Fredag 10. April 2020 - 06:20  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Gard

Mest brukt om matrikkelgard, men nokre gonger òg nytta om eit bruk.

Se hele oversikten her.


adobe reader
Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 5_1 Steder >> Hvilken «kongsgard»?
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Hvilken «kongsgard»?

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_112
Skrevet av Aadne Utvik - 04.05.2016

I juli 2012 gikk det mot slutten for de omfattende arkeologiske utgravningene i området ved det gamle stabburet. Det hadde alltid vært antatt at det var i dette området de største bygningene hadde vært for konger og prester. Straks før utgravningene ble avsluttet ble det gjort overraskende funn med søkevinklene.

 

Det er lørdag ettermiddag, den 14. juli 2012. Arkeologene har tatt helg. Det er stille i grave-området. Torva er tatt av et stort område øst for det gamle stabburet. Det kunne se ut som en anleggsplass for husbygging. Men det er selvfølgelig stedet for det siste søket for «jakten på Kongsgarden». Kolbein påstår at han ikke kan noe spesielt om historie, om Avaldsnes eller kongsgarden i gamle dager.

Søk på ulovlig område
Noen felter er sperret av med bånd i rette linjer eller firkanter. Kolbein og jeg har ikke hørt at det er funnet noe spesielt av arkeologene. I løpet av august skal visst utgravningsfasen bli avsluttet.

Kolbein og jeg streifer omkring på parkeringsplassen. Vi har vært på kirkegården og sjekket noen mål fra tidligere funn #86_5_111. Øst for stabburet sier Kolbein at det kunne vært interessant å undersøke om her hadde vært kongsgard.

Han tar fram søkevinklene og får straks utslag på spørsmål. Jeg tar notater. Kolbein bestemmer noen siktlinjer og bruker bl.a. «Tusenårs-eika» som siktepunkt. Treet ble plantet av ordføreren i 2000. Det var for å markere at Avaldsnes var utpekt til kommunens tusenårssted. («Tusenårs-asken» til Rogaland fylke ble plantet nedenfor bakken lenger sørøst.)

Da er det noen som roper. Det er en omviser fra historiesenteret. Det må være Stig, i en slags drakt fra middelalderen. Han sier at vi straks må komme oss bort fra det avsperrede området. Vi kan bli anmeldt og ilagt bot. Han nevner at tall på mange tusen kroner. Du verden!

Kartskisse med hjørner og siktlinjer til en mulig «kongebolig» øst for det gamle stabburet.
Vi to følger oss sånn litt halvkriminelle. Kolbein sveiver sammen målebåndet og vi skrever over båndene. Søket er avsluttet. I neste uke får jeg se og få laget en enkel kartskisse og renskrive notatene. Det var skitt at vi ikke fikk gjennomført dette spennende søket. Men vi er jo lovlydige bygdemennesker …

Kongebolig?
Det var hensiktsmessig å bruke et kartgrunnlag fra kommunen. Det viser stabburet (A) med gråfarget trafikkområde og to veier. Da vi måtte avslutte før vi fikk tatt mål, ble det kun noen få treffpunkter og siktlinjer som ble vårt bidrag til spørsmålet om «kongebolig».

Kolbeins utfordring var om det i utgravningsområdet kunne påvises noe som viste at der hadde vært en kongsgard. Fra rapporten skal det her refereres noen notater.

Et viktig siktepunkt for Kolbein ble løvtreet med tøyfille på.
Spørsmål til Kolbein: Kan du finne hjørner og vegger til en kongebolig?
B var et midlertidig informasjonsskilt og C et løvtre. På stammen ble det festet ei tøyfille. (Se foto).

  • Nord-vestre hjørne? Treff, punkt A, stabbursdøra. Merk siktlinjen K mot porten.
  • Sør-vestre hjørne? Treff, punkt B. (Løst fundament for informasjons-skilt).
  • Sør-østre hjørne? Treff, punkt C, et løvtre. (Se foto).
  • Nord-østre hjørne? Treff, punkt H? (Et svært usikkert treff.)
  • Østre vegg? Treff, merket D, altså C – H? Merk siktlinjen J mot kirkegårdsmuren.
  • E er «Tusenårs-eika» til Karmøy kommune. 
  • Nordre vegg? Treff, merket G? (Et usikkert treff). 
  • Vegg mot vest? Treff, siktlinje I.


Kongebolig for hvem?
Vi undret oss over hvilket område som hadde vært kongebolig. Den ene søkevinkelen pekte mot den avgrensete delen mot øst, altså mellom linjene I og D.

En spesiell utfordring er knyttet til navn i fortid. Er dette mulig med «Kolbeins søkevinkelmetode»? Kolbein var i alle fall innstilt på en slik utfordring denne lørdagen.

Spørsmål til Kolbein: Hvilken konge har bodd i denne kongeboligen?

  1. Er denne kongeboligen fra før Olavskirken ble påbegynt? Treff.
  2. Er den fra etter år 1000? Intet utslag.
  3. Er den før år 1000? Treff.
  4. En den fra før slaget i Hafrsfjord? Intet utslag.
  5. Har Harald Hårfagre bodd der? Intet utslag.
  6. Spørsmålet blir gjentatt: Har Harald Hårfagre bodd der? Svakt utslag på søkevinklene.
  7. Har Håkon den gode bodd der? Treff.

På mandagen, to dager etterpå, ble det lagt presenning over «vårt» søkefelt.

Faksimile fra Haugesunds Avis 27.07.2012.
Undring
Siste uka i juli ble en stor nyhet formidlet over radio, TV og aviser.  Lederen for «Kongsgårdprosjektet Avaldsnes», professor Dagfinn Skre, kalte gladnyheten «å møte veggen». Arkeologene hadde funnet en murvegg, som trolig var restene etter en kongelig bygning fra middelalderen. En godbit for arkeologene, for fagmiljøet – og for bygdefolket.

Avaldsnes, som «Norges eldste kongesete», vil nå kanskje kunne vise fram synlige minner fra en tusenårig historie: fra den velkjente Flaghaugen fra romertid (ca 250 e.Kr.) til murveggen fra en kongelig bygning fra høymiddelalderen (1200-tallet).

Med «Kolbeins søkevinkelmetode» er det i denne artikkelen lagt fram noen funn fra amatører på en arena som er forbeholdt faghistorikere og arkeologer. Søket etter «kongebolig» ble gjort to uker før gladnyheten ble kjent. Fortsatt kan det stilles mange spørsmål.
- Hvor er «veggen»?  Stemmer arkeologenes funn med Kolbeins siktlinje?
- Hva er funnet? Kan det også være bygningsspor fra eldre bygninger?
- Hvem bodde der? Håkon 1 Adalsteinsfostre? Håkon 4 Håkonsson?

Dagfinn og hans kolleger ga seg tid til å orientere, både bygdefolk og tilreisende. Det ga arkeologenes omfattende graveaktiviteter mye velvilje i distriktet.
Stedet for det gamle prestegårdstunet kjenner vi fra bilder #86_5_302. På samme sted har det rimeligvis vært mange ulike bygninger, trolig i minst tusen år. «Det skjulte kongesete» vil fortsatt prege vår historiske fantasi #86_5_110. Fokus til denne nettserien skal nå flyttes til området ved Olavskirken #86_5_113.