Fredag 23. Juni 2017 - 22:44  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Skøyte

Dokument som overfører eigedomsretten til ein ny eigar.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 6_4 Industri og håndverk >> Jobbminner fra kraftlaget og næringslivet
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Jobbminner fra kraftlaget og næringslivet

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_6_406
Skrevet av Per Kåre Lande - 01.12.2016

Dette blir en reise i minner langs Nord-Karmøy sin sjøside. Det er i ytterkanten av mitt 50-årige distriktsarbeid for Karmsund Kraftlag. Strekningen blir fra Høyevarde i Karmsundet til Visnes i vest.

 

1 Høyevarde ligger på gården Ringen ved innløpet til Karmsundet. «Høievarde» var tidligere fyrstasjon, opprettet i år 1700. Det var også tollsted samt los-stasjon. Ringenrøysa har vært synlig for sjøfarende i totusen år #97_8_201. Se også artikkel i Årbok for Karmsund 2001-2002. Tidligere var det kai med båtanløp av rutebåten «Røgvær». Nå er det også muligheter å overnatte på «Fyrhotell» og leie selskapslokaler der.

2 Kolstøneset har vært utpekt til industriområde siden før krigen, da det var på tale og anlegge sildoljefabrikk. Det ble det ikke noe av da, men etter krigen var området igjen på tale til etablering av oljerelatert industri.

Matlandsvågen sildoljefabrikk ble anlagt i 1927 av maskinist Berge og sønner fra Stavanger-området. Det har vært flere eiere av fabrikken gjennom årene. Den er nå nedlagt. Det kom to haugesundere – brødrene Larsen – som bygget en stor betongkai på Matlandsvågens østside. De hadde solgt «Larsaslippen» til HMV. De ville bygge seg opp her, men dette ble det ingenting av. Karmsund Marines offshore-verksted har nå bygget opp et stort skipsverksted der. Det er Westcon Yards som leier verkstedet for tiden.

3 Karmlund Mølle er neste anløp. Mølla het ved starten i 1895 «Fiskå mølle», startet av Tore Svendsen Fiskå. Drifta var kvernkaller i Fiskåbekken. Siden har drifta vært gassmotor som ble fyrt med torv. I 1930-åra kom elektrisk kraft inn som drivkraft, Det har vært forskjellige eiere i gjennom åra.

De siste eierne drev en topp moderne mølle som dekket store distrikter #90_6_401. Kornsiloen, som ble bygget etter krigen, er nå fjernet og mølla er nedlagt. Lokalene er nå pussa opp og der er det blitt kunstgalleri, søndagskafe og festlokale.

4 Nygård Teglverk startet i 1898 og ble nedlagt i 1942 på grunn av leirmangel. Thaule mek. verksted overtok i 1950-åra og drev bygging av fiskebåter og lasteskip. Karmsund Verft overtok i 1962 inntil verftet ble oppkjøpt av HMV. Fortsatt er det konsernet som driver verftet. Se ellers «Slik bygget Karmsund Verft skip i 1974» (Tidsmaskinen).

5 Birkeland slipp er fortsatt i drift på samme sted som de startet opp virksomheten omkring 1934. Eierne driver med opp-pussing og reparasjon av fiskefartøyer og fritidsbåter. Det er også bygget trebåter på slippen.

Det er barnebarn til Ragnvald Birkeland, Øyvind Birkeland, som driver bedriften nå. Han er utdannet båtbygger. Dette er den eneste bedrift som ennå består i opprinnelig slekt og fag på hele strekningen på Nord-Karmøy.

6 Eidsknappen sildoljefabrikk ble etablert i 1917. Som de fleste sildoljefabrikker startet verksemda som sildesalteri. Fabrikken hadde flere eiere helt til disponent Gabrielsen overtok. De utviklet også limvannsanlegg som en av de første fabrikkene på det området. Fabrikken er nå fjernet og der er nye etableringer på området #910_6_404. Se også Årbok for Karmsund 1999-2000.

