Tirsdag 17. Oktober 2017 - 20:30  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Rent og utstent

Merka av med rein og delesteinar.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 5_1 Steder >> Den første kirken?
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Den første kirken?

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_113
Skrevet av Aadne Utvik - 22.05.2016

Ved det nordøstre hjørnet til Olavskirken er det blitt registrert omrisset av en trebygning med søkevinklene. Det kan ha vært det første kirkebygget på Avaldsnes. Dette stemmer godt med det som den synske Anna Elisabeth hadde «sett».

 

Nord for koret til middelalderkirken. Har det også vært en trekirke fra vikingtid på dette stedet?
Den synske kvinnens skisse og bekrivelse fra 1983 blir gjengitt i siste artikkel i denne serien #86_5_119. Hun trodde at «kirken ble brent ned av Odin-folket.» Det blir redegjort for synskhet (clairvoyance) og andre parapsykiske fenomener i den første artikkelen #86_5_110.

Bonden og bygdemannen Kolbein er neppe synsk, men han har gjort merkverdige oppdagelser med sine søkevinkler. Et kirkebygg er kjent fra sørsiden av Olavskirken #86_5_111. Men kanskje kapellet ikke var det første gudshuset på Avaldsnes?

Kartskisse for «den første kirken på Avaldsnes?»
Søk etter en tredje kirke
Det er sommer 2012. Kolbein har fått en utfordring: «Kan det ha vært en gammel bygning nord for Olavskjerkå?»

Kolbein tar fatt med søkevinklene. Han finner vegger i sør og vest. Det merkelige er at vegger fører videre inn i steinkirken, slik skissen viser. Hjørnene i NV og NØ blir lokalisert og det blir satt ned pinner for oppmåling.

Veggen mot øst er grei å markere, men Kolbein får problemer med å bestemme hjørnet i SØ. Etter mange spørsmål og søk kommer han fram til at det hadde vært en døråpning for et lite påbygg (bislag). Han mener at bygningen hadde vært av tre. Men det kan ha vært et fundament av stein, slik at det har blitt en slags kjeller med dør. Hovedinngangen til trebygningen kan ha vært ved hjørne SV, i den delen som går inn i steinkirken.

Kolbein mener bygningen hadde vært en kirke. Han tar utfordringen og søker etter et «senter». Det finner han i rommets østre del. Vi kalte det «alter». («Senter» lik «alter» er drøftet i samband med kapellet.)

Marits bidrag
Vi viste Marit (leder for Avaldsnesprosjektet) vår skisse og tok henne med på «befaring». Terrenget øst for Olavskirken skråner mot kirkegårdsmuren. Da Marit så landskapsformen og plasseringen av det mulige kirkebygget, husket noe hun hadde lest. Det gjaldt en svært gammel kirke på en av Vesterhavsøyene. Kirken var plassert på samme måte som på Avaldsnes, nemlig i skrånende terreng mot øst. Der var det døråpning via en kjelleretasje til selve kirken. Det var visstnok prestens inngang.

9. mai 2016. Kolbein står på stedet for vestveggen til «den første kirken». Vi aner solnedgangen i vest.
Kolbeins siste bidrag
Mandag kveld 9. mai 2016 var Kolbein og jeg nok en gang på prestegardens grunn, men denne gangen for å søke etter tingstedet på Gloppe #86_5_117. Klokka var omkring 22 på kvelden og solnedgang, da vi kom tilbake til bilene. Jeg foreslo å gå inn på kirkegården og nord til Olavskirkens kor. Dagen etter laget jeg dette notatet:

«Kolbein fikk utfordring om hvem som hadde bygget dette kirkebygget. Jeg forslo først ‘Håkon Håkonsson’. Ikke treff. Så ‘Harald Hårfagre’. Treff! (Ment som en slags kontroll, da jeg aldri hadde hørt at kong Harald bygget kirker.) Kolbein gjorde så flere kontroller med navn som ‘Håkon den gode’ og ‘Olav Tryggvason’ uten positive reaksjoner fra søkevinklene. Det var ikke kong Harald som først satte opp kirkebygget, men det var kongen som fullførte det.

