Søndag 20. August 2017 - 17:36  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Legemål

Ulovleg samleie (utanom ekteskap).

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 5_1 Steder >> Tingsted på Kongshaugen?
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Tingsted på Kongshaugen?

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_117
Skrevet av Aadne Utvik - 15.06.2016

Da Kolbein brukte søkevinklene på Kongshaugens sentrale del fikk han positivt utslag på spørsmålet knyttet til kong Olav Tryggvason. Dette vil nok være skjult kunnskap som rimeligvis vil vekke skepsis. Var det også kongesetets tingsted?

 

Kongshaugen sett fra øst. Det langstrakte høydedraget avgrenses mellom de ytre trærne.
Kongshaugen er ingen gravhaug, men et langstrakt høydedrag sør og vest for Olavskirken #86_5_103. Bildet viser Kongshaugen avgrenset av de ytre trærne. Det er antatt at Avaldsnes har vært tingsted fra de eldste tider. Tingstedet på Kongshaugen kan ha vært bak det midtre treet.

Tinget var en gammel ordning
Halvard Bjørkvik har skrevet om ting-ordningen:

«For kongsmakta vart tinget eit instrument til å gjennomføra ei indre samling, og det skjedde med etableringa av dei store lagdøma, som kom til å dekja heile landet: Frostatings-, Gulatings-, Eidsiva- og Borgartingslag («lag» = lovområde). Vi veit at Gulatinget eksisterte kring 930, då vart det islandske Alltinget oppretta, og det skjedde etter mønster frå Gulatingslag, fortel ei islandsk lovbok. [ … ]

Inndelingen av skipsreder i Rygjafylke fram til 1600-tallet. Faksimile fra Bjørkviks artikkel.
Slik vi kjenner ordninga frå Gulatingslova, var lovområdet inndelt i fylke: Egdafylke, Rygjafylke (det gamle namnet på Rogaland), Hordafylke, Sygnafylke, Firdafylke og Sunnmørafylke. Lova føresett at fylket var inndelt i fjerdingar eller fjordungar, og at det eksisterte faste ting med ei appellordning frå det lokale tinget over fjordungs- og fylkestinget opp til lagtinget. Fjordungsordninga i Rygjafylke kjenner vi frå ei seinare tid då fylket var fast inndelt i skipsreider, med to fjordungar og 16 skipsreider i det søre halvfylket (sør for Boknafjorden) og tilsvarande i det nordre (kart s. 36).

Karmøy høyrde med til den nordvestre fjordungen saman med Haugalandet og øyane nord for Stavanger. Avaldsnes låg i utkanten, men Steinnes reknar det som sannsynleg at det likevel var tinget her som hadde status som fjordungsting.» («Kongskyrkje ved Nordvegen. Olavskyrkja på Avaldsnes 750 år», 1999).

Kongshaugen fascinerer
Kolbein kjente ikke til noe historie om ting og tingsted. Med søkevinklene gjorde han imidlertid noen merkverdige «funn» på Kongshaugen. Det begynte med hans utforskning av kongsgardshusene i vest #86_5_116.

En kveld tok han historieinteresserte Marit og meg med langs haugens toppflate. Han hadde vært der tidligere. Han hadde funnet «noe». Vi stilte aktuelle spørsmål, som han gjentok - mens søkevinkelene var i posisjon. Første del av denne utforskningen er beskrevet i artikkelen «Da Kongshaugen ble levende. Skjulte spor etter kongene Harald, Olav – og Augvald?» («Ætt og heim», 2015).

Siste besøk på Kongshaugen var 14. juni 2016. Det ble da satt ned markører på stedene for gamle kors. Her kommer et kort sammendrag av det som Kolbein fant ut ved hjelp av søkevinklene.

En steinhelle er satt opp på stedet for det minste korset på Kongshaugen. Foto Kolbein.
Søk på Kongshaugen
Det første Kolbein finner er et stort gravanlegg på søre delen av haugen. Han gjør krysspeilinger og påviser at det har vært firkantet. En uvanlig form.

På haugen har det også vært tingsted, og der har også stått 3 bautasteiner og 2 kors. Det minste korset hadde stått i ei lita fjellkløft straks opp for Fantaskar. Det korset hadde vært av stein og halvmeteren høyt.

Det andre korset hadde stått ved tingstedet og vært ca 2,5 m høyt. Her hadde det vært to kors. Det eldste korset hadde vært av stein og satt opp av kong Håkon Adalsteinfostre. Korset var blitt ødelagt, men var blitt erstattet av et trekors, også 2,5 m høyt. Trekorset ble satt opp av kong Olav Haraldsson. Kolbein brukte formen «Olav den hellige». Det store korset sto midt oppe på Kongshaugen og i kanten av tingstedet mot vest. 

Tingstedet var avgrenset med lave steiner og formet som en ellipse. Lengste diameter var 26 skritt fra korset i retning øst. (Peileretningen fra korset treffer dagens informasjonstavler ved stabburets søndre vegg.) Den andre diameteren var 18 skrittretning N-S. Langs nordre grense for tingstedet påviste Kolbein sittesteiner (andre steder ble ikke undersøkt.)

