Mandag 18. Desember 2017 - 19:38  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Byxelmand

Jordleigar, eller den som har rett til å bygsla bort jord.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 5_1 Steder >> Lønngang og åttekantet kapell?
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Lønngang og åttekantet kapell?

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_111
Skrevet av Aadne Utvik - 01.05.2016

Omrisset av et skjult «åttekantet kapell» sør for Olavskirken er blitt tegnet inn på kartskisse sammen med en underjordisk gang. Dette er et oppsiktsvekkende resultat gjort med søkevinkler.

 

Bjørn M. Tofts fantasitegning av et «åttekantet kapell». Faksimile fra «Augvalds saga» (1995).

Bygdefolkets forestillinger om kirkebygninger på Avaldsnes er kanskje preget av et vers i Avaldsnes-songen til Vigleik Rosseland:

Avaldsnes, kyrkjestad/ rik på heilag på segn og soga
om den eld som der har loga/ gjennom kyrkjebøn og kvad.
Fyrste rygakyrkja stod der,/ rund og blygsleg på sitt res.
Håkons kyrkja har du no der./ Avaldsnes.


Betegnelsen «åttekantet kapell» er kjent fra litteraturen. I et skrift fra Kirkedepartementet bli det sitert: «Da Kong Olaf Trygvesøn her christnede Folket paa et sted som Sagnet endnu benævner Daabshaugen, opførtes en Kirke, hvoraf der findes Levninger tilbage paa den nuværende Kirkegaard, omtrent 16 Skridt søndenfor Kirken, hvor man, ved at grave omkring Grundvolden, har fundet, at den var bygget ottekantet, omtrent 34 alen i Omkreds.»

Var bygningen rund eller åttekantet? Vi får avvente arkeologiske undersøkelser.

Søk etter lønngang og kapell

Den første kartskissen fra oppmåling av Kapellet (Vedlegg1).
Det er i august 2011. Arkeologiske utgravninger foregår utfor den østre porten til kirkegården. Den 19. august er jeg og Kolbein og ser på. Han tar fram søkevinklene sine #86_5_110.

Kolbein forteller at han og faren hadde jobb med å grave ned vannrør fra Paktarhuset til kjelleren i kirketårnet. Det var i 1952, og han husker at det var solformørkelse en av dagene. Da støtte de på en murt underjordisk gang. Som praktiske bønder la de røret gjennom gangen. Kolbein lurer nå på om det kunne være en slik konstruksjon som seinere ble kalt «lønngang» ved stabburet.

Mens vi snakker med en av arkeologene forteller jeg om en muntlig tradisjon fra min gamle grandonkel Harald, født i 1891. Kirkegårdsgraverens sønn Ole hadde hørt fra sin far om en åpning i kirkeveggen under golvet i koret. Der hadde en guttunge krøpet inn, «så longt som et fiskasnøre rokk» #86_7_101.

Jeg utfordrer Kolbein til å bruke søkevinklene mellom gravene. Han begynner i området sør for koret. Der påviser han snart en underjordisk gang i retning N-S fra murveggen. Den kaller vi «Lønngangen». Med søkevinklene lokaliserer han også et «sentrum» til et kirkebygg. Stedet får navnet «Kapellet». Da er vi omtrent 15 skritt fra kirkegårdsmuren. Kolbein får også positivt svar fra søkevinklene om bygningen har vært «åttekantet»! Forunderlige greier …

Jeg begynner å setter ned noen pinner etter hvert som søkevinklene slår ut. Kolbein blir overrasket over at murene har vært så tynne, bare omkring 20 cm. Han har spurt etter «yttervegg». Så spør han etter grunnmur. Da blir vurderingen til Kolbein at grunnmurens tykkelse kan være 40-50 cm.

Kolbein mener at bygningen var bygget av både stein og tre. Han søker etter et midtpunkt og tenker seg et geometrisk punkt mellom ytterveggene i kapellet. Merkelig greier, synes Kolbein, for punket blir ikke midt på lengderetningen, men nærmere kirken. Da spør jeg om hva som er «midtpunktet» i et gudshus. Vi kommer fram til at det må jo være alteret. Kolbein søker igjen og får positiv reaksjon fra søkevinklene på «alter».

Dette er spennende. Men vi bør ta oss tid til mer nøyaktige oppmålinger. Slike ble gjennomført 30. august. (Se vedlegg 1).

Siden utfordret jeg Kolbein til å søke etter den gamle kirkegårdsmuren. (Se vedlegg 4). Et uvanlig «prosjekt» var sluttført samtidig med de arkeologiske utgravningene på parkeringsplassen.