Dette var svært overraskende og helt ukjent funn. Hvis dette kan være historisk riktig, vil det være sensasjonelt. Jeg skal nå på biblioteket og låne en bok om kong Harald og se om noen historikere har stoff som kan tyde på at Harald Hårfagre også har vært kirkebygger!

Det åttekantete kapellet: Kolbein spurte så hvem som hadde bygget kapellet. Ja, hvem? Svar Olav Tryggvason! Dette samsvarer med tradisjoner, men vel ikke helt i trå med moderne historikere. De har mer knyttet bygget til kollegiatet og Olavskirken. Kolbein bekreftet at kapellet var i bruk da Olavskirken ble bygget.»

Kongen for en ny tid
Torgrim Titlestad har beskrevet Harald Hårfagres livsgjerning på grunnlag av det som ulike sagaer forteller:

«Problemet med sønnene vokste med årene. Til tider ble forholdet til dem et spørsmål om liv og død – som når han lot Eirik drepe halvbroren Ragnvald Rettelbeine og følgesvennene hans i Hedmark. Det fortelles at kongen ikke kunne godta seidmannskunsten han utøvde sammen med opp til 80 andre seidmenn.

Det har vært spekulert på om dette er et sagainnslag fra en from munk som ville fremstille Harald som en forløper for kristen jakt på hekseri, som også i tilfellet Snøfrid. Men det kan gjerne være et utslag av hans autoritære styre der han ikke tolererte at noen avsto fra å underkaste seg hans overherredømme. Seidmennene var nemlig først og fremst underlagt sine åndelige ledervesener – som de gjennom transe prøvde å komme i kontakt med. Det betydde at de kunne være kimer til opprør mot Harald som kun var en jordisk kraft.» (Sagakongene: Harald Hårfagre, 2010.)

«Håkon var født omkring år 915. I tiårsalderen sendte Harald ham til Wessex for oppfostring hos kong Adalstein. Det har vært spekulert over hvorfor Harald sendte Håkon til en kristen konge, da han selv ikke var kristen. To grunner skal føres i marken for et slikt syn.

Det ene er at den første bølgen av ren ideologisk/-militær forsvarsreaksjon mot kristne klostre og kirker var over. Plyndringsaspektet ved krigstokter var kommet i forgrunnen, som hos kristne hærførere i tiden.

Harald kan dessuten ut fra kunnskap pragmatisk ha vurdert den nye religionen som nyttig «styringsteknologi» for sitt kongsemne. Spørsmålet om Haralds «hedenskap» står åpent. Kanskje han gjennom egne utferder allerede var påvirket av kristen tankegang?» (Kampen om Nordvegen. Nytt lys over vikingtiden, 1996.)

Harald Bjørkvik siterer andre forskere: «Vi må rekna med at kristendomen var kjend i miljøet rundt Avaldsnes også lenge før kongstida til dei to Olavane. Fidjestøl fann grunnlag for å tolka Haraldskvadet slik at Harald Hårfagre ‘ikkje var særleg fast røtt i den nedervde religionen, kanskje jamvel at han representerte eit oppbrot på dette feltet og’.

Det er også vanskeleg å tenkja seg at han kunne senda yngste sonen sin, Håkon, til oppfostring hjå den kristne kong Adelstein i England dersom han hadde vore upåverka av kristendomen. Claus Krag tenkjer seg også at Harald kan ha hatt Adelstein som førebilete.»
(«Avaldsnes i førhistorisk og tidleg historisk tid». I «Kongskyrkje ved Nordvegen. Olavskyrkja på Avaldsnes 750 år», 1999.)

Noen årstall og konger
Ca. 931: Harald Hårfagre dør på sotteseng etter å ha vært konge i 73 år.

Ca. 960: Håkon 1 Adalsteinfostre, «den gode», døde etter slaget på Fitjar. Den første kristne kongen som forsøkte å innføre kristendommen i Norge.

År 1000: Olav 1 Tryggvason «falt i slaget ved Svolder». Fikk innført kristendommen i deler av sitt rike.

År 1024: Olav 2 Haraldsson, den hellige. Snorre skriver om møtet mellom kongen og Erling Skjalgsson: «… og om søndagen kom de til Avaldsnes på Karmøy og gikk opp til garden med hele hæren; de kom dit nettopp da evangeliet var lest. De gikk straks opp til kirken …».