Inne i tingstedet hadde kong Olav Tryggvason stått. Han sto vendt mot kirkestedet i nordøst. Den kirken var av tre #86_5_113. Folk sto i en halvsirkel omkring kongen og med ryggen til kirken. Det ble ikke utforsket hvilken hendelse dette var.

Staurbiten i forgrunnen er markør for det store korset ved tingstedet, det som Kolbein har lokalisert til den høyre delen av bildet.
14. juni 2016 var vi på Kongshaugen for siste gang. Da satte vi opp markører. Der hvor det store korset hadde stått slo vi ned rest av en gammel staur. Det var på tingstedet. Der hvor det lille korset hadde stått, i bratthenget i sør ved Fantaskar, satte vi ned en avlang steinhelle. Den sees godt fra veien.

Kolbeins fortelling om kongene og korsene hører nok inn under parapsykiske fenomener #86_5_110. Men «det nye» tingstedet må vel kunne undersøkes med moderne vitenskapelige metoder?

Lokal undring
Min avdøde nabo Sven Matland bodde i oppveksten på nabogarden Velde. Han var 11 år da det ble gravd på Kongshaugen. Hans far var med og skar bort torvene over ei steinrøys, ca 1 m høy. Den var ganske stor og hadde ei rund form, husker Sven. Der var også noen store steiner som han husker var avlange, omkring en meter og halvmeteren høye.

Thomas Kvalevaag bodde i Kvalavåg. Han ble konfirmert 10. oktober 1934. Han gikk da på framhaldsskole og klassen hans fikk besøke Kongshaugen. Der fikk de fortalt om utgravingene. Thomas husker at ei steinrøys hadde noe uregelmessig form. Det var også reist større steiner som var flate i enden. Han mintes at steinene sto i to rader. Da jeg nevnte at gamle skrifter hadde brukt ordet «tingkrets» om steiner på Kongshaugen, bekreftet gamle Thomas at de store steinene nok kunne ha vært til å sitte på.

Etter utgraving ble jordsmonnet lagt tilbake på steinrøysa. Det meste av steinene forsvant seinere og det ble sagt at det var forpakteren som brukte dem til veiter og fyllmasse på prestegardsjordet.

Marit Synnøve Vea, leder av Avaldsnesprosjektet, har gitt denne oppdateringen i en fersk e-post: «AmS foretok i 2005/2006 arkeologiske undersøkelser på Kongshaugen. I sør fant de et sirkelformet gravanlegg fra romertid med ei kvinnegrav fra vikingtid som sekundærgrav. I nord fant de ei uåpna gravrøys, ei båtgrav og ei flatmarksgrav. Det blei også funnet stolpehull etter bygninger fra eldre jernalder. PS. AmS undersøkte ikke den delen av Kongshaugen der Kolbein fant kongsgardbygninger.»

Faglig undring
Frans-Arne Stylegar i Kristiansand har nevnt flere faser i utforskningen av Kongshaugen. Dette skrev han på sin blogg 23. mai 2005:

«Historisk sett, har det versert flere tolkninger av hvordan haugen fikk sitt navn: J.K. Christie skrev i 1842 en ‘antiqvarisk-historisk Skitse af Augvaldsnæs’ i det antikvariske tidsskriftet Urda. Han opplyser at Kongshaugen har et alternerende navn – Dåpshaugen. Christie mener at begge disse navnene viser at det var på dette stedet Olav Tryggvason holdt ting med rogalendingene da de tok imot kristendommen en gang i 990-årene.

Til støtte for sitt synspunkt anfører Christie at det inntil for kort tid siden (i 1842) fantes en ‘Tingkreds’ på Kongshaugen. Fremdeles i 1842 fantes det ‘en Stump af en liden, halvomfalden Bautasten’ midt på haugen, og den runde steinsetningen (‘tingkretsen’) hadde stått sør for denne. [… ]

Men Kongshaugen opphørte ikke å fascinere. Nesten 100 år etter Christies besøk på Karmøy, skulle et funn på Kongshaugen sørge for overskrifter i rikspressen. Det var i november 1934 at museumsbestyrer Jan Petersen ved Stavanger museum var på Avaldsnes. Alt i april var Petersen blitt anmodet av sogneprest Skadberg på Avaldsnes om å ta turen til Karmøy. Man hadde funnet noe som så ut som restene av et hus på Kongshaugen.

Under vårpløyingen hadde man avdekket det som så ut som to rekker av steiner øst-vest, på tvers av høydedraget. Ordet «kongsgården» var plutselig på alles lepper. At den eller de bebyggelsene som hadde gravlagt sine fremste døde i Flagghaugen i 200-årene, i Storhaug i 700-årene og i Grønhaug i 900-årene var noe utenom det vanlige, har det aldri vært tvil om. Men ingenting var funnet så langt. Det lå en aldri så liten sensasjon i luften…

Det ble avtalt at Petersen skulle komme etter innhøstingen, og det drøyde altså til november før arkeologen kunne stikke spaden i jorden. Resultatene var imidlertid skuffende, når det nå engang var en kongsgård man ville finne. Petersen avdekket et område på 20x6-11 m bredt område, og det lå ganske tett med steiner overalt. Noe hadde skjedd på Kongshaugen, men ‘det var ikke mulig å få det til at det kunne ha vært grunnmur til veggene i et hus,’ skrev Petersen i sin innberetning til museet.