7 Vormedal. Etter de to bekkekvernene i elva fra gammelt av, kom det større industri til Vormedal. Det var Vormedal Ullvarefabrikk som startet i 1913. Der var også elektrisitetsverk som ble drevet en tid i tilknytning til fabrikken #910_6_402.

Nå er det stor fabrikkvirksomhet ved FMC Biopolymer som startet som «Protan» i 1960-åra. Litt lenger opp i bygda (på Mykje) var det også en trikotasjefabrikk. Se «Fastlandsiå» fra mars 2004: «Vormedal - et lite sted med en spennende historie».

8 Prestakaien. Det er kaien til Avaldsnes kirke. Kaien ligger på samme sted som fra tidligere tider #86_2_102.

9 Bøvågen opplagsplass er for store og mindre båter som ikke har befraktning. Opplagsplassen har vært benyttet i takt med opp- og nedgangstider i verdensøkonomien. Opplagsplassen ble etablert rett etter 1. verdenskrig. Det er nå anledning til «landstrøm» etter redernes ønske. Kraftlaget har en underjordisk kiosk nord for kirken «Gammå» med plass til trafoer. Det går kabler til landfestene som videre henges på landfortøyningene.

10 Dalen. Området er utførlig beskrevet i flere nettartikler #85_5_101. Noen stikkord: «Øygardsjentene» sin kai der gamle SS «Torvestad» hadde sitt anløp, «Tormodhuset»/jodfabrikken, salteri, Peder Skeie sitt fôrblanderi, Knutsakaien (Røgværkaien), hermetikkfabrikken, A. Utvik trelastlager #85_6_401.

11 Bø Teglverk er beskrevet av flere på internett, f.eks «Guten og verket» #146_6_401. Les også Evy Johanne Vikingstads masteroppgave «Den glemte industrien.»

12 Bøneset Sildoljefabrikk startet som salteri #146_6_402. Det var Ålesund Fiskeriselskap som startet i 1919 og det var et av landets største salterier. Det var Lorentz Nilssen som etablerte sildoljefabrikken i 1931. Se Årbok for Karmsund 1999-2000.

13 Moksheim sildoljefabrikk startet i 1916 som sildesalteri #147_6_401. Det var David Tjøsvold som startet. Seks år seinere bygde han sammen med Lorentz Nilssen sildoljefabrikken. Den ble så overtatt av Nilssen før Waldemar Wrangel kom inn som eier. Lorentz Nilsen etablerte også Bøneset Sildoljefabrikk. Det ser ut som de samme «gründerne» var innom de fleste sildoljefabrikkene i distriktet. Se Årbok for Karmsund 1999-2000.

14 Karmsund Kraftlag hadde landtak for høyspentkablene som forsynte Karmøy med 20 kW spenning. Dette var litt lenger nord for Bøneset. Sjøkablene lå under Karmsundet og kom fra Norheim-siden. Overføringen her ble nedlagt i 1978, da kraftlaget fikk 60 kW spenning på linjenettet og kryssing av Karmsundet med høye jernmaster.

15 Pilkevik. Her var det sildesalterier. Det var Johan Rasmussen som hadde sjøhusene her. Også snurpebåten «Lyn» hadde sin fortøyningsplass mellom fiskeriene. Siden har Dalen Portland Sement etablert seg med siloer og sementblandeverk.

16 Salhus. Ferjestedet er beskrevet i mange utgaver. Dette var et viktig ferjested helt fra farne tider. Fergen før 1918 var uten motor, så hester og kjøredoninger måtte ferges med roferger og folk ble skysset med robåter. Da motorfergen kom i 1918 var det den første motorfergen i Norge.

Her i Salhus kom det første posthuset i Torvastad i 1925 ved poststyrer Thea Nordbø #144_6_302. D/s «Torvestad» hadde daglig stoppested her. Og bøndene kom kjørende med melkespann som skulle fraktes til kaien i Haugesund. Også folk som skulle på byferd brukte båten. Karmsund bru avløste ferga i 1955.

