet til Ringen (gnr. 97) i tre generasjoner #97_9_101.

Stedet Høyevarde, med fyrbygning og tollstasjon, er den sørlige delen av matrikkelgården Ringen #97_6_601. Alle illustrasjonene er levert av Astrid. Slik forteller hun om Høyevarde.

Litt historikk
Høyevarde Fyr ble opprettet allerede i år 1700. Dagens bygg ble bygd i 1858. Men tidene forandret seg og fyret ble nedlagt i 1905. Eiendommen ble solgt på auksjon til en bergenser, men skiftet eier flere ganger. Bl.a. eide Haugesund Seiforening eiendommen en periode, og da drev de restaurant i fyret. Min far kjøpte eiendommen i 1927 og det ble i familiens eie inntil Hydro overtok området rundt 1960.

Skriftlige kilder forteller at det bodde tollere her fra år 1740. I 1858 ble det opprettet distrikttollstasjon i Haugesund, og det ble kjøpt grunn til tollstasjon på Høyevarde i 1858, samme år som Fyren ble bygd. (Fyret er registrert med navnet «Fyren» bnr. 2 på gården Ringen.)

Selve Tollhuset ble bygd 1860, mens tollstasjonen ble nedlagt i 1927, nesten 200 år etter at de første tollerne slo seg ned her for å kreve inn statens tollavgifter. I sin tid forekom eget poststempel på Høyevarde.

Det ligger rester etter en kjemperøys straks sør for oss. Den kalte vi Kongehaugen, i dag omtalt som Ringenrøysa. Det er en bronsealder-røys fra ca. 1.500 f.Kr. Den ble sist utgravd på 1960-tallet #97_8_201.

Min farfar kjøpte området rundt her sist på 1800-tallet. («Ringhaug» bnr. 7 med hovedbygning fra 1860.) Han drev et lite gårdsbruk og skal i tillegg ha vært los #97_7_301. Farfar ble også kjent som dikter av «Avaldsnesviså» på hele 34 vers #97_7_302.

I min tid sto det et beboelseshus og ulike gårdshus på området. I tillegg hadde to av fars brødre hus og eiendom her på Ringen. I dag er Høyevarde fredet av Riksantikvaren. Se Liv Torhild Welde Flages artikkel i Årbok for Karmsund 2001-2002 «Høyevarde fyr- og tollstasjon – et eksklusivt og utilgjengelig kulturminne».

Født i fyret
Mine foreldre giftet seg i 1929 og flyttet inn i fyret. Tre barn ble født her. Den 2. april 1938 ble jeg født, en natt med uhorvelig uvær langs hele kysten.  Det ble fortalt at min farfar Svend mente jeg burde kalles Orkana Nordvesta Generalstorm.

Samme natt forliste båten «Rokta» av Øystese på Hustadvika. Hendelsen ble landskjent gjennom direkte reportasje i radiosending. Tilfeldighetene ville at mannen min, Leif Djønne-Stuve, som kommer fra Øystese, hadde to fettere om bord i «Rokta». Den ene omkom, mens den andre ble reddet.

Et dikt om uvær og redningsdåd
Arnulf Øverland skrev senere diktet Sjøfolkene fra Hustadvika, som mange husker fra Nordahl Rolfsens lesebok. Leif siterer gjerne de to første versene:

Der kom en melding fra Bjørnesund:

I natt var der gått et skib på grunn.   

Skøiter og fiskebåter gikk ut.    

Havet lå som en fykende grut.   

Skibet sto på ved Galdeskjær.  

Umulig å komme inntil der.   

Bølgene brøt over hele vraket. 

Det spurtes om det var liv tilbake.

Båtene red i rokk og storm

mot havets fresende Midgardsorm,

vaktet og krysset dagen til ende;

men da det mørknet måtte de vende.

 

Barndomsminner

Noe av bebyggelsen i 1963 med gammel potetkjeller i forgrunnen og fyret bak.
Min far Bertrand Jacobsen var utdannet styrmann og skipper. Han drog til sjøs straks før 2. verdenskrig brøyt ut. Han kom dessverre aldri tilbake. Båten hans gikk ned med «mann og mus» alt i 1940 #910_7_301.

Min mor Agnes strevde det hun kunne for å holde en slik eiendom, en virkelig perle, men det var ganske «bortgjemt» og utilgjengelig her. Daglig rutebåtanløp var veien ut i verden, ellers var det lang vei for å komme «noe nærmere sivilisasjonen». Skoleveien var lang, det tok minst 30 minutter å komme seg fram til skolen. Vintersdag var det ingenting som het brøyting. Veien var bare en kjerrevei og brøyte vei fikk en gjøre selv. Jeg var yngst og ingen andre skulle ut om morgenen, så jeg var nødt til å ta brøytejobben.

På slutten av 2. verdenskrig ble det anlagt en tysk leir litt lenger oppe, og en gruppe av tyskere overtok Tollhuset. Heldigvis ble vårt beboelseshus spart, men uthuset ble okkupert. Det skal sies til hærmaktens ære at de aldri oppførte seg uakseptabelt overfor vår familie.

Del av industriområdet
Et fredet kulturminne. Mastene for kraftforsyningen til Hydro viser kontrasten gammelt og nytt.
Krigen tok slutt og verden forandret seg. Det ble store planer for utbygging av aluminiumsindustri omkring Håvik. For min familie har jeg alltid sett på den utviklingen som en velsignelse. Mor var blitt gammel, en datter hadde psykisk handicap, og vi to andre var for lengst flyttet ut. Eiendommen ble solgt til Hydro. Alt det som skjedde siden er Hydro sin historie. Se jubileumsboka «Av egen kraft. Hydro Aluminium Karmøy Fabrikker 1963-1988».

Perlen Høyevarde
Jeg har alltid sagt, selv om det i dag kanskje kunne vært helt ok å være eier av en perle som Høyevarde, at det i alle år har gledet meg å se at barndomshjemmet der jeg ble født og vokste opp er så godt ivaretatt.

De som overnatter her vil jeg ønske en hyggelig kveld med god mat og drikke. Jeg anbefaler at dere ber om å få kaffen og en eventuell liten cognac servert borte i Fyren, i det lille rommet vi kalte for Verandaen, med utsikt rett ut til båttrafikken på Karmsundet. Men aller mest skulle jeg ønske at dere i morgen tidlig fikk oppleve en aldri så liten drømmemorgen -.

Astrid på besøk i Fyren og nyter utsikten og minner fra Verandaen (karnappet).
Av alle mine gode minner fra barndom og oppvekst på Høyevarde, er de ubeskrivelige vakre vår/sommer-morgener som en sjelden gang oppstod her. De vil jeg aldri glemme -. Karmsundet ligger som et speil, landskapet på den andre siden av Karmsundet speiler seg svart i sjøen, mens solen gradvis stiger opp over horisonten. Det er litt lunk i luften. Da er det bare å gå ned på brygga, nyte livet og en god kopp kaffe -.