Onsdag 18. Oktober 2017 - 05:55  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Tag

(Bjørke)never til tekkjing av tak. Brukt som skyldeining.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Sentrum. Kart B

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 75_2_105
Skrevet av Aadne Utvik - 31.12.2016

Da matrikkelgarden 75 Kvalavåg har bevart svært mange stedsnavn, har den sentrale delen fått eget delkart med plasserte navn. Kartet har målestokk 1:3500.

 

Kart B
Et oversiktskart viser plasseringen for de andre delkartene #75_2_103. Det er brukt fire kilder for stedsnavn - utenom de som finnes på oversiktskartet:

  • Navn notert av Thomas Kvalevaag #75_2_101, nummerert fra 1 til 130.
  • Stedsnavn fra offentlige kart #75_2_102, nummeret fra 131 til 165.
  • Lister fra Bygdabok for Kvalavåg (se #75_2_103), nummerert fra 200.
  • Erling Kvalavåg (E.K.) har kontrollert og gitt tilføyelser, [sett i klammer].

John Karsten Vedø fant flere mangler ved den siste kvalitetskontrollen. Dette tyder på at det fortsatt kan forekomme feil ved dette innholdsrike kartet med liste for stedsnavn.

De andre delkartene

#75_2_104 Sentralt vest. Kart A.
#75_2_106 Sentralt øst. Kart C.
#75_2_107 Øst. Kart D.
#75_2_108 Sør. Kart E.
#75_2_109 Vest. Kart F.
#75_2_110 Øyene. Kart G.


Navneliste
(Navn og forklaringer fra bygdeboka er skrevet med kursiv). 

1 Liå. Gardsbruk. Er det største og skal være det første bruket i bygda. Heilt til omkring 1960 var det høge ospetrær og poppel. Oppetter skråningane var det hassel og rogn.

1b Beismyr. Søre enden av Hølen.

2 Rabbadalen. Dyrka slette. Dyrka mark s/ø for Hølen.

3 Høydalen. Dyrka slette. God jord for poteter.

4 Badnaviksslettå. Ei lita slette mellom haugar og trær. Bodnavikslettå.

5 Smiehaugen. Haug mellom bnr. 1 og bnr. 2.

6 Bråtane. Flate med stup ned mot sjøen. Bråter ned mot sjøen.

7 Sørhaugen. Naturlig skifte mellom bnr. 1 og bnr. 5. 

7a Eldhusberget. Søndre del av Sørhaugen. Går loddrett ned mot vegen. Søre del av Svihaugen.

8 Sjoarbrekkå. Bratt jordskråning. Før vegen var lagt langs Eldhusberget var dette snarvegen til sjøen frå bnr. 1 (Liå).

9 Høydalsliå. Lun slette med lauvtrær på begge sider. Li med blandingsskog.

10a Rabbadalsslettå. Ligg parallelt med 9 Høydalsliå.

11 Gjerde. Grundlendt mark mellom utemark og heimebø. Beitemark. Grunnlendt mark.

13 Steindalen. Smalt dalføre. Nederst i dalen er gammal hustuft med hage, omgitt av steingjerde. Er nå rasert. Nederst i dalen ligg gml. tufter. Uvisst hvem som bodde her.

15 Skofleberget. Høgt berg med utsikt mot havet. Her kunne ein sjå ut mot UtsiraFerkingstadøyane og Urter.

16 Skofledalen. Slett slette mellom to høgder. Åpen bekk skil sletta i to. Under 2. verdenskrig var vestre del av sletta minelagt. [Gammel husmannsplass.]

16a [Skofledalsbekken.]

17 Frauhaugen. Haug på vestre del av Skofledalen. Var beplanta i 1920- og 1930-åra. [Konene brukte haugen til å sjå etter mannfolka som var ventande frå sjøen.]

18 Lovrensaslettå. Ei lita slette med rester etter hustuft. Namnet er etter ei kvinne, Lovrensa, som budde her. Hustufta vart fjerna i 1946.

20 Sjøhuset. Gammal bustad med sjøbu i underetasjen. Det budde opptil 3 familiar i huset i gamle dagar. [E.K. mener at et hus vest for forretningen ble kalt «Sjøhuset». På kartet merket 20a].

21 Klubbahaugen.

23 Nausthaugen. Haug like ved naustet. Nausthoien. [Naustahaugen].

24 Eldhushaugen. Haug ved eldhuset til bnr. 1.

25 Løhaugen. Haug ved løa til bnr. 5

26 Brekkå. Bratt bakke fra gardane og ned til sjøen.

27 Småstølane. Lite gardsbruk. I gamle dagar høyrde dette til bnr. 1.

28 Stølen. Plass i utemarka, der dei samla kyrne for melking morgon og kveld. Her samlet de kyrne for melking.

30 Nedre Holmemyr. Dyrka jord. Er dyrket i dag.

31 Øvre Holmemyr. Myr. Er dyrket i dag. (Også på kart C).