17 Sjøli. Tanke Hjelmgårds notbarkeri var startet lenge før krigen. Han hadde vært sildesalter  og skipsreder i Haugesund omkring 1918. Han drev sildesalteri og notbarkeri her før siste krig. Eiendommen ble overtatt etter 2. verdenskrig av Trengereid som drev trandamperi og notoppheng. Han solgte til Fjellhammer bruk. Dette firma driver nå asfaltproduksjon.

18 Gunnarshaug mekaniske verksted startet i 1950-åra i et lite sjøhus. Det var brødrene Ånensen som var eiere. Minesveipere og andre mindre og tidligere krigsfartøyer ble ombygget til fiskefartøyer. Her var stor aktivitet og dette ble starten på Marine Aluminium, som etter hvert utviklet seg til storindustri.

19 Smedsvik salteri var startet før krigen. Silda ble saltet i kummer og tønner. Lossegjengene, som kom for sildearbeid, hadde rom i bygget. Der bodde de i sildesesongen.

20 Storesund salteri- og kraftfabrikk ble også kalt «Tjøsvold». Denne fabrikken ble etablert i 1915 og modernisert i 1947. Det var en av de «fineste» fabrikker i området. En mann som het Tøres gikk hele tiden med malerspann og kost og malte der som det var litt avslitt. Det var plassert feiekoster og flatskyfler rundt i fabrikkområdet. Ordren var at hvis man var ledig så skulle man rydde opp. Han Rasmus Tjøsvoll var formann. Også her bodde tilreisende arbeidere i boligbrakke under sesongen.

21 Haraldsvik var navnet der Brande sitt salteri lå. Også her hadde sildearbeidere rom på salteriet i sesongen. En tid hadde Brande sin fiskebåt «Hodnafjell» fortøyningsplass mellom fiskeriene her. Området ble overtatt av Brdr. Nilsen, som hadde stedet til havn for båtene sine. Trengereid trandamperi hadde først fabrikk på Gunnarshaug, men bygget ny fabrikk til et område lenger nord på Storesund. Der har eierne nå transport-forretning.

22 Tronsavika. Her er det nå anlagt en flott småbåthavn – Storesund Båtforening. Før krigen bodde en Karlsen her. Han representerte et oljefirma som het NEMAK. Han hadde liggende en transportbåt ut forbi vika med båtskiltet NEMAK. Lenger nord på Litlasund hadde han oljelager i et sjøhus (se 33).

23 Fjetland sag og høvleri bygget opp et stort sagbruk. Det var to brødre som drev dette. De sagde tømmer til bygningsmateriell og bygget en del hus i distriktet. Nå har Trengereid transport etablert seg på området med flere biler.

24 Lorentz Storesund sitt kaiområde var et gammelt handelssted og stoppested for d/s «Torvestad» og andre rutebåter #142_6_302. Hovedhuset kom fra Røvær, flyttet hit i 1913. Til Røvær kom huset fra Bergen i 1900 og ble kalt «Connovhuset». Familien Storesund startet også oljetankanlegg med en mindre oljetank. Siden ble dette solgt til Mobil og er nå blitt et stort bunkringsanlegg. Det eies av Storesund-folka. Storesund rederi hadde mange båter, som nå er redusert en del.

25 Hamrehusene var tønnefabrikk, som Hamrefolka fra Haugesund drev hovedsakelig før og under krigen, etter krigen i mindre målestokk. Området er nå solgt til Lorentz Storesund sine etterkommere som driver skipsverksted der.

26 Bårdsen notbarkeri startet før krigen og drev med tørking og barking av nøter og garn for fiskeflåten. Under krigen ble notbarkeriet bombet, men det ble snart bygget opp igjen og gjort mer moderne.

27 Saltdepotet. Det var en Normann Grainger som bygget saltdepotet før krigen. Det kom store båter med salt fra Trapani hertil. Saltdepotet hadde en stor skinnegående kran som losset båtene og transporterte saltet inn i store binger. Nå er det et firma som produserer stoff til oljeboring som driver på området.

28 Karmøy Fiskemat sin fabrikk ble startet av Oddvar Huseby. Starten var i en fabrikk lenger nord ved Viken. Fabrikken flyttet hit til Litlasund og ble drevet i flere år. Siden ble den flyttet til Haugesund.

