Fredag 23. Juni 2017 - 19:23  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Daler

Pengesort i eldre tid, og ort og skilling. (Riksdaler, Speciedalar).

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Torvastad >> 6_5 Transport på sjø og land >> Rutebåter i Torvastad gjennom 100 år
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Rutebåter i Torvastad gjennom 100 år

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 920_6_501
Skrevet av John Karsten Vedø - 08.01.2017

Organisert og kontinuerlig rutetrafikk har det vært over Karmsundet mellom Torvastad og Haugesund sammenhengende fra 1891 til 1990. De fremsynte menn i gamle Torvastad kommune så nok allerede da Haugesund fikk ladestedrettighet i 1854 at behovet ville melde seg for en båt i rutetrafikk. Det var marked for bondens produkter i byen.

 

Allerede i perioden 1850-1870 ble det organisert ro-lag mellom Torvastad og Haugesund. Det var bønder fra Torvastad som gikk sammen om å få varene over til strandstedet som på dette tidspunkter vokste frem. Haugesund fikk ladestedrettigheter og ble egen kommune fra 1854.
I perioden 1870-1880 ble det gjort flere forsøk på å sette inn dampbåter i rutefart mellom Haugesund og øysiden.

DS “Nidelven” og DS “Rap”
Det finnes ikke noe stoff om disse båtene annet enn at de gikk i rute mellom Viken og Haugesund. Da befolkningen ikke støttet godt nok opp om dette tilbudet, ble ruten innstilt etter en tid. Ordningen med rolag var det alternativet folk fortsatt brukte.

DS “Carl” 1891-1897
Da veien mellom Torvastad-krossen og Viken ble ferdig bygget i 1891 økte igjen reisemønsteret blant befolkningen. Samme året ble det stiftet et Dampskipsselskap i Torvastad med navnet Aktieselskapet Karmø. Selskapet gikk til innkjøp av den første rutebåten som hadde navnet “Carl”, et navn den beholdt.
Båten ble innkjøpt fra Christiania og ble satt inn i ruten Viken-Haugesund. Allerede i 1897 ble båten byttet ut med en større båt med navn “Karmø”.

DS “Karmø” 1897-1911

DS “Karmø”
Dampskipet “Karmø” var bygd av jern og var byggnr. 1 ved Rosenberg Mekaniske Verksted i Stavanger. “Karmø” hadde en lengde på 48,8 fot og den var 26 brutto tonn og 7 netto tonn. Den var utstyrt med Compound dampmaskin på 75 HK og røkrørskjele.
“Karmø” ble levert til Aktieselskapet Karmø, Torvastad, i 1887. Båten var større enn “Carl”, og etterspørselen som nå var økende gjorde også sitt til at kontraheringen av båten ble foretatt. Trafikkgrunnlaget bare økte, og var klart stigende også etter århundreskiftet, og frem mot første verdenskrig. På denne tiden begynte folk fra Torvastad å ta seg arbeid i Haugesund, men varetransporten var fortsatt den viktigste inntektskilden. DS “Karmø” seilte i ruten inntil 1911 da den ble avslørt av DS “Torvestad”.

DS “Torvestad” 1911-1949
DS “Torvestad”
Det var Aktieselskapet Karmø som kontraherte den nye båten. Da “Torvestad” ble levert skiftet selskapet navn til Aktieselskapet “Torvestad” Dampskipsselskap. Båten trafikkerte ruten mellom Dalen på Avaldsnes, Salhus, Gunnarsgaug, Storesund, Viken, Vibrandsøy og Haugesund.
Som ny i 1911 var det spesielt varetransporten som gav inntektene til selskapet som drev ruten. Siden overtok passasjertrafikken mer og mer. I perioden 1925-35 var båten bygget for gods- og passasjertrafikk. Den ble bygget om over dekk flere ganger, blant annet i 1922 og 1937. Dette for å gjøre den mest mulig hensiktsmessig for ruten den trafikkerte og endrede behov.
DS “Torvestad” hadde sertifikat for 141 passasjerer og det var 3 manns besetning i rutefart. Dampmaskinen gav ca 75 HK og båten oppnådde bare 7-8 knops fart. Tonnasjen var 53 brutto tonn og 26 netto tonn. Lengden på skroget var 63,6 fot.

Etter at ny båt MS “Torvastad” ble overtatt i 1949 skiftet “Torvestad” navn til “Karmsund”. Den ble solgt i 1950 og ombygget til lastebåt.

Kapteiner på DS “Torvestad” var Engel Kornelius Olsen, Mikal Risvik, Nils Osnes (far til Arne) og Magne Osnes.

MS “Torvastad” (“Strykejernet”) 1949-1975/82
MS “Torvastad” (“Strykejernet”)
Fra 1946 ble det arbeidet med planer om å bygge ny og større båt til rutetrafikken i Karmsundet, på strekningen Viken, Storesund, Vibrandsøy og Haugesund. I gamle papirer fremgår det at det var en sjøbuss som skulle bygges. Kontrahering ble foretatt ved P.H. Fureviks Båtbyggeri på Rubbestadneset i 1947.
Da det tok noe lenger tid å få bygget motoren hos Wichmann, ble ikke båten levert som avtalt i 1947, men i 1949.
Båten gjorde en fart på nesten 9 knop, og fikk passasjersertefikat til 117 personer og plass for inntil 1 bil. Det ble aldri forsøkt å ta bil om bord på båten, men som passasjerbåt ble den et kjent og kjært bilde i sundet fra 1949 til 1982. På folkemunnet gikk gjerne båten for “Strykejernet”, noe som passet fasongen den hadde.
AS Torvastad solgte båten til Arne Osnes i 1975. Osnes drev rutetrafikken videre. I 1982 ble den erstattet av MS “Bruse” som ble innkjøpt til ruten. MS “Torvastad” ble en tid liggende i opplag i Osneshavn.
Båten ble i 1983 solgt til Sverige og ombygd for turisttrafikk i skjærgården på den Svenske vestkysten. Båten skiftet navn til MS “Nolhåttan” (http://www.nolhotten.com/index.htm).

