Onsdag 18. Oktober 2017 - 05:57  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Måg

Dottermann.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 5_1 Steder >> Det skjulte kongesete
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Det skjulte kongesete

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_110
Skrevet av Aadne Utvik - 29.04.2016

Kulturlandskapet på prestegarden, og tidligere kongsgarden på Avaldsnes, kan fortelle mye fascinerende gjennom historisk og arkeologisk forskning. Men mye kunnskap er også blitt glemt. Og mye er kanskje enda skjult under torva. Eller?

 


Det sentrale området for fortidens «kongesete». Faksimile fra turistkart utgitt av Karmøy kommune.
Gjennom årene har det vært skrevet mye om Avaldsnes og «kongsgarden». Vi ser for oss store bygninger på høyden ved Karmsundet, der norske konger har bodd, når de har gjestet Nord-Rogaland.

Noen har vært utålmodig etter mer kunnskap. Slik sto å lese i en aviskronikk: «Vi er sløve, hvis vi ikke satser på å støtte videre planer om et Avaldsnesprosjekt, rettet mot forskning om middelalderens mange gåter.» (Aadne Utvik i Haugesunds Avis 18.05.1990). Overskriften var «Jakten på Kongsgarden er begynt.»

Å kunne se bevis for at Avaldsnes har vært Kongsgard er en forventning lokalbefolkningen har uttrykt i mange sammenhenger. Tenk å kunne vise gjester grunnmurene til en eller flere kongelige residenser: Her kan kong Harald ha bodd med sin store hird og mange koner! Og her var kanskje sengerommet til kong Olav, der han fikk besøk av selveste Odin og fikk høre om kong Augvald! Slik har det ikke blitt – og slik blir det neppe.

Fra et privat bildealbum 1992. Kongshaugen til venstre. I bakgrunnen skimtes en gravemaskin. Granene er nå borte.
Arkeologer har kommet og reist. De har vært tålmodige og systematiske og forsket med sine naturvitenskaplige instrumenter. Et par fotografier er fra oktober-november 1992 og viser glimt fra et graveprosjekt ved Arkeologisk museum i Stavanger. Forskerens hverdag kan være et slit med tilsynelatende minimale funn. Så bli enkeltfunn satt  sammen til ny kunnskap. Men Avaldsnes som HOMELAND OF THE VIKING KINGS er det vanskelig å kunne oppleve.

Fotografiene viser ei grasslette med god åkerjord. Omkring 1950 var jeg og andre skoleelever der og hentet poteter sammen med den nye forpakteren. Åker forteller oss at brukerne av gardsbruket Avaldsnes prestegard (nå bnr. 86 i Karmøy) har endevendt et grøderikt jordsmonn gjennom lange tider. Steiner og stokker fra bygninger et blitt flyttet på eller ryddet bort etter brann og elde. Da kan vi forstå at det må skape spesielle utfordringer for de som har drevet historisk og arkeologisk forskning på «kongesetet».

Det første søket
Noe merkverdig skjedde 17. mai 2003. Det er etter folketoget og festgudstjenesten i Olavskirken. En vennegjeng er samlet til kaffesamvær på Lande.

Vi har nettopp avsluttet det hyggelige treffet og alle er samlet på gårdsplassen utenfor huset til Jakob og Kirsten. Damene er staset opp i bunader og det er nydelig vårvær. Da oppdager min kone Else plutselig at ørepynten fra det venstre øret er borte. Hun forteller om tapet og alle begynner å lete i gruset. Noen saumfarer også stua og trappa. Resultatet er negativt.

Da kommer Kolbein med to bøyde sykkelspiler, som han har hentet i bilen sin. Alle observerer ham der han går fram og tilbake på gårdsplassen. Sykkelspilene er bøyd i vinkel og han holder dem foran seg i den loddrette delen. Spilene (siden kalt «søkevinkler») holdes parallelt med avstand ca. 10-15 cm. Kolbein sier at ørepynten ikke er på Lande. Det vet han fordi vinklene ikke har beveget seg mot hverandre, som betyr positivt svar. Han stiller spørsmål inne i seg.