29 Breivik (Litlasundvika) var stedet hvor postveien over Karmøy endte i gamle dager. Derfra kunne man få båtskyss til Luravikjå på Rossabø. Kart og beskrivelse i artikkelen «Postveien på Nord-Karmøy – kulturhistorisk vandring langs den eldste bygdeveien». (Haugalendingen 2009-2010.)

30 Torvestad bygg og landbruk ble startet av fire torvastadbuer i et stort sjøhus her i Litlasundvika. De drev i noen år med trelast- og landbruksprodukter.

31 Karmøen sildoljefabrikk hadde et salteri som nå er nedlagt. Saltingen foregikk i saltekummer og i tønner. Tilreisende arbeidsfolk bodde i sildesesongen i et stort hus ved siden av salteriet. Dette huset ble kalt «Hjemmet».

32 Nor tankanlegg ble bygget helt fra grunnen av her med betongkaier og store oljetanker. Det var Knutsen OAS som sto bak oljeanlegget i starten. «Nortanken» er siden overtatt av SHELL.

33 På neste sjøhus var oljeanlegget NEMAK (se nr. 22). Det var Karlsen fra Storasund som bestyrte båt og anlegg. NEMAK var starten på SHELL oljeselskap. Det ble etablert i Norge i 1912 under navnet Norsk Engelsk Mineralolje Aktieselskap NEMAK. I 28 år beholdt man navnet NEMAK inntil januar, da navnet ble forandret til A/S Norske Shell.

Dette sjøhuset sto tomt i noen år inntil bøkkerne far og sønn Gundersen overtok huset #141_6_401. De var bøkkere som kom fra Haugesund og startet bøkkervirksomhet her. De drev i mange år. Til tider var hele sjøhuset fylt opp med nye salttønner «fra kjeller til loft». Det kom føringsbåter fra Sørlandet med tønnestav. Det var trefjøler som var kvistfri og rett lengde.

34 Viken («Vikjå»). Her var Steinstøs bakeri. Familien drev også landhandel som var en nødvendighet for hele nordre del av Torvastad #140_6_306. Martin Viken drev med båt for transport på havna og kull/koks-salg fra lager på kaien. Han kjørte ut kull og koks med lastebil til distriktet. Svinelid salteri ligger sør om kaien. Der ble snurpebåten «Sjøglimt» fortøyd utenom fiskesesongene.

Rutebåten «Torvestad» var innom Vikakaien flere ganger til dagen. Den gikk mellom byen og Viken. En tid etter krigen ble det opprettet bussforbindelse fra Viken og «Torvastad rundt». Den såkalte «Torvastadbussen» var en kjærkommen løsning for folk, for det var jo lite privatbiler i flere år etter krigen.

35 Vibrandsøy. En tid hadde kraftlaget strømforsyning til Møllerodden mek. Verksted på Vibrandsøy. Kabelen gikk fra Vikaklubben under Karmsundet til Trollholmen på Vibrandsøy og derfra med linjespenn videre til verkstedet.

36 Skrobbahålå. På nordre enden av Karmøy fortelles det at den siste «skrubben» (ulven) på Karmøy ble jaget dertil og tatt av dage #140_7_101. I eldre tider ble forbireisende narret til å ta av seg lua ved passering av Skrobbahålå. De sa: «Du har fått måkaskit på luå di» - og dermed løftet folk av seg lua for å se. Da ropte narren: «Hatten av for Skrobbahålå!».

37 Sildoljefabrikkene på Storøy. Askhildsholmen er et område som ble drevet av Rongland og Samsonsen med hver sine fabrikker. Tilreisende arbeidsfolk i sesongen bodde i brakker på arbeidsstedet. Det kom folk langveisfra og fant sitt utkomme her. Også lokale arbeidere var engasjert. På Storøy var det festningsanlegg under siste krig. Dette er nå fjernet.

I senere år ble det også etablert smelteverk for avfall fra aluminiums-industrien på Askhildsholmen og Steinsholmen. Alt dette er nå nedlagt. Strømforsyningen ble ført over til øyene på en 25 m o.h. 20 kW linje.

