Tirsdag 17. Oktober 2017 - 20:27  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Skjøte

Dokument som overfører eigedomsretten til ein ny eigar.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Utvik >> 4_2 Utskiftnings-dokumentet >> Utskiftningen i 1870-årene
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Utskiftningen i 1870-årene

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_4_201
Skrevet av Aadne Utvik - 04.02.2016

Utvik (tidligere skrevet Udvig) var en av de første matrikkelgardene på Nord-Karmøy som fikk gjennomført utskiftning (1872-74). Lokalhistorikere kan finne mye interessant stoff i gamle dokumenter.

 

Avskrift av et dokument om Utvik blir her presentert i tre deler (for å gjøre lesbarheten lettere): Dokumentet (1): Formalitetene #85_4_202, Dokumentet (2): Delingsplan #85_4_203 og Dokumentet (3): Skiftegjerdeplan #85_4_204. En muntlig beskrivelse gir et enkelt sammendrag #85_4_101.

Hva betyr «utskiftning»?

Utskiftning, tidligere betegnelse for jordskifte; se også storskifte.

I Norge ble det sentrale Utskiftningsvesenet opprettet i 1859 (fra 1951 Jordskifteverket) for å lede arbeidet med å skape mer tjenlige driftsenheter i jordbruket, som i mange bygder var preget av utbredt teigblanding. På Østlandet var utskiftningen i hovedsak fullført før 1900; på Vestlandet foregikk hovedtyngden av utskiftningsforretninger i tidsrommet 1880-1920.

Ved en utskiftningsforretning over en matrikkelgård bestående av flere bruk ble først gårdens ytre grenser gått opp. Deretter ble de enkelte delene av den samlede innmarka og utmarka vurdert og taksert, og fordelt mellom partene slik at hvert bruk fikk et fåtall større teiger til erstatning for de mange spredte småteiger. Rettigheter som vannretter, fiskeretter, naustretter osv. ble beskrevet. På steder der husene lå om hverandre i et klyngetun, kunne det bli snakk om utflytting, dvs. at en eller flere brukere flyttet husene til sin nye teig.

Kilde: Store norske leksikon.

Ved den gamle bygdeveien (nå Rehaugvegen) hadde det eldste tunet på Utvik bygningene sine. Vi skimter taket på den eldste driftsbygningen (nå som «tilbygg» til den store løa). Gardsbruket er nå bnr. 3, mens bruket mot nord (med det store hvite gardshuset) er bnr. 1.
Utskiftningen endret kulturlandskapet

I kystbygdene var ofte bøndenes bygninger samlet omkring et felles tun, gjerne kalt klyngetun. Jordlappene lå gjerne spredt over et større område som smale teiger -  fra innland mot sjøen. Utskiftingskartet for Visnes viser formen til det gamle klyngetunet #79_4_301. Noe lignende beskrives for eiendommene på Skeie #83_4_304.

Husmennene hadde gjerne sine små bygninger i utkantene av hovedtunet og strandsitterne bodde i sjøkanten. På Nedre Hauge og Vikshåland ser vi ennå rester etter de tradisjonelle klyngetunene. De må engang ha sett ut som små landsbyer. 

«Den industrielle revolusjonen» kom også til landbruket. Utover på 1800-tallet kom det nye jordbruksredskaper, - særlig var jernplogen en viktig oppfinnelse. Da ble det slutt på det gamle spa-jordbruket. Det var tydelig at det ville være mer hensiktsmessig om de mange småteigene ble samlet i større driftsenheter. Dermed kunne hver bonde flytte bygningene sine til et større sammenhengende jordstykke og drive mer rasjonelt. 

Slik ble kulturlandskapet etter hvert endret. Det ble satt opp nye bygninger og laget nye veier, også der hvor det før hadde vært mer utkantområder.  

Fra 1859 kunne en jordeier fremme krav om utskiftning. På Utvik var det Axel Kielland (kjøpmann i Stavanger) som tok initiativ til såkalt utskiftning. Forhandlingene foregikk i det gamle Enkesetet, som han var eier av (nå bnr. 5). Se gammelt foto #85_5_301.

Hovedaktører ved utskiftningen på Utvik

I følge avskriften av dokumentet besto utskiftningsretten av formannen Njeld Larsen Kolbeinstvedt sammen med Simon Gudmundsen Stava og Ole Olsen Østhus.

