Mandag 26. Juni 2017 - 19:12  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Løp

Mål for smør, brukt om skyld på jord. 1 løp smør = 17,93 kg.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 7_6 Foreningsliv >> Lilleboforeningen i Avaldsnes
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Lilleboforeningen i Avaldsnes

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_7_603
Skrevet av Aadne Utvik - 10.02.2017

I 1966 ble det stiftet en støtteforening for psykisk utviklingshemmede barn, ungdom og voksne. Den fikk stor betydning for utvikling av institusjonen Lillebo i Haugesund.

 

Familien Saltnes flyttet tilbake til Karmøy i 1966 etter noen år i Sogn. Elisabeth og Aage Saltnes hadde da fått en datter med nedsatt mental funksjonsevne. De oppdaget at det var lite tilbud til henne og andre i samme situasjon. I Haugesund hadde klokkerdiakon Bjarne Mjaaseth begynt å bygge opp en institusjon, men det manglet midler til å utvikle tilbud for de som var blitt mer voksne.

Beths første brev i 1966.
Det begynte med et brev
Elisabeth Saltnes var født Lindøe og vokst opp i Avaldsnes. Hun var bedre kjent som Beth. Hun viste seg å være en «handlingens kvinne» og satte seg snart til skrivemaskinen. Brevet var datert Avaldsnes den 7. mars 1966 og begynte slik:

«Hallo :

Jeg står i ferd med å danne en yngre forening til støtte for de evneveike, eller nærmere bestemt en støtteforening for Lillebo skole og Daghjem i Haugesund. Der er for tiden planer om å få til et Ungdomssenter for de evneveike lagt til omkring eller i Haugesund, og vi mener det er av stor betydning at dette må komme snart, så snart som mulig. Behovet er veldig for et ungdomssenter for disse barna når de vokser til. De trenger all den støtte og hjelp de kan få av oss som er sunne og friske.»

Støtteforeningen skulle ikke være konkurrent til andres innsats: «Vi har en forening fra før her i Avaldsnes, men jeg tenkte det kunne passe at vi ‘yngre’ hadde vår egen forening.» Det første møte skulle være allerede torsdag 10. mars klokka 20 i hennes hjem, altså tre dager etter at brevet var skrevet. Nederst på brevarket var det listet opp navnene til de 19 ‘yngre’ damene som skulle motta brevet.

Fra et «hjemmemøte». Beth Saltnes til høyre.
En Lilleboforening tar form
Det møtte opp 24 damer + to fra Evneveikeforeningen (Else Hjelmaas og Nelly Grude.) Starten ble betegnet som «en stor suksess». Det ble dannet styre med Elisabeth Saltnes som formann og Elisabeth Nordnes som nestformann. Andre i styret ble Bergliot O. Håvik (kasserer), Ingfrid Gaustad (sekretær), Margrethe Utvik og Oddbjørg Skeie.

Det ble valgt representant (Beth) med varamann (Elisabeth) til Fellesutvalget for ungdomssenteret. På det neste møtet skulle det legges opp en arbeidsplan. Fra referatet: «Vi fikk så servert deilig kaffe og rundstykker og praten gikk lystig. Fruene Hjelmaas og Grude hadde med en hel del gevinster som ble loddet ut.»

Det kom stadig til nye medlemmer. Det skulle anskaffes håndarbeider og kjøpes inn andre gevinster til basar i oktober.

Om Lillebo
På en stor Lillebo-basar i Avaldsnes i 1967 kåserte Bjarne Mjaaseth og beskrev en institusjon med ambisiøse mål:

«Han kunne fortelle at en nå er i full gang med det forberedende arbeid med hensyn til den nye aktiviseringsheimen, og en har bl.a. anmodet styret om opprettelse av en plankomité. Han presiserte at behovet for en slik heim er sterkt.

En tar sikte på å etablere en institusjon etter helt moderne prinsipper, hvor en forsøker å videreføre de avdelinger en i dag har, og en vil bygge på de erfaringer en her har fått.

Den nye heimen skal etter planen omfatte observasjonsavdeling og treningsavdeling, terapeutisk avdeling, sysselsettingsavdeling og produksjons- og monteringsavdeling. Med hensyn til det sistnevnte, må det karakteriseres som et ledd i arbeidet for å skaffe arbeidsplasser for de en har til oppfostring fra de er ganske små.»

Men finansieringen var «det springende punkt» for å lykkes: «Mjaaseth framhever imidlertid at en er i den heldige stilling at en har aktive foreninger både i Haugesund, Avaldsnes, Torvastad og Kopervik, som ved felles innsats kan gjøre det mulig å skaffe de pengene som er nøkkelen til de store bevilgninger. Dersom en ved hjelp av foreningens midler kan få utført det forberedende arbeid og legge fram konkrete planer for myndighetene, vil vegen være åpen for en realisering av planene.» (Haugesunds Avis).

De to midtsidene i minibrosjyren.
Den store Lillebo-basaren 1967
Foreningen i Avaldsnes satset på en stor basar på Avaldsnes Ungdomshus 10. oktober 1967. Det ble satset stort. Illustrasjonen viser bilde av en bil og teksten


flunkende, fabrikkny FORD CORTINA 1300, 1967 modell, verdi kr. 20.650, -.

Hvert lodd vil koste Kr. 50,-


Dette var en helt uvanlig satsing for 50 år siden. (I dagens pengeverdi kan en gange med 8,53. Da vil et lodd koste kr. 476 og bilen nesten 200.000.) Det ble gitt ut en enkel brosjyre som viste at Lilleboforeningen var flinke på markedsføring. Folk tenkte vel at mannen til Beth hadde vært aktiv under bilkjøpet. (Og det stemte, for ekteparet hadde garantert privat for kjøpesummen.)

«Avaldsnes-damene» hadde maktet å selge ut alle billoddene før basaren. De siste loddene solgte Beth i Skudeneshavn - og det ble en skuddnesbu som vant! Regnskapet for «bil-lotteriet 1967» viste et overskudd på kr. 20.192,90.

Bestyrer Mjaaseth på sitt kontor på Lillebo, Haraldsgata 15 i Haugesund.
En tid for dugnadsånd og gründere
De pengene som foreningen maktet å samle inn ble satt på konto i bank og senere forvaltet av det såkalte «Informasjonskontoret». Disse midlene kalte Mjaaseth for «Lillebos hemmelige våpen» - bestyrt av revisor Aage Saltnes. Bjarne Mjaaseths arbeidsmåte kan gjerne karakteriseres som utradisjonell med stor gjennomføringskraft. Når han trengte midler til nye tiltak utenom budsjettet kontaktet han Informasjonskontoret. Der var hjelp å få - til nytt utstyr eller til forskuttering av fagstillinger til de mange avdelingene …

Omsorgen for de psykisk utviklingshemmede er nå overført til kommunenes ansvar. Lillebos eiendommer og kapital blir forvaltet av Diakonistiftelsen Rogaland.

I 1960- og 1970-årene var Elisabeth Saltnes og støtteforeningen med «de trofaste Avaldsnes-damene» viktige støttespillere for gründeren Bjarne Mjaaseth. I 1978 mottok han Kongens fortjenestemedalje for sin store innsats for de psykisk utviklingshemmede på Haugalandet. Da var han blitt syk og døde kort tid etterpå.