Fredag 23. Juni 2017 - 19:12  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Hors

Hest, merr.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 5_1 Steder >> Vikingskipenes havn?
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Vikingskipenes havn?

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_114
Skrevet av Aadne Utvik - 14.05.2016

Det er påfallende at det er funnet så få arkeologiske spor etter havneanlegg knyttet til Avaldsnes i vikingkongenes tid. Denne artikkelen viser kartskisse og fotografier over oppmålte bryggeanlegg, naustbygninger og innhegning i Billarhålå, sør for Nordvegen Historiesenter. Stedet har visstnok ikke vært undersøkt av arkeologer tidligere.

 

Billarhålå er et sletteområde og har vært nyttet til beiteland for sauer sør for prestegardens driftsbygninger, se kart #86_5_110. Jeg kjenner ikke til at historikere eller arkeologer har vist interesse for stedet. Anita kan fortelle at hun som jentunge lekte i Billarhålå og at hun så på da forpakterne laget veiter og drenerte. I jordsmonnet fant jentene mange skjell, som det var moro å leke med. Ved springflo har de ytre deler av Billarhålå stått under vann.

Aadne på pkt. E viser hvor bryggekanten mot øst kan ha vært. Foto Kolbein.
Kolbein fikk en utfordring
«Kolbeins søkevinkelmetode» er omtalt i de første artiklene i denne serien, for eksempel #86_5_111.

Sommeren 2012 skulle jeg reise bort en tid. Jeg ga Kolbein en utfordring, nemlig å sjekke med søkevinklene om han kunne påvise bygningsspor i Billarhålå. Da jeg kom tilbake kunne han fortelle at han først hadde søkt fra det nye sauefjøset og langs høydedraget mot byggefeltet Veldetun. Søkevinklene ga ingen utslag. Men da han søkte lenger ned på flaten, mot sjøen, fant han atskillig! Dermed var vi klare til systematisk kartlegging, noe som varte helt fram til 2015.

Noen ganger var også de historie-interesserte Marit og Anita med oss. Gjennom tre år er det blitt skrevet rapporter, tatt fotografier, laget kartskisser og gjort oppmålinger. Kolbeins fortelling fra Billarhålå i denne artikkelen bygger på en forenklet kartskisse fra 13. april 2015. Her er nok en del feil, særlig fordi sjølinja ikke stemmer med det topografiske kartet. Avstanden B – A skulle ha vært minst en halv gang til så lang som kartskissen viser. Gjerdet i nord skal også ha en knekk ved steinen D.

Enkel kartskisse fra «Vikingskipenes havn» i Billarhålå.
Kolbein forteller
En innhegning eller et gjerde utgjør et gammelt havneområde. Gjerdet har trolig vært av tre. Avmerkinger med X-er utgjør endepunkter. C er satt omtrent 80 meter sør for Nordvegen Historiesenter. En linje mot sjøen går gjennom en stor stein D (en bergnabb med loddrett vegg.) Når en linje trekkes sørover til B (et kumlokk) har vi fått en vinkel. En ny linje mot sjøen gjennom A avslutter innhegningen.

Portåpninger ble funnet ved hjørne C (to stykker) og ved B.

Et båtopptrekk avgrenses av a - b - c - d. Opptrekket har utgjort et slags bygg, 45 x 25 m, med ca. 30 cm tykke murer. Det har vært plass til seks skip. Det kan ha vært tak over.

Bryggedelen var avgrenset mot sjø ved d – e – E. Bryggelengden ble målt til 40,7 m. Da havneområdet var i drift gikk høyeste nivå for flomål helt opp til C og gjerdet.

«Gangvei» kalte Kolbein området mellom B – c og b – c.

«Langnaustet» kan være et beskrivende navn på en stiplet tomt i SØ. Et naust på 46,4 x 10 m ble lokalisert i et lite dalsøkk inntil en nesten loddrett bergvegg.

Brukstid kan ha vært omkring år 1000, men ikke i bruk før «Harald Hårfagre». Steinmurene ble revet ned og brukt andre steder enn på Avaldsnes.

