Fredag 18. August 2017 - 09:02  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Opplata

Gi frå seg bruksretten til ein gard.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Veier, stier og tråkk

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 82_6_601
Skrevet av Per Kåre Lande - 04.10.2015

Ferdselsveier på land, til og fra området Hinderåker – Visnes, ble nok til i farne tider. Her blir beskrevet noen veier, stier og tråkk, som er kjent «i manns minne».

 

Visnesvatnet lå som en stengsel fra Hinderåker. Da måtte tilkomsten til Visnes foretas, enten i sørenden ved Isgarden, eller i nordre enden av vatnet, ved Kvednane og Buvik. Det var sikkert stor trafikk fra Kvalavåg og lenger sør på Karmøy til Visnes. Da ble korteste vei benyttet. Det var over Isgarden og Kjerrekrene.

Det er bevart mange stedsnavn på Hinderåker #82_2_101 og for grensegardene «82_2_102. I denne artikkelen er skrivemåten i hovedsak slik den er i navnelistene.

Kartmontasje, som viser veifar gjennom tre matrikkelgarder før 1900.
I kartmontasjen er tre kartskisser satt sammen. Det er utskiftingskartene fra Hinderåker 1881, Skeie 1884 og Lande 1903. Skissene er laget av Arnvid Lillehammer og finnes i «Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I» (1991).

Hinderåker som et veiknutepunkt
Gjennom tidene har det vært flere veier som hadde innkomst og utgangspunkt omkring klyngetunet på Hinderåker og i nære områder #82_1_101.

I 1871 inngikk A/S Vigsnes Kobberværk en avtale med gardbrukerne på Visnes og Hinderåker om å få gratis grunn for en 6 alen brei vei fra Visnes til Hinderåker, med mulighet for å benytte halve veibanen til jernbane. Kontrakten ble inngått og veibyggingen gikk langs Visnesvatnet og videre slik som veien ligger i dag.

Før den tid gikk veien opp Visneslia og ned ved Bedehuset hvor også skolehuset stod. Dette skolehuset ble siden flyttet til «Haien» eller Hagane (Skeie skolekrets).

Skaraveien
Fra Hinderåker gikk en kjerrevei gjennom tunet på bnr. 13 mot Lande (Luren). Den ble kalt Skaraveien, da den før gikk gjennom et lite fjellskar. (Nå er veien lagt om.) Denne veien var viktig i eldre tider også for Lande, da veien bant sammen flere bygder:

  • Fra Vikshåland kom en viktig vei. Den hadde forbindelse med «Postveien i Torvastad. Veien er beskrevet av John Karsten Vedø #920_6_601. Den er også kalt Visnesveien i «Karmøys historie» bind 4. Veien er nå oppgradert til «bilvei».
  • Mot nord gikk en avstikker mot gardsbrukene på Landanes.
  • En sti eller tråkk gikk østover mot Rehaugane og Utvik.
  • Og en vei går nå sørover mot Skeisvoll og Visnesvegen (hovedveien) og mot den gamle skolen og Utvik (Dalen). Den ble kalt «Kjerkeveien».


Skaraveien bør oppgraderes med gjerdeklyvere og/eller porter i gjerdene og gjøres fremkommelig, slik at den kan brukes som turvei. (En turmarsj kalt «Asbjørnsmarsjen» fra Visnes til Olavskirken brukte denne veien i 1990-årene.)

Gamle Visnesvei
«Skeieveien» ble også kalt «Gamle Visnesveien» #83_6_601. Denne veien gikk fra Hinderåker og mot Skeie – Våge - Øygarden - Nygård. Denne veien var en viktig forbindelse i eldre tider.

I den gamle «Visnestida» var forbindelsen til Kopervik og båtforbindelsen derfra svært viktig. På Hinderåker var det skyss-skaffere, som skysset «finere» folk fra Visnes som skulle reise videre fra Kopervik. Veien ble også benyttet som bygdavei fra klyngetunet på Hinderåker og sørover til Skeisvoll – Skeie – Våge og til Nygård teglverk.

Arnvid Lillehammers utskiftningskart fra «Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I» med påførte veier og navn fra artikkelen.
Veien ble ombygget til bilvei i 1950-åra. Den ligger på samme sted som opprinnelig frem til «Skeietunet» #83_4_304. (Derfra ble det bygget en forbindelsesbilvei over Skeiedalen og sørover mot Kvalavågsvegen.) Fra «Skeietunet» og videre sydøst retning går den gamle opprinnelige veien, som krysser Kvalavågsvegen på Våge. Den går videre mot Øygarden, hvor veien er overgrodd et stykke og kommer ut ved Ungdomshuset på Nygård.

