Mandag 18. Desember 2017 - 19:40  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Bekker på fastlandet

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 920_2_101
Skrevet av Harald Goa - 23.11.2016

Fra Karmsundet kan vi se utløpet av mange bekker på fastlandssiden. Men hvor kom de fra? Har de noen navn?

 

Kart over området som beskriver bekker på fastlandssiden. Bekkefar er markert med oransje farge.
Her kommer historien om bekker på fastlandssiden i tidligere Torvastad kommune. Bekkene er/var på matrikkelgardene Moksheim, Norheim og Spanne. De fleste er nå lagt i rør og gravd ned. Manus ble laget i 2006. Noen henvisninger til lokaliteter kan derfor være endret siden den gang.

Moksheimsbekken
Eiere av b.nr. på Moksheim:
B.nr.1 Aasland etter 1924.
B.nr. 2 Magnus Moksheim etter 1899.
B.nr. 3 Lars Moksheim etter 1936.
B.nr. 4 Sørhaug etter 1918.
B.nr. 5 Kjøpt av Torvastad kommune i 1904 til skogplantningsfelt.

Moksheimsbekken kommer ikke fra Moksheimsvatnet. Den tar til ved tidligere Isdammen og myrå på b.nr. 4 nær grensen mot b.nr. 7 på Norheim. Egentlig begynner Norheimsbekken her på Moksheim, men rundt 1917 ble det bygget en demning på Moksheim-siden langs grensen mot Norheim. Dette var for å få en isdam her. Isen bruktes til å isa ned sild som ble eksportert ut av landet. Moksheim-siden av Klubbavikå var utskipningsstedet. Her var ishus og materiallager. Men ca. 1975 sprengte de seg gjennom fjellgrunnen og ledet vannet nordøstover til den åpne kanalen som var her. I dag var Moksheimsbekken sin opprinnelse der hvor «Isdammen» var.

Det kommer også en bekk fra Moksheimsskogen og myrå nedenfor b.nr. 4. På garden var det en 300 meter lang åpen rettlinjet kanal på 1,5 m dybde som rant mot sør og over til b.nr. 1. Det var også en like stor åpen kanal på ca. 150 m som kom fra vest og inn i den første. I tillegg var det vanlige grøfter på innmarken som munnet ut i de åpne kanalene.

Det var bygget broer for hest og kjerre over begge kanalene. Broene var murt opp av stein. Kanalene var bygget av svenske rallare på 1930-tallet engang. Bunnen og sidene var steinsatt for å holde på jord- og leirmassen. Allikevel måtte kanalen renskes opp med jevne mellomrom pga gjengroing. Alle 450 m med åpne kanaler på b.nr. 4 ligger nå i rør. Nå finnes det ingen spor lenger etter isdammen eller kanalen på b.nr. 4.

Bekken fortsatte med samme åpne rettlinjete standard ca. 150 m på b.nr. 1 til den krysser broen på Trodlaskavegen. Her er det tilsig fra øst og vest samt kommuneskogen med Bleikamyr på b.nr. 5. Her hadde Torvastad kommune planer om å anlegge en gravplass. (Se nedenfor).

Etter å ha krysset Trodlaskavegen renner Moksheimsbekken i sitt opprinnelige leie helt ned til Karmsundet, først på b.nr. 1 og så over på b.nr. 3 og 2. Det kommer også en bekk inn fra utmarka vest for travbanen på b.nr. 2.

Moksheimsbekken krysser vegen ca. 140 m nordenfor Røysvegen. Midtvegs mellom sjøen og vegen er det støpt en oppsamlingsdam, ca. 10 m over sjønivået. Ingen husker når dammen ble laget. Skal vi tippe på ca. 1930? Herfra ble vannet ledet i rør som lå på sjøbunnen til sildoljefabrikken på Moksheim. (Se også Kvednabekken på Moksheim).

