Onsdag 18. Oktober 2017 - 05:56  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bygsel

Leiga bort ein gard til leiglending, eller leige av jord, rett til å bygsla bort jord.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Storasund >> 6_3 Butikker og handel >> Martha og Mathias Storesund sin kolonialforretning
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Martha og Mathias Storesund sin kolonialforretning

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 142_6_308
Skrevet av John Karsten Vedø - 22.01.2017

I 1973  skrev Lorentz Storesund (1897-1982) ned litt om foreldrene og deres handelsvirksomhet på Storesund. Dette ble skrevet til Birger Kjetland som skrev bygdeboken for Torvastad. I artikkelen er dette gjengitt slik Lorentz skrev det.

 

Mathias Storesund var født 18/08 1870 på Storesund, og døde 10/10 1950. Hans far var Simon Andersen, som var født på Våro på Avaldsnes den 2/11 1830. Han døde på Torvastad den 26/5 1917. Simon Andersen var gift med Anne Martha Rasmusdotter Vikingstad. Hun var født 4/5 1834, og hun døde den 4/6 1897.

Mathias var bare 14½ år gammel da han reiste til Amerika. Han kom tilbake til Norge da han var 17 år gammel. Etter en tid reiste han tilbake til Amerika, og der ble han gift med Martha Johnson. Hun var født den 14/12 1872 i Iowa, og døde 2/4 1963 på Torvastad. De reiste til Norge i 1897 med sine 3 barn Sigvald, Klara og Lorentz.

Butikken ca. 1910. Mathias Storesund står i butikkdøra. Andre på bildet som er navngitt er Simon Andersen Storesund (far), Marta (kone), Klara (datter), Signe (datter), og en Gudmund Storesund. Kilde: Arne Storesund (innsamlet informasjon fra 1980-tallet).
Mathias Storesund startet en liten kolonialforretning i 1899. Fordi det var lang vei for folk å gå å handle, leiet han hest og kjørte varer rundt på Torvastad. Fredag og lørdag kom gårdbrukerne kjørende med sine produkter, som skulle til byen. I den tiden hadde vi hestehus, slik at de fikk sette hestene inn mens de var i byen. Vi hadde båter som de fikk låne, slik at de kunne ro til Risøy, Hasseløy og byen. Her fikk de solgt varene sine.
De leverte inn sine bestillinger, så vi kunne gjøre alt klart til de kom fra byen. I 1912-13, da det var garnfiske i Feøy og Røvær, gikk vi med motorbåt og leverte varer til fiskerne, og det var svært god omsetning.

I 1910 kjøpte Mathias Storesund, sammen med Thomas Våge Hausken, et stort sjøhus av Konow i Bergen. Sjøhuset stod på Storakast i Røvær. Prisen var 2100 kroner. Det ble brukt til sildesalteri og som losjihus for sildearbeiderne som kom fra Bergen. En halvpart av huset ble bygget opp på Storesund som forretningsbygg. Den andre halvparten ble bygget opp som løe på Hausken. De som var med på dette arbeidet var Helge Andreas Håland, Samson Viken, Thomas Våge Hausken, Knut T. Hausken, Kristian T. Hausken. Edvart T. Hausken, M. Storesund, Lorentz Storesund og Kristian Monsen. Sistnevnte var for øvrig ekte Risøybu.

Butikken ca. 1930. Bildet er hentet fra heftet ”Fra nærbutikk til supermarked”.
I 1912 ble forretningen flyttet over i nybygget på kaien, og omsetningen økte, så vi var opptil 7 stykker som ekspederte.

Det var i den tiden da brød kostet 30 øre, 1 rull tobakk kostet 40 øre, og en pose røketobakk kostet 10 øre.
Av søte saker var det to sorter, brunt sukker og to sorter drops som vi kalte for pikekyss og kamfersnigel. Han som produserte dropsen gikk fra byen, over Salhus, til Storesund med dropsen i 3 liters spann. Navnet hans husker jeg ikke, men vi kalte ham for “sniglakongen”.

Kjøtt fikk vi i skrottevis fra Hardanger med Sønnhordalandsbåtene, og da fikk kundene kjøpe hver sin skrott til innkjøpspris, og resten ble saltet. Melsekker førte vi fra byen i robåt og seilbåt, og seinere i motorbåt. Det ble brukt mer mel i husholdningen før, så vi solgte mel i stort. 1 våg (=18 kg), 2 våger (=36 kg), 50 kg og 100 kg var de fire kvantaene vi solgte mel i.

Lossing av kull ca. 1930. Bildet er hentet fra heftet ”Fra nærbutikk til supermarked”.
Brensel var bjørkeved og kull, og senere begynte man å bruke koks. Veden kom for det meste fra Nedstrand og Jelsa. Så fikk kundene kjøpe hver sin ½ favn til innkjøpspris, og resten tok vi på lager. Kull kom fra England med galejasane “Dina” og “Kapperen”, og lossingen foregikk med handvinsj og trillebåre. Senere fikk vi kull med stimbåter, da gikk det lettere med lossingen. Da krigen brøt ut i 1914 var vi så heldige at vi hadde 4-500 tonn kull på lager, så alle fikk kjøpe så mye de ville ha. Her stod 54 hester og ventet på tørn for å få kull.
Jeg kan huske Per Stange kom med 2 hester. Når vi hadde lesset på den ene sa han til hesten at nå måtte den gå, så skulle de komme etter. Når han kom hjem, så stod hesten på tunet.

Oljeforretning og skipsrederi. Bildet er hentet fra heftet ”Fra nærbutikk til supermarked”.
Nå er vi sluttet med all kolonialhandelen, og gått over til oljeforretning og skipsrederi.


Andre artikler om familens forretningsvirksomhet, hentet fra heftet ”Fra nærbutikk til supermarked”

#142_6_301 - Skipshandel og Landhandel

#142_6_302 - Lorentz Storesund & Sønn