De som kjenner Kolbein vet at bonden har brukt disse søkevinklene for å finne skjulte vannårer og grøfter på garden sin. Men det er Jakob som har foreslått at han også skulle søke etter noe annet enn vann og grøfter, for eksempel tapte gjenstander. Så sier Kolbein at han vil spørre om ørepynten til Else er på Utvik. Da ser vi ser at søkevinklene beveger seg mot hverandre! Vi kjører hjem til Utvik. Hva er det første vi ser på asfalten, der vi skal parkere? Elses ørepynt til bunaden! Snakk om flaks. Eller …

Undring
Denne hendelsen vekker minner fra studietida. Året er 1960. Stedet er det størst auditoriet på Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Professor Harald Schjelderup har sine siste forelesninger før han blir pensjonist.  Emnene er forskning knyttet til psykoanalytisk behandling og til såkalte parapsykologiske fenomener. Alle er vel kjent med at det er professor Schjelderup som har ledet arbeidet til å gjøre psykologifaget til et embetsstudium (cand. psykol.). Det er hans fortjeneste at psykologer er blitt en egen yrkesgruppe i Norge. Schjelderup er en høyt respektert akademisk forsker, forfatter, psykoterapeut og foreleser.

Vi studentene lytter med undring når han forteller om forskning på emner som telepati (tankeoverføring) og clairvoyance (klarsyn), om prekognisjon (framsyn) og retrokognisjon (forsyn). Vi får også høre om forskning av hypnotiske fenomener og om automatismer (handlinger utenfor bevissthetens kontroll). Som psykologer må vi ta parapsykologiske fenomener på alvor, mener professoren.

På første benk observerer jeg dr. philos. Philip Houm, en velkjent litteraturanmelder i Dagbladet. Men hvor er våre universitetslærere? Hva med deres «akademiske åpenhet» for utforskning av det ukjente sjelslivet?

Kongsgarden ved Karmsundet
Tegning av Bjørn M. Toft. Faksimile fra «Augvaldssaga og Avaldsnes» (1995).
Vi mangler ennå kunnskap om hvilke bygninger som fantes på Avaldsnes i «gamle dager». Men vi kan jo fantasere om hvordan kulturlandskapet var, for eksempel omkring år 1000 …

Bjørn Martin Toft har laget en tegning, der en vaktsoldat står på «Borgjå» #86_2_104. Borgjå er et nesten glemt navn ved Kjellarhaugen (Kuhaugen). Soldaten speider nordover mot Bømlo og vardefjellet Siggjo. Han ser mange gravhauger, både på Reheiå mot vest og i området ved Gunnarshaug ved sundet. Og selvfølgelig bautasteinene på Norheim ved den trange skipsleia «Nordvegen». Tegneren har kun markert «kongsgarden» med et par hus. En trekirke kan på dette tidspunktet allerede være reist ved bauta-anlegget nær Flaghaugen.

Det skal visstnok ikke være synlige bygningsrester fra vikingtid og middelalder. Det eneste minnet vi har er middelalderkirken i stein. Er tiden moden for å prøve ut utradisjonelle metoder for å øke vår viten om kongsgarden ved Karmsundet? Er det tid for «ønskekvister»?

Kolbein med søkevinklene
I en serie nettartikler skal det nå bli fortalt fra private rapporter og vist egne kartskisser. Noe stoff om «Kolbeins søkevinkelmetode» er publisert i årboka Ætt og heim 2015: «Da Kongshaugen ble levende. Skjulte spor etter kongene Harald, Olav – og Augvald?».

Her blir montasjene gjort av John Karsten Vedø. Vi skal bli kjent med mange ukjente lokaliteter på Avaldsnes. Det er jeg som er ansvarlig for de utfordringene Kolbein har fulgt opp. Svarene han får kan fortelle om hendelser fra tusen år tilbake. Om noe stemmer, kan fagfolk sikkert finne ut av.

Har «søkevinkelmetoden» noe å gjøre med slike fenomener som professor Schjelderup har beskrevet som parapsykologisk? Hvilke spesielle evner Kolbein i så fall måtte ha, aner jeg ikke. Her presenteres funn som bygdemannen og bonden Kolbein har gjort. Som Kolbein sier: «Det eg spør om får eg som regel svar på».

Artikkelserien
#86_5_111 Lønngang og åttekantet kapell?
Omrisset av et skjult «åttekantet kapell» sør for Olavskirken er blitt tegnet inn på kartskisser sammen med en underjordisk gang. Dette er et oppsiktsvekkende resultat gjort med søkevinkler.

#86_5_112 Hvilken «kongsgard»?
I juli 2012 gikk det mot slutten for de omfattende arkeologiske utgravningene i området ved det gamle stabburet. Det har alltid vært antatt at det var i dette området de største bygningene hadde vært for konger og prester. Straks før utgravningene ble avsluttet ble det gjort overraskende funn med søkevinklene.