Jan Petersen foreslo i stedet at det kunne ha ligget ‘en steinrøys, kanskje en gravrøys’ på stedet. I så fall har den hatt anselige dimensjoner. Hovedstadspressen kunne ikke skjule skuffelsen over resultatet: ‘det var ikke murene til kongsgaarden’, lød overskriften i Dagbladet 22. november 1934. [… ]

Derfor ble det i regi av Avaldsnesprosjektet foretatt geofysiske undersøkelser på Kongshaugen i 2004. Hva fant vi så? Jo, en steinpakning som må være den samme som Jan Petersen avdekket for 70 år siden. Fasongen ser ut til å være langoval, og størrelsen omtrent som Petersens undersøkelse indikerer. Den geofysiske undersøkelsen har dermed styrket tanken om at det har ligget en stor gravrøys eller –haug på stedet.»

Kolbein fant tomta for huset med Tingstova på Gloppe. Han står ved husets SØ-hjørne. I bakgrunnen er brua over til Bukkøy.
Søk etter tinghus på Gloppe
Kolbein sine funn med søkevinkler hører til «det skjulte kongesete». I mai 2016 ga jeg derfor Kolbein en ny utfordring som er mer nær i tid. Om han kjente til at det hadde vært tingsted på Gloppe? Nei, det var ukjent for ham.

Gloppe er en lokalitet øst for Olavskirken og et par hundre meter før overgangen til Bukkøy og Vikinggarden. Det fins noen steiner som forteller om hustufter og en jordkjeller. Rapporten fra 9. mai 2016 forteller kort om vår utforskning.

Kolbein ble spurt om hvor den såkalte «tingstova» sto? Ingen treff. Nytt spørsmål: «Gloppehuset»? Søkevinklene viste ingen bevegelse. Så fikk han et utvidet spørsmål om å finne «et hus det hadde vært tingstove i». Øyeblikkelig treff. Det viste til et sted nær sjøkanten.

Huset hadde i øst sundet mot Svinatongjen på Bukkøy #86_2_104. Her var det fin havn. NØ-hjørne ble lokalisert til 3-4 store fjæresteiner. SØ-hjørne var plassert noe høyere i terrenget, der foto viser at Kolbein står. Trebygningen hadde hatt kjeller av stein og båtopptrekk. Opptrekket var klart synlig. For å finne ut hvor høy kjelleren hadde vært måtte Kolbein gå et stykke oppover en slak bakke mot vest. Veggene viste at huset hadde vært tilnærmet kvadratisk.

Jordkjelleren er den eneste bygningen som er igjen på Gloppe. Kolbein mener den ble brukt til oppbevaring av mat, ikke som potetkjeller.
Det hadde ikke vært brygge utenfor huset, men det hadde vært tre-brygge mot sør til neste bygning (som nok hadde vært Bertelsens gjestgiveri). Det hadde bodd folk fast i huset med Tingstova. Huset var det samme som nå står på Dalen og blir kalt «Gloppehuset» #85_5_302. (Det er et nytt navn som jeg er ansvarlig for. Det kan være grunnen til at søkevinklene ikke ga treff på de to første spørsmålene.) Vi var på Gloppe ved 9-tida om kvelden. I flg. dagsavisa var det fjære sjø kl. 19.16.

Om Gloppe
Gloppe hadde vært et lite tettsted fra 1700-tallet, slik et berømt amatørmaleri viser #86_5_302. Arnvid Lillehammer har laget en beskrivelse av miljøet:

«Ikring 1830 vart gjestgivarstaden kjøpt av Christian Bertelsen frå Stavanger. Under han hadde utan tvil Gloppe si glanstid. Den gongen var her to større våningshus og tre sjøhus. Grunnen var bygsla frå prestegarden. Med gjestgiveriet vart her godt med husrom. Dermed kunne tingsamlingane bli haldne her. Frå 1830- til 1850-åra var det fire årlege ting på Gloppe. Tingsamlingane kunne vara opp til åtte dagar. Utanom dei faste tinga var det dessutan forhøyrsrettar. Både sivile og kriminelle saker vart handsama.

Dalen sett fra Uvikstrand en junimorgen ved soloppgang. Gloppehuset er det røde bolighuset, kanskje det eldste på Karmøy. Gavlbåten har navnet Augvald.
Avaldsnes høyrde til Karmsund og Hesby sorenskriveri som gjerne hadde samlingane sin her på denne kommunikasjonsmessig gunstige staden. Då møtte både sorenskrivaren og futen forutan lensmennene i sorenskriveriet, fleire sakførarar, eller ‘prokerattarar’ som dei gjerne var kalla, og endeleg ein stor ålmuge frå bygdene ikring - frå Karmøy, Bokn, Tysvær, Skjold og Skåre.» («Avaldsnes. Norges eldste kongesete», 1989).