38 Nord-Karmøy sveis ble etablert i 1967 på «Paddå». Arbeidet er lastebil påbygg og lasteplaner til store lastebiler. Også andre mekaniske oppdrag blir utført. Der er en stor arbeidsstokk som driver flott fagarbeid. Her på «Paddå» var ofte utreiseplassen vår når vi hadde arbeider på Røvær. Vi ble ofte hentet av lokale røværbuer til å skysse oss dit ut.

39 Karmøen sildoljefabrikk lå i Hauskevågen og var opprinnelig en liten fabrikk. Men i 1946-1947 ble den fornyet og ble en moderne fabrikk. Også her bodde tilreisende folk fra de indre distrikter i brakker ved fabrikken. Her var også lokale folk engasjert i arbeidet.

40 Hauskevågen. Både Kristian Hausken og Henrik Hausken hadde sildesalterier her i Hauskevågen. Skøytene «Alkana» og «Duøy» hadde hjemhavn her. Det var en tid også forretning på kaien.

Arnesen trandamperi holdt til ytterst på sørsiden av vågen. Arnesen dampet og presset ut tran av fiskelever som han fikk fra filet-fabrikker og lignede. En gang fikk han en stor spermasett kval som noen svenske fiskere hadde funnet drivende i Nordsjøen. Den flenset den og tok ut spekket og fikk sikkert tran av det og.

41 Dalsvågen Mekaniske verksted ble startet av haugesunderne brødrene Tofte etter krigen. Det ble fortalt at de måtte flytte fra Garpaskjærene, da den store kaiutbyggingen startet der, kalt Garpaskjærkaien. Her ute i Dalsvågen rigget de seg til med to slipper og verkstedbygninger. Eierne drev verkstedet i flere år. Verkstedet ble så overtatt av andre eiere og er nå nedlagt.

42 «Indra leiå» kalles passasjen mellom Gjarøy og Vaøynå. Det er en flott skjærgård langs torvastadlandet. (Det anbefales sakte fart – helst i robåt.) Målet er Buvik og Visnes.

43 Torvastadhamn. Da har vi passert Dale, Skjøllingstad, Sæbø, Grønningen (og linjestrekket til Feøy og Røvær). I Torvastadhamn var det omkring 1820-åra gjestgiveri og handel med hummer. Det var engelsmenn og hollendere som kom og kjøpte hummer #132_6_401. Les også Roald Østensjøs artikkel «Gjestgjevarverksemd og hummarhandel i eksporthamna «Presthamn» på Torvastad, frå 1600-talet til slutten av 1800-talet.» (Årbok for Karmsund 1987-1992.)

44 Kveitevikje er en gammel lendingsplass for feøybuen #131_6_302. Her er kai som brukes ved kirkebesøk og andre ærender til Karten (eldre folk brukte «Karten» i sin dagligtale om Nord-Karmøy). Kveitevikje var vår utreiseplass ved arbeider på Feøy og Røvær. Det fortelles at i gamle visnestida gikk rutebåter «Indra leiå» og ved anrop stoppet båtene her for å ta med melkespann og reisende til Visnes. Det var meieri på Visnes på den tida.

45 Vikingstadvågen. Når vi kommer videre sørover i «Indra leiå» så ligger Vikingstadvågen idyllisk til med sjøhus og en liten molo #130_2_101. Det er bøndene på vikingstadgarden som har sjøretter her. Se Evy Vikingstads artikkel «VIKINGSTADVÅGEN – ei havn på vestsida av Nord-Karmøy. En historisk skisse.» (Årbok for Karmsund 1987-1992.)

46 Bjørgavikjå blir passert. Der står (eller sto) Haugasjøhuset og her har Haugabåten vært lagret i mange år. Haugabåten var en stor, åpen motorbåt kombinert med seil og Hein motor. Den ble brukt som notabåt. Båten ble restaurert i Osneshavn. Siden har den vært i Karmøy fiskerimuseums eie.

47 Haugavågen ligger litt lenger syd. Den kalles på folkemunne «Krokete Stongavågen». På neset, som nå er overgrodd med sitkagran på torvastadsiden, er det rester etter gruvedrift. Der er jernskrap og etterladenskaper fra skjerpetida. Stedet kalles «Canes».