32 Holmehaugen. Med god sikt over inn- og utmark. (Også på kart C).

34 Tre. Gamal hustuft. Ingen som lever i dag kan fortelja om kven som har budd der. Ca 150 m bortafor ligg ein grunnmur, brukt til sommarfjøs. [«Tre» kommer fra «entre» = inngang til noe].

34a [Øvratre].

34b [Neratre]. 

36 Fjosdalen. Dyrka jord. Under dyrkningsarbeide vart her funne fleire pilspissar og liknande. Oppbevart ved Arkeologisk museum i Stavanger (AmS). (Også på kart C).

37 Porsadalen. Dyrka jord like i nærleiken av Fjosdalen.

38 Hallfjordingen. Dyrka myr. Fjoring betyr 1/4. Hallfjoring blir da 1/8. Skriver seg nok fra et skifte.

39 Hanaberslettå. Dyrka myr. Ligg like ved sjøen. Bnr. 1. Hanabærslettå.

40 Hanabergshaugen. Ligg rett opp for Hanaberslettå. Hanabærhaugen.

41 Haug med god utsikt over austre Kvalavåg. [Stovehaugen].

67a [Mariastrandå].  

70 Sandvik. Strand. Opptrekksplass for båtar. Eldre uttale: «Sandvikjå».

71 Nakken. Nes. Uttale frå gamalt: «Nakkjen».

72 Minebrekkå. Bakke. Ein del av bygdavegen.

73 Kjerringtre. Jordstykke. Ein del av «Nesajordå».

74 Kalvatre. Jordstykke. Ein del av «Nesajordå».

75 Neset. Gardsbruk. I 1983 var størstedelen selt til hustomter.

76 Tuene. Gamal plass. Hustuftene står att. Også kalt Neset.

79 Opp-ned-bakken. Akebakke. Vart brukt som kjelkebakke, når snøen vart liggjande.

83 Aurdalen. Dalføre med dyrka jord. Aurdal.

84 Grudviksdalen. Dalføre med dyrka jord. Grodvikjeslettå.

86 Kisteskjæret. Liten holme. Der var det lett å dra opp hummerkister og krabba- og fiskekister. Det var her de festet hummer kistene.

87 Tyttebærsholmen. Holme som høyrer til bnr. 5. Her veks sjeldne sjøblomar. Det må ha vokst tyttebær her tidligere.

88 Flataberget. Skrått fjell ned mot sjøen. Det var vanleg å tørke sildanøtene her. Her tørket de fisk.

89 Grønavik. Vik, båtstø. Blir ofte kalt «Vikjå».

90 Skarvabergsvik. Båtstø. Gir ly for vestavind. Skarvabergsvikjå. Er også kalt Fina si vik.

92 Terneholmen. Tedneholme. Tidligere ternekoloni.

100 Melkevik. Grunn sandstrand. Før i tida mykje brukt til båtopptrekk. Melkevikjå. Uvisst av hva navnet skriver seg fra. (Også på kart F).

132 Djuramyr. Ligger utenfor dette kartet, men finnes nord for Hølen (135) på #75_2_201.

135 Hølen.

136 Klubben.

144 Litlatjønn. (Kartet har formen Litlatjødnå).

161 Søylå.

162 [Rørmyr].

163 [Rørmyrhaugen].

164 [Ekrene]. Ekrå/Ekrene. Den eldste husmannsplassen i Kvalavåg ca. 1740.

165 [Holane].

166 [Norge]. Tidligere drikkevann.

176 [Sørebøen]. E.K. mener at navnet er feil plassert på kartet i Bygdeboka. Sørebøen hørte til Lærarjorda (den søre delen) og var der hvor det nye byggefeltet nå ligger. Vi kan se at stedet nå blir kalt Langehaugen.

Fra bygdeboka:
Navn og forklaringer fra bygdeboka er skrevet med kursiv.

Følemyr. (441)

Gull Kåre dalen. En Kåre har helt sikkert hatt sjerp her. (476)

Hynsaberget. (477)

Jettegrytene. (464)

Kadlaslettå. (470)

Knutamyrå. (51)

Larsahaugen. Sannsynligvis etter en husmann som bodde på Ekrå. (190)

Legdahaugen. (216)

Leirkloppane. (159)

Nesastølen. Her hadde de to gardene i Neset sommerbeite. (227)

Næstemyr. (440)

Ospehaugen. (151)

Sekå. Betyr vassjuk jord. (138)

Skrukkane. Skrukk betyr landet som ligger høyere. (359)

Slotteviken. Inne på søylå. (94)

Snurreflekken. (473)

Ståveliå. (139)

Sundshuset. Bygget av Sund ca. 1895. (90)

Svihaugen. (195)