Mandag 26. Juni 2017 - 19:09  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Arilds tid

Eldgamal tid.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 5_1 Steder >> Flere bautasteiner?
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Flere bautasteiner?

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_115
Skrevet av Aadne Utvik - 27.05.2016

Kun en stor, gammel bautastein er i dag synlig på Avaldsnes (Dommedagssteinen). En mindre bauta-rest er gjenreist ved kirkens søndre inngang, men trolig på feil sted. Tradisjon og saga forteller om flere bautaer. Men hvor? Søkevinkelene har gitt svar.

 

Foto til motstående sides tekst med overskriften «Steiner gir minner». Ved inngangen til Olavskirken møter vi på den omtalte bauta-resten og mot øst en minnestein over lokalhistorikeren Fridtjof Øvrebø.
Tekstsiden har bl.a. en historie fra Tormod Torfæus:
«I sin latinske norgeshistorie gjengir Torfæus sagnet, om at det ble satt opp bautaer over kong Augvald og gudekua hans. Men han gir også en samtidsopplysning: En stein som var bygget til minnesmerke, kan dessuten besiktiges, men den som var for kua, sprakk i småbiter fordi den ikke tålte den store heten, da alle bygningene på Augvaldsnes brant ned den 14. august i året 1698, utenom et lite fotstykke, som indikerer stillingen, et lite stykke som er gjort om til bruk som trappetrinn for den som går inn.

I løpet av 1800-tallet forsvant steinen. Bilde viser den steindelen som ble funnet i 1950 under anlegget av den nye inngangsporten til kirkegarden. Steinen ble satt opp av sognepresten, der hvor Dahl hadde tegnet en bauta.» («Tusen år ved Karmsundet», 2002).

Rest av bautastein under kirkegolvet. Foto: Marit Synnøve Vea.
Nok en bauta-rest
Da golvet i Olavskirken ble restaurert i år 2000, ble det funnet en rest av en bautastein i muren under den gjenmurte portalen i nord («Sjøfarerdøra» eller «Pilegrimsdøra»).  På bildet er steinens lengde markert ved to mursteiner. Det var kommuneantikvar Lars Tveit som sto for restaureringsarbeidet.

Undring
Ved juletider 2011 ga jeg Kolbein Skeie en utfordring: Om han kunne påvise flere bautasteiner i kirkeområdet? På hans spørsmål om hvor mange det hadde vært, måtte jeg medgi at det visste vel ingen med sikkerhet. Han tok utfordringen … 


Bautasteiner er varige minner. Noen ganger kan sagnstoff formidle historie. «Jomfru Marias synål» nord for kirken er velkjent. Det har vært antatt at der har det vært flere bautaer nær kirken, men kyndige folk vet ikke hvor mange eller hvor de har vært plassert

Det har vært spekulert på om hvilken mening som har ligget til grunn for at Olavskirken ble reist så nær et førhistorisk bauta-anlegg. Kolbein har gitt sitt bidrag med søkevinkelmetoden. (Han hadde tidligere «funnet» det åttekantede kapellet og en lønngang sør for kirken #86_5_111.)

Kartskisse over bautasteiner. Kolbein «fant» stedet for nr. 2 – 3 – 4.
Søk etter bautaer
Første fredagen i januar 2011 startet Kolbein søket og jeg noterte. De neste dagene ble det flere kontrollsøk og målinger ble gjort. Resultatet er vist på kartskissen.

Bauta nr. 1 - «Jomfru Marias synål» - er den eneste sikre plassering, da den jo står på sin opprinnelige plass. A er den omtalte bauta-resten, som arkeologen Per Hernæs har hevdet burde vært plassert omtrent ved B #86_8_201.

Bauta nr. 2 plasserte Kolbein på østre side for veien til kirkens sørportal, 6,40 m i retning øst for bauta-resten A og 6,9 m fra kirkedøra.

Bauta nr. 3 plasserte Kolbein 8,1 m (på gruset vei) sør for tårnets sørvestre hjørne og 12,9 m fra A. Målene ble gjort langs bakken. I 1811 laget J.C. Dahl en tegning der bauta-resten er vist #86_9_117.

Bauta nr. 4 plasserte Kolbein ved tårnets nordvestre hjørne.

