Fredag 23. Juni 2017 - 22:45  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Daler

Pengesort i eldre tid, og ort og skilling. (Riksdaler, Speciedalar).

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 7_5 Minner om utvandrere >> «Omvendte amerikabrev»
Utskriftsvennlig format Tips en venn

«Omvendte amerikabrev»

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_7_503
Skrevet av Aadne Utvik - 06.10.2016

Begrepet «amerikabrev» brukes vanligvis om de brev som ble sendt til «gamlelandet» fra utvandrere i USA. Men hva med den posten som ble sendt fra Norge? Hvis slik dokumentasjon finnes, kan den trolig fortelle noe som vanlig historieskrivning ikke formidler.

 

Og slike brev finnes!

Det er personlige fortellinger om hva vanlige folk i Norge var opptatt av. Innholdet i slike beretninger er interessant lokalhistorie. Men «omvendte amerikabrev» kan være vanskelig å finne. I min slekt er imidlertid noe slikt materiale tatt vare på. Denne artikkelen gir noen eksempler.

Litt slektshistorie
Harald Gaard (f. 1900) har samlet et stort slektsmateriale i boka Gaardslekten. Der står det om min oldemor Anna Oline Olsdatter (f. 1860), som giftet seg til Utvik i 1884. Hun var barn nummer to i den store barneflokken til Ole Helgesen Gaard og Anna Gurine Olsdtr. Østrem. Anna Gurine hadde med seg til Gard en rosemalt kiste etter sin far på nabogarden Austreim. Den er merket O S S O 1811 og står nå i «gardsmuseet» på Utvik #85_5_402.

Første barnet til Ole og Anna Gurine ble døpt Berta Helene, men ble kalt Lena (f. 1858). Hun giftet seg med sveibuen Endre (Sigbjørnsen) Nilsen (f. 1851). Lena og Endre utvandret til USA i 1882 og begynte som farmere i Eagle Grove i staten Iowa.

Noen amerikabrev er bevart
Da Harald Gaard samlet stoff til den store slektsboka var han også i kontakt med etterkommerne til Lena og Endre. Det viste seg at de slektningene som hadde overtatt farmen i Eagle Grove, hadde tatt vare på de eldste brevene fra Gard, helt fram til 1894.

Det første brevet er datert 16. oktober 1881 og er fra Lena til ektemannen. Han var reist i forveien for å legge til rette forholdene best mulig for at kona og sønnen på 2 år kunne komme etter. Overskriften formidler følelser: «Kjere og ofte ihukomne Endre».

De andre brevene er fra Lenas far (og min tippoldefar) Ole Helgesen Gaard. Han ble til vanlig trolig kalt «Ola Garå». Harald Gaard fikk laget kopier av brevene. Et eksempel er brev datert 17. januar 1885. Det handler mest om fisket. Men i siste delen får emigrantene vite mer om nære forhold:

«Med hensyn til Gaardsbruget saa er det med det samme. Vi fik meget mer Korn og Poteter i Aar end forrige Aar. Jag trode vi skulde solgt et snes Tønder Poteter i Aar, men det har ikke bli noget endnu.

Aslin Haugeleite er død og begraven. Kristian Haaland, som er i Torvestadbanken fik Slagtilfelde sidst Torsdag aften. Han kan ikke tale. Igaar syntes De at han var lit til bedring, forresten er det med det samme her omkring.

Igaar havde vi Brev fra Hellie, han lever vel, han har begynt i ABC bogen siger han, og Datter til Tøres lerer han. Tomas har vi ikke havt Brev fra paa svert lenge. Olina med sitt Folk lever vel. Jeg og Anna var der før Nytaarsdag. Jeg har merket paa Dørstolpen hvor høi Ola er.

Saa maa de nu være hilset Alle og Tomas ogsaa.» Olina er datteren gift på Utvik og Tomas er en sønn (f. 1864), som ble farmer i Grant County, Minnesota.

I de følgende år synes brevene fra bonden på Gard å følge et standardoppsett. Alle brev begynner med «Takk for brevet.» Så får vi høre om været, om gardsbruket og fiske, om byens forretningsliv og offentlig virksomhet han deltok i.