Kirkegård på Moksheim?
På Moksheim b.nr. 5 hadde Torvastad kommune planer om å anlegge en gravplass. Den skulle være 1 mål stor, anlegges i kommunens plantefelt på Moksheim og skulle hete Norheim kirkegård. Den skulle tjene som begravelsesplass for beboerne av gårdene Norheim, Moksheim og Spanne.

Planene var svært detaljerte. Jordfestelsen skulle skje 2 ganger om året og reiseutgifter til prest og kirkesanger skulle dekkes med kr. 3 til hver for hver gang.  Det skulle også anskaffes «støpul med klokke». (Støpul er et lite, frittstående kirkeklokketårn.) På møte 16. januar 1917 fikk Thomas S. Håland, Jakop S. Torvastad og Kr. Goa i oppdrag å utrede spørsmålet om vei til den kommende kirkegården. Denne saken arbeidet Torvastad kommune med helt fra 1915 til den ble skrinlagt antagelig i 1925. De fant omsider ut at det var for myrlendt. Men tyskerne laget en treningsskytebane med skyteskiver og voll her under krigen #147_7_402.

Kvednabekken
Utløpet fra Moksheimsvatnet er i sørvest. En skulle tro at navnet var Moksheimbekken, men slik er det ikke. Fra gammelt av har folk kalt de Kvednabekken. Den rant så mot sørvest og flatet ut på myra hvor Haugaland Travbane er i dag. Videre i rør gjennom boligfeltet som også heter Kvednabekken. Den krysser under vegen med navn Moksheimåsen sør for Røyshaugen eller Rauden #147_8_201.

Gatenavnet Moksheimåsen er etter boligfeltet Moksheimåsen, som igjen er utskilt fra b.nr. 3 på Moksheim. Bekken snirkler seg fram på myra nedenfor i vest og krysser vegen 60 m sør for oppkjørselen til Røysvegen.

Før i tiden delte bekken seg i to løp rett før den kom ned til vegen. Løpet under vegen mot vest hadde én oppgave. Her hadde de demmet opp bekken på flaten før den rant ut i sjøen. Her skar de is som ble hentet av frakteskuter på kaien like nordenfor. Det andre løpet gikk mot nord til kverna som lå ca. 70 m nord for Røysvegen. Det er rimelig å tro det var en eller annen form for demning i bekkeskillet. De ledet mer vann til kverna når denne var i bruk. Motsatt, mer vann til isdammen når de skulle ta ut is. Kristen Moksheim har tatt vare på en isøks fra den tiden. Etter kverna rant vannet ut i Moksheimsbekken. Dette betydde også mer vann til sildoljefabrikken på Moksheim #147_6_401.

En laget bekk og ny veg
Bekken eller kanalen mellom Kvednabekken og Moksheimsbekken må være laget av noen på Moksheim, ikke av naturen. Avstanden mellom bekkene er her ca. 200 meter og høydeforskjellen ca. 6 meter. Antagelig lå kverna ikke så langt fra Moksheimsbekken for å utnytte fallhøyden best mulig. Denne bekken eksisterer ikke lenger. Den lå på oversiden av der Vormedalsvegen ligger i dag.

Vegtraseen slik den er i dag er fra ca. 1969. Da den ble laget måtte vi igjen avgi gratis grunn. Samtidig som den nye vegen kom la de også kloakk- og vannledning under fortauet. Sildoljefabrikken hadde ikke lenger bruk for vanntilførselen fra Moksheimsbekken. Men kummen i bekken ligger fremdeles som et minnesmerke. Den opprinnelige vegen var mye mer svingete og delvis med bratte stigninger. Da den ble bygget i 1880-årene gav eierne bort 2 alen til veg gratis. Torvastad kommune fikk fylkestilskudd til byggearbeidene og navnet skulle være Moksheimsvegen. (Vormedal lå i Avaldsnes kommune, ikke Torvastad).