Kapteiner på MS ”Torvastad” var Peder Risvik, John Karlson, Olaf Viken, Mathias Edvardsen og Arne Osnes.

I oktober 2016 kunne en lese i Haugesunds Avis at nå kommer «Strykejernet» hjem igjen. Magne Storesund har kjøpt «Strykejernet» hjem fra Sverige.

MS “Bruse”
MS “Bruse”
Da Arne Osnes overtok MS “Torvastad” i 1975 var han nødt til å gjøre endringer i  rutetilbudet. Det skulle vise seg at båten blir for stor og kostbar da passasjertallet stadig gikk nedover. Dermed blir rederiet KS Bruse AS opprettet i 1982 i forbindelse med kjøpet av MS “Bruse”.
“Bruse” tok inntil 38 passasjerer og kunne betjenes med bare 1 mann. “Bruse” var en god og sjødyktig båt, den gjorde inntil 12 knop. Båten kunne også brukes til transport i farvann der “Torvastad” ikke kunne gå. Den overtok som skoleskyss på strekningen Feøy-Torvastad for Karmøy kommune. Videre ble den også satt inn i den ruten som Haugesund Sildolje- og Fodermelfabrikk AS på Storøy hadde behov for, transport til arbeidsfolk og varer til fabrikken. Da det ble vippebru til Storøy i 1987 ble det bare arbeidsfolk fra Haugesund og fastlandssiden som brukte båten.

Arne Osnes og sønnen Arve var skippere på MS ”Bruse”.

MS “Torvastad”
MS “Torvastad”
Da MS “Torvastad” ble innkjøpt var det gjerne for å sikre driften av ruten mellom Viken og Haugesund med anløp av Vibrandsøy. Båten fikk navn etter to tidligere båter. Båten tok 35 passasjerer og gjorde inntil 17 knop. “Torvastad” var noe større enn “Bruse”. Den ble også vikarbåt for MS “Røværfjord” på strekningen Haugesund - Røvær.

Arne Osnes og sønnen Arve var skippere på MS ”Torvastad”.

MS “Sjøfart”
MS “Sjøfart”
Da MS “Sjøfart” ble innkjøpt i 1988 fikk selskapet en båt som kunne ta inntil 50 passasjerer og marsjfarten var på hele 18 knop.  Båten ble brukt til sightseeingturer, og fungerte som reservebåt for MS “Torvastad”.
Rutetrafikken mellom Haugesund og Torvastad ble nedlagt i mars 1990. Etter mange oppfordringer og ønsker ble ruten gjenopptatt den 13. Desember samme året, som en prøveordning frem til jul. Det var bare de første dagene trafikkgrunnlaget var godt nok for en fortsettelse. Det var tydelig at Tiorvastadbuen hadde anskaffet seg annen transportmulighet til byn.

Arne Osnes og sønnen Arve var skippere på MS ”Sjøfart”.

Passasjertrafikken fra 30 årene
I ruten mellom Viken og Haugesund fikk MS “Torvastad” i 1930 årene skarp konkurranse om passasjerene med flere privateide motorbåter. Disse båtene var blant annet:
MS “Viken”
MS “Knarreviken”
MS “Viken ekspress”

“Viken I” (Sigvald Rasmussen)
Sigvald Rasmussen overtok en båt som allerede gikk i rute mellom Viken og Haugesund, enten fra Langeland eller Stavnem. Begge navn figurerer i kildemateriell.

Båten var en åpen 40 fots trekutter med Wichmann motor. Båten var nærmest en avløserbåt til MS “Torvastad” som avsluttet kvelden tidlig. Den gikk siste tur fra Haugesund kl. 17.15 til Viken og videre sørover til Dalen med mellomsteder helt frem til januar 1946.
“Viken I” som tidligere hadde begynt sine ruter allerede fra morgenen av, startet senere ikke før kl. 13.30 fra Haugesund.

Båten forliste i 1948 da den sank etter en kollisjon med “Torvastad” utenfor Vibrandsøy. Det var stor konkurranse om passasjerene, og det kan være en årsak til at båtene rant i hverandre. Det var viktig å komme først frem til Viken som kunne ha mange som skulle over til byen. Kollisjonen var ikke til å unngå da “Viken I” gikk rett foran baugen på “Torvastad”. “Viken I” hadde bare en passasjer på overfarten, denne klarte seg. Billettøren om bord derimot han falt over bord og druknet. Rasmussen avsluttet med dette sin rutetransport.

“Knarreviken”
“Knarreviken” (Martin Viken) var i fart mellom 1938 og 1940. Båten var åpen trebåt 25 fot lang med en 4 hk Rapp Motor.

“Viken Ekspress”
“Viken Ekspress” (Martin Viken) overtok da den forrige båten ble for liten. Båten var en trtebåt på 40 fot med en 16 hk Rubb Motor. Ruten måtte innstille i 1944 på grunn av oljemangel.


Kilder:
Karmøybladet nr. 18, 30. mai 2001 og nr. 37, 19. oktober 2011.
Heftet “Fra nærbutikk til handel”  vedlegg D, av Gunnar Areklett