Vi ser sydover fjorden og der ligger Buvik, Landanes, Krossnes (Fjedlasjøen), Hinderåkerstranda, Klubboddane og Midtvik #82_2_101. På høyre side er Bustøy, Engøy og Borgholmane. 

48 Buvik. Her har det vært bakeri og landhandel #82_6_401. Også flere fiskebåter hadde hjemhavn her #82_6_201. Der var det også vareleveranser til Vigsnes Kobberverk og til forretningene i Visnes. Ved Visnessjøen hadde Brdr. Nilsen kai og hjemhavn for rederiet sine båter #82_6_501. Midtvik feriesenter har flere feriehus og utleielokaler. Også små fiskebåter hører til anlegget.

49 Visnes. Videre mot Visnes passerer vi Skipreid, Knarravik, Digermulen, Dynamittbuktå, Litla Straumsund, Stora Straumsund, Tresvik og Sykehusbuktå #79_2_102. Så er vi i Grønevik og Visnes #79_2_103. Her har det vært aktivitet i 150 år og det er beskrevet mye om gruvebyen i bøker og skrifter. Vigsnes Kobberverk startet i 1865 og drev gruvedrift til 1894. Da denne gruvedriften ble nedlagt gikk det noen år og en ny gruve startet lenger oppe i havna. Den ble kalt «Rødklev». Drifta varte til ut i 1970-åra.

Avslutning: For mer informasjon om stedene jeg har beskrevet anbefales nettartiklene (over 580) til Nord-Karmøy Historielag www.n-kh.no.


Etterskrift ved Aadne Utvik


I dagens avis kan vi overraskende lese at Per Kåre Lande «døde fredfullt i dag Haugesund / Hinderaker 29. november 2016.» Han ble 88 år gammel.

Per Kåre har skrevet mange interessante nettartikler om ulike emner fra sitt rikholdige arkiv og gode hukommelse. Han var på historielagsmøte 7. september i år, der tema var «Krigsminner». Som alltid virket han engasjert i lokalhistorien. Etter møtet nevnte han at han hadde noe stoff liggende. Om det kunne lages artikkel av det? Jeg ba ham sende meg sitt manus – så kunne vi snakkes.

22. september fikk jeg denne e-posten:

 «Hei Aadne! Jeg har rolpet noe i hop, er dette noe å bruke til noe? I tilfelle forfatter du noe til inngress, hvis ikke går det i søppelet.»


19. oktober kl. 15.51 fikk han mitt reviderte manus som e-post. Jeg syntes stoffet passet til tre artikler. Men det var noen navn og uttrykk han måtte avklare for meg. Jeg avsluttet slik: «Les nøye igjennom. Gi tilbakemelding, enten i postkassen eller på PC. Kos deg!»

Samme kveld kl. 23.27 kom dette svaret:

 «Hei! Ditt opplegg er bra, jeg bruker ord og uttrykk som kanskje ikke er ordbok-rett, dette ordner du. Da jeg har fått et alvorlig «Skudd for bauen» så er min nåværende  helsetilstand noe svekket, skal til legekontroll i morgen. Håper at han kan flikke noe slik «Boddien» kan følge så noenlunde hodets tilstand. Men når du begynner og flikker med en gammel maskin får de som regel konsekvenser. Ein skigard kan kje vare evig  veit du! Skal prøve og svare på dine spørsmål en dag. Hilsen Per Kåre.»


Siden hørte jeg ikke noe fra Per Kåre, men «purret» et par ganger. Utkastet til tre artikler er nå blitt gjort om til én nettartikkel. Av forståelige grunner er det heller ikke blitt lagt ved illustrasjoner.

Denne artikkelen har altså ikke fått den avsluttende kvalitetssjekken av forfatteren som er rutine. Artikkelen blir likevel publisert, da stoffet har lokalhistorisk informasjon som ikke er blitt dokumentert andre steder.

Uvikstrand, 30. november 2016. Aadne Utvik.