Tirsdag 17. Oktober 2017 - 03:46  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bismer

Stangvekt.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

KVEITEVIKJE

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 131_6_601
Skrevet av Paul Karsten Dahle - 02.11.2016

Kveitevikje er et mindre havneområde vest for Torvastad kirke. Stedet har vært i aktiv bruk i mer enn hundre år. Kveitevikje har også hatt handel.

 

Kveitevikje oktober 2015. I forgrunnen
sjøhustomta og muren av sildekummen. I bakgrunnen kaien med garasjebygg og
bak der sjøhusene og en ny molo som er laget nå.
Torvastadhamn
Tidligere handlet folk i Torvastadhamn (i skrifter også kalt «Prestehavn») og Havnadokken. Havneområdet ligger litt nord for Kveitevikje og vest for Torvastad Prestegård. I Bygdebok for Karmøy. Torvastad (1979) fortelles det om en aktiv havn på 1600 – 1700-tallet og framover med salg av hummer og fisk til hollendere og engelskmenn #132_6_401. Handelen førte med seg oppstart av gjestgiveri og forretninger.

Også andre som kom sjøveien, benyttet seg av tilbudet. Seinere tok handelen og ferdselen andre veier, og Torvastadhamn ble ikke lenger noe viktig handelssted for de sjøfarende. Da ble Kveitevikje ny handelsplass for bygdefolk og landingsplass for føybuer og sirabuer.

Et lite snitt av sjøhuset våren 1971. Jeg sjøsetter ny båt og får god hjelp av far og mor
og nabo Svein Larsen.
Handel i Kveitevikje
Tore Larssen Hauge (Hausken) satte opp et sjøhus i Kveitevikje omkring 1895 og begynte med sildesalting, trolig også en liten landhandel. Tore drev fram til 1905 #131_6_302. I 1905 kjøpte Åse Elida Kallevik sjøhuset i Kveitevikje av Tore og ominnredet det til landhandel og bolig. Hun drev butikk fram til ca. 1913. Fra 1913 til 1919 ble landhandelen drevet av Mikal Risvik. Da Risvik ble skipper på D/S Torvestad, reiv han huset og flyttet det til Avaldsnes.

Min bestefar Peder Østhus kjøpte tomta av Risvik og satte opp et sjøhus med vindeloft. Nord for huset ble det støpt en sildekum. Den stod under tak. I dag står bare kummen igjen.

Fra barndommen husker jeg at det den gang var det et stort berg av salt oppe på loftet samt utstyr for salting av sild. Siden ble loftet benyttet til lagring av landnøter og bøting og vedlikehold av disse. Jeg satt mange ganger de nede og så på når bestefar ordnet med nøtene og gjorde dem klarer til kasting etter sild, makrell eller brisling. I 1. etasje var det opplag for notbåt og robåt, en god del fiskeutstyr og et stort eikekar, som ble brukt til barking av nøter og garn.

Tomta i 2015. Sildekummen og en
container jeg bruker til å ha fiskeredskaper i.
Bryggeområdet
På brygga var det en not- og garngalge. Der hengte vi opp nøter og garn til tørk, både før og etter barking. På brygga var det også lenge en morteglip som bestefar, og også andre, benyttet til å fange mort. Bestefar brukte som regel litt potetrester etter middagen og litt skjellsand som lokkemat. Når morten stimet innover notringen for å ta åtet var det bare til å hale opp så fort en kunne. Det var mye mort ved brygga, så som regel var fangsten god.

Mort var middagsmat i forskjellige varianter, og ingen av rettene var min favoritt. Til middag kunne vi få fersk mort med levradopp eller steikt mort. Den verste utgaven var saltet mort som hadde vært tørket. Den retten ble ofte servert etter at morten i sjøen var forsvunnet og det var slutt på fersk fisk. Men jeg likte godt å fiske mort.

Seinere gjorde manglende vedlikehold at sjøhuset etter hvert forfalt og raste sammen, så i dag er det bare sildekummen og litt av golvet i selve sjøhuset som kan sees. I dag er det Sigbjørn K Hovland som står som eier av tomta.