Kolbein søker etter bautastein ved kirketårnet. Foto Anita Langaker Arnøy.
En bauta nr. 5 fant Kolbein utenfor kirkegårdsmuren. Der er en sterkt skrånende flate, 12 skritt mot sjøen. (Se pil mot Norheim.) Bautaen kan ha stått 32,7 m fra nordøstre hjørnet av steinmuren i retning Bjønnholmen. Siktlinjen videre mot holmen ble vurdert ca. 10 m nord for høyeste topp. (På holmen er det beskrevet rester etter gravhaug og ei stor steinhelle, som kan ha vært satt opp som bautastein.)

Dette ble fire bautasteiner nær kirken. Men danner de en figur? Likner dette på en «trekantet steinsetning», slik som på Norheim?

Gåtefulle bautasteiner
Bjørn Myhre har beskrevet en spennende teori om hvilken mening bautasteiner kan ha hatt. I artikkelen «Krossane på Ullandhaug, Døds-sjødno på Sele og Fem dårlige jomfruer på Norheim» er steiner i trekant spesielt interessante.

«Nylig har arkeologen Anders Andrén argumentert for at de stjerneformete steinsettingene har hatt en videre mening enn bare gravminner. Han tolker dem som materielle symboler på asketreet Yggdrasil som beskrives i den norrøne mytologien som selve livets tre. Yggdrasil hadde tre røtter som strakte seg ut over hele verden, mens kronen og greinene nådde himmelen. Det var et kosmologisk symbol om bandt mennesker, verden og himmel sammen. […]

Verdenstreet ble avbildet og gjengitt på ulike måter i den materielle kulturen, trolig også i monumenter og gravminner av ulike typer og blant disse står de trekantete minnesmerkene i en særstilling, mener Andrén. Flere av de stjerneformete steinsetningene har hatt en stor bautastein stående i sentrum, og i noen tilfeller er det funnet stolpehull som viser at det har stått en trekonstruksjon der. Disse monumentene kan derfor ha symbolisert verdenstreets tre røtter og stamme. […]

Ut fra denne tolkningen skulle det være rimelig å finne slike monumenter på steder som har vært viktige i kultisk sammenheng, og spesielt på store gårder eller møtesteder som lå sentralt i bygdene, kanskje på gårder med navn som indikerer religiøse og politiske sentra.» («Frá haug ok heiôni», 3/2005.)

Faksimile fra Myhres artikkel. Hadde Avaldsnes en lignende steinsetning?
Trekantet steinsetning på Avaldsnes?
Siden utdypet Bjørn Myhre teorien knyttet til Avaldsnes i artikkelen «Mer om trekantete steinsetninger».

«Kommentarene som jeg har fått til artikkelen, viser at mange har vært opptatt av disse spesielle fornminnene. Aadne Utvik på Karmøy har gjort meg oppmerksom på at han allerede i 1985 var inne på tanken om at bautasteinene ved Avaldsnes kirke kan ha stått i en trekantet formasjon slik som ‘De fem dårlige jomfruene’ på Norheim, og at disse to lokalitetene hadde utgjort sentrale helligsteder ved Karmsundet (se hans bøker fra 1995 og 2002). Han var igjen inspirert av Heming R. Skre som i 1935 skrev om ‘Kultminne ved Avaldsnes og på Haugaland’.

Aadne Utvik mener imidlertid at jeg har vært alt for sikker i min uttalelse om at det kan ha stått fem bautasteiner ved Avaldsnes kirke, slik som på Norheim. Etter å ha gått gjennom de eldste antikvariske kildene som beskriver fornminner ved Avaldsnes kirke, må jeg gi han helt rett i at det bare fins god dokumentasjon for tre bautasteiner der.» («Frá haug ok heiðni», 4/2005).

- eller femkantet?
Kartskissen 11.01.2012 gir ingen avklaring på om bautasteiner har dannet en geometrisk formasjon av mytologisk karakter.

Men – jeg har notert en hendelse fra 4. september 2011. Det var etter gudstjenesten i Olavskirken. Kolbein ville vise meg noe han kalte et «strålesenter». Han tok fram søkevinklene sine. Ved krysspeilinger bestemte han et avgrenset punkt mellom alteret og alterringen. Lokaliseringen ble gjort ved retning ut fra solkorset («Olavskorset») på alterets antemensale og 35 cm fra alterringen. Hans spørsmål var «et senter». Jeg observerte at søkevinklene pekte flere ganger mot samme stedet. Kolbein hadde ingen forklaring eller idé om hva denne «strålingen» skulle bestå i.

Jeg spør meg selv: Kan «strålesenteret» ha noe å gjøre med en spesiell bautaformasjon å gjøre? Kan det ha vært fem spesielle bautasteiner der middelalderkirken ble reist?