Mandag 18. Desember 2017 - 19:41  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Tag

(Bjørke)never til tekkjing av tak. Brukt som skyldeining.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Delingsplanen (2)

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 79_4_202
Skrevet av Aadne Utvik - 30.08.2015

Mellomste del av utskiftnings-dokumentet for Visnes beskriver de teiger som de enkelt bruk skulle bli tildelt. Brukene har løpenumre.

 

Faksimile fra Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I. (1991).
Første del av utskiftnings-prosessen er beskrevet i #79_4_201. Der er det også henvisning til andre nettartikler om emnet. Overskrifter er laget for å lette lesingen av det omfattende dokumentet.

ÅR 1890 den 13de august

og de følgende søgnedage til med 2den september fortsattes den under 25de juli sistleden utsatte utskiftning over gården Vigsnæs av samme personale som under de foregående sesjoner. De forhandlinger, der ikke foregikk ute i marken førtes i Bård Knutsens hus. Samtlige gårdens lodeiere avgav møte. Efterat delingsplanen også under dette møte nærmere var drøftet ble denne endelig fastslået således:

I. Indmarken:
Løpenr. 145. Knut Johannesens bruk, utlagdes i 3 deler, hvorav hovedteigen inntar brukets tun og går fra skiftet med enken Martha Lisbets hovedteig sydvestover til grensen mot utmarken. Teigen er begrenset av bøsgjerdet og Vigsnæsvandet samt senere beskrevne 1ste 2det og 3dje skiftelinje. De to andere teiger er brugets tvende stykker i og ved Røirmyr næsten uforandret og nærmere begrendset ved nedenbeskrevne 8de 10de 11te og 12te skiftelinje samt grændsen mot den nordre utemark. –

Løpenr. 146. Ole Olsens enke, Martha Lisbet Kristensdatters bruk, utlagt i 3 dele i den egentlige indmark, hvorav hovedteigen er beliggende nordenfor Knut Johannesens ditto nordøstover til sjøen og vestover til grendsen mot nabogården Hinderaker og videre begrendset av efterbeskrevne 1ste og 4de skiftelinje. Den ene biteig ”Lemyrteigen” begrendset av nedenbeskrevne 3dje og 5te skiftelinje og støter forøvrig mot den søndre utmark. Den 2den biteig, ”Røirmyrteigen” er næsten uforandret, begrenses av 8de 10de og 11te skiftelinje, samt grensen for den nordre utmark. Videre er dette bruk utlagt med en teig på ”Ungøen” begrenset av nedenbeskrevne 22de 26de og 27de skiftelinje og sjøen, samt er dette brug tillagt 2 småholmer Lille Borgholmen og Mårsvelte en på nordre og en på sydøstre side av Store Borgholmen.

Løpenr. 147 og 148, Bård Knutdsens bruk, utlagdes i den egentlige indmark i en teig, der tillige indbefatter en del av ”Vigsnæshaugen”. Denne teig indtager brukets gamle tun og går fra sjøen sydvestover og sydover til utmarken er videre begrenset av beskrevne 4de 5te 6te 7de 8de og 9de skiftelinje samt en nedenskreven linje, der danner grendsen mot fellestedgen på ”Vigsnæshaugen”. Videre er bruget til delt en teig på ”Ungøen” begrenset av nedenbeskrevne 21de 22de 23de og 25de skiftelinje og sjøen samt er dette bruk tildelt Store Borgholmen.

Løpenr.144 Ole Olsens bruk blev egentlige indmark utlagt i to dele, hvorav hovedteigen indtar brukets eget og en del Ånons og verksbrugets gamle tun og går sydvestover til hovedgrøften i Røirmyr begrenset av nedenbeskrevne 7de og 13de skiftelinje. Biteigen strekker seg nordvestover ”Krokabråte” og hen til Narrevigen samt nordøstover til sjøen begrenset av 15de og 18de skiftelinje, nedenbeskrevne, videre er bruket tildelt en teig i den østlige del av Ungøen, hvilken teig begrenses av nedenbeskrevne 21de og 27de skiftelinje og sjøen samt er dette bruk tildelt den søndre Sjåholme.

Løpenr. 143, Kristen Knutsens bruk, utlagdes i den egentlige indmark i en teig, der indtar størstedelen av hans eget tun samt dele av Ånons og Værkets gamle tun og stekker seg fra sjøen sydvestover til grensen for den nordre utmark og videre begrenset av nedenbeskrevne 6te 13de 14de 15de 16de og 17de skiftelinje. Videre er bruket tildelt en teig i den nordvestre del av Ungøen begrenset av sjøen, 24de og 25de skiftelinje, samt er dette bruk videre tildelt den nordre Sjåholme samt en liten holme nordøst fra samme, det såkalte Sjåholmskjær. –

Løpenr. 149, Ånon Pedersens bruk, utlagdes i den egentlig indmark i tre dele, hvorav hovedteigen er beliggende nærmest nordvestenfor Kristens bruk og strekker seg nordøstover til Oles biteig og sjøen i Narrevigen og begrenses videre av nedenbeskrevne 16de 18de og 19de skiftelinje. Den ene biteig er beliggende i Røirmyr begrenset av 12te 13te og 14te skiftelinje og støter forresten mot grensen for den nordre utmark. Den andre biteig er beliggende i gårdens nordlige ende begrenset av nedenbeskrevne 20de skiftelinje og støter forresten mot sjøen og mot den nordre utmark. –

