Tirsdag 17. Oktober 2017 - 20:28  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Gard

Mest brukt om matrikkelgard, men nokre gonger òg nytta om eit bruk.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Visnes >> 4_2 Utskiftnings-dokumentet >> Nye grenselinjer (4)
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Nye grenselinjer (4)

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 79_4_204
Skrevet av Aadne Utvik - 03.09.2015

Siste del av utskiftnings-dokumentet for Visnes beskriver de nye grenselinjene for hvert av brukene. Utskriften på 18 sider slutter brått, noe som tyder på at det mangler en eller to sider.

 

Utskiftnings-prosessen er beskrevet i #79_4_201. Det er første del. Andre del kalles delingsplanen (2) #79_4_202. Overskrifter og understrekninger er laget for å lette lesingen av det omfattende dokumentet.


Skiftelinjen for indmarken
,

med de ved overutskiftning foretagne forandringer av enkelt linjer, beskrives her således:

1ste Linje mellem Knut Johannesen og enken Martha Lisbets hovedteig begynner ved sten m.v. i Knut Johannesens Storaker går så i S.O. 76 4/5 m. til sten m.v. på østre side av gardsveien s.r. 30 m. til st.m.v., s.r. 30 m. til st.m.v., s.r. 52 m. til x i en liten bergrygg oppå vestre «Kvednabråtet» herfra går linjen i lidt østligere retning 31 m. til x i en stor sten i østre skråning av hovedveien og endelig s.r. til linjen støter an i vannet og ender. –

2den Linje mellem Knut Johannesens hovedteig og Bård Knutsens brug begynner ved st.m.v. i første linjes begyndelsespunkt går så S.t.O. 32 2/5 m. til st.m.v. i søndre rein av Knut Johannesens Storaker, s.r. 26 3/5 m. til st.m.v., s.r. 42 m. til x i fladt berg oppå «Fjedle» herfra går linjen omtrent i S.V.t.S. 25 m. til x oppå en bergrygg også på «Fjedle» herfra litt vestligere retning 43 m. til x i Do. fremdeles s.r. 66 m. til x i berg og s.r. 19 m. til st.m.v. på nordre side av gårdsvegen, derfra omtrent S.O. 5 m. til Do. da på veiens sydside, derfra omtrent S.V. 85 m. til x i berg og s.r. 39 m. til x i berg oppå et bråt.

3dje Linje mellem Knut Johannesens hovedteig og enken Martha Lisbets «Lemyrteig», går sistnevnte x i berg oppå et bergbråt først omtrent S.V. 10 m. til oppfrisket gammelt x i berg på nordøstre side av hovedveien, derfra efter det gamle skifte omtrent sam. ret. 30 3/5 m. til sten m.v. på sydside av hovedgrøften og sam.retn. 30 m. til oppfrisket st.m.v. og derfra S.O. forbi gammelt x i berg 25 m. til hugget x i en grundsten i bøgjerdet.

4de Linje mellem enken Martha Lisbets hovedteig og Bård Knutsens bruk begynder ved sjøen, ved hvilket x ble hugget i sten ½ m. nordenfor enkens sjøhus og går V. retning 14 2/5 m. til x i berg videre oppover bakken V.t.N. 27 m. til nedsatt sten oppi bakken s.retn. 27 m. til x i berg til s.r. 25 1/5 m. til kryss i grundmuren til enkens våningshus, derfra omtrent V. gjennem torvsvalen i nordre ende av våningshuset til x i berg på vestre side av dette, går derfra i S.t.V. 25 2/5 m. til sten m.v. videre i noget sydligere retn. 45 4/5 m. til sten m.v. straks nordenfor Torsåkeren, 47 2/5 m. til st.m.v. på høieste rein av «Haugsflekkje», s.r. 6 3/5 m. til sten i nordre rein av Knut Johannesens Storåker, herfra i S.t.O. 34 m. til st.m.v. i 1ste linjes begyndelsespunkt, hvor linjen ender.
Det stykke mark Bård Knutsen bruk erholder i «Kvednadalen» er begrenset på østre side av en linje, der går midt efter Kvednabekken på søndre side av Vigsnæsvandet på vestre side av hovedveien og nordre side av en linje, der strækker seg fra Kvednabekken til veien og er betegnet ved nedsatte stene både ved bekken og ved veien. Skiftelinjen begynner ved bækken 15 1/5 m. nedenfor nordre hjørne av Bård Knutsens kvernehus og går derfra i rett linje til st.m.v. ved hovedveien. –

