Mandag 26. Juni 2017 - 19:13  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bygsel

Leiga bort ein gard til leiglending, eller leige av jord, rett til å bygsla bort jord.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Torvastad Prestegård

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 132_5_301
Skrevet av John Karsten Vedø - 20.11.2015

Historien til Torvastad prestegård går helt tilbake til middelalderen. Allerede i 1519 hører vi om prestegården på Hovland. Det er ikke utenkelig at dette navnet skriver seg fra et gammelt gudehov. Vi finner også navnet Haugland knyttet til gården.

 

Hvis vi følger gårdens historie gjennom århundrene, kan vi i 1591 lese at presten Rasmus Ottesøn klager til kongen ”hvorledes det skal være ham svære ubeleilig i prestegaarden.., baade med hans fægang og andet nødtørft.”
   I 1622 er det befaring i prestegården i forbindelse med at presten Peder Hansson Hjorteland skulle overta gården. Da var løa og fjøset i orden, men både fehus, smalehus, kammerset, storstua og nyestua trengte å repareres. Eldhuset skulle utvidet med en liten hestestall. Så behovet for oppussing er ikke noe nytt. 

Den gamle Torvastad prestegård 1816.
   Ole Hanssen Normann var prest i Torvastad 1708-1715. I hans tid brant det som den gang var prestegården. Den forrige hovedbygningen ble bygget av presten Caspar Dreyer i 1774 eller 1775, kort tid etter at han kom til Torvastad. Mange kjenner denne bygningen fra bildet som i 1816 ble malt av Johan F.L. Dreier. Det var i presten Adam Pedersen Jalles tid. Selv om bygningen var staselig å se til, var Jalles av den formening at bygningen var i en dårlig forfatning.
   Nå er denne bygningen borte, men Fridtjof Øvrebø (#86_5_405) mente at noe fra denne bygningen ble tatt vare på og finnes i den nåværende hovedbygningen. Han skriver i en artikkel i Haugesunds Avis i 1921 at det ”i kontoret ovenpaa findes detaljer (vakre dørindfatninger etc.), som sikkert skriver sig fra den eldre prestegaard.” 
   Disse helt særegne dørinnfatningene kan vi også finne i dag. Også i fjøset som ble bygget i 1853 finnes rester fra den gamle hovedbygningen. Her var det tømmeret som ble brukt.
   Noe av det eldste på den nåværende prestegården er stabburet. Alderen er ukjent, men både i 1708 og i 1798 omtales et stabbur. Noe av det vi legger merke til på bildet er hagen. Den er gjenskapt i Norsk Folkemuseum på Bygdøy foran hovedbygningen på Leikanger gamle prestegård.

Nåværende hovedbygning
Den nåværende hovedbygningen på prestegården ble bygget i 1852/1853 av presten Jens Jensen, året etter at han kom til bygda. Ved kongelig resolution av 30. juni 1852 blev det bestemt ”At der af det ved Salg af Statens Gods dannede Fond tilstaaes Sogneprest til Torvestad Jens Jensen et Laan stort 1200 Spdlr. som Bidrag til Bestridelse af Udgifterne ved forestaaende Bygningsarbeider og navnlig ved Opførelse af en ny Hovedbygning paa Torvastad Preæstegaard overensstemmende med en fremlagt Plan”.
   Bygningen ble oppført etter agronom Sverdrup og slottsarkitekt Linstows normalplan for prestegårdsbebyggelse fra 1834, og Torvastad prestegård er en av de få bevarte presteboliger hvor disse tegningene ble lagt til grunn. Den ble oppført i laftet tømmer med utvendig panel og slik bygningen fremstår i dag har den stående panel på tre sider og liggende panel mot sør. Det stående panelet er trolig det opprinnelige. I 1923 fikk presten elektrisk lys og i 1932 ble det installert telefon.
   Den nåværende garasjen ble oppført i 1930 som vognskjul og utedo. Både hovedbygningen og stabburet ble fredet i 1991. Daværende riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen mente at bygningene var av meget høy arkitektonisk verdi og de ble vurdert som verdifulle kulturminner. I forbindelse med fredningen la departement og riksantikvar vekt på den kulturhistorie som knytter seg til samspillet kirke og prestegård som en enhet. Fredningen setter klare begrensninger for hva som kan gjøres, men har samtidig utløst midler som finansierte den omfattende innvendige restaureringen i 1999.
   I 2002 er det bygget en steingard mot vest og alle bygningene er malt. I jubileumsåret 2002 fremstod derfor Torvastad prestegård kanskje i bedre stand enn noen gang før.

Kilde: Kyrkjebladet for Torvastad og Utsira nr. 5 - 2002