På Ungøen er bruket tildelt en teig i den nordligste del av øen, begrenset av sjøen og nedenbeskrevne 23de 24de og 26de skiftelinje. –

Løpenr. 150, det Vigsnæs bergværk tilhørende bruk (Værksbruget) ble i den egentlige indmark utlagt i to dele, hvorav ”Vågedalsteigen” støter til værkets gamle eiendom og den nordre utmark og er begrenset forøvrig av nedenbeskrevne 9de skiftelinje mot fellesstykke på ”Vigsnæshaugen”. Den andre teig ”Titelsdalsteigen” strekker seg mellom Ånons hovedteig på den ene side og den nordre utmark samt Ånons biteig på den andre side nordover og nordøstover til sjøen ved Digermulen og nærmere begrenset ved nedenbeskrevne 17de 19de og 20de skiftelinje. -

Efterat Vigsnæs værk kom i drift
var derav oppsittere på Vigsnæs gård bortfestet en hel del hustomter m. i gårdens utmark dels på den såkalte Vigsneshaugen og dels sydvestenfor værket i Lille Kvalevåg, ”Stavenfeltbråden” og ”Butrædalen”. Da rekverenten gjorde påstand om at få sin andel av disse tomtestrekninger utskiftet var utskiftningsretten opprindelig bestemt på også at dele dette parti av gården mellem de øvrige lodeiere. Disse fremholdt imidlertid flere gange under forretningens gang, at de kun høist ugjerne vilde se disse grundstrekninger delt mellem seg og at da særlig under de nuværende usikre forhold med hensyn til værkets fremtidige drift. De anførte, at hvis værket nedlegges vil en hel del av husene på disse tomter flyttes bort og tomtene på den måte synke så betydelig i værdi, at en deling av denne strækning selv om denne efter de nuværende forhold ble nokså heldig utfører, om nogle år kunde vise seg meget uheldig. Utskiftningsretten måtte medgi, at tidspunket for deling av disse tomtestrekningner var mindre heldig og besluttet derfor fortiden kun at tildele Værksbruket sin andel av disse og således utsette med delingen mellem de øvrige bruk til en for sådan deling mere heldig tid. –

I henhold hertil ble Værksbruket tildelt en strekning der ved Stavefeltbråtet støter til værkets gamle eiendom og forøvrig begrenses av sjøen og en skiftelinje, der begynder i hugger x i et lavt berg ved den gamle værksgrense i ”Stavenfeltbråtet” og går omtrent S.S.V. 31 meter til x i avlang, jordfast sten på sydøstre side av veien til ”Lille Kvalevåg”, derfra langs denne veis sydøstre side med hovedretning S.S.V. 61 m. til x i et bergbråt, derfra efter foten av dette bråt med hovedretning S.S.V. 47 m. til x i berg, videre omtr. S. 27 m. til x i do., derfra S. ½ V. 40 m. til x i do. likeledes på vestre side av Mathias Mygges hagegjerde derfra omtr. S.retn. til x i berg ved ”Lille Kvalevåg».

Værksbruket skal ved denne mærkestrekning, hvorpå der fortiden fandtes 7 bortfæstede hustomter være utløst fra sin andel i alle de øvrige tomtestrekninger på ”Vigsnæshaugen” og i ”Butrædalen”. –

På ”Vigsnæshaugen”
blev den for de øvrige 6 bruk felles tomtestrekning efter overenskomst mellem partene begrenset ved en skiftelinje der begjynner ved nedsatt sten med vitner ved en vinkelbøining på den gamle grense mot værket på den søndre side av ”Vågedalsmyren” og går omtrentlig efter det gamle skifte fra Ånon N.O. 23 3/5 m. til oppfrisket gamelt x i bergbråtet, derfra omtrent S.O. 14 2/5 m. til oppfrisket do. i en bergnibbe, derfra S.O. til S. 30 m. til x i bergbråt, videre N.O. 32 m. til x i stor sten, derfra omtr. N. 32 3/5 m. til oppfrisket gammelt x i stor sten ved veimur, derfra O. til S. oppover bråtet 18 3/5 m. til x i berg oppå bråtet, videre omtr. O.S.O. 34 3/5 m. til x i et bergbråt, samme retn. 26 m. til x i berg og sam. retn. 13 m. til x i jordfast sten, derfra O.S.O. 33 m. til x i berg, og videre omtr. sam. retn. 27 m. til x i berg ved gammelt stengjerde, derfra efter stengjerdet med hovedretning sydover 25 m. til x i en grundsten, defra V. 4 m. til x i bergbråtet, derfra S.V. til V. 29 m. til oppfrisket gammel x i berg på nordre side av hovedveien, derfra S.S.V. 44 m. til oppfrisket x i berg på høiden vestenfor Meierigrunden, videre V. 25 m. til do. og samme retn. 45 m. til do., videre V. til N. 16 m. til x i berg og endelig efteret oppført stengjerde til bøgjerdet. Forøvrig begrenses denne fællesstrekning av skiftet for værkets gamle eiendom. –

Faksimile fra Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I (1991).
«… skiftene oppsatte med mærker»
Efter forutgående ombonitering av de ibyttegåtte dele av indmarken og beregning av de derved fremkomne differanser samt nogen utgjevning efter skjøn blev skiftene oppsatte med mærker. –