5te Linje mellem Martha Lisbets Lemyrsteig og Bård Knudsens bruk går fra x i berg oppå et bråt i foreningspunktet mellem anden og tredje skiftelinje N.N.V. 11 ½ m. til x oppå et bergbråt østenfor bedehuset, derfra N.t.V. 30 m. til x oppå bergbråtet og samme retn. 10 m. til x i berg, derfra V.S.V. 8 m. til st.m.v. ved nordre hjørne av en hage, derfra V.9 m. til x i en sten ibækkemuren, derfra sydover efter bækken 30 m. til x i enbrosten, videre efter bækken S. ½ O. 29 m. til x i en brosten på nordre side av hovedveien, derfra S.O. skrås over veien 9 ½ m. til nedsatt sten med vitner videre S.V. til S. 19 m. til do.do. ved søndre hjørne av Bergs vedskur, videre S.V. først 39 m. til st.m.v. i «Lemyren» og sam.ret. 64 m. til x i en grundsten i bøes gjerdet. –

6te Linje mellem Bård Knutsens og Kristen Knutsens bruk begynner i sjøen og følger nordre side av Bårds nye sjøhus V. til S. til x i berg, derfra S. 11 m. til x i berg, videre V.S.V. oppover bakken og sam.ret. oppover 24 m. til st.m.v. i østre rein av «Hø (resten uleselig) …

7de Linje mellem Bård Knutsens bruk og Ole Olsens hovedteig går fra sistnevnte st.m.v. i østre rein av «Hønsaflækket» S.V.t.V. 28 4/5 m. til x i berg på nordøstre side av Ånons gamle våningshustomt og derfra omtr. sam.retn. 19 m. til x i berg 2 m. fra søndre hjørne av Oles våningshus derfra N.V.t.N. 42 m. til x i flatt berg, derfra V.S.V. 51 m. til st. m.v. sam.retn. 70 m. til do.do. og samme retn. 46 ½ m. til do.do. i vestre rein av «Lådjå», derfra S.V.t.V. først 55 m. til st.m.v. og sam.retn. 73 2/5 m. til x i berg i «Røirmyrbråtet», derfra efter dette bråt S.S.O. 34 m. til sten m.v. videre S.V. 4 ½ m. til oppfrisket gammelt x under en bergnibbe, derfra V. 42 m. til st.m.v. i «Røirmyr» og sam.retn. 29 m. til st.m.v. og nedrammet træpåle i den gamle skiftegrøft i myren. –

8de Linje mellem Bård Knutsens bruk og myrteigene går fra sistnevnte st.m.v. i den gamle skiftegrøft S.t.O. først 18 m. til st.m.v. og sam.retn. 14 ½ m. til st.m.v. og nedrammet træpåle i skiftesgrøften, videre efter skiftesgrøften omtr. O.S.O. først 54 m. til nedsatt st.m.v. ved en bøining på grøften og videre efter denne S.S.O. 15 m. til nedsatt st.m.v. og videre likeledes efter grøften sam.retn. 42 m. til st.m.v. på grøftens vestre side, derfra V. 28 ½ m. til x i berg i østre ende av et gammelt skiftesgjerde og videre efter dette omtrent V.retn. 17 m. til det gamle bøesgjerde og derfra efter dette nordover og nordvestover til x i berg ved gjerdets nordvestre ende og derfra efter bergbråtet, der før har dannet grensen mellem indmark og utmark og vestover 22 m. til x i berg ved det gamle bøesgjerde, derfra efter bøesgjerdet nordvestover til x i jordfast sten. –

9de Linje mellem Bård Knutsens bruk og den nordre utmark går fra sistnevnte X i sten ved det gamle bøesgjerde S. til O. retn. 29 ½ m. til x i stor sten Bård Knutsens bruk og den nordre utmark og videre S. til O. 46 m. til st.m.v. ved det gamle bøesgjerde for «Vågedalsteigen», videre efter dette gjerde i flere bøininger og et bergbråt med hovedretning sydover til x i bergbråtet og derfra S.V. til V. 12 2/5 m. til x i sten i en veimur i grensen mot

10de Linje mellem Knut Johannesen søndre «Røirmyrteig» og Martha Lisbets «Røimyrteig» går fra st.m.v. på vestre side av skiftesgrøften mot Bård efter det gamle skifte, V.S.V. 38 m. til oppfrisket x i berg og videre V.t.S. 11 m. t. x i berg ved det gamle bøesgjerde i skifte mot Bård. -