Fjedlaveien
Mot nord fra klyngetunet gikk/går Sjoarveien mot Fjedle. Gardbrukerne på Hinderåker hadde sjøretter ved Fjedlasjøen og tareretter i Kronesviken. Taren var et godt tilskudd til jordgjødsling. Gardbrukerne drev også fiske i tillegg til gardsdriften. Denne veien er nå oppgradert og brukes av folk som har busett seg langs veien.

Markaveien
Denne veien gikk/går forbi Tre og Torneborg med en avstikker mot Olsagruva og Skeie grube. Veien gikk så helt til den vestre utmarka forbi Røyrvikneset og Støladalen (Hinderåker plantefelt, nå Flyplassen), og videre sti og tråkk til Helganeset og Stoggdal eller Kalstø – Kvalavåg.

I Røyvikneset var det en stor steindemning og kvernhus, som gardene på Skeisvoll benyttet. Hele dalføret ble demmet opp til en stor vanndam i dalføret for kvernene. Dette dalføret og veier er nå blitt rasert av kommunen til lekeplass for motorsykkelbane (motorcross).

Til Torvbrygga
Nederst i Hinderåkerbakken gikk veien i nordvest retning til Torvbrygga (Longabrygga) i Hinderåkervågen. Veien tok av ved Raumyrå og gikk langs Hinderåkerbekken mot Austre Klubben ved Fjedlastrandå. På Torvbrygga tok de på land torv som var spatt ut i Hinderåkermyrå i Kvalavåg (Vikene) og ble lastet i båter der og fraktet her til Torvbrygga (Hinderåkermyra i Vikene var nok en rettighet som gardbrukerne på Hinderåker hadde hatt i farne tider.)

Rester av Torvbrygga, også kalt «Longabrygga», kan ennå sees på fjære sjø. Dette må vel være et KULTURMINNE? Også i Hinderåkers vestre utmark var det en ressurs som folk var helt avhengige av. Her var ikke annet til brensel og finne i dette området.

Utmarksveier fra eldre tider
I nedre vestre ende av Hinderåkerbrekka gikk en vei (slep) i vestlig retning mot nordre hagen og utmarka. Restene av veien kan ennå sees. Også stier og tråkk derfra mot Sørbø – Slettevoll – Varberg og Olsagruva.

En sti eller tråkk gikk fra gammelt av herfra over Torgershaugen. Denne stien må ha vært mye brukt gjennom tidene, da nedslitte far i terrenget også kan sees i dag. Stien gikk så over Kleiva, nå Buvikfeltet, og ned mot Stemmen eller Kvednane, i nordre enden av Visnesvatnet.

Veien mot Visnes gikk opp Visneslia og ned ved Bedehuset og videre til gruvene og Torjå nederst ved sjøen i Grønevika #79_2_103.

Min bestemor og et helt følge som kom flere ganger i året med robåter fra Tysvær til Draland (Kolstø) og fulgte Postveien derfra til Øygarden og gikk så «Gamle Visnesvei» til Hinderåker. Langs denne stien gikk de så over Torgershaugen til Visnes med varer og vass-sele og med bør på ryggen. Det var jordbruksvarer som skulle selges i Visnes. Kjøpevarer fra krambuene i Visnes ble «returbører».

Torjer og Magdalena. Hesten heter Odin, også kalt «Slusjen».
I riktig gamle dager ble også veien mot Buvik avgrenet fra denne utmarksveien som gikk til utmarka i nordre hagen. Den gikk langs nedre kant av Torgershaugen (vestre kant av Østredalen). Dette var veislepet mot sjøen i Buvik før Visnesveien ble anlagt. Østredalen ble kalt «Magdalenadalen» etter kona på gnr. 82/19 og Torjer. Han fikk høydedraget på sørsida av dalføret oppkalt etter seg, Torgershaugen.

Til Midtvik
Veien dit fikk navnet Knipå. Navnet kommer av at dalføret Østredalen var myrlendt helt til Knipebråtet og vanskelig å passere (knipe). Veien mot Midtvik tok av før Knipå og gikk langs Knipedalføret på nordre side av Østredalen mot sjøen i Midtvik (den midterste vika mellom Austre Klubben og Vestre Klubben. Der hadde også gardbrukerne på Skeie sjøhus og tarerett.