Kveitevikje midt på
1990-tallet. Der bilene er parkert ble det senere satt opp et garasjeanlegg for
feøybuen. I tillegg er kaianlegget blitt opprustet.
Kommunal kai
Da tidligere Torvastad kommune utbedret kaien etter krigen, fikk kommunen tillatelse til å bygge ut på området der min bestefar hadde kai og båtfeste. Som kompensasjon fikk bestefar et båtfeste i nordenden av den kommunale kaien. Her hadde han   gavlbåten sin i alle år, inntil min far startet med kystfiske. Da fikk far båtfeste til fiskebåten sin, og bestefar flyttet gavlbåten inn til fortøyninger i Havnadokken.

Båtanløp
Iallfall fram til 1939 var Kveitevikje også anløpssted for mindre fraktebåter og passasjerbåter. Min mor Laura Elise Dahle kan fortelle at en fraktebåt som het " Marstein" anløp Kveitevikje med varer, kraftfor og gjødning til min bestefar. Båten gikk i en rute fra Stavanger med varer fra Skretting og til bl.a. Buvik og Åkrehamn. 

Informasjon om "Marstein"
1928: Levert fra ukjent verft.

1932: Solgt til Salve Ingebretsen, Åkrehamn. Satt i frakttrafikk Haugesund -  Stavanger.

28.11.1941: Reddet 35 personer da d/s Vindafjord ble senket i Boknafjorden.
28. november 1941 ble Stavangerskes ruteskip MS Vindafjord senket på Skudefjorden. Skipet var på vei fra Stavanger til Skudeneshavn med passasjerer og last. Mannskapet på rutebåten MK Marstein var på vei til Stavanger da mannskapet på 3 oppdaget røyk og ild fra Vindafjord. Etter de historier som er fortalt gav de på det motoren klarte, og kom seg bort til MS Vindafjord på 15-20 minutter. Dette var tidsnok til at de klarte å redde livet til 35 mennesker - som hadde kjempet for livet i bølgene og klamret seg fast til vrakrester.

Ca. 1945: Solgt til Karl Helgesen, Haugesund.

1959: Solgt til Ludvig Pedersen, Åkrehamn. Satt i trafikk Åkrehamn – Haugesund.

1963: Grunnstøtte ved Kopervik. Fikk store skader. Senere reparert ved Skudenes Notbarkeri & Slip a/s, Skudeneshavn. I flg. Kjell Flotve var siste eier Gustav Kristiansen fra Sevland. NSB overtok og frakt gikk over land med bil. Gustav begynte samtidig som sjåfør i NSB.

1983: Slettet fra skipsregisteret.

«Skeieskøytå»
Min mor husker at hun sammen med min bestemor reiste med båt fra Kveitevikje til Haugesund. Dette var da hun var liten jente, så det må ha vært på slutten av 1920-tallet eller begynnelsen av 1930. Ifølge informasjon fra Aleksander Hauge kan dette være "Skeieskøytå". Peder Skeie var en stund kontorsjef på Vigsnes Kobberverk #94_5_201. Han startet da opp med transport fra Visnes til Haugesund på grunn av behov for transport av varer, og skøyta tok samtidig folk med. Den ble ført av Oscar Svendsen og Sven Olavsen.

Fars fiskebåt fortøyd i båtfestet i nordenden av kommunal kai (ca. 1966).
Litt om rutebåter i eldre tid
Sambandet vestover fra Haugesund mot Karmøy hadde det første framstøtet ca. 1870. Kjøpmann Colbein Sund med flere i Haugesund kjøpte en liten åpen dampbåt med navnet "Nidelven". Båten ble satt i rute mellom Slåttevik - Dalen - Vormedal - Kopervik - Visnes - Torvastadhamn (Kveitevikje) og Haugesund #85_6_501.

I 1886 tok D/S Rap (21 tonn) opp ”arven” fra ”Nidelven”. Også den hadde eiere fra Haugesund og ble sett i rute på Tysvær, mellom Slåttevik, Kopervik og Haugesund. På disse turene stoppet båten også i Salhus, Dalen, Vormedal og Høyevarde. I tillegg hadde «Rap» også rute til Visnes fem dager i uka. Da kunne den også stoppe ved Torvastadhamn og Kveitevikje, om den ble praiet.