11te Linje mellem Martha Lisbets «Røirmyrteig» og Knut Johannesens nordre do. går fra nedsatt sten ved nedrammet påle i skiftesgrøften mot Bård V.retn. 40 m. til nedsatt st.m.v. og sam.retn. 30 m. til oppfrisket x i grundsten i bøesgjerdet mot den nordre utmark. –

12te Linje mellem Knut Johannesens nordre «Røirmyrteig» og Ånon Pedersens Røimyrteig går fra st.m.v. ved nedrammet træpåle i skiftesgrøften mot Bård efter det gamle skifte for Knut V.retn. 27 m. til st.m.v. og sam.retn. 31 m. til oppfrisket x i berg ved bøesgjerdet mot den nordre utmark. –

13de Linje mellem Ole Olsens hovedteig og Kristen Knutsens bruk begynder i Sten m.v. i foreningspunktet mellem sjette og syvende linje i østre rein av «Hønsaflekket» og går først N.V. 32 m. til x i berg. Videre V.S.V. 20 ½ m. til x i flatt berg i tunet og sam.retn. 40 m. til x i jordfast sten vestenfor Kristens ildhus, videre efter det gamle skifte mellem Ole og Kristen V.t.S. 37 ½ m. til x i liten jordfast sten, derfra V.t.N. 22 2/5 m. til x i berg på søndre side av en kjørevei på «Valden», videre V.N.V. 40 m. til st.m.v. derfra V. 39 ½ m. til x i fladt berg ved veien, videre V.S.V. først 25 2/5 m. til x i jordfast sten, sam.retn. 38 m. til x i berg og sam.retn. 8 ½ m. til st.m.v. ved nedrammet træpåle i skiftesgrøften i «Røirmyr», derfra efter denne grøft sydover 79 m. til st.m.v. og nedrammet pæle i grøften. Derfra fortsætter linjen mellem Olsens hovedteig og Ånon Pedersens «Røirmyrteig» efter grøften 82 ½ m. til st.m.v. i skifte mot Knut og Bård.

14de Linje mellem Kristens bruk og Ånon Pedersens «Røirmyrteig» går fra den forandførte sten m.v. og nedrammet pæle i skiftesgrøften 79 m. søndenfor vinkelbøiningen på skiftet mellem Ole og Kristen, V. retn. først 24 m. til st.m.v. og sam.retn. 34 m. til x i berg i grændsen mot den nordre utmark. –

15de Linje mellem Kristens bruk og Ole Olsens beiteteig begynner ved sjøen i «Mortahålet» ved hvilket x ble hugget i stor st. går derfra S.V.t.V. 45 1/5 m. til x i foten av et bergbråt og samme retn. oppover 23 m. til st.m.v. oppå «Krokabråtet». –

16de Linje mellem Kristens bruk og Åron Pedersens hovedteig går fra sistnevnte st.m.v. på «Krokabråtet» S.S.O. 27 ½ m. til st.m.v. på samme bråt derfra omtrent V.t.S. 42 m. t.do.do. sam.retn. 64 m. t.x i berg sam.retn. 70 m. til x i ditto sam.retn. 70 m. t.st.m.v. i «Dalsagerreinen» og sam.retn. 40 m. til do.do ved veien, derfra omtrent samme.retn. langs denne 35 2/5 m. til do.do. på søndre side av veien ved «Teigemyrsgruben».

17de Linje mellom Kristens bruk og Værksbrukets «Titelsdalsteig» går fra sistnevnte st.m.v. på søndre side av veien til «Teigemyrsgruben» først S.S.V. 10 3/5 m. til st.m.v. derfra S.V.t.V. 61 m. til st.m.v. og samme retn. 41 m. til x i bergbråt i grændsen mot den nordre utmark.

