Fredag 23. Juni 2017 - 19:26  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Spann

Gamal vekteining, brukt som mål for storleik på jord.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 5_1 Steder >> Kongsgardshus ved Kongshaugen?
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Kongsgardshus ved Kongshaugen?

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_116
Skrevet av Aadne Utvik - 09.06.2016

Nå er skjulte spor etter bygninger også blitt registrert ved nordre del av Kongshaugen. Men med søkevinkelmetoden. Dette er et sted som trolig ikke har vært utforsket tidligere. Kan bygningene være fra Harald Hårfagres tid? Kartskisse gir stoff, som samsvarer på en interessant måte med det som den synske Anna Elisabeth har tegnet og fortalt.

 

Historieinteresserte som besøker Avaldsnes undres over hvor kongsgardens hus har vært i gammel tid. Det samme har også faghistorikere og arkeologer gjort. Og de har forsket. Området omkring det gamle stabburet har blitt grundig undersøkt.

Kan kongsgardshus ha vært andre steder? Nye funn er gjort med metodikk av parapsykisk karakter #86_5_110. «Kolbeins søkevinkelmetode» er beskrevet ulike steder i denne artikkelserien. Noe stoff fins i artikkelen «Da Kongshaugen ble levende. Skjulte spor etter kongene Harald, Olav - og Augvald?» («Ætt og heim», 2015.)

Kongshaugen tatt fra Kong Augvalds veg mot solnedgangen. Der sola skimtes kan det ha vært «kongsgardshus» i vikingtid.
Kolbein ser vestover
En dag i august 2011 påsto bonden Kolbein at han hadde «funnet kongsgarden». Stedet var nord på Kongshaugen, omkring 100 m vest for Olavskirken. På den tid drev arkeologer og gjorde sine omfattende undersøkelse i det gamle tun-området i øst, - «Kongsgårdprosjektet Avaldsnes». Kolbeins private utforskning med søkevinkler handlet på den tid om 

- to kirker i nord #86_5_111 og #86_5_113; og om bautasteiner #86_5_115.

- forskernes kongsgardshus i øst #86_5_112.

- et tørrlagt havneområde i sør #86_5_114.


Foto viser tre hjørner til kongeboligen på Kongshaugen. Kolbein står ved hjørne NV. Over hodet hans skimtes Karmsundbrua.
Søk i vest
Torsdag 21. mai 2015 er vi rede til å utforske Kolbeins funn fra 2011. Marit og jeg blir med ham vestover mot Kongshaugen. Vi stiller ulike spørsmål knyttet til navn og hendelser fra kjent historie. Så gjentar Kolbein spørsmålene inne i seg og søkevinklene gir svar eller ikke. Jeg har utfordret Kolbein til å vise oss hans påståtte «kongsgard».

Den bygningen Kolbein nå påviser hadde vært i to etasjer, bygget av laftet tømmer. Vi setter opp høye staur i fire hjørner. Veggene retning N-S er 16,2 m og veggene Ø-V er 12,8 m. I langveggens hjørne SØ var en inngang. Nye søk blir gjort de neste dagene og Kolbein kan fortelle at bygningen hadde hatt to rom i hovedetasjen. Kongene bodde i nord. Gjester ble tatt imot i rommet mot sør. Det hadde også vært en kjelleretasje av stein. Der hadde det vært tilholdssted for soldater, men de bodde ikke der. Vi utfordrer Kolbein på en del kongenavn.

Og Kolbein med søkevinklene gir svar! Bygningen hadde vært kongebolig på 900-tallet. Der hadde Harald Hårfagre bodd, sammen med Ragnhild, sin dronning og eldste sønnen Eirik (kjent som «Blodøks»). Men Haralds yngste sønn Håkon (kjent som «Adalsteinsfostre») hadde ikke bodd i den bygningen. Imidlertid hadde det også vært Olav Tryggvasons kongebolig. Den ble ødelagt av brann. Alt dette, og mere til, kan Kolbein fortelle ved hjelp av søkevinklene.

Vi to følgesvennene kjenner ikke til at det er gjort arkeologiske undersøkelser på dette stedet med henblikk på hustufter. Utsynet nordover mot Karmsundet hadde vært «kongelig» for de som en gang bodde her. I tillegg må storhaugene vest på Reheia ha gitt opplevelsen av at dette området hadde vært et maktsenter fra eldgamle tider.