Kartskisser
Det ble laget rapporter og fire kartskisser i september 2011. På vedlegg 1og 4 ser vi

  • en underjordisk gang, kalt Lønngangen,
  • omriss av et skjult byggverk, kalt Kapellet, og
  • stedet til en gammel steingard, kalt Gammel kirkegårdsmur.

Ingenting av dette er synlig i dag. Her kommer utdrag av rapportene.

Lønngangen
Den begynte omtrent midt på veggen til Olavskirkens kor, ved den 4. skiferhella fra døråpningen. Retningen var SSV mot et sted merket A (se vedlegg 4). Det kalte vi Alteret. Deretter bøyde gangen litt mot vest til nåværende kirkegårdsmur. Der står i dag en stor ask. Målingen ble stanset av steinmuren, 1 m NV for asken. Lønngangen ble vurdert å være omtrent en halv meter brei og kanskje 1,5 m dyp.

Kapellet
Den skjulte bygningens omriss er merket med X-er. Kolbein søkte etter «vegger». X-ene betyr altså det stedet der de parallelle søkevinklene beveget seg mot hverandre. Det betyr «ja», et bekreftende svar. Piler betyr åpning i vegg, tolket som døråpning mellom pilene.

Spørsmålstegn betyr svar på «hjørne». X nr. 23 er plassert i et rektangel som betyr gravkarm uten navn. B betyr grava til Bjarne M. Thuestad d. 1902. W betyr prestefamilien Wetlesens familiegravsted #86_3_403. V betyr graven til Inger Kristine Velde d. 1899 og hennes sønn. I bakkehellet mot øst er en firkant merket K. Det er en stein som Kolbein mener kom fra Kapellet. Figuren merket G mener Kolbein kan være en stein fra den gamle kirkegårdsmuren.

Bygningens lengden 1–14 = 9,7 m og bredden 23– 6 = 8,2 m. Blir denne figuren en oktogon, altså en regelmessig åttekant? Eller en rund (som nevnt i bygdesangen) eller oval figur?

Gammel kirkegårdsmur       

Den siste kartskissen viser hvordan Lønngangen, Kapellet og Gammel kirkegårdsmur har vært plassert i forhold til steinkirken (Vedlegg 4).
Plasseringen av en tidligere steingard ble bestemt ved befaringen 30. august og vist med nøyaktige oppmåling på vedlegg 3. Her viser vedlegg 4 hvordan steingarden har vært plassert i forhold til Olavskirken. Det er interessant å legge merke til at steingarden ikke har vinkelrett form, men et avrundet hjørne. Kyndige folk mener inngjerding av kirkegårder i middelalderen hadde rundaktig form.

Undring
Det er skrevet at nyere forskning har gjort noen antagelser om hva som kan ha vært funksjonen til det såkalt åttekantede kapellet:

«Kapellet fungerte sannsynlegvis som kapitelhus for korbrødrene etter at Olavskyrkja i 1308 vart gjort til kollegiatkyrkje mellom dei kongelege kapella.» (Alf Tore Hommedal 1989).

«Byggearbeidene i samband med at Avaldsneskirken ble kollegiatkirke kan ha omfattet mer enn bare en ominnredning av kor og skip. Det må ha vært behov for en bygning som kunne huse kanniker og vikarer, kanskje også et eget hus for prosten. I tillegg har det vært bruk for en bygning som kunne tjene som både møterom og oppbevaringssted for kirkens kostbarheter. Slike skrudhus eller sakristier finner vi i alle andre kapellene som var kollegiatkirker.» (Hans-Emil Lidén 1999).

Min nabo Jan og arkeologen Mari drøfter en nylig oppdaget brønnkonstruksjon fylt med steiner. Kolbein har allerede hentet fram søkevinkelene. Han får utslag når spørsmålet om «brønnen» har sammenheng med en «lønngang».
Den eldste nedtegnelsen er kjent fra omkring 1600: «Derhos staar en liden Kircke, kaldis Kongens Capel, oc er en aff de 4 første Kirker som K. Olaff Trøgvesøn lod bygge her i Norrige.» (Peder Clausen Friis).

Det er vel ikke enkelt å gjøre arkeologiske utgravninger på en kirkegård. Dessuten vil store og vidstrakte røtter fra løvtrær nok være hemmende for å gå i dybden. Men en krypetur under korgolvet skulle være mulig å få til. En arkeolog skulle vel kunne finne ut om steiner er satt inn i kirkemurer i ettertid for å stenge av en «lønngang»?