18de Linje mellem Ole Olsens beiteteig og Ånons hovedteig går fra foreningspunktet mellem femtende og sekstende linje i st.m.v. på «Krokabråtet» N.V. først 45 m. t.st.m.v. ved sydostre ende av «Narrevigsageren», sam.retn. 41 m. t.x i berg og sam.retn. 31 m.t.x i do., derfra omtr. N.N.V. 47 m. t.x. i berg, videre N.N.O. 26 m. t.x i et bergbråt og videre efter dette bråt omtrent samme retn. til x i bergfoten ved stranden på søndre side av «Narrevigen». –

19de Linje mellem Ånons hovedteig og «Værksbrukets» «Titelsdalsteig» går fra foreningspunktet mellem sekstende (16) og syttende (17) linje i sten m.v. søndenfor veien ved «Teigemyrsgruben» N.N.O. 17 2/5 m. t.st.m.v. videre sam.retn. efter en avløpsgrøft gjennem «Lusamyren» 88 m. t.st.m.v. ved grøftens nordøstre ende, derfra N.N.O. først 23 m.t.x i berg, sam.retn. 85 ½ m. til x i do. og sam.retn. 91 m. t.x i do. på «Skarvebækken», derfra N.O.t.O. hovedsaklig efter det gamle skifte 45 m. t.x i berg, sam.retn 46 m. t.x i berg og herfra O.S.O. nedover bergbråtet til x i berg ved sjøen. –

Et postkort forteller om stillheten som ruvet over gruvesamfunnet omkring 1900. Da var utskiftningen for Visnes formelt avsluttet.
20de linje mellem «Værksbrukets» Titelsdalsteig og Ånons nordre beiteteig går fra nedsatt st.m.v. ved bøesgjerdet på vestre side av «Titelsdalen» O. ½ S. efter et gammelt skifte forbi gammel x i st. 31 ½ m. til oppfrisket x i bergfoten på østre side av dalen, derfra N.O.t.O. først oppover bråtet 20 m. t.x i berg, sam.retn. 90 m. t.st.m.v. på en høiderygg, sam.retn. 26 m. t.x i stor sten og sam.retn. 62 m. t.x i sten ved sjøen på østre side av «Digermulen». –

På Ungøen
beskrives de nye skifter således:

21de Linje mellem Bård Knutsens og Ole Olsens teig begynner i det gamle skifte mellem dem i gammelt x i berg ved en vik på øens sydøstre ende og går først V.N.V. 30 m. til nedsattt st.m.v. og derfra N.V.t.V. 61 1/5 m. til st.m.v. –

22de Linje mellem Bård og enken Martha Lisbets teig går fra sistnevnte skiftes merke N.V.t.N. 43 4/5 m. til forhen nedsatt st.m.v., derfra efter et gammelt skifte N.t.V. først 28 m. til gammelt x i jordfast sten og samme retn. 8 ½ m. til nedsatt st.m.v. –

23de Linje mellem Bårds og Åron Pedersens teig går fra sistnevnte skiftesmerke likeledes efter et gammelt skifte N.t.V. 27 1/5 m. til forhen nedsatt s.m.v. –

24de Linje mellem Kristen Knutsens og Årons teig går fra sistnevnte skiftesmerke efter det gamle skifte for Kristen først N. ½ V. efter et bergbråt 32 m. til x i berg, derfra efter samme bergbråt og videre omtrent sam.retn. forbi en gammel skiftesten 57 m. til oppfrisket gammelt x i berg og sam.retn. til sjøen. –

25de Linje mellem Bårds og Kristens teig går fra foreningspunktet mellem tre og tyvende og fire og tyvende linje i forhen nedsatt st.m.v. S.V.t.V. 35 ½ m. til x i berg og sam.retn. nedover bråtet til x i stor sten ved sjøen. –

26de Linje mellem Ånons og Martha Lisbets teig går fra foreningspunktet mellem to og tyvende og tre og tyvende linje i nu nedsatt st.m.v. N.O. først 8 m. til x i berg, sam.retn. 40 2/5 m. til st.m.v. sam.retn. 18 m. til do.do. og sam.retn. 22 m. til x i berg ved sjøen.

27de Linje mellem Martha Lisbets og Ole Olsens teig går fra foreningspunktet mellem en og tyvende og to og tyvende linje i st.m.v. N.O.t.N. først 16 3/5 m. til st.m.v. sam. retn. 32 m. til x i berg, sam.retn. 31 m. til do.do. og sam.retn. 18 3/5 m. til x i berg ved sjøen. –

Da Johannes Knutsens folgeteig i søndre ende av «Røirmyr» er overgitt til Bårds eiendom ble folgemannen erstattet ved et stykke av Bårds gamle nu til Knut overgående eiendom fra nordøstre side av akeren sydøstenfor Bårds søndre lade og sydvestover til en linje, der betegnedes ved anbrakte mærker og påviste for vedkommende. Bård Knutsen og enken Martha Lisbets enedes om, at Oluf Eriksen og Svend Eriksen, hvis festestykker er overgået til Martha Lisbets bruk, for eftertiden skal betale sin grundleie til enken, hvilken grundleien angaves at være 16 kroner Årlig for hvær. Bård har at overlevere festesedlene til omhandlede stykker til Martha Lisbets så snart de nye skifter er trådt ikraft.