En side fra «Vårt historiske Avaldsnes», 1988: Anna Elisabeth Westerlunds planskisse av kongsgardens bygninger.
Kolbein leste en bok
Sommeren 2015 fortalte Kolbein at han hadde kommet over min bok «Vårt historiske Avaldsnes». Den vesle boka lå i ei eske med bøker på loftet etter en avdød svoger. Kolbein kjente ikke til innholdet i boka fra tidligere. Han festet seg særskilt ved en kartskisse som den synske Anna Elisabeth hadde tegnet #86_5_119. Det gjaldt bygninger på sletta ved det som syntes å være ved nordre del av Kongshaugen.

I boka sto det at Anna Elisabeth hadde sagt til meg at «i midten er slottet». Dette var noe Kolbein måtte undersøke nøyere. Gjennom sommeren gjorde han derfor sine private søk på sletta ved Kongshaugen - og han fant flere bygninger! Kolbein syns at kartskissen med fire bygninger samsvarte i noen grad med plassering av hans «kongebolig» fra mai måned. Men han trodde at jeg må ha misforstått Anna Elisabeth. Han gjettet på at jeg hadde festet meg ved den bygningen som var tegnet størst og tenkt at den var «slottet». Kolbein mente at den bygningen hun hadde plassert i NV samsvarte godt med «hans kongebolig».

Utpå ettersommeren møttes vi igjen og gjorde omfattende oppmålinger. Som kartskissen viser, påviste Kolbein hjørner og vegger til tre bygninger i tillegg til kongeboligen.

Kartskisse over bygninger for den såkalte «kongsgarden» som Kolbein kunne påvise ved Kongshaugen i 2015.
Kolbeins tuftesøk
A er Kongshaugen, den nordligste del. Den er noe lavere enn det sentrale høydedraget.

B er et nytt, solid sauegjerde.

C hadde vært en bygning som vi kalte «Soldatkaserne» (jfr. teksten til den synskes skisse). Grunnflaten var 10 x 39,5 m. Under Kolbeins søk virket veggene i sør noe kortere enn i nord. Ved nærmere sjekk i NØ-hjørne kom Kolbein til at avviket kunne ha vært forårsaket av ulikt utslag på en indre vegg og en slags yttervegg. Hans tolkning var at taket mot øst kunne ha hatt et overheng mellom midtre døråpning på langveggen og SØ-hjørne. Sju stolper bar taket.

D kalte vi «Hallen». (Anna Elisabeth kalte den «Tjenerbolig»). Grunnflaten var 9,5 x 18,2 m. Innvendig hadde Hallen vært delt med en tverrvegg. Det minste rommet var i nord og ble brukt til oppbevaring av mat. Det største rommet var spisesal for tjenere og soldater.

E hadde vært «Kjøkkenavdeling». Den lå på en flate som på et vis skar seg inn i Kongshaugen. Det må ha vært et godt egnet sted for matstell over ild. Grunnflaten var 7,5 x 13,9 m. I nord var det et mindre rom for tjenere. En døråpning i det NØ-hjørnet hadde åpning mot kongeboligen.

Arkeologen Olle Hemdorff ved AmS laget dette kartet til boka «Tusen år ved Karmsundet», 2002.
Undring
Et kart viser noen viktige områder for forskning og funn på Avaldsnes prestegard i perioden 1988-2000. Verken bruk av «fosfatkonsentrasjoner» (1988) eller «søkesjakter» (1993) er på den tid gjort ved nordre del av Kongshaugen. Kartskissen til Anna Elisabeth Westerlund ble publisert første gang i februar 1988 i Haugesunds Avis.

Man kan undres over at det ikke er funnet bygningsspor fra middelalder på sletta nord ved Kongshaugen. En grunn kan være at flaten har svært god åkerjord. I nyere tid er det brukt dyptgående jernplog og bygningsspor fra tømmer er forsvunnet. Jeg vet ikke, jeg er ikke fagmann og det er heller ikke Kolbein. Vi undrer oss …

Men på selve Kongshaugen? Kan der ha stått bygninger? Arkeologenes verktøykasse har mange ulike metoder. Vi venter i spenning på ny forskning i vest!