#86_5_113 Den første kirken?
Ved det nordøstre hjørnet til Olavskirken er det blitt registrert omrisset av en trebygning med søkevinklene. Det kan ha vært det først kirkebygget på Avaldsnes. Dette stemmer godt med det som den synske Anna Elisabeth hadde «sett».

#86_5_114 Vikingskipenes havn?
Det er påfallende at det er funnet så få arkeologiske spor etter havneanlegg knyttet til Avaldsnes i vikingkongenes tid. Denne artikkelen viser kartskisse og fotografier over oppmålte bryggeanlegg, naustbygninger og innhegning i Billarhålå, sør for Nordvegen historiesenter. Stedet har visstnok ikke vært undersøkt av arkeologer tidligere.

#86_5_115 Flere bautasteiner?
Kun en stor, gammel bautastein er i dag synlig på Avaldsnes (Dommedagssteinen). En mindre bautarest er gjenreist ved kirkens søndre inngang, men trolig på feil sted. Tradisjon og saga forteller om flere bautaer. Men hvor? Søkevinklene har gitt svar.

#86_5_116 Kongsgardshus ved Kongshaugen?
Nå er skjulte spor etter bygninger også blitt registrert ved nordre del av Kongshaugen. Men med søkevinkemetoden. Dette er et sted som trolig ikke har vært utforsket tidligere. Kan bygningene være fra Harald Hårfagres tid? Kartskisse gir stoff, som samsvarer på en interessant måte med det som den synske Anna Elisabeth har tegnet og fortalt.

#86_5_117 Tingsted på Kongshaugen?
Da Kolbein brukte søkevinklene på Kongshaugens sentrale del fikk han positivt utslag på spørsmål knyttet til kong Olav Tryggvason. Dette vil nok være skjult kunnskap som rimeligvis vil vekke skepsis. Var det også kongesetets tingsted?

#86_5_118 Kong Augvalds gravhaug?
Søket etter kong Augvalds gravhaug er trolig det mest spektakulære søket som er gjort av Kolbein med søkevinklene. Det gjelder en haug, som kanskje ikke har vært utforsket. Hvis funnet blir bekreftet ved arkeologisk utgravning, så kan dette være den første gravhaugen til Augvalds-ætta. Fra 600-tallet?

#86_5_119 Et magisk landskap?
Den synske Anna Elisabeth har «sett» landskap og tegnet kartskisser over lokaliteter som har en viss likhet med et antatt kulturlandskap på Avaldsnes i sagatid. Noen av hennes bidrag til bygningshistorie på Avaldsnes samsvarer med funn som er gjort med søkevinkelmetoden.

«Parapsykisk arkeologi»?
I 1961 kom Harald Schjelderup ut med boka «Det skjulte menneske». Der gjenkjente vi studenter mye av stoffet fra forelesningene. Boka ble en formidabel bestselger og ble kalt et nybrottsarbeid. (En ajourført nyutgivelse kom i 1984.)

I 1968 skrev professor Schjelderup forordet til en annen populær bok, Anna Elisabeth Westerlunds «Synsk: Av en clairvoyant kvinnes erfaringer» (1968). Siden kom Anna Elisabeth til å få et nært forhold til Karmøy og Avaldsnes. Hun har levert fascinerende bidrag til «det magiske kulturlandskapet» #86_5_119.

«Retrokognisjon» betyr kunnskap om fortiden, men ordet blir bare brukt om kunnskaper som bygger på parapsykisk informasjon. Schjelderup nevner i boka flere beretninger om forsyns-opplevelser. Et eksempel er de omstridte utgravningene av Glastonbury kloster i England. Etter at det ble ødelagt i 1539, sto bare ruinene tilbake. Ifølge gamle skrifter skulle det ha vært flere kapeller som det ikke var spor igjen av. Utgravninger i 1908-1919 ble ledet av den kjente arkeolog Frederick Bligh Bond. Han samarbeidde med en venn, som hadde eksperimentert litt med automatisk skrift: «Det kom frem mange interessante ting om klosterets historie, men for en stor del gjaldt det begivenheter som det ikke er mulig å kontrollere i dag. Det synes imidlertid ikke å være noen tvil om at det også ble gitt konkrete bygningsmessige opplysninger som var til hjelp under utgravningen, og som ledet til oppdagelsen av tidligere ukjente strukturer.»

Men har «Kolbeins søkevinkelmetode» noe å gjøre med parapsykologi? Jeg vet ikke. Det materiale som her blir presentert slår i alle fall både Kolbein og meg med undring. Og den historieinteresserte Marit var også med på flere av søkene. Hun kan bekrefte en del av det som her blir fortalt.