Billarhålå sett mot SØ. «Langnaustet» var sør for steinrøysa i den lille vika.
Undring
Det var i desember 1983 at den synske Anna Elisabeth laget et slags kart over et historisk landskap. Det var under en privat samling på et hotell i Haugesund. Den synskes kartskisse vil bli vist og kommentert som avslutning for denne serien #86_5_119.

Jeg spurte henne om hun kunne få kontakt med et sted hvor konger hadde bodd – og hvor det nå var en kirke. Fra en helsides avisartikkel «Jakten etter en spennende fortid» (Haugesunds Avis 11.04.1986) blir det her gjengitt en beskrivelse som kan kaste lys over det som Kolbein fortalte nesten 30 år seinere:

«Det havneområdet hun var mest opptatt av var det nederste på skissen. Hun laget noen kraftige rablinger og kalte det for lasteplassen. Hun så mye båttrafikk her, også før vikingtid. Det hadde vært mer vann innover, men nå var det tørket opp og landet hadde hevet seg. ‘Her finner du skjell fra gamle dager’, sa hun. Hun så folk og hester som krabbet opp en sti i skaret fra lasteplassen og til kongsgarden og handelsplassen.

Marin-arkeologer og froskemenn har festet seg ved vika mellom Gloppeneset og presteboligen som et mulig sted for sagatidens havn. Hva er så Gloppeneset på Anna Elisabeths skisse? Hvis det er den lille halvøya helt til høyre, så kan ‘vår’ lasteplass være en fjellnabbe ved Billar-hålå sør for husene. (Det var her det historiske spillet fant sted ved kirkejubileet i 1950).

Anna Elisabeth hadde tegnet en strek i nordvestlig retning og kalt det ‘en sti i skaret’. Nylig tok jeg turen til Billar-hålå, - og hva fant jeg? Jo, en fint oppbygget sti i fjellsida – fra sjøen og i retning mot Kongshaugen. Og dette hadde jeg aldri lagt merke til tidligere!»

Fra grønt til blått?
Kunnskapssøk etter kongesete ved Karmsundet er blitt en fargerik vandring. «Kongsgard» har det kanskje vært både i øst #86_5_112 og i vest #86_5_116. Kongers hus søkes i det grønne. Men ingen kongsgard ved kysten har vært uten skip og havn. Da må det vel søkes i det blå? Eller kanskje i den grønne Billarhålå?

I 1979 utga Arkeologisk museum i Stavanger et småskrift kalt «Karmsundet gjennom 10.000 år». Der ble det drøftet ulike steder det kunne ha vært havn i historisk tid. Både vest og øst for Gloppeneset ble drøftet. Fra Arne Bang-Andersens artikkel «Avaldsnes – et maritimt maktsenter» tas med noe interessant om forslamming og landhevning:

«På grunnlag av pollenprøver og kvartær-geologiske fakta har vi fått klarlagt følgende: Den grunne bukten som i dag har en middels vannstand på 75 cm, var omkring år 1000 seilbar for den tids gruntgående fartøyer. Forslammingen var den gang ikke begynt, dermed var bukten 90 cm dypere enn nå. Hertil kommer at havnivået var fra 1 m til 1,6 m høyere enn idag. Dermed har bukten hatt et vanndyp på 2,3 til 2,9 m. Så har landet gradvis hevet seg samtidig som bukten er blitt fylt med slam. På 1500-tallet må en regne med at seilingsdypet var redusert til 1,1 – 1,5 m i følge Simonsen.»

Kolbein med Anita og Marit ved vestveggen til «Langnaustet» i februar 2013. I bakgrunnen Gloppeneset og Bukkøy.
Fotografiet forteller om fire historieinteresserte, som i mer enn tre år har gjort spesielle erfaringer i Billarhålå med «Kolbeins søkevinkelmetode». Et godt kart fra 06.06.2015 er tilgjengelige for forskere som vil gjøre prøvegravninger. Noen vil stille som heiagjeng …