Mandag 10. Desember 2018 - 09:25  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Brukar

Gardbrukaren, den som eig eller leiger eit bruk på ein matrikkelgard.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Bakeriet i Buvik

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 82_6_401
Skrevet av Anne Marie Netland - 05.11.2007

 - Jeg startet med stort pågangsmot. Sterk nordavind kunne være et problem, når bakerovnen skulle holdes på rette temperaturen. Det hendte også når det var stormflo at sjøen gikk innpå golvet, så vi måtte ha sjøstøvler på. 

 

Knut Netland (f.1915) har fortalt følgende vedr. bakeriets historie:

 

Jeg gikk i bakerlære hos bakermester Henrik Velde fra høsten 1932. I 1935 tok jeg svennebrev. Domsmenn var da bakermestrene Eilerås, Bø og Selsås.

 

Jeg var da 21 år og hadde lyst å begynne med eget bakeri, og var rundt og så på flere nedlagte bakerier. Så fikk jeg greie på at det var et nedlagt bakeri i Buvik i Avaldsnes. Det hadde tidligere tilhørt Peder W. Hinderaker som også drev landhandel og fiskefartøyer. Bakeriet sluttet i 1930. Det var et sjøhus med kai utenfor. Huset var i dårlig forfatning, og bakerovnen som ble fyrt med ved, måtte ha en større reparasjon.

 

Jeg innredet forretning og begynte med ungdommelig pågangsmot. Når nordavinden var sterk, kunne det være et problem å få den riktige temperaturen. Det hendte også når det var riktig høyvann at sjøen gikk oppover golvet, slik at vi måtte ha sjøstøvler på.

 

De første månedene brukte jeg sykkel for å bringe ut varene, og noen ganger fikk jeg låne hest og kjerre. Siden kjøpte jeg en liten varebil, og da ble det jo lettere å få varene ut, og jeg kunne jo få kunder lenger borte fra. Flere forretninger tok brød fra oss både i Avaldsnes- og Torvastad-området, og jeg kjørte også rundt til privatkunder. Jeg leverte også brød til Vardeneset, og det skulle avsted med «Røgvær» og siden med buss fra Haugesund. Det var ofte en kamp med tiden for å få brødet ferdig til rett tid til båt- eller bussavgang.

 

Foruten brød og kaker hadde vi stor kavringproduksjon. Kavringen ble levert til fiskeflåten, spesielt til Islandsfisket. Denne leveransen gikk gjennom Kyvik & Co.

 

Etter hvert ble det installert elektrisk ovn og maskiner av flere slag, og dermed ble jo alt mye lettere.

 

Den første tiden hadde jeg mer tilfeldig hjelp, men så begynte Henrik Lande fast hos meg. Han var av den trofaste sorten og en flink baker som ble i bakeriet til han gikk av med pensjon.

 

Tyskerne tok huset vårt i krigen. Vi måtte da flytte inn på bakeriloftet. Tyskerne forlangte også å få bruke bakeriet til jul og andre høytider. De bakte helst kaker, og det var ingen mangel på råstoffer. En gang glemte de en hel ovn med formkaker som var oppbrent da vi kom etterpå.

 

Senere fikk jeg dårlig hjerte, og det var ikke så greit å drive videre. Jeg sluttet av etter 34 år og solgte forretningen og utstyret til Hauge & Lindaas i 1970. Huset ble senere solgt.