Det som kanskje interesserte nybyggerne på prærien mest var når de fikk høre om hvordan familien hadde det og om kjenninger. Gamlefar skrev lite om egne følelser, selv om barnedødeligheten var høy på den tid. Lena og Endre fikk 13 barn – og seks av dem døde det første leveåret. Men brevskriveren viser på ulike vis at han er levende opptatt av hvordan det går med de ulike personene i storfamilien. Dette er en side av lokalhistorien som i liten grad beskrives i faglitteraturen.

Hilsen til «lille Ole»
Bestefar Ole på Gard avsluttet nesten hvert brev til familien i Amerika med en hilsen til «lille Ole». Det var Lenes eldste sønn, han som fulgte med foreldrene til Amerika 2 år gammel. «Lille Ole» synes morfaren å ha hatt et nært forhold til:

«Til deg lille Ole.

Dersom vi lever saa lenge, og naar du bliver stor, saa tror jeg at Du engang komer til at gjøre Dig en tur hid til os for at se hvorledes her er. Med de andre er det vel mer vanskelig om det blier noget at, og jeg bliver for gammel at reise til Amerika. Og at reise paa besøg til Amerika tillader ikke vaare smaa forhold i Norge.

Ver du hilset fra mig.                                      O. Heljesen.» (6.12.1885).

Litt om livet på Utvik

Brevkort fra Avaldsnes og A. Utvik, 4-1-09.
«Rundt om i bygden gaar det med det samme som før, dog med den forskjel at Folkene er bleven ivrige til at gaa i Forsamlingen og Bønnemøder, iser her nordenfor os paa Skaare og i Avelsnes, helst i Kirkebygden som de kalder Gaardene fra og med Udvig og sørover. Aadne og Olina er og bleven ivrige i at besøge Forsamlinger og bønne Møder. Eftersom Mor forteller som nys har vert der sør saa er nok Aadne begynt at holde Bønner i forsamlingerne, om Olina er kommen saa langt ved jeg ikke vist, men jeg tror det nesten. Mallina Aarebraat er og begynt, ja nesten de fleste ungdommer her nord i Bygden.» (22. mars 1885).

Forsamlingen på Avaldsnes er Karmel bedehus, som ble reist så tidlig som i 1878 #85_5_306. Det var stor vekkelse på Karmøy i 1880-årene, ledet av lekpredikanten Thormod Rettedal #79_7_151. Brevene forteller ikke om hvordan Ola Garå forholdt seg til de religiøse strømningene i tiden.

Mange utvandret fra Karmøy
Aadne og Anna Oline på Utvik fikk 10 barn, og bare ett døde som liten. Som voksne dro seks av dem til USA, kalt Junaiten eller «over Dammen». Migrantene fra Utvik tok gjerne først kontakt med tante Lenas familie i Iowa eller Minnesota.

Min farfar var to ganger over i Junaiten for å legge seg opp kontanter. Han hadde overtatt gardsbruket og skulle «kjøpe ut» sine søsken. Hans amerikanske slektninger har besøk Haugalandet etter krigen. De hadde med seg prospektkort han sendte «over Dammen». Et fargelagt prospektkort viser Parken, Haugesund. Det ble sendt i 1909 til søskenbarnet Sadie: «Kjære slæktninger! Har modtaget et kort fra dere for en tid siden og ser deraf at alle lever vel. Siden jeg skrev til Emma har jeg ikke snakket med deres forældre men tænker at dei er bra til dato. Styggeveir er det til alle tider, det ser ikke ud til at bedres. Ja nu kan du tro dei her snakker om jeg skal være hjemme, nei dei kan aldrig tænke noget andet, synes dei. Hilsen fra alle her: A. Utvik.»

Amerikafeberen rår.
Går han med tanker om å dra til Junaiten? Var han på ny grepet av «amerikfeberen»? Et nytt brevkort ble sendt av farfar i 1910, stilt til Mr E.S. Nelson, Elbow Lake, RRI Minnesota, U.S.A. Endre og Lena er altså nå flyttet til Minnesota:

«Fikk kort fra Emma igaar. Godt at høre at dere alle staar sig godt. Her er vi også friske og raske. Vi har havt ganske godt ver iaar, hvilket ikke er saa almindeligt her paa disse kanter. Nu midt paa vinteren er det saa mørkt at vi maa tænde lampen kl. 4 ½ og kan ikke slykke lyset før kl. 9 om morgenen. Har Emie og Harry fanget mange rotter iaar? Tror at det ikke er mange igjen for Emie og mig stak ihjel livet meste av dele den dagen vi var ude. Hilsen til dære fra os. Glædelig Jul og Godt nytaar.»