II Gårdens utmark
var beliggende i flere avdelinger, hvorav den egentlige bumark med mellemliggende indmark lå adskidlt i to deler, den nordre og den søndre del. Videre er den søndre del av buhagen fradelt den sydvestenfor samme liggende Øikjamark ved oppført gjerde over det smale eid mellem Isgarsvigen og en vig av Vigsnæsvandet. På nordvestre side av Øikjamarken i det såkalte Helganæs ligger Smalamarken, der er fraskildt Øikjamarken ved et gammelt smalafritt stengjerde. Hertil kommer en hel del holmer foruten dem, som er fordelt mellem lodeirene sammen med indmarken.

Ved hensyn til Helganæs avdeling, der hidtil har været benyttet til smalabeite, da gjorde rekvirenten påstand om at få Værksbrukets ottendel av denne mark utløst med utmark i andensteds, hvortil de 6 andre lodeiere intet hadde at bemærke, hvorimot der ble anført, at for tidene ikke fandt det hensiktsmessig at foreta nogen deling av Smalamarken. Når Værksbrukets andel i denne mark kunde ble innløst med mark andetsteds aktet de at benytte Smalamarken i fellesskap som før og etter sådant forhold at Bård Knutsen skulde ha 2/7 to syvendedeler og de øvrige 5 lodeiere 1/7 en syvende del hver. –

Delingsplan for utmarken
ble derefter bestemt således:

Værksbrukets utmark utlagdes i en teig i søndre del av den nordre utmark, hvilken teig støter umidelbart til brukets to indmarksteiger og til værkets gamle bruk og begrenses for øvrig av 8de skiftelinje for indmarken, den gamle grænse mot indmarken og sjøen samt nedenbeskrevne 1ste skiftelinje. Av holmene tillagdes dette bruk «Svinøytangen» og «Porsholmen» samt 3 ved samme liggende småholmer. –

Ånon Pedersens bruk utlagdes for sin andel i buhagens og Øikjamarken i en teig i den nordre del av den nordre utmark, hvilken teig støter til brukets nordre biteig i indmarken. Forøvrigt er teigen begrenset av bøesgjerdet, sjøen og nedenbeskrevne 1ste skiftelinje. Videre er dette bruk tildelt «Strømsholmen» og «Avløpsholmen» samt skal bruket herefter ha 1/7 del av «Smalamarken» i Helganes. Ånons brug skal videre ha «Treviksholmene» og de tre nordre «Vindkjeftholmer».

Bård Knutsens brug utlagdes med en teig i nordvestre del av den søndre buhage, begrenset av sjøen «Værkbrukets» tomtestykke og værkets gamle eiendom samt støter teigen til brukets egen indmark og nedenbeskrevne 2den skifteslinje en teig i den sydlige del av Øikjemarken, begrenset av sjøen Isgardsgjerdet, grensen mot Hinderaker, «Tyrikjødnet» og nedenbeskrevne 6te skifteslinje. Videre er dette bruk tildelt «Lamholmen» og 2/7 del av Smalamarken i «Helganes».

Martha Lisbets bruk utlagdes i to teiger, hvorav den ene i den søndre buhage på sydøstre side av Bårds teig, støter til brukets «Lemyrteig» i indmarken og forøvrigt begrenset av bøesgjerdet, Vigsnæsvandet, Isgardgjerdet, sjøen og nedenbeskrevne 2den og 3dje skifteslinje. Den anden teig i Øikjamarken mellem Knuts og Kristens teig sammesteds begrenset av sjøen, naboskiftet med Stokkedal og nedenbeskrevne 8de og 9de skifteslinje. Videre er dette bruk tildelt den søndre og mitre «Fjærholme» likesom det herefter skal ha 1/7 del av «Smalamarken» i Helganes samt Havneholmene. -

Ole Olsens bruk utlagdes likeledes i to teiger, hvorav den ene i den søndre buhage på sydøstre side av enkens teig sammesteds, begrenset av indmarken og nedenbeskrevne 3dje og 4de skifteslinje. Den anden …

(Slutt på tilgjengelig avskrift).