Til Straumen i Haugavågen
Dit var det en sti der folk gikk når de skulle til byen i gamle dager. Stien gikk mot Straumen (Haugavågen) - Stangetunet – Postveien mot Litlasund og «Sonde», dvs. Haugesund. Stien eller tråkket startet ved Knipå og gikk i nordøstlig retning over Hinderåkerbekken og gjennom Fjedla-leet. Det var i nedre ende av Fjedlabrattrein. Derfra førte stien gjennom Fjedlatunet, over Dildardalen og gjennom Landanes-tunene og videre over Landanes-neset til Straumen (innløpet til Haugavågen). I tidligere tider var her «kloppbru» over Straumen. Da var det kort vei til Stangetunet hvor Postveien passerte. Folk fulgte så Postveien nordøstover til Litlasund og derfra med båtskyss over sundet til Luravika på fastlandet.

Postveien gjennom Torvastad og Avaldsnes er beskrevet med kart og tekster i Aadne Utviks årbokartikkel «Postveien på Nord-Karmøy - kulturhistorisk vandring langs den eldste bygdeveien.» (Haugalendingen 2009-2010).

Den nye Visnesveien
Kjøreveien fra Visnes ble anlagt fra 1871 av Verket. Den skulle være 6 alner brei «fra Vixnæs Kobberværk til Andreas Andersens Lade på Hinderager Grund». I anmodningen til grunneierne om avståelse av grunn ble det tatt med at «For det Tilfælde at Compagni miniere Belge de Vixnæs skulde anse det gavnligt for sin Drift paa Veien at bygge Jernbane eller opføre andre til sin Drift paa Veien at bygge Jernbane eller opføre andre til sin Fordels Fremme nyttige Indretninger, skal der tilkomme Compagniet fri og udelukkende Dispositionsret over den halve Brædde af Veien i dens hele Længde.» (Fra Karmsund sorenskriverembete Pantebok nr. 9, 1870-1877, s. 363-364. Tinglyst 4. desember 1871.)

Underlaget til veien består av slagg fra smelteverket i gamle Visnes.

«Kjerkeveien» (Bygdaveien)
Fra Hinderåker gikk «Kjerkeveien» omtrent samme sted som nå. Den ble også skolevei. Etter nedleggelsen av gruvedriften i Visnes (1894) ble skolebygget, som før hadde vært på Visneshaugen, flyttet til «Haien» (Skeie). Skolehuset fra Visnes på Skeie er nå fjernet. Det ble også oppsatt en skolebygning parallelt med veien. Det fikk i 1936 et vinkelbygg mot nord. Bygningen huser i dag «Bekjennelseskirken», ved siden av Avaldsnes Idrettssenter.

Olagruveveien
Den nåværende veien ble delvis anlagt i 1929 av a/s Vigsnes Kobberverk (Rødklev). Fra Slettevoll og ca. 200 m. ble anlagt ny vei og bare lovlig benyttet av kobberverket. Bygdefolket måtte benytte den gamle markaveien som gikk langs Tresdalen og opp bakkene på Sørbø. Etter en tid avsluttet kobberverket sin interesse for veien og satte opp sperregjerder, slik at ingen hadde mulighet til å benytte veistumpen som Verket hadde anlagt. Etter krigen ble det bygget flere hus sør av Varberg og det ble behov for bilvei. Det ble da en ordning, slik at den gamle markaveien ble frafalt mot at Olsagruveveien kunne brukes av alle.

Skinnebane til Tipp
Hinderaker grube (Olsagruva) hadde under sin driftstid en skinnebane som gikk ned til det som ble kalt Tipp. Der ble vognene tippet. Det er det som nå kalles Buvikfeltet. På den banen ble ertsen fraktet til utskipning i seilskuter som lå fortøyd i Buvik. Vognene gikk på jernskinner og ble antagelig trukket av hester. Trekkraften har det ikke vært mulig å få bekreftet).

Sluttord
Veiene i eldre tider var som regel «spor etter dråg og sleder», jfr. artikkelen om «Postveien på Nord-Karmøy». Det var tråkk i midten etter hestehover. Det var sjelden at hjul var allemannseie. Det ble brukt sleder med meier eller dråg. Ellers gikk folk etter stier og tråkk fra farne tider. Det var helst bønder som reid på hest, også langs de samme stier og tråkk.

Det var utskiftning på Hinderåker i 1896. Den jorda som hadde vært oppstykket med mindre teiger i «teigblanding» rundt hele bygda, ble nå samlet i hensiktsmessige jordstykker, som ble mer sammenhengende. Dermed ble også klyngetunet løst opp. De enkelte gårdsbruka fikk nye hus og løer på den jorda som var tildelt etter utskiftningen.

Luftfoto fra 1960 over stedet for det gamle klyngetunet på Hinderåker. Skaraveien slynger seg gjennom bnr. 13.
I dag er det bare ett hus tilbake av det opprinnelige klyngetunet. På fotografiet ser vi huset med to skorsteiner, som står ved siden av den store grå løen (som nå er borte).