Brevkort datert Utvik 6/12 1910. Det var ikke uvanlig å skrive på bildesiden.
Igjen skrives det mye om været. (Man kan undre seg over hvilken interesse det har for amerikanerne å vite hvordan været i Norge har vært...) Vi forstår av teksten at farfar har hatt nær kontakt med familien under sitt første amerikabesøk. Der har han også truffet søskenbarnet Emma, som var døpt Endrika Helene (f. 1886.) Hun ble sykepleierske og hadde trolig en datter Annie. Teksten for forsiden av kortet har et personlig preg:

«Hils Emma tak for kortet. Her kan Annie se hvorledes dei render paa kjelke i Norge. Det er andet end dei kan gjøre i Amerika. Er hun lige vilter endnu?

Hilsen Aadne Utvik jr.»

Alle hadde ikke slektsnettverk
Andre turen til min farfar «over Dammen» ble trolig først i 1911. Da forlot han to småbarn og (trolig) en gravid kone. Målet for ham og mange andre var gruvene og storindustrien i fjellstaten Montana. Han ville kjent seg igjen i de skildringene Pelle Nilssen har gitt i sin biografiske roman Bestefar i Ville Vesten.

Pelle Nilssen er oppvokst på Skeie i Avaldsnes, mens bestefaren vokste opp i Haugesund. Bestefar Henry hadde ikke noe slektsnettverk å reise til, slik som etterkommerne til Ole og Anna Gurine på Gard. Den eneste var svogeren Karl, men bestefar Henry traff nok mange sambygdinger.

Norsk brevkort som farfar sendte fra Montana til slektningene i Minnesota.
Henry Nilssen var nygift og far til en baby da han dro til Junaiten. Han skulle prøve i lykken som mange andre unge i «det lovede landet». Men Henry Nelson forsvant i Amerika - slik som en del andre migranter. Forfatteren regner med at bestefaren skrev kanskje ett eller to brev fra Junaiten, selv om det ikke er bevart noen slike i familien. Romanteksten har stor troverdighet.

Fra romanen Bestefar i Ville Vesten
«Henry tenkte at han burde skrive et lite brev til moren. Men å skrive om noe så vanskelig som dette! Men omsider og etter sterk anbefaling fra Karl ble det med største møye skriblet et brev, et ganske lite et:

Kjære moder.

Jei e komt frem te Karl i god helse. Han hadde arrangeret arbeide for mig. Vi bor på same rom. Great Falls e ein fine by. Jei haver blevet informeret om at Nille Cecilie er død. Dette e så fårfærdeligt, att jei ikke kann tænke på dett. Kan sje skulle jei ikkje reist. Du har sikkerligen også megen smærte. Dess verre e det ikke meget jei kann jøre. Men jei tænker på eder.

Kjærli helsing din søn Henry Nikolai.

Det var alt. Mer hverken våget eller orket han å formulere, og lot brevet ligge i to dager, til modning i tilfelle han skulle ombestemme seg, men mest fordi han ville vente til han hadde fått neste lønn. Han brettet arket og la sju dollarsedler inni.»

Brev som lokalhistorie
Lisabet Risa har gitt oss denne tankevekkende påminnelsen:

«Kanskje vert amerikabreva både dei eldste, og dei einaste breva skrivne av vanlege folk, som vert bevarte for ettertida. I vår tid har telefonen overteke breva si rolle som informasjonsformidlar. Det er likevel grunn til å tru at me i dag har bevart brotstykkje av alle desse breva som var slik viktig informasjonskjelde i samtida.»

La oss ta vare på «omvendte amerikabrev». Nettsidene til historielaget er åpne for flere fortellinger.

Kilder:
Harald Gaard: Gaardslekten. Haugesund, 1951.

Pelle Nilssen: Bestefar i Ville Vesten. Et sant eventyr om unggutten som ikke ville være far.

Eget forlag, 2016.

Lisabet Risa: Amerikabrev frå Rogaland som historisk kjeldemateriale. Ætt og Heim, 1988.

Aadne Utvik: Brev til Lena. Amerikabrev fra Skåre i tippoldefars tid. Ætt og Heim, 1990.