Kvednabekken på Spanne
Spannavatnet har sitt utløp i nord. Bekken var ca. 300 m lang og gikk under Spannavegen der den er på sitt laveste. Bekken er nylig lagt i rør her pga. boligbygging. Fra krysset ved Sveivamyrsvegen og nordover ligger den også i rør forbi bebyggelse. Den fortsetter som åpen bekk i retning Raglamyr. Straks den har passert bygrensen svinger den 90 grader og følger grensen på haugesundsiden ca. 100 m før den igjen vender tilbake til Spanne. Videre slynger bekken seg vestover i dalsøkket og øst av Jamnhaug får den følge av bekken fra Raglamyr, følger så dalen videre ned til flat dyrket mark.

Den øverste flate delen ligger på Spanne. Her følger bekken igjen bygrensen ca. 100 m og lister seg så vidt innom Sakkestad. Litt lenger oppe var det før i tiden flere kverner. Gamle spannabuer kaller derfor bekken for Kvednabekken.

Sakkestadbekken
De nederste 200 m av Kvednabekken ligger østenfor Spannavegen på Norheim. Ca. 50-60 m fra Spannavegen tar bekken en 90 graders sving mot garden Sakkestad i tidligere Skåre kommune, nå Haugesund. Her er den lagt i rør under eiendommene til Gullhaugen Trykkeri, Lothe-terminalen, Statens vegvesen og Biltilsynet.

Så vender den vestover under Spannavegen, fremdeles i rør.  Den kommer frem i dagen igjen i søndre del av Televerket og Haugaland industri sine eiendommer og går på skrå over garden til Jonas Helgeland. Det vil si sørover og kommer inn på Norheim ved Høyvik gartneri.

Der er bekken et stykke lagt i rør, så åpen til den renner under Karmsundsgata ved Viking redningstjeneste. Videre renner den stort sett åpen. Bekken går så under Djuvavegen to plasser, litt i rør og så under Salhusvegen. Før den krysser Jomfruvegen på Norheim tangerer den igjen bygrensen. De neste 50 m er bekken åpen på Norheim og så de siste 30 m på Sakkestad.

Hva er så det riktige navnet på denne bekken? Jeg har delvis støttet meg til et gammelt avisinnlegg skrevet av Sivert Alne: «Bekken syd ved bygrensen ser jeg ofte beskrevet som Sakkestad-bekken og Norheimsbekken.» I småbåthavnen ved Salhus renner en bekk ut som heter Norheimsbekken. Overskriften til stykket var: Kjært barn har mange navn. Men navnet er Sakkestadbekken.

Norheimsbekken
Eiere av b.nr. på Norheim:
B.nr. 1   Jakob Gudmundsen.
B.nr. 7    Jørgen Kjetland, tidligere Goa.
B.nr. 12 William Gudmundsen.
B.nr. 23 Thomas Torsen.

Opprinnelig begynte Norheimsbekken på Moksheim. Det var helt naturlig og bestemt av terreng og tyngdekraft. Nå starter den i grøftene på b.nr. 7 på Norheim. I dag renner den nordover over b.nr. 1 og 23 på Norheim. Her er den åpen med tilsig og grøfter fra øst og vest. På gård b.nr. 12 er bekken og tilsiget lagt i rør.

Litt vest for Gildes anlegg kommer det en ny bekk inn fra øst. Denne bekken kalte de før i tiden for Kråkebekken. Denne tar til i myrå ovenfor Norheim skole og så til Hestmyr og videre vestover i rør. Det er fremdeles mulig å se hvor bekken var noen steder. Den er for eksempel synlig på sørligste delen av Dovamyrsvegen 22, som ligger rett øst for Norheim kirke.

Etter at Norheimsbekken og Kråkebekken fikk felles løp gikk den under krysset mellom Salhusvegen og Vormedalsvegen og fortsatte på nordsiden av Nord Motor under Karmsundsbroen før den igjen blir synlig nord for broen. Den forsvinner så igjen før den krysser under Kjellsviksvegen og renner ut i Norheimsvågen. Navnet er Norheimsbekken.