På Utvik var det i 1872 tre gardstun: 

  • Båratunet, det opprinnelige klyngetunet. I det store våningshuset bodde Baard Knudsen Udvig (f. 1823) med sin familie #85_3_303. Se gammelt foto #85_1_401. Men der bodde også hans nevø Aadne Aadnesen Udvig, 22 år gammel og foreldreløs #85_3_310.
  • Enkesetet, også kalt Kiellandsbruket, lå litt lenger sørøst for Båratunet og ble drevet av forpakter Abel Vaaland. Eier av bruket var Axel Kielland #85_3_302.  Sønnen Karsten Meinert Marie Kielland eide også noen teiger («Kiellands søn»).
  • Tunge var det tredje gardsbruket. Det grenset mot Velde i sør. Eieren var Kristen Knudsen Udvig (f. 1831) #85_7_104. Kristen Tunge var bror til Baard og farbror til Aadne. Se foto av Kristens gamle våningshus #85_1_402.


Hva kan et gammelt dokumentet fortelle oss?


I en haug med gamle avisutklipp fant jeg nylig 26 nummererte ark, som viste seg å handle om utskiftningen på Utvik! Jeg vet ikke hvor arkene stammet fra, men antar at de kan ha tilhørt min far Arne Utvik. Han eide bnr. 1, slektsgarden #85_3_410. Jeg stilte meg en del spørsmål, som kanskje også andre ville ha gjort i en lignende situasjon.

Hva viser arkene? Tre ark er gjengitt som illustrasjoner til de tre artiklene. De er fotokopiert, og det må rimeligvis vært gjort etter krigen med slik moderne teknikk. Dokumentet er en avskrift, da skriveskriften på 1800-tallet var gotisk. De tre arkene viser at det sannsynligvis er samme person som har laget avskriften med såkalt «skjønnskrift».

Hva med originalen? Den skal være oppbevart i Statsarkivet i Stavanger. Den som har vært ansvarlig for utskiftningsprotokollen har vært formannen, den kjente Njeld Larsen Kolbenstvedt (han skrev selv navnet på formen «kolben»). Han kom fra en storgard i Suldal og var utskiftningsformann fra 1862. Men «han Njål» var også ordfører og lensmann, og i tillegg stortingsmann i mange år. Kan det ha vært formannen som skrev alt?

Hvem kan ha stått bak avskriften? Øverst på ark 1 legger vi merke til noen interessante tilføyelser #85_4_202.

Tlf. 7055 Haavik. Trolig er dette en slektning på Utvik av min far. Og denne Haavik kan ha hatt tilknytning til et av gardsbrukene. Var det Haavik som bestilte avskriften?

3/4 – 34. Altså året 1934, mens datoen er mer usikker. Dette var to år etter at min fars far døde. Da kan også Arne Utvik ha vært interessert i å vite mer om slektsgarden, som han hadde odelsrett til.

J.K. Kanskje initialene til den som har laget avskriften. I tillegg ser vi to ord, som ingen (foreløpig) har kunnet tolke. Kanskje det betyr stedet der avskriften ble gjort?

Gå til kildene!

Denne gjennomgangen viser hvordan lokalhistorikere kan bli utfordret når originale kilder ikke blir brukt.

Vi kan for eksempel stille spørsmål ved kvaliteten av en avskrift. Dette er drøftet når det gjelder den avskriften som ble gjort for utskiftningen for Visnes #79_4_201. Alle skriftlige kilder viser at gards- og familienavnet for Utvik ble skrevet «Udvig» på 1800-tallet. I vår avskrift er formen «Utvik» brukt. Det kan tyde på at «kopisten» har gjort sine egne moderniseringer av språket. Men kun sjekk av originalen kan gi svar.

Vi legger også merke til at siste del av utskiftningen på Utvik ble gjennomført uten at utskiftningsformannen var til stede #85_4_204. Kanskje det var de lokale medlemmene av retten, Stava eller Østhus, som har ført protokollen. Dette vil kanskje studier av skriften i originaldokumentet si noe om.

Vi merker oss også at familienavnet Kielland ble skrevet på den muntlige formen «Kjelland» av Stava eller Østhus. Det var da gjerdeskifteplanen ble laget #85_4_204. Det kan tyde på at formann Kolbenstvedt var mer «skolert» enn de lokale medlemmene av retten.

På side 12 øverst står det nevnt et stedsnavn, en viktig torvrettighet: Skeiene (ant. Sjenaa) i den …, men over parentesen er det føyd til notert af A. Utvik #85_4_203. Dette er en pussig detalj. Finnes parentesen, og evt. personnavnet, i originalen? Eller er det noe som den som har gjort avskriften har føyd til?

Konklusjonen blir at vi ikke helt kan stole på avskrifter av gamle dokumenter. Den som vil gjøre skikkelig formidlingsarbeid innen lokalhistorie bør sjekke med originaldokumenter, om slike finnes. Ta mitt bidrag om dokumentet for utskiftningen på Utvik mer som tips til andre om å unngå fallgruver innen lokalhistorisk granskning!